Salten distriktspsykiatriske senter, Bodø

Angstlidelser hos voksne - generalisert, Bodø

Alle blir bekymret og engstelige fra tid til annen, og en bekymringsløs tilstand er verken mulig eller ønskelig. For noen tar likevel bekymringene overhånd.

 

Innledning

Angst blir en sykdom når du bekymrer deg så mye at det forstyrrer livet ditt, og når du ikke klarer å kontrollere bekymringene dine selv om du prøver. Ofte står ikke bekymringene i fornuftig samsvar med det du bekymrer deg over. Generalisert angstlidelse (GAD) kjennetegnes av generell og vedvarende angst som ikke er begrenset til bestemte situasjoner eller omstendigheter. Det betyr at angsten er «frittflytende».

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise.
Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:   

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)  

Spesifikt for angstlidelser hos voksne - generalisert                                                                                  
  • Beskrivelse av den aktuelle sykehistorien og forløp hittil: debut, årsaksforhold, symptomer, aktuell behandling, forløp
  • Betydning for funksjon, arbeidssituasjon, livskvalitet og par-/familiefungering, ansvar for barn
  • Rusproblematikk?
  • Suicidalitet?
  • Resultater av eventuelle tester (BAI/ BDI, MADRS)


Vurdering:  

  • Tentativ diagnose, selvmordsrisiko, problemforståelse, prognose.

Husk 
 

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten: Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.  
 


  

Utredning

Varighet på utredning: 3 - 5 samtaler

Behandlen din vil tidlig i forløpet fokusere på å kartlegge hvordan angsten påvirker deg, og hvordan den har utviklet seg over tid. For å få innblikk i dette vil behandleren være opptatt av å få svar på:

  • Hvordan påvirker angsten din funksjon i hverdagen?
  • Hvor lenge har du vært plaget med angst? 
  • Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
  • Har du andre samtidige psykiske plager?
  • Er angsten isolert til enkelte situasjoner eller objekter?
  • Hvordan er livssituasjonen din ellers?
  • Om du kjenner til andre i familien som har samme type plager.

Ved utredningsfasen er det viktig med grundig kartlegging, og en utredning vil derfor bestå av: 

  • Din personlige historie.
  • Informasjon om sykehistorien din (anamnese).
  • Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
  • Relevante skjemaer som du skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
  • Behandleren din kan vurdere at det er aktuelt å innhente informasjon fra andre som kjenner deg godt, som kan beskrive hva de kan ha lagt merke til, som du selv kanskje ikke har festet deg ved. Det forutsetter at du samtykker til innhenting av slik informasjon.

Det er krav til utredning og diagnostisering innen 6 uker etter første oppmøte. De første konsultasjonene vil derfor bli brukt til utredning. Ved mer komplekse tilstander utvides utredningsfasen til 12 uker.

Behandling

Målet med behandling er å lindre symptomene du plages med, og at du lettere kan håndtere angsten din. Som pasient kan det være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og hvilke mål du har for behandlingen.

Ved generalisert angstlidelse er bekymring et dominerende kjennetegn, og behandlingen vil dermed være rettet mot å jobbe med hvordan du forholder deg til bekymringer. Det er vanlig i behandlingen å jobbe for å øke toleranse for usikkerhet og utvikle problemløsningsferdigheter.

Kognitiv terapi, medikamentell behandling og psykomotorisk fysioterapi er behandlingstilnærminger som anbefales ved generalisert angstlidelse (GAD).

Les mer om

  

Medikamentell behandling

Ulike medikamenter kan ha effekt ved generalisert angstlidelse. Det kombineres med psykoterapi. 

 

Les mer om Psykomotorisk fysioterapi

Psykomotorisk fysioterapi

Kroppen er innfallsvinkelen i psykomotorisk fysioterapi. De vanligste virkemidlene er ulike former for øvelser, bevegelser, massasje, berøring og sansestimulering. Samspillet mellom muskulatur, pust og bevegelser står alltid sentralt.

