Informasjon til ansatte, ledere, studenter og frivillige

På denne siden finner du som er ansatt oppdatert informasjon i forbindelse med utbruddet av koronaviruset.

Informasjon, prosedyrer og retningslinjer om pasientbehandling og smittevern inne på sykehuset finnes på intranettet Pulsen. Tilgang til Pulsen har du som ansatt kun når du er på jobb eller når du jobber hjemmefra via VPN/Citrix eller mobilt kontor.

Støtte og tiltak

Ivaretakelse av helsepersonell

Helsepersonell kan stå overfor svært krevede oppgaver og opplevelser under koronapandemien. Det er viktig at ledere lager en plan for ivaretagelse, støtte og hjelp til egne medarbeidere.

– Å hjelpe svært syke mennesker under press kan over tid gå ut over hjelperens egen helse, sier psykologspesialist Anders Lundesgaard fra RVTS Nord:

Råd til helsepersonell og ledere som står i frontlinja under koronapandemien

Helse, sikkerhet og arbeidsmiljø

Å vurdere konsekvenser for helse, sikkerhet og arbeidsmiljø i det vi gjør er alltid viktig. I den situasjonen vi står i nå er vår helse og sikkerhet ekstra truet.

Vi risikerer å bli smittet av et virus det ikke er noen vaksine eller medisin for. Vi risikerer at våre ansatte blir overarbeidet på grunn av lange vakter og stor belastning. Videre at mange blir ekstra engstelige og redde, både for seg selv og for sine nærmeste. Og vi kan komme i skade for å gjøre feil eller ta dårlige beslutninger fordi stressnivået er for høyt.

Nå er det heldigvis mange som er oppmerksomme på disse utfordringene. Pandemiledelsen og pandemistaben har med disse vurderingene i alt de gjør. De tillitsvalgte ivaretar de ansatte i alle avtaler og endringer som gjøres, og lederne er spesielt oppmerksomme på å ta med verneombudene i de vurderingene de gjør. Og vi er alle ekstra nøye med å følge råd og rutiner for smittevern.

HMS-seksjonen har den faglige kompetansen til å gi råd og støtte på spørsmål som angår ivaretakelse av de ansattes helse, sikkerhet og arbeidsmiljø. Vi er tilgjengelig for ledere, verneombud og ansatte som trenger noen å snakke med i denne krevende perioden, en tid som er spesielt krevende for dere som skal ta dere av pasientene.

Her er eksempel på hva vi kan bistå med:

  • Jeg trenger noen å snakke med. Vi er tilgjengelige for ledere, verneombud og ansatte som trenger en samtale. Her er også kollegastøtteordningen tilgjengelig for deg. Dersom vi under samtalen kommer til at du trenger noen andre å snakke med, så hjelper vi deg/gir råd om hvem som kan være aktuelle.
  • Har møtt svært krevende arbeidsoppgaver. Mange møter svært krevende situasjoner i sitt arbeid. Hos oss kan du få bistand med defusing og debrifing. Den beste og enkleste form for defusing er å sette av tid i vaktbyttene slik at en får snakket litt om hvordan vakten har vært og hvordan den enkelte har opplevd sin vakt. Vi kan også formidle kontakt med psykolog eller andre hos Bedriftshelsetjenesten. Kollegastøtteordningen er også tilgjengelig her.
  • Vurdere risiko. Dersom du skal gjennomføre endringer i din enhet, skal det alltid gjøres en risikovurdering. Husk å ta med ansatte og vernetjenesten. Vi kan gi råd og veiledning til hvordan du kan utføre dette på en god måte.
  • Jeg er syk eller jeg har ansatte som er syke. Vi kan bistå med råd om hvordan forebygge sykefravær. Vi bistår med oppfølging av sykefravær, med veiledning i hvilket regelverk som gjelder nå, med kontakten opp mot NAV og annet knyttet til sykdom og fravær.
  • Problemer med bruk av rusmidler eller spill. Noen vil kunne bruker mer alkohol, andre rusmidler, eller spille mer i denne situasjonen. Dersom du selv eller noen av dine ansatte er i denne situasjonen kan vi bistå med AKAN samtale og vi kan bistå med å utforme AKAN-avtaler.
  • Er det lov til å gjøre dette? Vi veileder på alle spørsmål knyttet til lovgivningen innen arbeidsmiljøområdet. Dersom vi ikke kan svare selv, så vet vi hvem som kan gi deg et svar eller vi finner ut av det.
  • Vi trenger hjelp fra bedriftshelsetjenesten. Vi har tett samarbeid med Bedriftshelsetjenesten og kan henvise til bistand fra dem ved behov. Har du et konkret oppdrag til BHT send det på e-post til BHT@nlsh.no.

Kontakt:

Kjell-Roger Storø
seksjonsleder
tlf:  75 57 14 20 / 953 31 632

Lena Rolandsen
rådgiver
tlf:  75 57 07 39 / 918 78 142

Elin Nordby
rådgiver
tlf:  75 57 07 68 / 472 86 622

Finn Berntsen
rådgiver
tlf: 917 48 313

Gry Dahl
rådgiver
75 57 06 19 / 470 10 863

Kollegastøtte

Vi er kommet inn i en spesiell situasjon i helsevesenet, både nasjonalt og internasjonalt. Vår arbeidshverdag er snudd opp ned. Har du opplevd en hendelse på jobb, som gjør at du ønsker å snakke om den?

Kanskje noen av våre medarbeidere i helseforetaket kan oppleve situasjonen som ekstrem, kjenne seg sliten og mulig i behov for å snakke med en kollega. Kollegastøtteordningen i Nordlandssykehuset er tilgjengelig for alle medarbeidere.

