Kompetansesenter for arbeid og psykisk helse

En stadig økende andel av helserelaterte trygdeytelser innvilges for psykiske lidelser. Målet for kompetansesenteret (kaph) er å utvikle, systematisere og formidle relevant kompetanse for aktivt å forebygge uførhet med bakgrunn i psykiske lidelser.

Kontakt oss

Beate Brinchmann, telefon: 414 61 774, 755 01 523

Leif-Ole Arntzen, telefon: 908 58 226

Postadresse:
Nordlandssykehuset, Regionalt kompetansesenter for arbeid og psykisk helse
Postboks 1480
8092 Bodø

Følgende personer er tilknyttet Regionalt kompetansesenter for arbeid og psykisk helse (kaph):

Beate Brinchmann, leder 
Beate Brinchmann er psykologspesialist i Nordlandssykehuset og Phd-stipendiat ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Brinchmann har vært ansatt i Nordlandssykehuset siden 2000, men med et avbrudd hvor hun var ansatt ved NAV Arbeidsrådgivning. Hun har i over ti år jobbet med utvikling og implementering av arbeidsrettet rehabilitering for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Leif-Ole Arntzen, jobbspesialist og metodeveileder
Leif-Ole Arntzen har vært ansatt som jobbspesialist i Nordlandssykehuset siden 2013. Han har utdanning innenfor statsvitenskap, idrett og historie. Han har jobbet om lag 15 år som journalist og informasjonsmedarbeider i blant annet Lofotposten, NRK og Nordland fylkeskommune, og har også jobbet med markedsføring.

Stian Molvik, rådgiver
Stian Molvik har vært ansatt i Nordlandssykehuset siden år 2000, han er utdannet psykiatrisk sykepleier og er mester i folkehelsevitenskap/master of public health fra universitetet i Tromsø. Molvik har siden 1990 i hovedsak jobbet innen psykisk helsevern, med rehabilitering og akuttpsykiatri både som sykepleier og leder. Han har 50 prosent av sitt virke i kompetansesenteret og virker som koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i den andre halvparten av sin stilling.

Lene Hellesvik Hansen, rådgiver 
Lene Hellesvik Hansen er seniorrådgiver NAV Nordland. Hellesvik Hansen har jobbet med fagfeltet arbeid og psykisk helse i NAV siden 2006. Hun er utdannet barnevernspedagog og cand.mag., har videreutdanning i praksisveiledning, psykisk helsearbeid, prosjektledelse. Hun har også en Master i strategi og ledelse. Hansen har jobbet ti år i spesialisthelsetjenesten med unge med psykoselidelser og over ti år i NAV med hovedansvar for fagfeltene arbeid og psykisk helse og ungdom.

Svanhild B. Hansen, forsker
Svanhild B. Hansen er utdannet psykolog med doktorgrad fra Midwestern University. Hansen var ferdig med doktorgraden i psykologi i august 2016, og har vært ansatt som forsker ved kaph siden oktober 2016. Hansen har praksis i nevropsykologi, kognitiv-adferdsterapi med barn og voksne, samt erfaring i samfunnspsykologi. Hun har også erfaring med gruppeterapi for unge-voksne med autisme som skal ut i arbeidslivet.

Frank-Håvard Storvik, jobbspesialist
Frank-Håvard Storvik, 48 år, har vært tilknyttet Psykoseteamet på Salten DPS, som jobbspesialist, i fem år. Tidligere har Storvik har ulike jobber i privat næringsliv.
Han har bred yrkeserfaring og har jobbet som fengselsbetjent ved Bodø fengsel, eiendomsmegler i DnB, regionleder i Norsk Rikstoto, markedssjef i Bodø Håndballklubb og salgs- og markedssjef i TM-Norge, for å nevne noe.

Hilde Normann, rådgiver 
Hilde Normann er utdannet fysioterapeut, med påbygning innen organisasjonsteori og pasientsikkerhet. Har 20 års arbeidserfaring fra primær- og spesialisthelsetjenesten på ulike nivå. Tilknyttet kaph i en kombinasjonsstilling. Øvrig del av stillingen er tilknyttet kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid på foretaksnivå.

Hva gjør vi

teksten

Her finner du mye av det media har skrevet om oss og IPS.

Hvordan jobber vi

teksten

Forankring i strategiske dokumenter

teksten


Ressurssenter for IPS

teksten

Praksisnær forskning

Teksten her

Fagutvikling

Teksten her

Generelt om IPS

Hva er IPS? Hvem er målgruppen for IPS?
Individual Placement and Support (IPS), oversatt til Individuell jobbstøtte på norsk, er arbeidsrehabilitering integrert med behandling til mennesker med alvorlige psykiske lidelser (bipolar lidelse, schizofreni, alvorlige depresjoner og så videre). Denne tilnærmingen hjelper jobbsøkere med alvorlig psykiske lidelser å finne jobb og opprettholde jobb. Kravet i IPS er at dette skal være ordinære arbeidsplasser, med vanlig lønn og arbeidsvilkår, og ikke arbeidsrehabilitering i skjermet virksomhet.

