Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Behandling

Prostatakreft - strålebehandling, Bodø

Du har fått påvist kreft i prostatakjertelen (blærehalskjertelen) og det er bestemt at du skal få strålebehandling. Formålet med behandlingen er i de fleste tilfeller å kurere kreftsykdommen. Hos noen kan formålet være å få langvarig kontroll over sykdommen og hindre vekst av prostata.
Strålene som blir gitt ved strålebehandling kan sammenlignes med strålene fra et røntgenapparat, forskjellen er at de har høyere energi. Ved strålebehandling blir cellenes evne til å dele seg påvirket, slik at en kreftsvulst vil kunne slutte å vokse, skrumpe inn og forsvinne. Stråling kan fjerne rester etter svulstvev som kan fjernes ved operasjon, og kan også skrumpe inn en svulst slik at den senere kan fjernes kirurgisk. 
Normalt vev har større toleranse for stråling enn svulstvev og har dermed bedre evne til å reperere skadene som strålingen medfører. Ved å dele opp den totale stråledosen i små daglige doser blir effekten forsterket og gir normalt vev tid til reparasjon mellom behandlingene.

For å behandle kreft i prostata må vi gi en høy stråledose totalt, og det krever mange behandlinger. Behandlingen skjer daglig, unntatt lørdag og søndag, ta kun 10-15 minutter og er helt smertefri. Det er viktig at du ligger helt i ro under behandlingen. Det blir tatt bilde som kontrollerer at du ligger i korrekt posisjon.

Før

Hud

Det er viktig at huden er tørr og ren før strålebehandlingen. Du må ikke smør salver eller krem på huden i strålefeltet før stråling. Vi fraråder badekar/svømmehall under behandlingen og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset og klor kan irritere og tørke ut huden.

Blære

Å ha noe urin i blæren minsker strålereaksjonen i blæra. Vi anbefaler derfor at du går på do 1 time før stråling, og så drikker 1-2 glas vann. Du bør da ikke gå på do igjen før etter behandlingen. Du skal gjøre dette før planleggings CT (doseplan CT) også.

Doseplan CT 

Omtrent en uke før du skal starte strålebehandling blir du innkalt til en planleggings CT, også kalt CT for doseplan. De fleste skal også ta MR same dag. Undersøkelsene blir brukt til å planlegge strålebehandlingen. Planleggingen blir gjort i samarbeid mellom lege, fysiker og stråleterapeut. Legen godkjenner behandlingsplanen før oppstart. Du må ikke vaske vekk tusjstrekene du får ved doseplan CT.

Væskeinntak

Det er viktig å drikke godt under strålebehandlingen. Det hjelper kroppen til å skille ut avfallsstoff. Vi anbefaler at du drikke 1,5-2 liter om dagen.

Røyking

Røyking reduserer effekten av strålebehandlingen. Vi fraråder at du røyker i strålebehandlingsperioden. Røyking under kreftbehandling er vist å gi dårligere behandling, samt flere bivirkninger. Snakk med oss om røyking og vi kan gi deg mer informasjon og råd.

Under

Behandlingsapparatet står i et skjermet rom. Først blir du lagt opp på et bord der strålefeltet blir innstilt ved hjelp av markeringene fra doseplan CT. Stråleterapeutene sørger for at du ligger i riktig. Under selve strålingen ligger du alene i rommet, mens behandlingen blir utført under oppsyn av personalet. Du blir overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet.

Strålebehandlingen er ikke smertefull og kan sammenlignes med å ta et røntgenbilde. Du vil høre en summende lyd mens strålinga foregår. Med innstilling og stråling tar strålebehandlingen vanligvis rundt 15 minutter. Når du får strålebehandling er det ikke noen strålefere for omgivelsene dine. Du kan derfor omgå andre akkurat som før. Det er fullt mulig å ta med pårørende underveis i behandlingen.


Enkelte medikament som blir brukt i behandlingen av prostatakreft, for eksempel hormontablettene Casodex eller Eulexin, kan gi bivirkninger fra brystene.

Hormonbehandlingen fører til lavere nivå av testosteron i kroppen, og kan gi uønsket vekst av brystkjertlene. Cirka 40 % av pasientene som starter med disse medikamentene får såre og ømme bryst. I følge flere undersøkinger forekommer tendens til kvinnelig brystutvikling hos 40-75 % av pasientene. 

