Ivaretagelse av helsepersonell under koronapandemien

Helsepersonell kan stå overfor svært krevede oppgaver og opplevelser. Det er viktig at ledere lager en plan for ivaretagelse, støtte og hjelp til egne medarbeidere.

Råd til medarbeidere

Hjelp til selvhjelp

For å kunne stå i krevende situasjoner over lang tid, er det viktig at du ivaretar deg selv på best mulige måte. Her er noen råd:

Kollegastøtter

Nordlandsykehusets kollegastøtteordning kan også kontaktes. Kollegastøtten skal være en likemann- eller dame - en som kjenner til hvordan det er å stå i lignende situasjoner som den du har opplevd.

d til ledere

Ledere og teamledere må:
  • Ha ekstra fokus på ivaretagelse av medarbeidere.
  • Sikre god informasjon, anerkjennelse, skape trygghet, dempe uro og bidra til samhørighet.
  • Etterspørre og sikre grunnleggende behov; søvn, mat, hvile.
  • Være ekstra oppmerksomhet mot de som bor alene og ikke har nettverk rundt seg.
  • Tilrettelegge for at de som jobber sammen i team kan få kort avklaringssamtale (defusing, se litt lengre ned i artikkelen) etter hver vakt, som inneholder både tekniske og stressrelaterte temaer. Samtalen kan tilrettelegges av teamleder eller andre i teamet, slik at noen har klart ansvar for det.
  • Være oppmerksomme på medarbeidere som brått setter økende grenser for seg selv underveis under krevende arbeidsforhold.
  • Normalisere og snakke om vanlige krisereaksjoner.

Vedvarende krisereaksjoner

Vær særlig oppmerksom på sterke og vedvarende krisereaksjoner. Målrettede tiltak vil da kunne være nødvendig. HMS-seksjonen kan kontaktes for bistand av psykiater, som defineres som kollegastøtte/veiledning og ikke som helsehjelp og journalføres dermed ikke.

Forslag til plan for avklaringssamtale

Start med en kort innledning om hensikten og innholdet i samtalen.

Deretter en runde til hver enkelt, kort om hvordan vakten har vært for de som ønsker å drøfte dette:

  • Er det bestemte ting den enkelte har opplevd som de har behov for å dele?

  • Er det noe den enkelte lurer på?
  • Er det spesielle ting som må ordnes med eller tas tak i på neste skift, eller i løpet av kort tid?
  • Informasjon. Inkludert nødvendig/aktuell informasjon om smittevern.
  • Kort tilbakemelding fra leder med positiv feedback.
Om noen har opplevd spesielt sterke sanseinntrykk (noe de har sett, hørt, eller luktet), skal opplevelsen bekreftes, men skal ikke fokuseres på eller fordypes i. Det er ingen egennytte i å fokusere på sterke inntrykk og følelser. 

Om noen uttrykker sterke følelser, gi støtte og empati, gi genuin bekreftelse, men ikke legg opp til en runde der alle oppfordres til å uttrykke sine følelser.  Åpne for de som ønsker det.

Når dette gjøres i en gruppe som er sliten og kanskje traumatisert, øker dette aktivering og sterke følelser, og det kan være ubehagelig å avslutte arbeidsdagen på denne måten. 

Selvhjelpsråd er å engasjere seg i dagligdagse gjøremål og aktiviteter. 

Debriefing

Debriefing brukes for samtaler som gjennomføres når det har gått mer enn 24 timer etter hendelsen. Samtalens hensikt er å forsterke og utdype læringen fra hendelsen, gjennom å klargjøre misoppfatninger om hendelsen og dens konsekvenser.

Videre skal deltakerne få hjelp til å kunne gjenkjenne, akseptere og diskutere følelser og andre stressreaksjoner som har oppstått i etterkant.

En slik gjennomgang vil også kunne øke de involvertes evner til å hjelpe hverandre. Debriefingen skal også brukes til å identifisere risikopersoner som vil ha behov for lengre psykologisk oppfølging. 

Ved behov for en gjennomgang av hendelsen avtales tidspunkt for dette før medarbeiderne forlater arbeidsstedet. 

Elementer i debriefing

  • Gjennomgå vanlige reaksjoner etter slik innsats.
  • Gjennomgå innsatsen med diskusjon om kritiske punkter. Leder av innsatspersonellet bør eventuelt gjøre dette sammen med en veileder. Dette er særlig gjeldende dersom lederen har vært direkte involvert i hjelpearbeidet. HMS-seksjonen kan kontaktes og psykiater kan bistå leder.
  • Understreke at ved akutt innsats er mye uforutsigbart. I ettertid ser man ofte ting som kunne vært gjort annerledes, men det betyr ikke at man har gjort en dårlig jobb.
  • Kommunisere rundt emosjonelle påkjenninger og hvordan mestre dette.
  • Kommunisere rundt ulik mestringsstil hos innsatspersonellet. Vise respekt og støtte.
  • Kommunisere rundt uheldige mestringsmåter (isolere/avverge). Bruk av ulike stimulantia.
  • Gi anerkjennelse for godt arbeid – ved  langvarig innsats er oppmerksomhet fra ledelsen ekstra viktig.
  • Vær oppmerksom på at alle medarbeidere har ulike mestringsstrategier, reaksjoner og dermed også ulike behov etter krevende hendelser.

HMS-seksjonen

Tilbyr informasjon og støtte til medarbeidere og ledere under pandemien.

Her kan du lese mer om HMS-seksjonen og hvordan du tar kontakt for ivaretakelse av helse, sikkerhet og arbeidsmiljø