Kollegastøtten skal være en likemann- eller dame - en som kjenner til hvordan det er å stå i lignende situasjoner som den du har opplevd. 

I denne ordningen er fortrolighet, tillit, tilstedeværelse og den gode samtalen det aller viktigste. Det skal ikke foregå noen form for terapi eller behandling. All informasjon forblir mellom den ansatte og kollegastøtten og dere samtaler på like fot. Ingenting skal dokumenteres eller journalføres.

Her er kollegastøttene ved Nordlandssykehuset HF. Du velger selv hvem du vil kontakte:

Irene Larsen Øvsthus
Stillingstittel: Intensivsykepleier/flysykepleier
Lokalisasjon: Ambulanseflytjenesten Bodø
Telefon: 920 89 526
e-post: ilarsen57@yahoo.no / irene.larsen.ovsthus@nlsh.no

Line Ernestussen
Stillingstittel: Ambulansefagarbeider
Lokalisasjon: Prehospital klinikk Vesterålen
Telefon: 959 40 326
e-post: ambulline@gmail.com

Ragni Tronrud
Stillingstittel: Klinisk konsulent
Lokalisasjon: Ambulant akutteam Bodø
Telefon: 915 93 060
e-post: ragnitro@hotmail.com

Kristin Skogøy
Stillingstittel: Overlege
Lokalisasjon: Kvinneklinikken Bodø
Telefon:   950 56 837952 75 910 (helg, helligdager)
e-post: kskogy@gmail.com

Bodil Hartvigsen
Stillingstittel: Psykiatrisk sykepleier
Lokalisasjon: DPS Love, AAT Lofoten
Telefon:   905 99 440 / 76 06 02 64
e-post:: bodil.hartvigsen@nlsh.no

Randolf Hardersen
Stillingstittel: Overlege
Lokalisasjon: Medisinsk klinikk Bodø
Telefon: 913 45 280
e-post: rhd@nlsh.no

Kari Lien Larsen
Stillingstittel: Sykepleier
Lokalisasjon: Kirurgisk og medisinske sengeposter Bodø
Telefon: 906 16 929
e-mail: kllarsen@online.no

Gisle Østensen
Stillingstittel: Spesialutdannet barnevernsped.
Lokalisasjon: PS Akuttenhet Nord Bodø
Telefon:   408 25 083 / 75 50 14 70
e-post: goe@nlsh.no gis-oest@online.no

Caroline-Therese Andreassen
Stillingstittel: Sykepleier
Lokalisasjon: A7 Bodø
Telefon: 953 08 135
e-post: Caroline-therese.andreassen@nlsh.no
carro1991@hotmail.com

Tone Jentoft
Stillingstittel: Anestesisykepleier
Lokalisasjon: Avd for anestesi Bodø
Telefon: 905 74 214
e-mail: tone.kristin.jentoft@nlsh.no

Ragna Renna
Stillingstittel: Rådgiver og kreftsykepleier
Lokalisasjon: Lærings- og mestringssenteret Vesterålen
Telefon: 909 50 558
e-post: ragna.renna@nlsh.no

Mariann Jakobsen
Stillingstittel: Psykiatrisk sykepleier
Lokalisasjon: Akuttenhet Salten Bodø
Telefon: 950 55 020
e-post: majajakobsen2014@outlook.com

Ingun A. M. Nessestrand
Stillingstittel: Overlege pediatri
Lokalisasjon: Barneavdeling Bodø
Telefon:   414 01 697 / 954 99 987
e-post: ingun.nessestrand@nlsh.no

Lasse Djerv
Stillingstittel: Spes psykiatri/ utdanningskoordinerende overlege
Lokalisasjon: Bodø
Telefon: 913 45 330
e-post: lasse.djerv@nlsh.no

Nora Miller
Stillingstittel: Avdelingsleder akuttpsykatri PHR
Lokalisasjon: Bodø
Telefon: 950 51 216
e-post: ngu@nlsh.no

Klinisk etikkomité

I denne krevende tiden minner vi om at sykehusets kliniske etikkomité er tilgjengelig for hjelp i vanskelige etiske saker. Komitéen vil kunne samles på relativt kort varsel og bistå dem som har behov for en drøfting av etiske spørsmål og vurderinger.

Kontakt komiteén på kek@nordlandssykehuset.no

Ivaretakelse av arbeidsmiljø

Et godt arbeidsmiljø virker beskyttende mot stress, fremmer motstandsdyktighet og reduserer sannsynlighet for utbrenthet. Arbeids- og miljømedisinsk avdeling (AMA)  ved Universitetssykehuset Nord-Norge har utviklet en veileder til ledere med gode råd om hva som fremmer et godt arbeidsmiljø. Veilederen er basert på forskning, beste praksis og eksperters anbefalinger. 

Veileder for ivaretakelse av eget personell (PowerPoint)

Ivaretagelse av hjelpere (stressmestring, kollegastøtte m.m.)

 

Testing av ansatte

Teststasjoner for ansatte

Hvem kan testes på sykehuset?

Ansatte med akutte luftveissymptomer hvor man til vanlig ville gått på jobb, kan bli testet for Covid-19 på sykehusets teststasjoner. Leder melder inn ansatt for testing via Imatis.

Den ansatte kan også be om testing gjennom kommunenes test-stasjoner. Den ansatte bestiller da time selv.

Ansatte som har akutte luftveissymptomer hvor man til vanlig ville holdt seg hjemme syk, skal ikke komme på teststasjonen for testing. Bodø kommunes nettskjema for bestilling av koronatest finner du her. Ansatte i Lofoten og Vesterålen tar kontakt med fastlege eller egen kommune.