Dette behandles på ulike måter, fra annen hormonbehandling til operasjon. Den mest effektive metoden er å gi forebyggende strålebehandling mot begge bryst. En kan hindre brystvevet i å vokse ved å stråle mot brystkjertlene med høyenergetisk stråling. Færre pasienter vil da få uønsket vekst av brystkjertlene.

Vi gir strålebehandling mot begge brystkjertlene med stråler som trenger noen få centimeter inn under hudoverflata. Vi gir behandlingen kun en gang, og behandlingen er smertefri. Under behandlingen skal du ligge helt i ro på en benk. Stråleterapeutene vil tegne med tusj på huden der strålene skal treffe. Deretter vil stråleterapeutene stille inn strålemaskinen, først mot den ene brystkjertelen og gå ut av rommet. Strålingen vil stå på i ca. 4 minutter av gangen. Det samme blir gjort mot den andre brystkjertelen. Behandlingen er ferdig på en halvtime.

En kreftdiagnose innebærer for mange en endring i seksualitet og samliv. Enten som direkte følge av sykdommen eller bivirkning fra behandling. I alle faser av livet, uansett alder, seksuell legning, om en har partner eller ikke, er det normalt å være bekymra over hvordan sykdom og behandling kan påvirke den seksuelle helsa.

Seksualrådgivning kan hjelpe deg om du har spørsmål relatert til:

  • sykdom og behandling av sykdom
  • medisin som påverkar seksualitet
  • manglende eller liten lyst
  • manglende ereksjon
  • andre utfordringer knyttet til seksualitet, kroppsbilde og selvbilde

Vi ønsker å bidra til åpenhet om utfordringer rundt kreft og seksualitet, og tilbyr samtale til deg som er eller har vært til behandling hos oss. Kontakt oss dersom du ønsker en slik samtale. Ta gjerne med partner.

 
Flere ressurser for informasjon om kreft og seksualitet

  • Kreftforeningen sine nettsider om kreft og seksualitet
  • "Kreftlinjen" til Kreftforeningen med spesialsykepleiere og rådgivere på telefon 800 57 338 
  • "Kreftlinjen" sine spesialsykepleiere og rådgivere på nettprat
  • Sexologisk rådgiver ved Vardesenteret. Bestill gratis time på telefon 97 40 04 40

Du vil få kontroller underveis i strålebehandlingen. Du skal ta blodprøver noen dager før disse kontrollene. Oppstår det noe mellom disse kontrollene, ta kontakt med stråleterapeutene. Vi tar vanligvis ikke PSA blodprøva under strålebehandlingen då den er vanskelig å tolke under slik behandling.

De fleste kan merke litt bivirkninger når de har fått strålebehandling. Bivirkningene kan og bli verre utover i strålebehandlingsperioden og vere noen uker etter avsluttet behandling.

Det er vanlig å bli litt trøtt av strålebehandlingen. Noen kan bli litt kvalme og få redusert matlyst. Frisk luft er bra, så hvis du kjenner deg trøtt og slapp bør du prøve å holde deg i aktivitet. Å gå tur daglig kan gjøre deg godt og turen trenger ikke være lang. Husk å drikke nok vann underveis i behandlingen, det kan hjelpe på søvnighet.

Det er viktig at huden er tørr og ren før strålebehandling. Ikke smør salve på huden i strålefeltet før stråling. Huden kan bli rød, sår, og klø litt. Det er gunstig at huden får luftet seg etter stråling. Dersom du blir svært sår kan du ha nytte av å bruke saltvannomslag. Spør stråleterapeutene hvordan du skal gjøre dette. Det er vanligvis huden rundt endetarmen som blir sårest.

De fleste merker at de må tisse oftere, både dag og natt. Mange får svie. Noen får også blod i urinen.

Noen får løs avføring, hyppigere avføring, økt luftavgang, slim og eventuelt også blod i avføringa. Du kan også få smerter ved avføring.






Etter

Strålebehandlingen kan være en påkjenning for kroppen din. Frisk luft er bra, så hvis du kjenner deg trøtt og slapp bør du prøve å holde deg i aktivitet. Fysisk aktivitet kan blant annet bidra til å redusere bivirkninger av kreftbehandling, opprettholde og bedre fysisk form, gi økt energi og overskudd.

