Poliklinisk behandling i psykisk helsevern, Bodø

Salten distriktspsykiatriske senter, Bodø

Poliklinisk behandling i psykisk helsevern betyr at du kommer til jevnlige individuelle eller gruppebaserte samtaler til en behandler. Sammen med din polikliniske behandler blir dere enige om mål for behandlingen, hvor hyppig dere skal møtes og hvor lenge tilbudet skal vare.

Innledning

Erfaring og funn fra forskning gjennom mer enn 60 år viser at terapi virker. Vi vet også at håp og tro hos den som søker hjelp er viktig for å oppleve effekt av terapien. Din motivasjon for behandling er noe som er tema for de innledende samtalene.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Det er et krav at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder. Det kan være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og allerede når du søkes inn begynne å tenke over mål for behandlingen. Dersom du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt. 

2. Under

Behandlingsformen er samtalen, og det er ulike måter å jobbe med vanskene dine på. Den polikliniske samtalen er en dialog som skiller seg fra andre sosiale relasjoner ved at det er du som kommer for å jobbe med dine problemer, og temaene er ofte det som kjennes vanskelig i livet. Det gjelder også å få hjelp til å oppdage og fremheve dine ressurser. Det er jo nettopp en ressurs at du har fått mot til å be om hjelp for dine vansker, og kjenner motivasjon for å jobbe med deg selv. 

Du vil få tildelt en behandler som har kunnskap og erfaring fra å jobbe med mennesker med psykiske problemer. De mest vanlige yrkesgruppene er leger, psykologer, psykomotoriske fysioterapeuter, psykiatriske sykepleiere eller andre høyskoleutdannede med videreutdanning.

En poliklinisk time varer som regel i 45 minutter, men de første innledende samtalene kan vare litt lenger.


Det finnes mange ulike behandlingsmetoder. De som benyttes er anbefalt i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet og har dokumentert god effekt på behandling av ulike psykiske lidelser. De vanligste behandlingsmetodene er:

Les mer om  Kognitiv terapi
Les mer om  Psykodynamisk terapi, Bodø

Psykodynamisk terapi, Bodø

Psykodynamisk terapi er en behandlingsmetode som har fokus på tidlige opplevelser av tap og traumer. Det er bevist at slike opplevelser kan bidra til å utvikle psykiske vansker senere i livet, og psykodynamisk terapi er en godt dokumentert terapi i forhold til disse vanskene. 

Psykoanalyse er den opprinnelige metoden som psykodynamisk terapi springer ut av. Det finnes flere varianter av psykodynamisk terapi.

 

I psykodynamisk terapi for depresjon jobber man gjerne med å forstå og gjennomarbeide tapsopplevelser, og forstå den psykologiske bakgrunnen for reaksjonen på tapet. Man tenker gjerne at mye av vårt følelsesliv er på et ubevisst plan, og at f.eks angst ofte er et symptom på at en ikke har kontakt med følelsene, eller kan ha vansker med emosjonell nærhet til andre. Dersom pasienter får hjelp til å møte de ulike følelsene og se hvordan de psykiske symptomene som f.eks angst og depresjon kan øke ved at man unngår følelser, kan man både bli mindre plaget med symptomer, og oppleve å få bearbeidet viktige hendelser i sin livshistorie. På denne måten kan pasienter utvikle en større emosjonell modenhet. Det vil da kunne bli lettere å forholde seg til og takle senere motgang og tap i livet, uten å gå inn i en depresjon.

 

Noen ganger kan depresjonen ha «satt seg fast» i personligheten, som en selvopplevelse. Det vil si at om man ikke har mange depresjons- symptomer, kan tekningen og selvfølelsen i stor grad være preget av depressivitet, f.eks ha en følelse av «at ingenting nytter», eller følelsen av «å aldri være god nok». Et strengt selvbilde der både skyld og skamfølelse sitter dypt, vil naturligvis gi innvirkninger på livskvaliteten til den enkelte. En annen person kan kanskje ha en dyp følelse av å kjenne seg tom, ensom, og med en livshistorie som bærer preg av svært lite opplevd emosjonell bekreftelse og lite følelsesmessig kontakt i nære relasjoner. Å arbeide systematisk med følelser og selvopplevelse i en relasjon til en terapeut vil kunne gi mulighet for å få korrigerende erfaringer, samtidig som en lærer seg å sørge over ting som er over eller en ikke har fått. Da kan man bli istand til å legge ulike tapsopplevelser mer bak seg og også bli bedre istand til å takle nye tap og vanskeligheter.

 

Forskning viser at psykodynamisk terapi er effektiv behandling for komplekse psykiske tilstander. 

1. Før

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt å allerede når du søkes inn begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

2. Under

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for din behandling. 

3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingsforløpet.