Innmelding/timeinnkalling/svar

Bodø:

  • Teststasjonen er åpen mandag - fredag kl. 09.00 – 10.00, søndag kl. 12.30 – 21.15.

  • Leder melder ansatt til testing i Imatis. Se guide her.

  • Timeinnkalling og svar sendes leder og den ansatte på SMS.

  • Oppmøtested: S1, inngang på enden av S-fløya, metalltrapp ved Zephyr hotell.

  • Kontaktinformasjon til Laboratoriet: tlf 901 03 567

 Lofoten:

  • Timer for testing settes fortløpende, det testes fortrinnsvis om morgenen.

  • Leder melder ansatt til testing i Imatis. Se guide her.

  • Timeinnkalling og svar sendes leder og ansatt på SMS.

  • Oppmøtested: Blå brakke på baksiden ved varemottak NLSH Lofoten.

  • Kontaktinformasjon til Laboratoriet: tlf 904 00 892

 Vesterålen:

  • Teststasjon er åpen hver ukedag kl. 12.00 - 14.00. Helg etter avtale.

  • Leder melder ansatt til testing i Imatis. Se guide her.

  • Timeinnkalling og svar sendes ansatt og leder på SMS.

  • Oppmøtested: Telt utenfor legevakten NLSH Vesterålen

  • Kontaktinformasjon til Laboratoriet: tlf 7542 4750.

  • Inngang teststasjon Bodø

    Inngang teststasjon Bodø

 

Vaksinering av ansatte

Hvor foregår vaksineringen?

Bodø: Bodø kommunes vaksinasjonsssted i Bodø Storsenter
Lofoten: På sykehuset
Vesterålen: På sykehuset

Tidspunkt gjøres kjent via Pulsen og via egen leder.

Informasjon om vaksinen

Hvordan godkjennes en vaksine?

Se videoen fra Statens legemiddelverk her (01:25 min)    https://vimeo.com/487191629

For utfyllende tekst: Godkjenningsprosessen for vaksiner mot Covid-19 (Legemiddelverket)

Hvilke vaksiner finnes?

4 vaksiner er godkjent i Norge pr. 28. mars 2021:

  • BioNTech/Pfizer (Comirnaty)
  • Covid-19 Vaccine Moderna
  • Covid-19 Vaccine AstraZeneca (foreløpig stopp fra 11.03)
  • Covid-19 Vaccine Janssen (godkjent medio mars) 

Flere vaksiner er under utvikling og kan bli godkjent i løpet av kommende uker og måneder. 

Norge er omfattet av EUs vaksineavtaler.Gjennom de syv avtalene som via har via EU får Norge tilgang på tre ganger så mange vaksiner som vi trenger (regjeringen.no). 

Hvordan virker vaksinen?

Vaksinene aktiverer immunforsvaret til å forsvare seg mot infeksjon mot koronaviruset SARS-CoV-2.

Alle vaksinene som er godkjent til nå virker mot spikeproteinet på SARS-CoV-2.

Vaksinen fra Pfizer og Moderna er begge mRNA-vaksiner. mRNA-vaksiner inneholder mRNA som koder for spikeproteinet. mRNA i vaksinen er pakket inn i små fettpartikler som skal bidra til at arvestoffet kommer inn i kroppsceller.

Når en person får vaksinen, vil cellene i kroppen ta opp fettpartiklene, lese koden og danne spike-proteinet. Spike-proteinet skilles ut av cellene og da vil immunforsvaret oppfatte spike-proteinet som fremmed. Dette fremkaller en immunrespons - antistoffer og T-celler. Hvis den vaksinerte personen senere kommer i kontakt med SARS-CoV-2, vil immunsystemet gjenkjenne spike-proteinet og angripe viruset hurtigere og mer effektivt.  Antistoffer og T-celler arbeider sammen for å drepe viruset, hindre at det kommer inn i kroppens celler samt ødelegge celler infisert med SARS-CoV-2. Samlet kan dette bidra til å beskytte mot covid-19.

Vaksinen fra AstraZeneca/Oxford og fra Jansen bruker en viral vektor for å få koden inn i cellene. Den inneholder et forkjølelsesvirus (adenovirus) som er endret slik at det innheholder DNA for SARS-CoV-2-spike-protein. Når DNA er kommet inn i kroppens celler produserer cellen selv spikeproteinet, slik som den gjør ved mRNA-vaksiner. Denne teknologien har tidligere vært brukt i noen ebolavaksiner.

Les mer om de ulike vaksineteknologiene her

Er vaksinen effektiv?

Vaksiner blir bare godkjent hvis de har vist en akseptabel effekt og nytten er større enn en risiko for evt. bivirkninger.

Comirnaty (BNT162b2) Pfizer/BioNTech:

Artikkel om vaksinen ble publisert 10. desember i New England Journal of Medicine 10. desember, se link nedenfor. 43548 pasienter over 16 år var inkludert og ca. halvparten fikk vaksine mens halvparten fikk placebo. 42% av deltagerne var over 55 år. Pasienter som er immunsupprimerte, gravide eller barn var ikke med i studien. Effekten oppgis å være 95%. For detaljer om undergrupper anbefales det å lese artikkelen. Ved oppsummering av data var median oppfølging av 37706 pasienter minst 2 måneder etter siste vaksinedose. Oppfølgingen vil fortsette i 2 år etter siste dose ble gitt.  

Safety and Efficacy of the BNT162b2 mRNA Covid-19 Vaccine, NJEM 10 des 2020

Legemiddelverkets informasjonsark om Comirnaty ved godkjenning


Modernavaksinen (mRNA-1273) COVID-19 Vaccine Moderna:

Artikkel publisert 30. desember 2020 (link nedenfor). 30420 personer over 18 år er inkludert. En fjerdedel var over 65 år. Halvparten fikk vaksinen og halvparten fikk placebo. Effekten oppgis å være 94.1% for å forebygge Covid-19 inkludert alvorlig sykdom. Av bivirkninger var det forbigående lokale og systemiske reaksjoner. 