Fortsett å drikke mye. Kroppen vil danne en del avfallsstoff underveis i behandlingen som skal skilles ut. Det viktigste er at du lytter til kroppen, og bruker den tiden du trenger for å komme deg.

Vi planlegger grundig hvert tilfelle for å minske risikoen for senplager. Stråledosen du får er valgt med tanke på dette, samtidig som vi ønsker best mulig behandlingseffekt av strålebehandlingen. Det er ikke mulig å unngå at omkringliggende organ blir bestrålte til en viss grad. Vi har klare grenser for kor mye stråling slike organ kan få. Grensene vi bruker er baserte på at risikoen for senskader skal være minimal. Bivirkninger som oppstår på grunn av strålebehandlingen kan øke eller vare de første 2-3 ukene etter siste strålebehandling. Noen ganger kan bivirkningene vare lengre på grunn av individuelle forskjeller og type behandling. Dette er på grunn av at skader som oppstår i cellene ikke kommer til uttrykk før cella skal dele seg. Tiden en celledelingssyklus tar er ulik for ulike vevstyper.

Dersom bivirkningene er særs plagsomme, eller ikke blir bedre etter 4-6 uker bør du ta kontakt med fastlegen din eller ringe sykehuset, hvis du har spørsmål.

Mellom 10 og 15 prosent får varige bivirkninger fra blære og endetarm av strålebehandlingen.

Blære

Enkelte kan få endret blærefunksjon og må tisse oftere. Noen få kan få en sammenvoksing av urinrøret inn i blæra, dette kan opereres.  

Tarm

Tarmfunksjonen kan bli endra med hyppigere avføring, og noen får varige plager med slim i avføringa og laus avføring. Dersom du har blod i avføringa som varer utover 2-3 måneder etter avslutta behandling bør du ta en undersøking av endetarmen (rektoskopi). Dette for å utelukke andre årsaker til blod i avføringa.

Seksualfunksjon

Cirka 50 prosent blir impotente av strålebehandlingen. Dersom du har fått hormonbehandling vil dette fjerne eller nedsette potensen. Mange opplever varig impotens når virkningen av hormonbehandlingen er over. Noen pasienter kan ha nytte av potensfremmende medikament. For å bevare potensen er det lurt å ha regelmessig seksuell aktivitet. Etter strålebehandling vil du kunne merke at mengden sæd minsker.

Hudreaksjoner vil oppstå i større eller mindre grad under og etter strålebehandling. Underveis i behandlingen vil strålefeltet bli observert jevnlig av lege og stråleterapeuter. Dersom det oppstår problemer eller om du har spørsmål, ta kontakt med personalet. Vi kan gi råd og veiledning om planer og behandling.


Generelle anbefalinger

Vi anbefaler at du rengjør huden i strålefeltet daglig og du kan dusje eller vaske deg som vanlig. For å irritere huden minst mulig bør du:
  • bruke lunka vann og lavt trykk på dusjen. Ikke skrubb eller gni
  • bruke uparfymert såpe med nøytral PH-verdi hvis du ønsker å bruke såpe
  • Klappe huden tørr eller lufttørke
  • ved behov for barbering i strålefeltet bør du bruke barbermaskin, ikke barberhøvel.

Pleie og forholdsregler

Badekar/svømmehall anbefales ikke under behandlingen og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset. Klor kan irritere og tørke ut huden.
Smøring med uparfymert fuktighetskrem/lotion kan redusere tørrhet og kløe. Der det eventuelt blir hudløse område skal det ikke smøres, da det kan irritere ytterligere. Smør aldri før behandlingen samme dag.

Unngå sol/solarium i behandlingsperioden. Hvis du er ute i sola bør det bestrålte område dekkes til. Huden i strålefeltet vil alltid være sårbar og kan lettere bli brent. I minst 1-2 år etter avslutta strålebehandling bør du unngå å få sol direkte på området som er bestrålt. Ved sterk soleksponering bør solkrem også brukas under klær. 
Det er viktig at huden får nok luft. Bruk derfor helst bomullsklær eller ull inn mot huden. Bruk luftige og løse klær. Ligg gjerne med bar hud under et teppe når du hviler.
Hvis det er sterkt behov for bruk av bandasje, skal du ikke bruke bandasjer med lim eller tape i strålefeltet. Lim fra bandasjer tar med seg hudceller når de blir bytta, og gjør huden sår. Bruk heller elastisk bind som feste eller bandasjer med silikonlag inn mot huden. Silikonbandasjen kan ligge på opptil en uke om den ikke er gjennomtrukket av sårvæske. Spør stråleterapeutene, de kan gi råd om bruk av bandasjer.