Mellomåsen 108, Rønvik
Besøksadresse
Mellomåsveien 108 (Google maps)
Mellomåsveien 108, 8092 Bodø.
Telefon
75 53 40 00
mandag - fredag 0800 - 1530
Salten distriktspsykiatriske senter
Telefon
75 50 16 00
mandag - fredag 0800 - 1530
Les mer om  Psykoedukasjon

Psykoedukasjon

 

Psykoedukasjon er en behandlingsform hvor pasienter og deres pårørende får kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Behandlingsformen skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og en slags undervisning i den aktuelle lidelsen.

1. Før

 

Det kreves ingen forberedelse knyttet til denne behandlingformen.

2. Under

3. Etter

 

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Psykoedukasjon

 

Som nevnt finnes det også flere behandlingmetoder. De fleste behandlere jobber eklektisk, det vil si at de gjør bruk av ulike teoretiske tilnærminger og metoder tilpasset den enkelte pasient. Holdningen er at vi prøver å forstå deg deg og dine plager, og sammen lager vi en behandlingsplan. Noen pasienter er glade i å prate og fortelle om seg selv, mens andre må hjelpes mer i gang av behandler. Det er et solid forskningsfunn som tilsier at relasjonen mellom deg og din behandler er viktig for at du skal nå dine mål. Med det menes at du kan kjenne du har grunnleggende tillit til behandleren, at dere er enige om behandlingsmål, og hvilke metoder dere skal benytte for å nå dine mål.

Andre tiltak som kan være viktig å vurdere, er medikamentell behandling, og det gjøres alltid i samarbeid med lege/ overlege i psykiatri.

Hvordan vite om behandlingen virker?

Det viktigste målet på om behandlingen er nyttig, er din opplevelse av mening og endring. Det er ulikt hvor lang tid vi trenger for å jobbe med målsetningene. Det avhenger av hvor sammensatte vanskene dine er. Det er behandler som har hovedansvaret for å sørge for at du føler deg forstått, og om det kjennes nyttig og viktig å jobbe på den måten vi gjør.

Målet med behandlingen er ikke at alle problemene dine skal forsvinne, men at du kan bli i bedre stand til å akseptere og forholde deg til de, og samtidig finne andre løsninger slik at du får mer plass til de tingene i livet som du ønsker.

3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Kontakt

Salten distriktspsykiatriske senter
Telefon
75 50 16 00
mandag - fredag 0800 - 1530
Mellomåsen 108, Rønvik
Besøksadresse
Mellomåsveien 108(Google maps)
Mellomåsveien 108, 8092 Bodø.
Telefon
75 53 40 00
mandag - fredag 0800 - 1530

Hvordan komme seg til Mellomåsen

Fra Bodø sentrum/hurtigbåtterminalen: Buss nr 3 fra Kulturhuset Stormen – til stoppestedet "Mellomåsen" i krysset Mellomåsveien og Junkerveien - 180 meter å gå til/fra sykehuset. Link til rutetabell: Bussrute Bodø Linje 3

Buss nr 9 går fra Sentrumsterminalen (buss) – til stoppestedet "Mellomåsen" i krysset Mellomåsveien og Junkerveien - 180 meter å gå til/fra sykehuset. Link til rutetabell: Bussrute Bodø Linje 9

Fra Bodø lufthavn: Buss nr 1 til City Nord eller Aspåsen, bytt til buss nr 3 til "Mellomåsen" i krysset Mellomåsveien og Junkerveien - 180 meter å gå til/fra sykehuset. Link til rutetabell: Bussrute Bodø Linje 3

Fra Bodø togstasjon: Gå 150 meter til Sjøgata 41, ta buss nr 3 til stoppestedet "Mellomåsen" i krysset Mellomåsveien og Junkerveien - 180 meter å gå til/fra sykehuset. Link til rutetabell: Bussrute Bodø Linje 3

 Fra hurtigruten i Bodø: Gå 400 meter til stoppestedet "Terminalveien", ta buss nr 3 til stoppestedet  "Mellomåsen" i krysset Mellomåsveien og Junkerveien - 250 meter å gå til/fra sykehuset. Link til rutetabell: Bussrute Bodø Linje 3

Parkering Bodø, Rønvik

 ​

Praktisk informasjon

Biblioteket Rønvik

​​Åpningstid: 09-15 alle hverdager.

Plassering i fløy RE-1, samlokalisert med HR Seksjon for kunnskapsbygging og rekruttering.

Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pc'er.

Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.

E-post direkte til oss: psykiatribibliotek@nlsh.no

Kantine Mellomåsen

Åpningstiden er fra 11-13 på hverdager. Helg og høytid har vi stengt.

Det blir kun servert lunch,salat og div andre ting.

Kantinene har bankterminal.