Efficacy and Saftey of the mRNA-1273-SARS-CoV-2-Vaccine, NEJM 30 des 2020

Legemiddelverkets informasjonsark om Modernavaksinen pr. 06.01.20


AstraZeneca (COVID-19 Vaccine AstraZeneca):

AstraZeneca (AZ) oppgir i 62-90% (gjennomsnittlig 70%) effekt i forskningen som gav grunnlag for godkjenning (se link nedenfor). Forskjellen i effekt hos de ulike gruppene kan forklares ut fra flere forhold.

Når man først begynte å gi vaksinen til personer mellom 18-55 år gav man en lav dose, etter kort tid så man at det var ønskelig å gi større dose (standard dose) og økte dosen hos de resterende deltagerne. Man ønsket primært en vaksine som kunne gis som èn dose (enklere å gjennomføre på verdensbasis) og avventet derfor dose nummer 2. Men i løpet av studien fikk likevel alle to doser. Dette medførte at det var varierende intervall fra dose 1 til dose 2. De eldste i gruppen fikk dosen med bare fire ukers mellomrom mens det hos de yngre gikk lengre tid (siden de hadde fått vaksinen først). De som hadde et lengre intervall mellom dosene hadde best effekt.

Pga. erfaringene i studien anbefales det nå at det går lengre tid mellom 1. og 2. dose. Det forventes da en bedre effekt. FHIs anbefalinger er 9-12 uker, gjerne nærmere 12 enn 9.

Ved godkjenning har den europeiske legemiddelkomeitèen, EMA, oppgitt 60% effekt ut fra tilgjengelig dokumentasjon.  Det foregår pr. tiden større studier som kan gi mer informasjon om effekten og pr. 25.03 angis det 76-79% effekt av første dose.

Safety and efficacy of the ChAd0x1 nCoV-19 vaccine (AZD1222), Lancet 8.des 2020

Informasjonsark om vaksinen fra legemiddelverket ved godkjenning

AZ-vaksinen var ikke anbefalt for dem over 65 år i starten. Hvorfor? 

De fleste deltagerne i studien som gav grunnlag for den betingede godkjenningen var mellom 18-55 år. Bare 12% var over 55 år. Ut fra dette mente man at grunnlaget for å vurdere effekt hos de eldre var for lite. Man ønsket også mer dokumentasjon av effekten før den gis til pasienter som har risiko for å bli alvorlig syk av Covid.

Fra 09. mars ble de norske anbefalingene endret til at alle over 18 år kan få vaksinen. Dette er basert på at det er kommet mer informajson ettersom flere har blitt vaksinert i andre land som blant annet Storbritannia. 

Informasjonsark fra FHI om vaksinen fra AstraZeneca


Covid-19 Vaccine Jansen (Jansen-Cilag):

Kliniske studier har vist 67% beskyttelse mot symptomatisk Covid-19 to uker etter vaksinasjon. Studiene tyder på at vaksinen i tillegg gir beskyttelse mot alvorlig sykdom. 

Informasjonsark om vaksinen fra Jansen, Legemiddelverket 

Når oppstår full effekt og hvor lenge varer den?

Full effekt vil først oppstå 1-2 uker etter at begge vaksinedoser er gitt.

Vi vet  ikke enda hvor lenge effekten varer, til det er det gått for kort tid.  Det gjelder alle vaksinene. Hvis varigheten er kort eller viruset endrer seg mye er det sannsynlig at alle sammen må få en ekstra dose.  Det er også mulig at dette blir en vaksine vi må ta hver sesong, akkurat som influensavaksinen. 

Hvor mange doser må jeg ha for å få effekt og hvor lenge er det mellom hver dose?

Vaksinen fra Jansen gis som bare èn dose mens de andre gis som 2 doser. 

Pfizervaksinen:Ble i starten gitt med 21 dagers mellomrom til alle. Fra 15. mars er det anbfalt at det går 6 uker mellom hver dose. Det er fordi man ser at effekten holder seg i denne perioden og at man på den måten kan få startet vaksinasjon av flere. 

Unntaket er personer som får medisiner som gri et alvorlig immunsuppresjon som f.eks ved  hematologisk kreft, immunsviktsyndrom, benmargstransplanterte, organtransplanterte og lignende. De skal fremdeles få dose nr 2 etter 3 uker for å få best mulig effekt. 

Moderna: først var det anbefalt 4 ukers mellomrom men nå anbefales 6 uker mellom dosene. Det samme unntaket for immunsupprimerte personer som gjelder for Pfizer gjelder også her. 

AstraZeneca: 9-12 ukers mellomrom, gjerne i den øvre delen av dette intervallet. 11.03 ble denne vaksinasjonen stoppet. Ingen hadde da fått 2 doser. Personer som har fått 1. dose skal ikke foreløpig ha annen vaksine, det er ikke anbefalt. Vaksinen har god effekt i minst 12 uker etter første dose. FHI vil komme med mer informasjon om dette etterhvert, ny oppdatring fra FHI forventes innen 15. april. 

Hvilke bivirkninger har vaksinene?

Informasjon om bivirkninger registreres fortløpende og når en ny vaksine tas i bruk vil man ha ekstra overvåkning av bivirkninger. Les mer om denne overvåkningen her.

