FACT skal gi et behandlingstilbud som er tilpasset dine ønsker og behov. Det er viktig for teamet å formidle håp og rette oppmerksomhet mot dine mestringsområder og ressurser. FACT-teamet kan gi oppfølging utenfor kontoret: Hjemme, på arbeidsplassen, på kafé eller andre steder man blir enige om.
Teamet samarbeider med deg for å finne riktig oppfølging. I noen perioder kan det være behov for daglig oppfølging, mens i andre perioder kan det holde med oppfølging sjeldnere.
FACT veksler mellom regelmessig oppfølging og intensiv oppfølging, ut fra livssituasjon. I stabile perioder får man regelmessig oppfølging fra en hovedkontakt. I ustabile perioder får man intensiv oppfølging fra hele teamet.
Teamet skal utarbeide en kriseplan sammen med deg. En kriseplan skal inneholde informasjon om tidlige tegn på en krise, hvilke tiltak som skal bli iverksatt og hvem som kan bli kontaktet.
Behandlingstilbudet er en kombinasjon av ulike behandlingsformer og er rettet mot flere områder, som symptomer på den psykiske lidelsen, rusmiddelproblemer, bolig, relasjoner til andre, økonomi, arbeid eller andre aktiviteter.
Dette kan være samtaleterapi (for eksempel kognitiv terapi), medikamentell behandling, rusbehandling (for eksempel IDDT), eksponeringsterapi, musikkterapi, individuell jobbstøtte (IPS), støtte i bolig og sosial ferdighetstrening.
Psykoedukasjon
Psykoedukasjon er en behandlingsform hvor pasienter og deres pårørende får kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Behandlingen skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og en slags undervisning i den aktuelle lidelsen.
-
Før
Det kreves ingen forberedelse knyttet til denne behandlingen.
-
Under
-
Etter
Bruk det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av behandlingen.
Gå til
Psykoedukasjon
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Psykososial behandling, Salten DPS
Psykososial behandling blir lagt opp individuelt.
Psykiske helseutfordringer kan ikke sees løsrevet fra den sosiale konteksten de oppstår i. Begrepet psykososial er en fellesbetegnelse på sosiale og psykiske forhold som er av betydning for helsen vår. Personens måte å mestre på, sammen med sosiale forhold som hjemmeforhold, sosioøkonomisk status, forhold på skole, arbeidsplass osv. påvirker psykisk helse.
-
Før
Den psykososiale behandlingen inneholder ulike elementer, og behandlingsplanen din sier noe om hva som er mest relevant for deg.
-
Under
Psykososial behandling fokuserer på
- å følge opp eventuelle psykososiale risikofaktorer i tråd med behandlingsplanen
- å holde familie- og foreldregrupper med psykoedukasjon/samtale rundt aktuelle problemstillinger
- å holde gruppesamlinger for familier og nettverk
- å veilede familie og nettverk
- å veilede skole og arbeidsplass
- å holde familie- og nettverkssamtaler
-
Etter
Psykososial behandling er en del av et behandlingsforløp. Behandlingsplanen din sier noe om hvordan hele behandlingen din er planlagt.
Gå til
Psykososial behandling
Kroppslig (somatisk) behandling ved psykiske lidelser, Salten DPS
Personer med alvorlige psykiske lidelser har en overhyppighet av overvekt, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og lavere gjennomsnittlig levealder sammenlignet med normalbefolkningen. Disse risikofaktorene forsterkes av at mange av pasientene også har et mindre sunt kosthold, røyker og driver lite fysisk aktivitet.
-
Før
Vi kartlegger den somatiske helsetilstanden hos pasienter med psykiske lidelser. Oppfølgingen av somatisk helse skjer oftest hos fastlegen / i samarbeid med fastlegen. Fastlegen er sentral i det forebyggende helsearbeidet med rådgivning om kosthold, mosjon og røykeslutt.
-
Under
Informasjon til pasient og pårørende
- Vi gir systematisk og målrettet informasjon om den økte risikoen for livsstilsykdommer, og at dette kan forebygges med røykeslutt, sunnere kosthold og mer mosjon.
Hjelp til røykeslutt
- Vi oppmuntrer til å redusere og slutte med nikotin
- Vi motiverer til røykeavvenningskurs
- Vi samarbeider med andre aktører som tilbyr hjelp til røykeavvenning
Kostholdsveiledning
- Vi motiverer til sunne kostvaner og ernæring
- Vi samarbeider med andre aktører som tilbyr kostholdsveiledning
Fysisk aktivitet og trening
Fysisk aktivitet reduserer risikoen for livsstilsrelaterte sykdommer og inngår som en del av den helhetlige behandlingen av psykoselidelser.
- Vi informerer om betydningen av fysisk aktivitet og motiverer for aktivitet og trening. Det settes av tid til å kartlegge tilbud og aktiviteter i nærmiljøet.
-
Etter
Behandling av somatisk/kroppslig helse er en del av et behandlingsforløp, og krever ingen spesiell etterbehandling.
Gå til
Kroppslig (somatisk) behandling ved psykiske lidelser
EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), Bodø
EMDR er en psykoterapeutisk tilnærming, der hensikten er å redusere ubehag knyttet til reaksjoner på traumatiske opplevelser.
