Salten distriktspsykiatriske senter, Bodø

Tvangslidelser hos voksne, Bodø

Er du rammet av tvangslidelser (OCD) innebærer det at du er plaget av tilbakevendende ubehagelig tanker og/eller tvangshandlinger. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder, og førstevalg er ulike varianter av metoden eksponering med responsprevensjon (ERP). Resultatene er svært gode og 60-70 % av de som får kvalitetssikret ERP-behandling blir betydelig bedre i løpet av behandlingen. Det er også vist at mange kan oppnå bedring gjennom medikamentell behandling.

Ventetider

Innledning

Det er anslått at rundt 0.2- 1 % av befolkningen har en tvangslidelse. Tvangslidelse rammer tidlig i livet og ubehandlet blir den ofte kronisk (Fra Nasjonal implementering av behandling for tvangslidelse). 

Tvangslidelse (OCD) kan fremstå på mange ulike måter. Felles er at en sliter med påtrengende og hyppig tilbakevendende tanker som gir betydelig angst og ubehag (tvangstanker) og som en forsøker å kontrollere eller bli kvitt ved å utføre mentale eller fysiske ritualer (kompulsjoner/tvangshandlinger).

I perioden 2011– 2016 ble det gjennomført et nasjonalt prosjekt der det ble opprettet spesialiserte behandlingsteam (OCD-team) i norske helseforetak. Dette ble gjort for å sikre at alle OCD- pasienter skal ha tilgang på dokumentert virksom og kvalitetssikret behandling. De fleste av de nasjonale OCD-teamene er nå i ferd med å få opplæring i firedagersformatet, som har vist seg å være et lovende behandlingsformat. Utredning og behandling ved OCD-team er spesialisert og tidsbegrenset.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men annet helsepersonell kan også henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling.

Terskelen for å henvise til et OCD-team skal være lav. Dersom pasienten vurderes å ha rett til nødvendig helsehjelp og det er mistanke om tvangslidelse (OCD), så er dette tilstrekkelig. Etter en slik vurdering ved lokalt distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller BUP, sendes det en sekundærhenvisning til OCD-teamet.

Hvorfor sekundærhenvisning?

Utredning og behandling ved OCD-teamet er avgrenset til OCD og foregår over et begrenset tidsrom. Mange som er rammet av tvangslidelse (OCD) har også tilleggslidelser og behov for oppfølging, utover det OCD-teamet tilbyr. Henvisninger skal derfor være sekundærhenvisninger der saken er åpen ved DPS som henviste. Dette garanterer at pasienten får en helhetlig og spesialisert hjelp.

Utredning

Før du starter i behandling for tvangslidelser må du igjennom en grundig utredning. Dette for at behandlingen din skal kunne skreddersys. 

Utredningen består av:

  • Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
  • Relevante skjemaer som du skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
  • Informasjon om sykdomshistorien din (anamnese).
  • Observasjoner fra behandlere (kliniske observasjoner).

Hvor lang tid tar normalt utredningsfasen?

Når et OCD-team mottar henvisning vil det først gis tilbud om en pre-screeningssamtale. Denne har som formål å finne ut om plagene og problemene best kan forklares og beskrives som en tvangslidelse. Omfanget av problemene blir også vurdert. Hensikten med samtalen er å avklare om pasienten har tvangslidelse (OCD) og om pasienten ønsker tilbud om behandlingen. En Pre-screeningssamtale tar vanligvis 20-40 minutter.

Dersom det vurderes at pasienten har en tvangslidelse (OCD) og vedkommende ønsker behandling fra teamet, gjennomføres det en grundig utredning. Denne består vanligvis av 1- 2 møter, hver på ca. 60- 120 minutter. 

Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder for OCD; ulike varianter av eksponering med responsprevensjon (ERP) og medikamentell behandling.

Skal behandlingen hjelpe, må den gjøres på riktig måte og i riktig dosering. Det innebærer at det må legges til rette slik at behandlingen kan være hovedfokus i den perioden behandlingen varer. Det gjennomføres rutinemessig evaluering av hvert behandlingsforløp for å sikre at behandlingen tilbys med nødvendig kvalitet. Dette gjøres gjennom intervju og spørreskjema.

Skal behandlingen ha effekt må en som pasient ha tatt et valg om å bli kvitt lidelsen og sammen med behandler jobbe mot dette målet. Det er også avgjørende at det ligger til rette for behandlingen i pasientens hverdag, slik at en følger opp hjemmeoppgaver en sammen med behandlere blir enige om. Det er vanlig å være ambivalent og grue seg i forkant av behandlingen og dette tas opp under pre-screening og utredningen. Behandlere vil ofte formidle at det kan være bedre å vente til en har bestemt seg og forholdene ligger til rette, fremfor å gå i gang med en behandling som er ikke er fullverdig. Dette for å forebygge behandlingsforløp som gjennomføres "halvhjertet" der en opplever begrenset bedring og får mindre tro på behandling og egne muligheter for bedring. 