Fra studiene som er gjort hittil er det god kunnskap om vanlige og mindre vanlige bivirkninger i gruppene som har fått vaksine. Sjeldne bivirkninger kan ikke utelukkes. Det er fordi studiene ikke er store nok til det og oppfølgingstiden har vært kort. 

Informasjon om bivirkninger er hentet fra studier der deltagerne er fulgt opp i minst 6 uker etter 2. dose. De aller fleste bivirkningene oppsto 1-2 dager etter vaksinasjon, var milde/moderate og gikk over etter noen dager.

Comirnaty (BioNTech/Pfizer):

  • De fleste vaksinerte får smerter på stikkstedet.
  • Andre vanlige bivirkninger er tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Disse bivirkningene er vanligere etter dose 2
  • Under 5% fikk mer kraftige lokale og systemiske bivirkninger som var ufarlige, men som påvirket dagliglivet de få dagene det varte
  • Bivirkninger er sjeldnere blant eldre enn hos yngre voksne
  • I de aller fleste tilfellene var bivirkningene milde eller moderate. Under 5% fikk mer plagsomme bivirkninger som var ufarlige, men som påvirket dagliglivet de få dagene det varte. Dette var vanligere etter dose 2 og blant yngre personer.
  • Ettersom vaksinen er brukt i større omfang er det også noen som har fått alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaksi). Amerikanske tall fra de første 9,9 millioner dosene er på ca 4,7 tilfeller pr million.

Legemiddelverkets informasjonsark om Comirnaty ved godkjenning

mRNA-1273 (Moderna):

  • De vanligste rapporterte bivirkningene var:
  • Smerter på injeksjonsstedet
  • Tretthet, frysninger, hodepine, muskel-og leddmerter, feber, kvalme/oppkast, hovne lymfekjertler i armhulen
  • Under 105 fikk mer kraftige lokale og systemiske bivirkninger som var ufarlige, men som påvirket dagliglivet de få dagene det varte. 

Legemiddelverkets informasjonsark om Modernavaksinen pr. 06.01.20

AstraZeneca

  • Mange fikk minst en av følgende bivirkninger: ømhet eller smerter på stikkstedet, hodepine, trøtthet, muskelsmerter, uvelhet, feber, frysninger, leddsmerter, kvalme.
  • Bivirkningene kan være ubehagelige, men går vanligvis over etter noen dager.
  • Bivirkningene er ofte mildere og sjeldnere etter andre dose enn etter første (i motsetning til mRNA-vaksinene)
  • Bivirkningene er mildere og sjeldnere hos de over 65 år.

Legemiddelverkets informasjonsark om vaksinen ved godkjenning

Det er pr 29.03 en pågående utredning av om det ka være en sammenheng mellom AstraZenecavaksinen og svært sjeldne, alvorlige hendelser med blodpropper, lavt blodplatetall og blødninger. 26.03 opplysert FHI at det trengs mer tid til å gjøre disse vurderingene (se link nedenfor). Pausen i vaksinasjon fortsetter derfor til 15. april. Det er også publisert informasjon om hvilke symptomer man skal være spesielt årvåkne for:

FHI: AstraZeneca-vaksinen: Når skal lege oppsøkes

FHI. Fortsatt pause i AstraZeneca-vaksineringen (26.03)

Covid-19 Vaccine Jansen:

Informasjon om bivirkninger er hentet fra studier hvor deltakerne ble fulgt opp i omtrent 2 måneder etter vaksinasjon. De vanligste bivirkningene var:

  • Smerter på injeksjonsstedet
  • hodepine, utmattelse, muskel- og leddsmerter, kvalme, frysninger, feber, hoste, rødhet og hevelse på stikkstedet.
  • I studier er det meldt om noen få tilfeller med alvorligere allergiske reaksjoner etter vaksinasjon.

De fleste bivirkningene oppstod 1-2 dager etter vaksinasjon, var milde til moderate og gikk over i løpet av noen dager. Bivirkningene var generelt mildere og ble rapportert mindre hyppig blant eldre ≥65.

Fra studiene som er gjort hittil er det god kunnskap om vanlige og mindre vanlige bivirkninger i gruppene som har fått vaksine. Sjeldne bivirkninger kan ikke utelukkes.

Kan man få Covid-19 av å ta vaksinen? 

Nei. Ingen av vaksinene som er under utvikling inneholder levende virus, det er derfor ikke mulig å få Covid-19 av vaksinene. Bivirkningene som kan oppstå er resultat av at kroppens immunforsvar aktiveres av vaksinen.

Kan jeg ta andre vaksiner samtidig?

Det anbefales ikke å ta andre vaksiner samtidig. Det bør gå en uke mellom Covidvaksine og andre vaksiner, også influensavaksine,

Kontraindikasjoner (generelle):

  • Alvorlig reaksjon på tidligere doser av samme vaksine
  • Kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinen

Utsett vaksine:

  • akutt infeksjonssykdom med feber over 38°C
  • det har gått mindre enn 3 måneder siden du var ferdig med isoleringsperioden etter koronasykdom (SARS-CoV-2)

Forsiktighetsregler:

Forsiktighet må utvises ved vaksinasjon av personer som får antikoagulasjonsmidler. For mer informasjon se Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler (FHI) 

Graviditet, se eget avsnitt

Hvis du har symptomer etter koronavaksinasjon

Reaksjoner inntil de 3 første dagene etter at du er vaksinert med koronavaksine:

SymptomTiltak

Symptomer som ved mistenkt vaksinasjonsbivirkning:  

 Feber, hodepine, muskelverk, leddverk, trøtthet               

 

 

Hold deg hjemme fra jobb til du er feberfri og har forbedret allmenntilstand.  

Hvis symptom varer over 48 timer, vurder å teste deg for koronavirus. 

