Støtter ungdom i skole

Det kan være krevende å være ungdomsskoleelev i dag. Terje Jonassen forsøker å bidra til at det blir litt enklere, for elevene på Bankgata ungdomsskole og Løpsmark skole i Bodø.

Vær i skole
Terje Jonassen (foran) får full støtte fra rektorene, Geir Næstby, Bankgata ungdomsskole, og Hilde Wiik, Løpsmark skole.

​I et samarbeid mellom Nordlandssykehuset, Bodø kommune, Bankgata ungdomsskole og Løpsmark skole har Jonassen fått en sentral rolle som rådgiver i psykisk helse ved begge skolene. At tilbudet er kjærkomment er det ingen tvil om.

- Terje sin tilstedeværelse er svært velkommen. Han har blant annet deltatt på foreldremøter, hatt faglige innlegg under planleggingsdager og vi har brukt ham som rådgiver i mange saker. Terje har drevet konfliktløsning i heftige saker og vi kan bruke ham som et uformelt bindeledd med barne- og ungdomspsykiatrien. Vi er klar over at dette kun er tidsbegrenset prosjekt, men vi håper at det kan bli et permanent tilbud, sier rektor ved Løpsmark skole, Hilde Wiik.

Wiik får støtte av sin kollega, Geir Næstby, som er rektor ved Bankgata ungdomsskole:

- Dette er et tilbud vi ikke har hatt tidligere, og det er en klar utvidelse av kompetansen. Vi opplever et større mangfold i skolen og vi har behov for styrking av mange ledd som følge av dette. Forhåpentligvis er Terjes tilstedeværelse en start på utvidelsen av yrkesgrupper i ungdomsskolen, sier Næstby og legger til:
- Kommunepsykologen ser færre henvendelser som følge av "Vær i skole"-tilbudet med Terje i spissen.

En av forutsetningene som ble lagt til grunn for tilbudet "Vær i skole" var at Jonassen ikke skulle bruke unødvendig mye tid på dokumentasjon. Det har han heller ikke gjort, men han har gjort noen enkle målinger.

Så langt har han hatt om lag 150 samtaler med elever, det være seg med eller uten forelder til stede. Disse er fordelt på rett i underkant av 100 samtaler på Bankgata og resterende på Løpsmark.
- Jeg har virkelig fått erfare hvor mange ulike problemstillinger som rektor og kontaktlærere må ta stilling til. Det er ikke få. I forkant av prosjektet hadde jeg sett for meg at det kom til å være flest saker der jenter er involvert. Det stemmer, cirka 55 prosent av sakene er med jenter, men andelen er ikke så stor som jeg trodde på forhånd.
- Ungdommene har mange ulike problemstillinger de kommer med. En ungdom tok kontakt for å snakke om skam over en seksuell opplevelse som har festet seg. I en annen sak ble det avdekket et alvorlig overgrep. Spennet er stort, sier Jonassen.

Han jobber to og en halv dag på Bankgata ungdomsskole og en og en halv dag på Løpsmark skole. Ukens siste arbeidsdag, fredag,  er han på BUP.
- Der har jeg skrivearbeid, fyller ut informasjon der det mangler og der treffer jeg fagmiljøet mitt. Det er som å komme hjem, og det er kjempeviktig i en jobb der jeg ikke har daglig kontakt med helsemiljøet mitt.

På skolene har Jonassen fått eget kontor. - Lokaliseringen er viktig. Dersom ungdommene, eller lærerne for den saks skyld, hadde måttet gå en lang vei for å møte meg, er jeg sikker på at terskelen for å diskutere saker hadde blitt for høy. Det er viktig at verken lærere eller elever sitter for lenge med en vanskelig sak. Jobben min er en god del ad hoc, og sånn skal det være.

Jonassen har etter mange år i barne- og ungdomspsykiatrien, et bredt kontaktnett som er til stor hjelp i rollen som rådgiver.

- Jeg kommer stadig borti saker som går på familieproblematikk og brutte relasjoner. Et eksempel er den ungdommen som i en samtale sa at når hun skulle flytte for seg selv, så ville hun bo på hybel midt mellom sine foreldre. Hun ønsket rett og slett å være nøytral, sier Jonassen som også nevner problemstillinger som press; sosialt og faglig, utstøting og ensomhet.

- Ulike grader av angsttilstander og nedstemthet er også noe jeg møter i samtalene.

- Noen kan jeg hjelpe i løpet av relativt få samtaler, mens andre kan jeg bidra til å få henvist videre til BUP, når utredning og diagnostikk blir sentralt. eller jeg kan kontakte barnevernstjenesten der det er naturlig. Dette må selvfølgelig skje i samarbeid med ungdommen/foreldre. Det å kunne se på symptom på atferdsproblematikk og angst/depresjon/nedstemthet som naturlige reaksjoner på belastning i livet, er et godt faglig perspektiv for meg i samtalene, sier Jonassen.

Næstby ved Bankgata ungdomsskole er tydelig på at det ikke er hvem som helst som kan ha jobben som rådgiver psykisk helse.
- Terje passer meget bra til den. Han er direkte og han tør å spørre, han er litt laid back og han er litt småslaskete. Han gjør en svært god jobb og vi håper dette bare er begynnelsen på en utvidelse av de tradisjonelle yrkesgruppene i skolen.

- Både vi som jobber i skolen og politikerne i Bodø ser behovet for den type tjeneste som dette prosjektet har gitt oss. Vi håper det blir permanent, sier rektor Geir Næstby.


Fakta om prosjektet "Vær i skole"

  • Vær i skole er et samarbeidsprosjekt  mellom Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset, Bodø kommune, Bankgata ungdomsskole og Løpsmark skole.
  • Prosjektet har ansatt en rådgiver i psykisk helse som skal bistå elever med psykiske helsevansker med å mestre skolehverdagen.
  • Rådgiver i psykisk helse vil være tilstede på skolen hver uke og skal bistå skole, helsesøster og PPT etter avtale og behov; samtaler med elever og/eller deres foreldre/foresatte.
  • Vær i skole skal hjelpe ungdommer til å mestre skolehverdagen, og å bli bedre kjent med seg selv.
  • Det kan bety en forskjell å ta tidlig kontakt hvis en opplever vanskelige ting, slik at ikke problemtankene får sette seg. Derfor skal det ikke gå lang tid mellom første kontakt til første samtale.