Salten distriktspsykiatriske senter, Bodø

FACT (fleksibel aktiv oppsøkende behandling), Salten DPS

FACT (Flexible Assertive Community Treatment) står for fleksibel aktivt oppsøkende behandling der du bor og oppholder deg. Behandlingen er et tilbud til deg som har alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer, og som trenger hjelp på flere områder i livet. Dette kan være knyttet til bolig, økonomi, arbeid eller utdanning og sosialt nettverk. FACT gir det meste av oppfølgingen og behandlingen du trenger via et tverrfaglig team. Teamet består av psykolog, psykiater, sykepleier, sosionom, erfaringskonsulent (brukerspesialist), russpesialist og jobbspesialist. Behandling og oppfølging flyttes ut av kontoret og til hjemmet og nærmiljøet.

Innledning

Du som er i målgruppa til FACT har ofte behov for hjelp og bistand fra mange instanser. Du har kanskje ikke hatt tilstrekkelig nytte av de ordinære tjenestene. Du kan ha opplevd at det er mange instanser å forholde seg til, som ikke er samkjørte. Det kan være vanskelig å møte opp til avtaler. Du opplever at du har behov for langvarig og samordnet hjelp og oppfølging fra flere tjenester og fagpersoner. 

FACT skal på ulike måter bidra til at du som er i målgruppa kan leve livet ditt så godt som mulig i samfunnet. FACT-teamet skal sørge for helhetlig behandling og individuell oppfølging i tråd med dine behov og ønsker, i samarbeid med deg og dine pårørende. 

I stedet for at du må forholde deg til mange instanser, skal du få de aller fleste tjenester fra teamet. I de tilfellene der andre tjenester bidrar, skal teamet koordinere disse og ha et overordnet ansvar for behandlingen og oppfølgingen. 

Et FACT-team skal tilby:

  • Behandling og utredning etter faglige retningslinjer
  • Oppfølging av sykdoms- og symptomutvikling
  • Samtaleterapi
  • Behandling med medisiner og oppfølging av medisinbruk 
  • Hjelp til å få riktig oppfølging av somatisk helse 
  • Råd og veiledning når det gjelder bolig og økonomi
  • Støtte til å komme i ordinært arbeid eller utdanning
  • Praktisk hjelp i hjemmet og i hverdagen
  • Veiledning og opplæring til den enkelte bruker og pårørende
  • Støtte til å delta i aktivitetstilbud og fritidsaktiviteter 
  • Støtte til kontakt med familie og sosialt nettverk 
  • Koordinering av tjenester fra andre instanser
  • Hjelp til samarbeid med pårørende

Les mer om FACT-team (helsedirektoratet.no)

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

FACT-teamet utreder hva som er dine behov, mål og ønsker for behandling og oppfølging. Teamet skal sørge for god informasjon underveis i utredningen. Det kan være aktuelt å utrede ulike tema, som for eksempel: 

  • Psykisk helse 
  • Rusmiddelbruk 
  • Kognitiv fungering
  • Fysisk helsetilstand 
  • Bruk av medisiner 
  • Traumatiske erfaringer 
  • Fungering og mestring 
  • Livssituasjon og levevaner 
  • Familieforhold og sosialt nettverk 
  • Bosituasjon 
  • Økonomi 
  • Skole/utdanning/arbeid og arbeidserfaring 
  • Kulturbakgrunn og religion

Teamet skal også hente inn informasjon fra pårørende og tidligere utredninger i samråd med den det gjelder. 

Teamet skal utarbeide en behandlingsplan sammen med deg. Planen skal inneholde en kort gjennomgang av resultatene fra utredningen, og en beskrivelse av dine behov, målsettinger og tiltak. 

Hvis du ønsker det, kan planen også diskuteres og justeres i samråd med pårørende.