Symptomer som ikke er typisk for vaksinasjonsbivirkning:  

 Hoste, sår hals, rennende nese, tungpust, tap av smak/luktesans    

Hold deg hjemme fra jobb og test deg for koronavirus.

Hvem får vaksine?

Personer som er i risikogrupper for å bli alvorlig syke dersom de blir smittet med Covid  har hatt førsteprioritet for vaksinasjon.

Helsepersonell har fått tildelt en del doser nå parallelt med at risikogrupper får vaksiner. Dosene strekker ikke til alle ansatte slik at det må gjøres prioriteringer om hvem som får vaksine. Så langt er det anbefalt at personell som er kritiske i forhold til å opprettholde sykehusets funksjon prioriteres.

Hvem er i risikogruppene?

Risikogruppen er delt i to med de som har høy risiko for Covid og de som har lett/moderat økt risiko. Alder har vært den faktoren som har vært mest assosiert med alvorlig sykdom.  Det har også vært mange tilfeller på sykehjem. Derfor vaksineres beboere i sykehjem først og deretter de eldste.

Høy risiko:

  1. Beboer i sykehjem 
  2. 80 år og eldre 
  3. Enkelte alvorlige helsetilstander, uansett alder*:  
    • organtransplantasjon
    • immunsvikt
    • hematologisk kreftsykdom siste fem år
    • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift). 
    • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS, Downs syndrom) 
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt 

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko. 

*Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt, kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

Lett/middels økt risiko:

Alder 65-79 år Alder 50-64 år og én av følgende kroniske sykdommer:  

  • kronisk leversykdom 
  • immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • diabetes 
  • kronisk lungesykdom, inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året 
  • fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
  • demens
  • hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • hjerneslag

Må jeg ta vaksine?

All vaksinasjon i Norge er frivillig. Det gjelder selvfølgelig også for helsepersonell. Vaksinasjon mod Covid-19 vil være gratis i Norge.

Barn, gravide og ammende (og kvinner i fertil alder)

Det er hittil lite erfaring med vaksinasjon av gravide og ammende. Det anbefales derfor at ikke at gravide vaksineres rutinemessig i Norge. Vaksinering av gravide som er i risikogruppe på grunn av annen sykdom bør vurderes individuelt av lege.

Det anbefales ikke at man blir gravid før vaksinasjon er gjennomført. FHI angir minst to uker etter 2. dose. Dersom en kvinne blir gravid i løpet av vaksinasjonsperioden, og ikke har kjent økt risiko for alvorlig forløp, bør den andre dosen utsettes til etter graviditet. Den andre dosen kan også gis i graviditet etter nøye vurdering av nytte og mulig risiko

For ammende var man også helt i begynnelsen veldig tilbakeholden.  Nå er anbefalingen at ammende som er prioritert for vaksine på grunn av annen sykdom eller yrkessituasjon kan vaksineres. Det er ikke kjent risiko for overgang i morsmelk for ikke-levende vaksiner som mRNA-vaksiner og virusvektorvaksiner, selv om vaksinene ikke er testet på ammende kvinner. For de fleste vaksiner foreligger det lite dokumentasjon om overgang til morsmelk. Det er imidlertid svært lite sannsynlig at små mengder vaksine i morsmelken skulle kunne skade barnet på noen måte (Kilde: FHI)

Jeg har hatt Covid. Skal jeg da motta vaksine?

Ja. Vi vet ikke hvor lenge immuniteten varer. 

Når: I starten ble det sagt at man skulle vente 3-4 uker etter symptomfrihet. Dette er nå endret til 3 måneder etter gjennomgått sykdom.

1 eller 2 doser: Personer som har hatt Covid trenger bare en dose. Det gjelder både de som har fått påvist Covid med PCR og/eller antigentest mens de var syk men også de som får påvist antistoffer i ettertid. 

Personer som har fått Covid-19 i løpet av 3 uker etter første dose anbefales 1 dose minimum 3 måneder etter tilfriskning. Hvis Covid inntrer mer enn 3 uker etter første dose er det ikke nødvendig med flere doser. 

Må jeg følge samme smittevernregler når jeg er vaksinert?

I hovedsak ja. Studiene som er publisert har vist god effekt av vaksinene på sykdom men de har ikke vært utformet med tanke på å se på effekt på smittsomhet. Man kan tenke seg at en som er vaksinert kan bli bærer av viruset uten å bli syk og således smitte andre selv om man ikke selv blir syk. Derfor venter vi på mer informasjon om dette. Det betyr at du skal fortsatt holde avstand, ha god håndhygiene og ha få nærkontakter. Du må også i karantene dersom du blir nærkontakt. 

Unntak:

  • Personer som har fått 1. dose av vaksine for minst tre uker siden trenger ikke å være i ventekarantene. Ventekarantene gjelder for personer som ikke selv er definert som nærkontakter men likevel kan være utsatt for smitte. Se fllytskjema for mer informasjon. 
  • Helsepersonell som er vaksinert (1. dose for minst 3 uker siden) kan også få unntak for innreisekarantene. Det vil si at de kan jobbe men er i karantene på fritiden. Slikt unntak er det direktør som gir.

 

Egenerklæring før vaksinasjon

Her er utfyllende informasjon om punktene det spørres om.

Skjema inneholder spørsmål om din helsetilstand. Det finnes i dag noen få situasjoner hvor man ikke kan vaksineres, mens det i mange tilfeller bare trengs litt mer informasjon for å sikre at det er gunstig for deg å få vaksine akkurat nå. Her er litt utfyllende informasjon om de forskjellige punktene.

Ansatte i Bodø får disse spørsmålene på melding fra Bodø kommune, spørsmålsstillingen kan være litt annerledes men prinsippene er de samme.