I psykomotorisk fysioterapi legger fysioterapeuten vekt på aktiv deltagelse fra deg, og på samtaler og refleksjon over dine reaksjoner og opplevelser. Behandlingsmetoden brukes ved ulike former for kroppslige, psykosomatiske og mindre alvorlige former for psykiske lidelser.

Det er to hovedmetoder som brukes i psykomotorisk fysioterapi: Norsk Psykomotorisk fysioterapi og Basal Kroppskjennskap. (se nærmere beskrivelser nedenfor).

  1. Før

    Det kan være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og allerede når du søkes inn begynne å tenke over mål for behandlingen, og det er fint om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden.

  2. Under

    Det er viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

    Norsk psykomotorisk fysioterapi

    Denne metoden er ikke spesifikt rettet mot diagnoser. Behandlingen rettes mot en generell omstilling av kroppen. Den er strukturert, lett gjenkjennelig fra gang til gang, og den foregår i enerom. Timen er relativt likt fordelt på bevegelser og massasje. Når pust og bevegelser blir mindre hindret av muskelspenninger og holdningen får økt stabilitet, reduseres eller forsvinner ofte symptomene.

    Målet er å oppnå en fleksibel og stabil kropp, uten unødige spenninger som hemmer pust og bevegelser, samt en analytisk innstilling til hva som hemmer/fremmer egne kroppsforhold.

    Behandlingen begynner med en undersøkelse:
    • Kroppens holdning, muskulatur, bevegelsesmåte og pustemønster
    • Balanse, avspenningsevne, kroppskontakt og fortrolighet til egen kropp
    • Spørsmål om naturlige funksjoner som bl.a. søvn, sult og fordøyelse
    • Samtale om sosial situasjon, oppvekst og generell helse
    • Lydhørhet for dine tanker og motivasjon for å starte opp behandlingen

    På grunnlag av kroppsundersøkelsen settes mål for behandlingen. Funnene hva angår pust og bevegelser tillegges størst betydning.

    Basal kroppskjennskap

    Basal kroppskjennskap er en terapisform som retter seg både mot forebyggende-, helsefremmende og klinisk virksomhet i fysioterapi. Den fysioterapeutiske behandlingsmetoden integrerer vestlig bevegelsestradisjon og bio-medisinsk kunnskap med en østlig bevegelsestradisjon og filosofi.

    Bevegelsesformen retter seg mot et funksjonelt, økonomisk og avspent bevegelsesmønster. Balansert holdning, fri pust og mentalt nærvær er sentrale begrep i Basal Kroppskjennskap.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en behandlingen.

Gå til Psykomotorisk fysioterapi

Oppfølging

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi. Målet med terapi er å bli bedre på å mestre angsten, men det betyr nødvendigvis ikke at alle bekymringer blir borte. Ofte er det slik at andre plager knyttet til angsten (for eksempel hodepine eller søvnvansker) også blir bedre etter behandling.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Biblioteket

Biblioteket er plassert i fløy RE-1, samme inngang som Festsalen.

​​Åpningstid: 10-14​ alle hverdager.

Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pcer.

Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.

Kontakt oss: psykiatribibliotek@nordlan​​dssykehuset.no​

Fløyinndeling

​Klikk på bildet for større versjon av fløyinndelingen på Rønvik, Nordlandssykehuset Bodø.





Kantine

Rønvik har to kantiner. Den ene er lokalisert på Mellomåsen den andre har inngang i bakgården til Akuttenhet sør. ​Kantinene har  diverse påsmurt, varmretter, kalde drikker og kaffe. 

Åpen for både ansatte og besøkende. 

Åpningtid​er for begge kantinene:

  • ​​Kl. 11.00-13.00 (mandag-fredag)
  • Stengt i helger og høytidsdager​​

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Fant du det du lette etter?