Depresjon hos voksne, Vesterålen

Behandlingsprogram, Vesterålen distriktspsykiatriske senter

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Den har god prognose og de fleste med depresjon blir helt friske. De mest brukte psykologiske metodene i behandling av depresjon hos voksne er psykodynamisk terapi, kognitiv terapi og interpersonlig terapi.

Les mer om Depresjon hos voksne
Informasjon fra helsenorge.no

Depresjon hos voksne

En depresjon er ikke det samme som å føle seg litt nedfor. Depresjon er en sykdom som påvirker hverdagen din over uker eller måneder. Det finnes gode behandlinger.

Hva er depresjon?

Det er normalt å være trist fra tid til annen, men depresjon er mer enn å føle seg ulykkelig. Når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet mye lenger og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. Det er ikke noe du med letthet kommer deg ut av.

Det finnes ulike typer depresjoner. Denne informasjonen handler om depressive episoder og tilbakevendende, depressive episoder. På fagspråket kalles det klinisk depresjon.

Depresjon er knyttet til endringer i hvordan hjernen fungerer. Hjernen sender signaler mellom nerveendingene ved hjelp av signalstoffer som kalles nevrotransmittere. Hvis du er deprimert, så er disse ute av balanse og virker ikke slik de skal.​

Depresjon kan utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd, dødsfall i familien eller økonomiske problemer. Det samme kan sosial isolasjon, som mangel på venner eller familie i nærheten. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon.

Depresjon kan også være arvelig (genetisk betinget). Hormonendringer kan også bidra til depresjon, spesielt hos kvinner. Har du hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt, eller har annen fysisk sykdom, øker risikoen for å bli deprimert.

Les mer om Depresjon hos voksne (helsenorge.no)

Innledning

Se ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Behandlingsmetodene som anbefales i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet har dokumentert god effekt.

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, og fordi en depresjon kan fortone seg ulikt fra person til person. Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg. Selv om symptomene kan være like, kan det være helt forskjellige årsaker til at man har utviklet depresjon. I tillegg er det også forskjell på hvordan personer håndterer depresjonssymptomer. 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det er også annet helsepersonell som kan henvise.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt å allerede når du søkes inn begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

I utredning av depresjon er det viktig med grundig kartlegging, både i forhold til depresjonen og eventuelle andre symptomer og plager. Behandleren din vil legge opp til samtaler og utfylling av relevante skjemaer for å kartlegge dette. Dette vil danne utgangspunkt for å vurdere hvilke diagnostiske problemstillinger som passer.

Det kan også bli aktuelt å innhente informasjon fra andre som kjenner deg godt, som kan beskrive hva de kan ha lagt merke til, som du selv kanskje ikke har festet deg ved. Dette vil imidlertid forutsette at du samtykker til slik innhenting.

Det er glidende overganger mellom det vi kjenner på når vi er i dårlig humør, og det vi opplever når symptomene kan beskrives som en depresjon, en psykisk lidelse. Det er ulike grader av depresjon, vi snakker gjerne om milde, moderate og alvorlige depresjoner.

Angst

Mange med depresjon opplever i tillegg symptomer på angst. Angst kan være svært ubehagelig, men det er aldri farlig. Vi ser at når depresjonen blir behandlet og avtar, så avtar angsten også. Noen ganger blir likevel ikke angsten helt borte, og dersom den fortsatt er veldig kraftig vil du kunne få behandling rettet mot angstlidelsen.

Manisk eller hypoman

Behandler vil spørre deg om du noen gang har vært «oppstemt» eller «høyt oppe» på en slik måte at andre har oppfattet deg annerledes. Det kan f.eks være økt taletrang og tankeflukt, eller redusert søvnbehov. Det kan også være at du f.eks. har brukt uvanlig mye penger og oppført deg mer impulsivt enn vanlig. Disse spørsmålene er for å finne ut om du har hatt en eller flere episoder der stemningsleiet har vært hevet til det vi kaller mani eller hypomani. Dette er viktig for å finne ut om du svinger mellom å være langt oppe og langt nede, det vi kaller en bipolar lidelse. En depresjon som er en del av en bipolar lidelse skal behandles på en litt annen måte enn en «vanlig» (unipolar) depresjon.

Selvmordstanker

Når du kjenner seg deprimert er det ikke uvanlig å få tanker om at livet er tungt å leve. Dersom slike tanker blir veldig påtrengende, og du får tanker om å handle på tankene, det vil si skade deg selv eller ta ditt liv, er dette noe som er svært viktig å fortelle om. Behandler kan da vurdere om det må settes inn beskyttende tiltak, å forsøke og hjelpe deg til å få tilbake håpet og troen på at livet er verdt å leve. De tunge tankene du har når du er deprimert, vil forsvinne når depresjonen letter.

2. Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

Som tiltak mot depresjon er det en rekke ting som har effekt. Ved milde og moderate depresjoner har det vist seg at trening og fysisk aktivitet kan være vel så effektivt som terapi. Trening demper stress, og vil dermed også ha en god effekt på angst. Det å komme i gang med fysisk aktivitet kan oppleves vanskeligere jo dypere depresjonen er, da de kroppslige symptomene ofte er mer framtredende. En kan føle seg sliten, og ha en følelse av lite overskudd. Det er et vanlig å kjenne det slik når man er deprimert, men viktig å kunne starte med noen form for mosjon. Mange vil da ha behov for å gå turer/ bevege seg sammen med en eller flere andre. Støtte og å øke motivasjon for fysisk aktivitet blir her vesentlig.

Et godt samarbeid med din behandler er en viktig del av behandlingen. Gjennom dette kommer dere fram til hvordan dere skal forstå vanskene, og hvordan jobbe for å nå dine mål. Et godt samarbeid er kjernen i all god terapi. Alle behandlingsmetodene vektlegger dette felles aspektet og problemer med samarbeid vil kunne oppstå. Behandlere er klar over dette og kan bruke sin kunnskap til å bedre samarbeidet med deg slik at man igjen kommer seg inn på det «beste sporet» nettopp for deg og dine vansker knyttet til hvordan din depresjon oppleves for deg. 

De tre mest brukte behandlingsmetodene av depresjon hos voksne er psykodynamisk terapi og kognitiv terapi.

Ved moderate til alvorlige depresjoner er det ofte vanlig med medikamentell behandling i tillegg.

Der verken medisiner eller psykologisk behandling har hjulpet, vil man noen ganger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.

3. Oppfølging

Selv om behandlingen mot depresjon har vært vellykket og du føler deg helt frisk, betyr ikke det at du er immun mot depresjon resten av livet. Det er mange som blir helt friske av depresjon, men noen vil bli deprimerte på nytt. Dersom du skulle oppleve at depresjonssymptomene kommer tilbake, er det viktig at du søker hjelp og blir vurdert for ny behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Vesterålen distriktspsykiatriske senter
Telefon
75 42 50 50
mandag - fredag 0800 - 1530
Vesterålen, Stokmarknes
Besøksadresse
Ivar Bergsmoes gate 3, 8450 Stokmarknes(Google maps)
Ivar Bergsmoes gate 3, 8450 Stokmarknes
Telefon
75 42 40 00

Praktisk informasjon

Kantine, Vesterålen Stokmarknes

​Kantina i Nordlandssykehuset Vesterålen på Stokmarknes ligger ved hovedinngangen. Du kan betale med kort.

Åpningstid:

Man- fred.  08.00-15.30

Helger/helligdager: stengt

Telefon:

Tlf: 75424197

Kantina byr blant annet på påsmurt mat i disken/kaker, selger lunsj/middag hver dag og har nydelig kaffe og kakao.  ;)

Selvinnsjekk og betaling

​​​Som pasient ved Nordlandssykehuset i Bodø og Vesterålen ønsker vi at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk oppsatt time. Det vil si at du ved ankomst Nordlandssykehuset registrerer deg i en selvinnsjekksautomat ved å benytte fødselsdato og etternavn. Registrerer du i tillegg ditt telefonnummer, har vi mulighet til å sende deg SMS når det er din tur å komme inn til legen. Vi kan lagre nummeret ditt i journalen, slik at vi hele tiden har dine oppdaterte personopplysninger og kan sende deg påminnelser i forkant av neste time.

Dersom vi har nummeret ditt registrert i vårt system kan vi sende deg SMS dersom legen kan ta deg inn tidligere enn forventet, og du kan sitte hvor som helst i mellomtiden, fram til ti minutter før din time begynner.
 
Som første sykehus i Norge tilbyr vi betaling i automat ved lokasjon Bodø og Stokmarknes.

Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang, uten å måtte stå i kø i de ulike poliklinikker. Nordlandssykehuset ønsker å oppfordre alle brukere til å betale med kort. Men dersom du av ulike grunner ikke ønsker det, kan vi sende deg en faktura el du kan betale kontant i vår ekspedisjon i første etasje. Her aksepterer vi også kredittkort.

Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
 
Selvinnsjekk og betaling i automat fører til at du som pasient ikke behøver å henvende deg i skranken før og etter ditt besøk. Du må allikevel påberegne at det kan ta noen minutter før oppgjøret ditt er klart i automaten.
 
Dersom du har behov for assistanse til selvinnsjekk el betaling ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg. 

Trådløst nettverk

Du kan koble deg på trådløst nettverk.
Nettverksnavn: HN-GJEST
Du trenger ikke oppgi passord