Når vi opplever et traume, kan vår evne til å håndtere stress settes ut av spill. Opplevelsen lagres i vår bevissthet på en slik måte at det er vanskelig å nyttiggjøre seg vår vanlige og ellers velfungerende bearbeidingsevne.
Selv om vi vet at den traumatiske hendelsen skjedde tilbake i tid, så kan det være vanskelig å tenke på traumene uten at følelsene og minnene blir overveldende. Reaksjonene knyttet til minnene kan være like sterke som reaksjonene knyttet til selve hendelsen.
EMDR integrerer elementer fra flere behandlingstilnærminger som kognitiv terapi og avslapningsøvelser. En sentral del av terapien er bruk av ulike former for hjernestimulering som blinkende lys, lyder eller berøring.
Målet med dette å stimulere hjernen på en slik måte at naturlige prosesser for bearbeidelse aktiveres. Målsettingen er å redusere graden av overveldende stress, slik at du kan forholde deg til minner uten å bli satt ut.
EMDR er også brukt til å hjelpe mennesker med å håndtere angst, depresjon, vedvarende sorgreaksjoner, reaksjoner på fysiske sykdommer, og mange andre tilstander som er forbundet med sterke følelser.
-
Før
Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du selv ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet som behandleren din anbefaler.
-
Under
Behandlingen starter med at du snakker med terapeuten din om deg selv i et forsøk på å forstå bakgrunnen for vanskelighetene og hvordan disse påvirker livet ditt nå. Hvis EMDR blir vurdert å kunne være en nyttig behandlingstilnærming, vil terapeuten forklare deg den videre prosedyren.
Hvis du bestemmer deg for å fortsette behandlingen, vil du og terapeuten finne frem til en beskrivelse av dine problemer som omfatter:
- et bilde eller en forestilling som representerer den traumatiske hendelsen
- din negative selvoppfatning i forhold til hendelsen eller hendelsene
- hvordan du skulle ønske du kunne tenke om deg selv i forhold til det som hendte (en positiv oppfatning)
- følelsene som du assosierer med hendelsen eller hendelsene
- hvordan disse følelsene merkes i kroppen
Deretter skal du sette en verdi på graden av det ubehaget du føler, samt hvor sant du føler at den positive selvoppfatningen er.
Etter forberedelsene som er beskrevet over, begynner selve bearbeidingsfasen i behandlingen ved å benytte øyebevegelser eller en annen form for stimulering med lyd, lys eller berøring.
En typisk behandlingstime med EMDR tar mellom 60-90 minutter. Under denne delen av behandlingen sitter terapeuten skrått overfor deg og ganske nær deg for å kunne ha en passende avstand til øynene dine med fingerbevegelsene.
Det er vanskelig å forutsi hvor langvarig en EMDR-behandling vil være. Du kan komme til å oppleve en lettelse i symptomene etter bare 1-6 ganger. Alternativt vil EMDR være en metode som din terapeut vil benytte som en del av et lengre terapiforløp.
-
Etter
Det er viktig at du sammen med din behandler vurderer behov for videre oppfølging fra for eksempel fastlegen din. Hvis symptomene forsvinner kan det være nyttig å etablere nye mestringsopplevelser, trygghet og forutsigbarhet i hverdagen for å opprettholde de positive endringene.
Mange har på grunn av sine plager hatt utfordringer som har bidratt til at de har unngått situasjoner og fått redusert livskvalitet. Fokus på små livsendinger som sosialisering, god døgnrytme, positive aktiviteter og kostholdsvaner kan være eksempler på tiltak som er viktige å ha fokus på etter endt behandling.
Gå til
EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing)
Traumelidelser- medikamentell behandling, Bodø
Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.
-
Før
Før behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du bruker og har brukt tidligere. Da får vi klarhet i effekt og bivirkninger og kan informere deg om det. På grunnlag av det bestemmer du om du vil ta medikamentene.
-
Under
Det er flere typer medisiner som kan brukes:
Benzodiazepiner
Benzodiazepiner er vanlige å ta mot søvnvansker og angstsymptomer. Disse medisinene egner seg best i en tidlig behandlingsfase, men skal ikke brukes som vedlikeholdsmedisin.
SSRI
SSRIer antidepressiva som virker mot depresjon, men har også en angstreduserende effekt. Effekten kommer etter noe tids bruk. I traumetilstander har du ofte både mye angst og depresjoner, og antidepressiva kan hjelpe en stor andel av de som sliter med traumelidelser. Denne kan brukes som vedlikeholdsmedisin og kan brukes over lang tid. Negative bivirkninger kan kjennes ved oppstart av medisinen, men avtar gjerne i løpet av de første to ukene. Når du trapper ned på medisinen, kan bivirkningene dukke opp igjen, men ved gradvis nedtrapping vil de aller fleste kjenne dette som overkommelig.
Ved alvorlige traumatiske tilstander med mye dissosiering og alvorlige symptomer kan lavdoser av antipsykotiske medisinervurderes. Dette må vurderes nøye ettersom antipsykotiske medisiner kan gi bivirkninger hos enkelte.
-
Etter
Når vi har funnet en effektiv medisin for traumetilstanden, bør du bruke den en viss tid. Fastlegen din kan følge opp behandlingen videre. Hvis du skal slutte med medisinen anbefaler vi en gradvis nedtrapping. Dette er for å dempe ubehag, men også for å motvirke tilbakefall.
Gå til
Traumelidelser- medikamentell behandling