Behandlingen er svært effektiv og 60 – 70 % som gjennomfører ERP-behandling opplever betydelig bedring. Omfattende forskning viser at behandlingen kan gis i ulike formater, for eksempel over 10-15 behandlingssesjoner, eller som intensivbehandling i firedagersformatet. Det er avgjørende for resultatet at behandlingen tilbys med høy kompetanse og skreddersydd den enkelt pasient.

På grunn av kort behandlingstid, høyere grad av symptombedring, mindre bivirkninger og lavere risiko for tilbakefall etter endt behandling, anbefales ERP som førstevalg, selv om denne behandlingen er kompetanse- og ressurskrevende (Fra Behandling av tvangslidelser: Plan for nasjonal implementering av dokumentert virksom behandling).

Store deler av behandlingen vil som regel gjennomføres steder der lidelsen til daglig utspiller seg. Dette innebærer at det ofte gjennomføres trening andre steder enn på behandlerens kontor. Det innebærer også at behandling for en tvangslidelse må gis av det lokale DPS, i områder der pasienten bor. Det har derfor vært viktig med implementering av nasjonale OCD-team for å sikre et godt behandlingtilbud over hele landet.

Les mer om
Les mer om Medikamentell behandling ved tvangslidelser (OCD), Salten DPS

Medikamentell behandling ved tvangslidelser (OCD), Salten DPS

Dersom det ikke er aktuelt med eksponeringsbasert behandling (ERP) eller i tilfeller hvor personer har gjennomgått eksponeringsbehandling og ikke hatt nytte av dette, kan medikamentell behandling med antidepressiva være til god hjelp. 

Kunnskapsbasert behandling for voksne med tvangslidelse omfatter eksponeringsbaserte kognitive-atferdsterapeutiske tilnærminger og medikamentell behandling, hvor de psykologiske tilnærmingene er førstevalg. I noen tilfeller vil medikamentell behandling også kunne være nyttig for å komme i posisjon til å kunne nyttiggjøre seg og lære prinsippene for eksponeringsbasert behandling.

  1. Før

    Før oppstart kartlegges hvilke medikamenter du evt. bruker eller har brukt tidligere. Du vil også få en grundig forklaring på hvorfor medikamentell behandling anbefales, hvor lang tid det kan ta før du oppnår forventet effekt, informasjon om bivirkninger og hvor lenge behandlingen forventes å pågå er også viktig for deg å vite noe om.Det er også viktig at du tar medikamentene som forskrevet av lege.

  2. Under

    Det bør jevnlig vurderes om du faktisk blir bedre av medisineringen. Dette gjøres gjennom intervju og strukturerte spørreskjema, og andre tiltak om det er behov for det. Ca. 2 uker etter oppstart av behandling blir du innkalt til lege for oppfølging. Hvis legen vurderer at det foreligger en risiko for selvmord skal oppfølging skje allerede etter en uke.Noen ganger kan det være aktuelt å bytte til et annet preparat, på grunn av manglende effekt eller på grunn av sterke bivirkninger som ikke går over. Dersom du skal slutte med medikamentet er det viktig at dette gjennomføres i samråd med lege. Dette fordi det da er viktig at nedtrappingen foregår gradvis for å unngå potensielt sterke symptomer.

  3. Etter

    Når det er funnet effektiv medisin mot dine OCD symptomer bør den fortsette minst 12 måneder etter reduksjon eller bortfall av symptomer. Deretter bør behovet for fortsatt medikamentell behandling vurderes fortløpende samtidig som du tilbys ny vurdering ved OCD team med tanke på eksponerings-behandling.For å unngå bivirkninger ved nedtrapping og avslutning av medisiner, bør dette skje gradvis over flere uker eller måneder i samråd med lege din.

Gå til Medikamentell behandling ved tvangslidelser (OCD)

Kognitiv terapi og metakognitiv terapi er to andre behandlingsmetoder som også benyttes.

Les mer om

 

 

Oppfølging

På slutten av behandlingen utarbeides det en detaljert plan for videre trening for å sikre at endringene en har oppnådd blir en del av hverdagslivet. Det er avgjørende at en er villig til å trene systematisk og benytte de tilnærmingene en har lært i behandling. Det er også vanlig at det gjennomføres en oppfølgingssamtale 3 - 12 måneder etter endt behandling. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Biblioteket

Biblioteket er plassert i fløy RE-1, samme inngang som Festsalen.

​​Åpningstid: 10-14​ alle hverdager.

Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pcer.

Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.

Kontakt oss: psykiatribibliotek@nordlan​​dssykehuset.no​

Fløyinndeling

​Klikk på bildet for større versjon av fløyinndelingen på Rønvik, Nordlandssykehuset Bodø.

Kart over veier og bygg




Kantine

Rønvik har to kantiner. Den ene er lokalisert på Mellomåsen den andre har inngang i bakgården til Akuttenhet sør. ​Kantinene har  diverse påsmurt, varmretter, kalde drikker og kaffe. 

Åpen for både ansatte og besøkende. 

Åpningtid​er for begge kantinene:

  • ​​Kl. 11.00-13.00 (mandag-fredag)
  • Stengt i helger og høytidsdager​​

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Fant du det du lette etter?