IPS-tilnærmingen er bygget på åtte prinsipper (Drake R, Bond G, Becker DR. 2012):

  1. Deltakelse i IPS er basert på eget ønske og valg.
  2. IPS-tjenestene er en integrert del av behandlingen.
  3. Målet er ordinær, lønnet jobb.
  4. Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske stønader/ytelser.
  5. Jobbsøk starter raskt, og skal ikke avventes fullført behandling, utredning eller uttesting.
  6. Oppfølgingen er ubegrenset i tid og individuelt tilpasset arbeidstaker og arbeidsgiver.
  7. Jobbsøk skjer ut fra deltakerens ønsker, interesser og ferdigheter.
  8. Systematisk jobbutvikling med grunnlag i den enkeltes ønsker og mål.

Jobbsøkeren får individuell støtte fra en jobbspesialist i jobbsøkeprosessen, hvor målet er å finne arbeid som jobbsøkeren ønsker seg. Støtte og oppfølging av brukeren fortsetter også etter oppstart i arbeid. En IPS-jobbspesialist kan bistå i hele prosessen mot jobb, og etter oppstart av jobb. Dette kan innebære bistand til å lage cv, trene på intervjusituasjoner, hvordan stå i jobben og diskutere med arbeidsgiver og jobbsøker om det er behov for tilrettelegging og oppfølging. Jobbspesialisten følger opp jobbsøkeren, og er i kontinuerlig, tett dialog med arbeidsplassen, dersom jobbsøker og arbeidsgiver ønsker dette. Jobbspesialisten hjelper også jobbsøkeren med hvordan man kommunisere med arbeidsgiver og kollegaer. Jobbsøker avgjør selv i hvor stor grad de ønsker å være åpen om sine utfordringer og i hvor stor grad de ønsker at jobbspesialist skal involvere seg i prosessen.

Metoden er det mest effektive tilbudet innenfor arbeidsrehabilitering til mennesker med alvorlige psykiske lidelser (Modini, et al., 2016), og godt dokumentert i en rekke studier fra ulike land. Jobbsøkere som får tilbud om IPS blir lengre i jobben sin sammenlignet med brukere av andre programmer for arbeidsrehabilitering (65 prosent sammenlignet med 33 prosent) (Hoffmann, et al., 2014).

Påvirker IPS helsen?
Personer med alvorlig psykisk lidelse som er i arbeid, opplever en reduksjon i symptomer, et mer positivt forhold til økonomi og økt selvfølelse enn personer som får rehabilitering i skjermet virksomhet eller annen aktivitet (Bond et al., 2001; Mueser, Becker, Torrey et al., 1997). Mennesker med alvorlige psykiske lidelser opplever en følelse av normalitet, og blir mer integrert i samfunnet når de arbeider (Auerbach & Richardson, 2005; Hoffmann et al., 2003).

Hvorfor er ikke IPS et ordinært tilbud i spesialisthelsetjenesten eller i NAV?
IPS har vært utprøvd i Norge gjennom åtte pilotprosjekter i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dette ble evaluert gjennom en effektstudie utført av Uni Research (http://hdl.handle.net/1956/15564) og viste at denne måten å jobbe på, også fungerte bedre i Norge enn de tradisjonelle arbeidsrehabiliteringene. Overgangen fra prosjekt til vanlig drift er derimot vanskelig, kanskje spesielt fordi det krever så tett samarbeid mellom helse og NAV. Dette er ikke spesielt for Norge, men utfordringer som er kjent fra andre steder i verden (Boardman and Miles, 2013; Mueser and Cook, 2016).

I Norge har Arbeids- og velferdsdirektoratet tatt et stort ansvar for opplæring, veiledning og evaluering, og det bygges nå opp regionale ressurssentre på Hadeland, i Bergen og i Bodø. Implementering av IPS vil kreve avklaringer om finansiering, organisering og også hvordan man kan innføre evidensbasert praksis som del av et ordinært tjenestetilbud uten å miste kvaliteten. Dette vet vi fra tidligere av er vanskelig (Fixsen et al, 2006), og det vil kreve opplæring, veiledning, evaluering og støttesystemer over tid for at denne metoden skal kunne implementeres som en naturlig del av det tilbud vi har som et samarbeid mellom helse og NAV. Foreløpig er ikke IPS tilgjengelig over alt.

