Lofoten og Vesterålen distriktspsykiatriske senter

Bipolar lidelse, Lofoten

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktiviteten svinger mer enn hva andre mennesker opplever, og kjennetegnes av maniske og depressive episoder. 

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktiviteten svinger mer enn hva andre mennesker opplever, og kjennetegnes av maniske og depressive episoder. 

Ventetider

Innledning

Det finnes to hovedtyper bipolar lidelse: Bipolar lidelse type 1 og bipolar lidelse type 2.

Bipolar lidelse type 1 kjennetegnes av maniske og depressive episoder. Mani innebærer forhøyet stemningsleie som overstiger det som er normalt, med blant annet rask tankeaktivitet og tale, høyt aktivitetsnivå, impulsivitet, et forsterket selvbilde og ofte økt seksuell interesse.

Bipolar lidelse type 2 er den vanligste formen for bipolar lidelse og innebærer depresjon og hypomani, som er en mildere form for mani. Ved hypomani vil du i mindre grad miste kontrollen som man ofte gjør ved en manisk episode. En hypoman periode varer vanligvis fra fire til syv dager.

I perioder mellom maniske og depressive episoder kan du oppleve å være i stabilt humør. Varigheten av gode perioder kan variere fra uker til år.

I depressive perioder kan du oppleve at du føler deg trist, mangler energi, mister interesse for ting du vanligvis engasjerer deg i eller ikke klarer å glede deg over ting du vanligvis gleder deg over, og du kan kjenne på håpløshet og skyldfølelse. Noen personer får også selvmordstanker. En periode med depresjon varer vanligvis i minst to uker. Uten behandling kan den vare i flere måneder.

Det er vanskelig å si hvorfor noen får bipolar lidelse, men i noen tilfeller kan genetiske faktorer ha betydning. Det betyr at det kan være større sannsynlighet for å utvikle bipolar lidelse dersom et annet familiemedlem har lidelsen. Du kan også få bipolar lidelse uten at noen i slekten har samme sykdom. Tilstanden utløses ofte av stress, søvnmangel eller bruk av rusmidler.

Henvisning og vurdering

Hvis du opplever symptomer på bipolar lidelse, vil fastlegen din sende henvisning til sykehuset. Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du blir innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Anbefalinger om utredning og diagnostisering

  • I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie.
  • Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.
  • Diagnosen bør være kriteriebasert.
  • Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.
  • Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.
  • Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderes.
  • Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.
  • Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.
        

Utredning

En bipolar diagnose vil ofte føre til langvarig behandling. Grundig utredning er en forutsetning for god behandling. Utredningen vil skje i form av samtale og bruk av strukturerte kartleggingsverktøy. Den vil blant annet omfatte:

  • sosiale forhold
  • tidligere lidelse
  • aktuelle psykiske symptomer
  • somatisk helse
  • bruk av medikament og rusmiddel
  • psykiske lidelser i familien
  • funksjonsnivå
  • aktuelle livshendelser
  • kartlegging av personlighet
  • ressurser

Det blir også lagt vekt på hvordan du selv opplever lidelsen, og det er ønskelig med informasjon fra noen som står deg nær.

Noen pasienter trenger å være innlagt under utrednings- og/eller behandlingsfasen. Maniske pasienter blir som regel innlagt til døgnbehandling.

Behandling

Hva slags behandling du trenger er avhengig av:

  • hvilken type bipolar lidelse du lider av
  • hva slags fase du er inne i
  • hvor alvorlig denne fasen er

De to viktigste behandlingsformene for bipolar lidelse er medikamentell behandling og en form for psykologisk behandling som legger stor vekt på opplæring (psykoedukasjon).

Les mer om Bipolar lidelse - medikamentell behandling
Les mer om Bipolar lidelse - psykologisk behandling
Les mer om Døgnbehandling - psykisk helsevern
Les mer om Elektrokonvulsiv terapi (elektrostimulering) - ECT

Behandling av sammensatte lidelser

Personer med bipolar type 1 eller bipolar type 2 har en overhyppighet av andre psykiske lidelser som ADHD, tvangs- og angstlidelser. Disse lidelsene kan kreve egen behandling.

Oppfølging

Oppfølgingen vil blant annet være avhengig av hvor alvorlig lidelsen er og tilpasses etter ditt behov.

Noen trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten, mens i andre tilfeller overtar fastlegen ansvaret for oppfølgingen.

Vi vil alltid informere fastlegen om hvilke medisiner du trenger og hvilke prøver du bør ta.

Det er også viktig at du selv jobber med å holde sykdommen i sjakk. Det kan du gjøre ved livsstilsendringer, være oppmerksom på forandringer i stemningsleiet og søke hjelp i en tidlig fase.

Jo tidligere du får behandling i en ny fase av mani eller depresjon, desto enklere er det å stabilisere lidelsen, og hindre at sykdommen får utvikle seg.

Faresignaler

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både deg og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

  • bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
  • planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
  • fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med deg, hjelpeapparatet og dine nærmeste.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bilde, video og lydopptak

​Pasienter og pårørende som skal filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Er det ikke samtykke, kan du heller ikke publisere det på sosiale medier. 


Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  


PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

Dine rettigheter

Egenandel

Kantine

Kantinen ligger i første etasje, til høyre ved hovedinngangen.

Åpningstider: 
  • Fra 07.30-14.00 på hverdager.
  • Stengt helg og høytider.

Kantinen har bankterminal.

Trådløst nettverk

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Fant du det du lette etter?