Ansatte i Lofoten og Vesterålen fyller ut skjemaet nedenfor. Se lenke.

1. Føler du deg i fin form og feberfri i dag?

Vaksinering bør utsettes ved akutt infeksjonssykdom med feber over 38°C.

2. Har du kroniske sykdommer/lidelser? Hvis ja, hvilke?

De aller fleste personer som har kroniske lidelser kan vaksineres men hos noen kan det være lurt å justere tidspunktet i forhold til andre medisiner. Ikke fordi det er farlig men for å sikre best mulig effekt av vaksinen. Fyll ut det du har av kroniske tilstander slik at det er kjent og det kan vurderes om det bør tas spesielle hensyn.

3. Har du blødersykdom eller bruker blodfortynnende medisin?

Du kan også få vaksine selv om du svarer ja, men Helsedirektoratet anbefaler at hvis du behandles med DOAK (direktevirkende perorale antikogulantia) eller warfarin, skal vaksinen gis om morgenen umiddelbart før neste dagsdose med antikoagulasjon. Etter vaksineringen bør disse pasientene være til observasjon i 30 minutter.

4. Får du behandling med allergivaksinasjon (hyposensibilisering)?

Det er det usikkert om disse medikamentene kan påvirke effekten av vaksinen og for å være på den sikre siden er det anbefalt at

  • det skal gå minst 1 uke fra man har gitt en dose allergenekstrakt til man gir en vaksine.

  • fra vaksine er gitt skal man vente 3 uker før man gir en ny dose allergenekstrakt

  • for allergibehandling med smeltetabletter er det lite sannsynlig at disse reagerer med vaksinen og vaksine gis som normalt.

Hvis det er tvil om det er mulig å gi vaksine bør det avklares med den legen som gir allergibehandlingen.

5. Bruker du medisiner som påvirker immunforsvaret (f.eks. cellegift, kortisonpreparater)?

Du kan som oftest ta vaksine men hvis du for eksempel får disse medisinene i intervaller, kan det være lurt å ta vaksinen på et tidspunkt som gir best mulig effekt av vaksinen, og at det ikke sammenfaller med tidspunktet hvor risiko for bivirkninger av medisinen du får er størst.

6. Har du nylig fått influensavaksine eller annen vaksine?  Hvis ja, hvilken vaksine?

Det anbefales ikke å ta andre vaksiner samtidig. Det bør gå en uke mellom alle vaksiner og koronavaksine og ved influensavaksine anbefales 2 uker.

7. Har du hatt alvorlig allergisk reaksjon på vaksiner, mat, medisiner eller annet? Hvis ja, hva?

Hvis du har hatt alvorlig allergisk reaksjon tidligere, vil man være ekstra oppmerksom på slike symptomer hos deg. Det vil alltid være beredskap tilstede for behandling av alvorlige allergiske reaksjoner.

Alle som får vaksine skal observeres i vaksinasjonslokalet i 20 minutter etter gjennomført vaksinasjon.

Hvis du har hatt anafylaktisk reaksjon på 1. dose av koronavaksinen, skal ikke dose nr 2 settes.

8. For kvinner: Er du gravid?

Vaksinen som nå er godkjent er ikke undersøkt hos gravide kvinner (men dyrestudier har ikke vist noen skadelig effekter). Siden vi per nå ikke vet om den kan påvirke fosteret, anbefales den ikke til gravide rutinemessig. Gravide som har risikofaktorer for alvorlig sykdom, kan vurderes individuelt.

Hvis du tror du kan være gravid, anbefales at du tar en graviditetstest før du mottar vaksine. Det er anbefalt at man venter med å bli gravid i minst én uke etter 2. dose (FHI), mens andre har anbefalt lengre intervall.

9. For kvinner: Ammer du?

Som for gravide er det lite kjennskap til effekt hos barnet hvis en ammende mor vaksineres, slik at dette ikke anbefales rutinemessig. Men FHI oppgir at ammende som har risikofaktorer eller er prioritert grunnet yrkessituasjon, kan vaksineres. Dette blir etter en individuell vurdering.

10. Jeg er innforstått med at jeg må holde meg i nærheten av vaksinasjonslokalet i 20 min etter vaksinering (30 min ved bruk av blodfortynnende nevnt i punkt 3).

Alle som blir vaksinert må observeres etter vaksinasjon. Dette er for å oppdage akutte alvorlige allergiske reaksjoner. En slik reaksjon må behandles umiddelbart og du må forplikte deg til å overholde dette før du vaksineres.

11. Jeg har lest gjennom dette informasjonsskrivet om vaksinen inkludert bivirkninger. Se punktet "Informasjon om vaksinen".

Vi ønsker at alle som tar vaksine skal være kjent med denne og mulige bivirkninger før vaksinen settes.

SJ15148 - Koronavaksinasjon- registreringsskjema NLSH HF.pdf (Kun for Lofoten og Vesterålen. Ansatte i Bodø får spørmål via innkalling fra Bodø kommune.)

Jeg er koronavaksinert - hva nå?

Gjelder samme regler for bruk av beskyttelsesutstyr og karantene når jeg har fullført vaksinasjon?

Så langt er ingen ansatte i Nordlandssykehuset ferdigvaksinert, men flere lurer på hva som gjelder etter vaksinasjon. Informasjonen nedenfor er basert på det vi vet om vaksinen pr. nå og gjeldende nasjonale retningslinjer. Når dette endres vil også våre rutiner endres.

Kan jeg bli syk?