Behandling

FACT skal gi et behandlingstilbud som er tilpasset dine ønsker og behov. Det er viktig for teamet å formidle håp og rette oppmerksomhet mot dine mestringsområder og ressurser. FACT-teamet kan gi oppfølging utenfor kontoret: Hjemme, på arbeidsplassen, på kafé eller andre steder man blir enige om. 

Teamet samarbeider med deg for å finne riktig oppfølging. I noen perioder kan det være behov for daglig oppfølging, mens i andre perioder kan det holde med oppfølging sjeldnere. 

FACT veksler mellom regelmessig oppfølging og intensiv oppfølging, ut fra livssituasjon. I stabile perioder får man regelmessig oppfølging fra en hovedkontakt. I ustabile perioder får man intensiv oppfølging fra hele teamet. 

Teamet skal utarbeide en kriseplan sammen med deg. En kriseplan skal inneholde informasjon om tidlige tegn på en krise, hvilke tiltak som skal bli iverksatt og hvem som kan bli kontaktet.

Behandlingstilbudet er en kombinasjon av ulike behandlingsformer og er rettet mot flere områder, som symptomer på den psykiske lidelsen, rusmiddelproblemer, bolig, relasjoner til andre, økonomi, arbeid eller andre aktiviteter. 

Dette kan være samtaleterapi (for eksempel kognitiv terapi), medikamentell behandling, rusbehandling (for eksempel IDDT), eksponeringsterapi, musikkterapi, individuell jobbstøtte (IPS), støtte i bolig og sosial ferdighetstrening. 

Les mer om Psykoedukasjon

Psykoedukasjon

 

Psykoedukasjon er en behandlingsform hvor pasienter og deres pårørende får kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Behandlingen skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og en slags undervisning i den aktuelle lidelsen.

Hensikt er at pasienter og deres pårørende skal få kunnskap om hvordan de kan mestre sykdommen på best mulig måte i hverdagen. De lærer blant annet hvordan de kan kjenne igjen symptomer på lidelsen, slik at eventuelle tilbakefall kan forebygges.
  1. Før

    Det kreves ingen forberedelse knyttet til denne behandlingen.

  2. Under

    Det er viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp. Behandlingen inngår som en del av et behandlingsforløp.

  3. Etter

    Bruk det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av behandlingen.

Gå til Psykoedukasjon

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Les mer om Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP), Bodø

Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP), Bodø

Begrepet ROP brukes som en samlebetegnelse for «samtidig ruslidelse og psykisk lidelse». ROP-pasienter er personer med alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse. Personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse inkluderes også hvis hver av de to lidelsene er forbundet med betydelig funksjonssvikt.

Behandling for ROP-pasienter kan ha svært ulik målsetting. Vi ønsker å redusere skadene ved pågående rusmiddelmisbruk og bidra til at du får bedre psykisk helse og funksjonsevne. Et annet mål kan være bedret funksjonsevne og integrering i samfunnet. Ofte vil målsettingen endre seg underveis i behandlingsforløpet.

  1. Før

    Du vil motta et brev med tidspunkt og oppmøtested før første behandlingstime.

    Behandlingen kan skje poliklinisk eller i form av døgninnleggelse. Noen ganger kan det være aktuelt med en kombinasjon. Avhengig av ditt behov og behandlingssted kan tilbudet bestå av individuelle samtaler, miljøterapi, deltakelse i grupper, medikamentell behandling og fysisk aktivitet.

    For at en døgninnleggelse skal gi best mulig resultat, er det viktig med godt forarbeid. Vi ønsker å være best mulig kjent med din situasjon, slik at behandlingen kan legges til rette for deg. Kontakt mellom behandlingsinstitusjonen og de personene som allerede hjelper deg i ditt lokale hjelpeapparat (fastlege/kommune) er viktig.

    Kartlegging og utredning bør omfatte rusmiddelbruk, psykisk helse, kognisjon, somatisk helse – inkludert eventuelt tannhelse og ernæring. Vi ønsker også å kartlegge din sosiale situasjon og ditt funksjonsnivå i hverdagen, slik at det kan danne grunnlag for en behandlingsplan.Du kan lese mer om kartlegging og utredning i rusbehandling i den nasjonale retningslinjen "Rus- og psykiske lidelser".