Saltvannsomslag

Omslag med saltvann virker lindrende på sår hud som klør og er øm. Ved blemmer eller sår i huden kan saltvannsomslag også virke rensende og infeksjonsforebyggende. Strålefeltet kan skylles eller det kan legges på godt fuktet kompress med saltvann i 10-20 minutt. Saltvann (Natriumklorid 0,9 %) kan kjøpes på apoteket, eller du kan koke opp en liter vann og en spiseskje vanlig husholdningssalt som deretter avkjøles til romtemperatur. En kan også bruke et klede av lin eller bomull som kompress.

Slik bruker du saltvannsomslag:
Vask hendene. Dynk kompressene godt med saltvann og legg disse på huden. La ligge i 10-20 minutter, ikke lenger.

La huden lufttørke før du eventuelt smører med blå Apobase eller Aloe Vera. NB! Ikke smør før behandling. La gjerne kremen trekke inn i huden før du kler på deg.

Saltvannsomslag kan du legge på så ofte du ønsker, gjerne 2-3 ganger om dagen.

Bivirkninger i huden fra strålingen kan vare og/eller øke 2-3 uker etter avsluttet strålebehandling. Målrettede tiltak som nevnt over skal fortsette til huden har grodd godt, vanligvis 4-6 uker etter avslutte strålebehandling. Hvis det utvikler seg sårdanning med væske der sårvæska får gul eller grønn farge og/eller vond lukt, ta kontakt med fastlegen din. Det kan tas en bakterieprøve for å undersøke om det er nødvendig med antibiotika.

Kontakt

Bodø, sentrum Urologi og kar/thoraxkirurgi, sengeområde B7, Bodø

Kontakt Urologi og kar/thoraxkirurgi, sengeområde B7, Bodø
En bygning med et skilt på forsiden

Bodø, sentrum

Parkveien 95

8005 Bodø

Transport

Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med EasyPark-appen, kode 8149.

Klikk på kartet for mer detaljert informasjon.

Kart over bygg og parkering

Klikk på bildet for stor​​ versjon o​​​g forklaringer.​

Kart over bygninger og vei

​​​

 

Praktisk informasjon

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00​.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. ​Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.  

Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  

PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester  

Les mer om pasientrettigheter

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-20.00
  • Søndag: 10.00-20.00

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Les mer om preste- og samtaletjenesten

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

​​​Som pasient ved Nordlandssykehuset i Bodø og Vesterålen ønsker vi at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk oppsatt time. Det vil si at du ved ankomst Nordlandssykehuset registrerer deg i en selvinnsjekksautomat ved å benytte fødselsdato og etternavn. Registrerer du i tillegg ditt telefonnummer, har vi mulighet til å sende deg SMS når det er din tur å komme inn til legen. Vi kan lagre nummeret ditt i journalen, slik at vi hele tiden har dine oppdaterte personopplysninger og kan sende deg påminnelser i forkant av neste time.

Dersom vi har nummeret ditt registrert i vårt system kan vi sende deg SMS dersom legen kan ta deg inn tidligere enn forventet, og du kan sitte hvor som helst i mellomtiden, fram til ti minutter før din time begynner.
 
Som første sykehus i Norge tilbyr vi betaling i automat ved lokasjon Bodø og Stokmarknes.

Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang, uten å måtte stå i kø i de ulike poliklinikker. Nordlandssykehuset ønsker å oppfordre alle brukere til å betale med kort. Men dersom du av ulike grunner ikke ønsker det, kan vi sende deg en faktura el du kan betale kontant i vår ekspedisjon i første etasje. Her aksepterer vi også kredittkort.

Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
 
Selvinnsjekk og betaling i automat fører til at du som pasient ikke behøver å henvende deg i skranken før og etter ditt besøk. Du må allikevel påberegne at det kan ta noen minutter før oppgjøret ditt er klart i automaten.
 
Dersom du har behov for assistanse til selvinnsjekk el betaling ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg. 

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.