Er IPS samfunnsøkonomisk lønnsomt?
Prosjekter med IPS viser til at det er mer økonomisk gunstig å bruke IPS som arbeidsrehabilitering sammenlignet med andre former for arbeidsrehabilitering. Studier viser også til at jobbsøkere som benytter seg av IPS har mindre sannsynlighet for å falle ut av systemet, og bli gjeninnlagt mens de er i programmet (Knapp, et al., 2013). Brukere av IPS har også gjennomsnittlig høyere lønn, og jobber mer sammenlignet med brukere av andre arbeidsrehabilitering programmer (Hoffmann, et al., 2014).I Norge er det også gjort en vurdering av utgifter knyttet til ivaretagelse av mennesker med schizofreni. Denne studien viser at nesten 90 prosent av denne populasjonen er utenfor arbeidslivet og dette utgjør 29 prosent av de totale kostnadene (Evensen og kolleger 2015).

Hvor får man tilbud om IPS?
Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider om finansiering og opplæring og kvalitetsevalueringer. Det vil i 2017 etableres ressurssenter på tre steder i Norge; Hadeland, Bergen og Bodø. Det finnes ikke en sentral oversikt over hvor i landet IPS er tilgjengelig, men via kontakt med lokalt NAV-kontor vil man kunne få informasjon om hvorvidt IPS er tilgjengelig i regionen.

Hvor kan man lære om IPS-tilnærmingen?
Mennesker som skal jobbe med IPS/SE gjennom Fontenehus, Frelsesarmeen, helseforetak, NAV eller skjermet sektor kan melde seg på kurs hos direktoratet. Darthmouth (https://www.ipsworks.org/) tilbyr også nettkurs i IPS-tilnærmingen. I løpet av 2017 vil også landets ressurssenter tilby kurs på IPS.

Publikasjoner

Publikasjoner knyttet til kompetansesenteret:

Internalizing Disorders as Risk Factors for Early School Leaving: A Systematic Review. Ole Melkevik, Wendy Nilsen, Miriam Evensen, Anne Reneflot, Arnstein Mykletun.​


Supported employment for people with severe mental illness: systematic review and meta-analysis of the international evidence. Matthew Modini, Leona Tan, Beate Brinchmann, Min-Jung Wang, Eoin Killackey, Nicholas Glozier, Arnstein Mykletun, Samuel B. Harvey
Beate Brinchmann, Svanhild Hansen og Arnstein Mykletun

Kommende fagmøter og konferanser

Fagdag i Mo i Rana i mai
Regionalt kompetansesenter for arbeid og psykisk helse arrangerer ved jevne mellomrom fagdager og konferanser. Foreløpig er det planlagt en fagdag i Mo i Rana 11. mai 2017. Tittel på fagdagen er «Er arbeid bra for helsa?» og er først og fremst ment for ledere i helse og NAV, behandlere i psykiske helsevern og kommunal helsetjeneste og NAV-veiledere. Mer om konferansen her.

IPS-konferanse i juni
Torsdag 15. og fredag 16. juni 2017 arrangerer kaph IPS-konferanse i Tromsø, nærmere bestemt ved Ishavshotellet i Tromsø. Programmet og påmelding er ikke helt klart, men hold av dagene.

Informasjon

  • 09.01.2017
    Felles avtale om individuell jobbstøtte

    På tampen av fjoråret signerte Bodø kommune, NAV Bodø, NAV Nordland og Nordlandssykehuset en avtale om å bidra til tett og forpliktende samarbeid mellom kommune, spesialisthelsetjeneste, og NAV for å integrere og drifte individuell jobbstøtte (IPS).

  • 02.11.2016
    Lofotkonferansen 2016

    Lofoten DPS, NAV-Norland og Regionalt kompetansesenter for arbeid og psykisk helse inviterer til fagdag i Lofoten mandag 14. november.

  • 13.10.2016
    Tre regionale funksjoner tilknyttes spesialpsykiatrisk avdeling i NLSH

    Nordlandssykehuset har fått i oppdrag å etablere et regionalt kompetansesenter for arbeid og psykisk helse.

  • 10.10.2016
    Støtter ungdom i skole

    Det kan være krevende å være ungdomsskoleelev i dag. Terje Jonassen forsøker å bidra til at det blir litt enklere, for elevene på Bankgata ungdomsskole og Løpsmark skole i Bodø.

  • 26.09.2016
    - Vi må gjøre mer av det vi vet virker

    Et av de viktigste hovedbudskapene fra Inkluderingskonferansen på Gardermoen 19. og 20. september er at vi må gjøre mer av det vi vet virker.

  • 08.09.2016
    Inkludering - fra kunnskap til handling

    Hva kan vi gjøre for dem som trenger ekstra bistand for å holde seg i arbeidslivet? Det er en av utfordringene som er skal diskuteres under inkluderingskompetansekonferansen på Gardermoen i høst.