  2. Under

    Et behandlingstilbud kan bestå av hjelp fra et behandlingsteam med ulike yrkesgrupper (lege, psykolog, sykepleier, sosionom). Vi kan møte deg enten på kontoret, hjemme hos deg eller et annet egnet sted. Når hjelpen gis ulike steder utenfor institusjon – alt etter dine behov og din situasjon - heter det ambulant behandling.

  3. Etter

    Etter avsluttet behandling i spesialisthelsetjenesten overtar det lokale hjelpeapparatet, det vil si fastlege og kommune. Før avslutning ved poliklinikk eller utskrivning fra døgnenhet, vil det være møter og samtaler mellom sykehuset og ditt lokale hjelpeapparat. Ved avslutning mottar du og din behandler et avslutningsbrev som er en oppsummering av oppholdet og en anbefaling av tiltak videre.

    Ved utskrivning fra opphold i døgnavdelingen, kan det i en periode være aktuelt med videre poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Gå til Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP)

Les mer om Psykososial behandling, Salten DPS

Psykososial behandling, Salten DPS

Psykososial behandling blir lagt opp individuelt.

Psykiske helseutfordringer kan ikke sees løsrevet fra den sosiale konteksten de oppstår i. Begrepet psykososial er en fellesbetegnelse på sosiale og psykiske forhold som er av betydning for helsen vår. Personens måte å mestre på, sammen med sosiale forhold som hjemmeforhold, sosioøkonomisk status, forhold på skole, arbeidsplass osv. påvirker psykisk helse.

  1. Før

    Den psykososiale behandlingen inneholder ulike elementer, og behandlingsplanen din sier noe om hva som er mest relevant for deg.

  2. Under

    Psykososial behandling fokuserer på

    • å følge opp eventuelle psykososiale risikofaktorer i tråd med behandlingsplanen
    • å holde familie- og foreldregrupper med psykoedukasjon/samtale rundt aktuelle problemstillinger
    • å holde gruppesamlinger for familier og nettverk
    • å veilede familie og nettverk
    • å veilede skole og arbeidsplass
    • å holde familie- og nettverkssamtaler

  3. Etter

    Psykososial behandling er en del av et behandlingsforløp. Behandlingsplanen din sier noe om hvordan hele behandlingen din er planlagt.

Gå til Psykososial behandling

Les mer om Kroppslig (somatisk) behandling ved psykiske lidelser, Salten DPS

Kroppslig (somatisk) behandling ved psykiske lidelser, Salten DPS

Personer med alvorlige psykiske lidelser har en over­hyppighet av overvekt, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og lavere gjennomsnittlig levealder sammenlignet med normalbefolkningen. Disse risiko­faktorene forsterkes av at mange av pasientene også har et mindre sunt kosthold, røyker og driver lite fysisk aktivitet.
  1. Før

    Vi kartlegger den somatiske helsetilstanden hos pasienter med psykiske ­lidelser. Oppfølgingen av somatisk helse skjer oftest hos fastlegen / i samarbeid med fastlegen. Fastlegen er sentral i det forebyggende helsearbeidet med rådgivning om kosthold, mosjon og røykeslutt.

  2. Under

    Informasjon til pasient og pårørende
    • Vi gir systematisk og målrettet informasjon om den økte risikoen for livsstilsykdommer, og at dette kan forebygges med røykeslutt, sunnere kosthold og mer mosjon.
    Hjelp til røykeslutt
    • Vi oppmuntrer til å redusere og slutte med nikotin
    • Vi motiverer til røykeavvenningskurs
    • Vi samarbeider med andre aktører som tilbyr hjelp til røykeavvenning
    Kostholdsveiledning
    • Vi motiverer til sunne kostvaner og ernæring
    • Vi samarbeider med andre aktører som tilbyr kostholdsveiledning
    Fysisk aktivitet og trening

    Fysisk aktivitet reduserer risikoen for livsstilsrelaterte sykdommer og inngår som en del av den helhetlige behandlingen av psykoselidelser.