Vaksinen som er gitt nå (Comirnaty) oppgir 95% effekt etter to doser. (Vaksinen fra Moderna som vi ikke har enda oppgir 94,1%). Full effekt av Comirnaty oppgis å være nådd ca 1 uke etter 2. dose.  Det betyr at 5% kan bli syke etter at full effekt er oppnådd. Blant personer som smittes i perioden mellom 1. og 2. dose, vil en større andel bli syke da beskyttelsen bare er delvis i denne perioden (52% i den opprinnelige studien).

Hva gjør jeg hvis jeg får luftveissymptomer?

Du følger samme rutine som før du ble vaksinert. Det vi si at du holder deg hjemme og blir testet for SARS-CoV-2. Se flytskjema RL7901 i Docmap om ansatte kan gå på jobb eller ikke.

Kan jeg smitte andre?

Comirnatyvaksinen har vist at den gir beskyttelse mot sykdom og død. Det er foreløpig ikke avklart i hvor stor grad den gir beskyttelse mot asymptomatisk infeksjon eller mot smitte til ikke-vaksinerte. Dette er data som kommer etter hvert (de vaksinerte i studien vil kontrolleres for antistoffer etterhvert). Så ja, ut fra det vi vet per nå er det mulig at du kan smitte andre selv om du selv har hatt effekt av vaksinen. Men ut fra erfaringene så langt i pandemier, vet vi at risikoen for smitte fra personer som ikke har symptomer er mye lavere enn fra en som har symptomer.

Må jeg i karantene hvis jeg blir nærkontakt eller har vært på reise?

Pr 18. januar er det ingen endring i karantenebestemmelsene knyttet til vaksinasjon. Det er bare gjennomgått infeksjon med dokumentert positiv PCR siste 6 måneder som gir slikt fritak.

Må jeg bruke smittevernutstyr på jobb selv om jeg er vaksinert?

Kort svar: Ja, som før du fikk vaksinen.

Litt lengre svar: Vi vet enda ikke om du kan overføre smitte selv om du er vaksinert, derfor er bruk av beskyttelsesutstyr fortsatt nødvendig der hvor hensikten er å beskytte andre mot smitte fra deg.

Manglende bruk av beskyttelsesutstyr gjør at smitte fra andre kan overføres via overflater og fysisk kontakt. I kontakt med mulig smitteførende pasienter bruker vi beskyttelsesutstyr for å beskytte oss selv mot smitte, men også for at vi ikke skal ta med oss smitten videre til andre pasienter og ansatte.

Vaksinen beskytter bare mot Covid. Alle andre virus og bakterier som kan overføre sykdom overføres som før.

Konklusjon: Det er foreløpig ingen endringer i anbefalte smitteverntiltak, selv om du er vaksinert.

Veien videre?

Når vi får mer kunnskap om effekten av vaksinen på smittsomhet kan dette endres. Karantenebestemmelsene vil også avhenge av andelen av befolkningen som anses som mottagelige for sykdom (ikke-vaksinerte, ikke-immune) og denne andelens risiko for alvorlig sykdom.

Hvor mange er vaksinert?

FHI har oversikt over hvor mange som er vaksinert.

Lurer du på noe?

Har du flere spørsmål, ta kontakt med oss på smittevern. Hvis du lurer på noe kan det jo være flere lurer på det samme.

Nordlandssykehusets Vaksineråd

Det er nedsatt et eget vaksineråd i Nordlandssykehuset med representanter fra klinikk, stab og fra Sykehusapoteket. Vaksinerådet vil gi anbefalinger til foretaksledelsen om organisering og praktisk gjennomføring av vaksinering av personell i foretaket. Den enkelte medarbeider som tilbys vaksine, blir informert om dette fra sin leder.
Vaksinerådet skal

  • Følge opp tiltaksplanen for koronavaksinasjon fra Folkehelseinstituttet.

  • Ha oversikt over antall tilgjengelige vaksiner.

  • Planlegge gjennomføring av vaksinasjon av pasienter og ansatte.

  • Komme med anbefalinger til foretaksledelsen om prioriteringer og andre forhold som må besluttes av ledelsen.

  • Sikre informasjon om vaksinasjon i organisasjonen og mot Helse Nord RHF/FHI.

Koronavaksinasjon er en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, og ansvaret for vaksinasjon av befolkningen er pålagt kommunene og helseforetakene. Les mer i koronavaksinasjonsveilederen.

Kontaktinformasjon seksjon for smittevern

Felles e-post: smittevern@nordlandssykehuset.no

Smittevernoverlege: Gunille Justad Sundnes. Telefon: 75 57 11 36

Sykepleier i smittevern for kommunehelsetjenesten: Elisabeth Smihaug. Telefon: 75 57 06 28

Bodø:

Hygienesykepleier Åse Marian Bøckmann. Telefon: 75 57 16 99

Hygienesykepleier/leder Bente Karin Jensen. Telefon: 75 57 15 68

Hygienesykepleier Mailen Eliassen. Telefon: 75 57 19 79

Vesterålen:

Hygienesykepleier Tove Anitha Kristiansen (mandag, tirsdag og torsdag). Telefon: 75 42 41 28

Lofoten:

Hygienesykepleier Janne Løvdal. Telefon: 75 57 21 30

Kontaktinformasjon forfall vaksinasjon (for ansatte som har fått time, men ikke kan møte)

Lofoten: Ta kontakt med din leder.  Leder kontakter de som administrerer timene.

Vesterålen: Ta kontakt med din leder. Leder kontakter de som administrerer timene.

Bodø: Tonje Hansen, fagsjef Tlf 970 80 673

 

Annet

Koronatiltak i Nordlandssykehuset

Se oppdatert informasjon her

Retningslinjer for praksisstudier

Retningslinjer for praksisstudier i Nordlandssykehuset under pandemisituasjonen

 


Fant du det du lette etter?