    • Vi informerer om betydningen av fysisk aktivitet og motiverer for aktivitet og trening. Det settes av tid til å kartlegge tilbud og aktiviteter i nærmiljøet.

  3. Etter

    Behandling av somatisk/kroppslig helse er en del av et behandlingsforløp, og krever ingen spesiell etterbehandling.

Gå til Kroppslig (somatisk) behandling ved psykiske lidelser

Les mer om EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), Bodø

EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), Bodø

EMDR er en psykoterapeutisk tilnærming, der hensikten er å redusere ubehag knyttet til reaksjoner på traumatiske opplevelser.

Når vi opplever et traume, kan vår evne til å håndtere stress settes ut av spill. Opplevelsen lagres i vår bevissthet på en slik måte at det er vanskelig å nyttiggjøre seg vår vanlige og ellers velfungerende bearbeidingsevne.
Selv om vi vet at den traumatiske hendelsen skjedde tilbake i tid, så kan det være vanskelig å tenke på traumene uten at følelsene og minnene blir overveldende. Reaksjonene knyttet til minnene kan være like sterke som reaksjonene knyttet til selve hendelsen.
EMDR integrerer elementer fra flere behandlingstilnærminger som kognitiv terapi og avslapningsøvelser. En sentral del av terapien er bruk av ulike former for hjernestimulering som blinkende lys, lyder eller berøring.
Målet med dette å stimulere hjernen på en slik måte at naturlige prosesser for bearbeidelse aktiveres. Målsettingen er å redusere graden av overveldende stress, slik at du kan forholde deg til minner uten å bli satt ut.
EMDR er også brukt til å hjelpe mennesker med å håndtere angst, depresjon, vedvarende sorgreaksjoner, reaksjoner på fysiske sykdommer, og mange andre tilstander som er forbundet med sterke følelser.
  1. Før

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du selv ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet som behandleren din anbefaler.

  2. Under

    Behandlingen starter med at du snakker med terapeuten din om deg selv i et forsøk på å forstå bakgrunnen for vanskelighetene og hvordan disse påvirker livet ditt nå. Hvis EMDR blir vurdert å kunne være en nyttig behandlingstilnærming, vil terapeuten forklare deg den videre prosedyren.
    Hvis du bestemmer deg for å fortsette behandlingen, vil du og terapeuten finne frem til en beskrivelse av dine problemer som omfatter:
    • et bilde eller en forestilling som representerer den traumatiske hendelsen
    • din negative selvoppfatning i forhold til hendelsen eller hendelsene
    • hvordan du skulle ønske du kunne tenke om deg selv i forhold til det som hendte (en positiv oppfatning)
    • følelsene som du assosierer med hendelsen eller hendelsene
    • hvordan disse følelsene merkes i kroppen
    Deretter skal du sette en verdi på graden av det ubehaget du føler, samt hvor sant du føler at den positive selvoppfatningen er.
    Etter forberedelsene som er beskrevet over, begynner selve bearbeidingsfasen i behandlingen ved å benytte øyebevegelser eller en annen form for stimulering med lyd, lys eller berøring.
    En typisk behandlingstime med EMDR tar mellom 60-90 minutter. Under denne delen av behandlingen sitter terapeuten skrått overfor deg og ganske nær deg for å kunne ha en passende avstand til øynene dine med fingerbevegelsene.
    Det er vanskelig å forutsi hvor langvarig en EMDR-behandling vil være. Du kan komme til å oppleve en lettelse i symptomene etter bare 1-6 ganger. Alternativt vil EMDR være en metode som din terapeut vil benytte som en del av et lengre terapiforløp.

  3. Etter

    Det er viktig at du sammen med din behandler vurderer behov for videre oppfølging fra for eksempel fastlegen din. Hvis symptomene forsvinner kan det være nyttig å etablere nye mestringsopplevelser, trygghet og forutsigbarhet i hverdagen for å opprettholde de positive endringene.
    Mange har på grunn av sine plager hatt utfordringer som har bidratt til at de har unngått situasjoner og fått redusert livskvalitet. Fokus på små livsendinger som sosialisering, god døgnrytme, positive aktiviteter og kostholdsvaner kan være eksempler på tiltak som er viktige å ha fokus på etter endt behandling.

Gå til EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing)

Les mer om Traumelidelser- medikamentell behandling, Bodø

Traumelidelser- medikamentell behandling, Bodø

Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.

  1. Før

    Før behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du bruker og har brukt tidligere. Da får vi klarhet i effekt og bivirkninger og kan informere deg om det. På grunnlag av det bestemmer du om du vil ta medikamentene.

  2. Under

    Det er flere typer medisiner som kan brukes:

    Benzodiazepiner

    Benzodiazepiner er vanlige å ta mot søvnvansker og angstsymptomer. Disse medisinene egner seg best i en tidlig behandlingsfase, men skal ikke brukes som vedlikeholdsmedisin.

    SSRI

    SSRIer antidepressiva som virker mot depresjon, men har også en angstreduserende effekt. Effekten kommer etter noe tids bruk. I traumetilstander har du ofte både mye angst og depresjoner, og antidepressiva kan hjelpe en stor andel av de som sliter med traumelidelser. Denne kan brukes som vedlikeholdsmedisin og kan brukes over lang tid. Negative bivirkninger kan kjennes ved oppstart av medisinen, men avtar gjerne i løpet av de første to ukene. Når du trapper ned på medisinen, kan bivirkningene dukke opp igjen, men ved gradvis nedtrapping vil de aller fleste kjenne dette som overkommelig.

    Ved alvorlige traumatiske tilstander med mye dissosiering og alvorlige symptomer kan lavdoser av antipsykotiske medisinervurderes. Dette må vurderes nøye ettersom antipsykotiske medisiner kan gi bivirkninger hos enkelte.

  3. Etter

    Når vi har funnet en effektiv medisin for traumetilstanden, bør du bruke den en viss tid. Fastlegen din kan følge opp behandlingen videre. Hvis du skal slutte med medisinen anbefaler vi en gradvis nedtrapping. Dette er for å dempe ubehag, men også for å motvirke tilbakefall.

Gå til Traumelidelser- medikamentell behandling

Oppfølging

FACT er et langvarig behandlingstilbud. Du kan få oppfølging fra teamet over lang tid. Intensiteten på oppfølgingen vil variere ut fra dine behov.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Oversiktskart og parkering

Det er gratis parkering for pasienter ved alle våre sykehus og enheter.

Kart over parkeringsplasser i Rønvik 

Pasientreiser

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Planlegg reisen til Nordlandssykehuset

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.​

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Praktisk informasjon

Biblioteket

Biblioteket er plassert i fløy RE-1, samme inngang som Festsalen.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.

Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pcer.

Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.

Kontakt oss: psykiatribibliotek@nordlan​​dssykehuset.no​

Fløyinndeling

​Klikk på bildet for større versjon av fløyinndelingen på Rønvik, Nordlandssykehuset Bodø.

Kart over veier og bygg




Gaver/donasjoner

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Kantine

Rønvik har to kantiner. Den ene er lokalisert på Mellomåsen den andre har inngang i bakgården til Akuttenhet sør. ​Kantinene har  diverse påsmurt, varmretter, kalde drikker og kaffe. 

Åpen for både ansatte og besøkende. 

Åpningtid​er for begge kantinene:

  • ​​Kl. 11.00-13.00 (mandag-fredag)
  • Stengt i helger og høytidsdager​​

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Fant du det du lette etter?