Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse

En stadig økende andel av helserelaterte trygdeytelser innvilges for psykiske lidelser. Målet for kompetansesenteret (kaph) er å utvikle, systematisere og formidle relevant kompetanse for aktivt å forebygge uførhet med bakgrunn i psykiske lidelser. Kompetansesenteret er en regional kompetansetjeneste for Helse Nord.

Kontakt oss

Beate Brinchmann, telefon: 414 61 774, 755 70 530

Postadresse:
Nordlandssykehuset, Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse
Postboks 1480
8092 Bodø

Følgende personer er tilknyttet Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse (kaph):

Beate Brinchmann, leder 
Beate Brinchmann er psykologspesialist i Nordlandssykehuset og Phd-stipendiat ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Brinchmann har vært ansatt i Nordlandssykehuset siden 2000, men med et avbrudd hvor hun var ansatt ved NAV Arbeidsrådgivning. Hun har i over ti år jobbet med utvikling og implementering av arbeidsrettet rehabilitering for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Arnstein Mykletun, forskningsleder
Arnstein Mykletun er utdannet dr. psychol. (2006), psykolog (cand. psychol., 2002) og sosiolog (cand. polit., 2000) fra Universitetet i Bergen. Mykletun er også seniorforsker ved avdeling for helse og selvmord ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, professor II ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, seniorrådgiver i Utredningsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet, senior forsker for HelseVest og gjesteprofessor ved University of New South Wales i Sydney, Australia. Mykletun har bred kompetanse innenfor utvikling og implementering av arbeidsrettet rehabilitering for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Mads Kristian Johansen, metodeveileder
Mads Kristian Johansen har vært tilknyttet kompetansesenteret for arbeid og psykisk helse siden høsten 2017 og er nå metodeveileder. Tidligere har Johansen erfaring fra utelivsbransjen som medarbeider og leder. Han har også erfaring fra bank og finans, blant annet som finansrådgiver i Postbanken og som kunderådgiver og leder i Gjensidige. Tidligere aktiv volleyball spiller og forbundsinstruktør for trenerutdanningen i regi av Norges Volleyballforbund.

Stian Molvik, rådgiver
Stian Molvik har vært ansatt i Nordlandssykehuset siden år 2000, han er utdannet psykiatrisk sykepleier og har en mastergrad i folkehelsevitenskap/master of public health fra universitetet i Tromsø. Molvik har siden 1990 i hovedsak jobbet innen psykisk helsevern, med rehabilitering og akuttpsykiatri både som sykepleier og leder. Han har 50 prosent av sitt virke i kompetansesenteret og virker som koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i den andre halvparten av sin stilling.

Lene Hellesvik Hansen, rådgiver 
Lene Hellesvik Hansen er seniorrådgiver NAV Nordland. Hellesvik Hansen har jobbet med fagfeltet arbeid og psykisk helse i NAV siden 2006. Hun er utdannet barnevernspedagog og cand.mag., har videreutdanning i praksisveiledning, psykisk helsearbeid, prosjektledelse. Hun har også en Master i strategi og ledelse. Hansen har jobbet ti år i spesialisthelsetjenesten med unge med psykoselidelser og over ti år i NAV med hovedansvar for fagfeltene arbeid og psykisk helse og ungdom.

Unni Kolstad, rådgiver
Unni ble ansatt i Nordlandssykehuset første gang i 1995. Hun har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier, leder og rådgiver i både Nordlandssykehuset og Bodø kommune. Den kliniske erfaringen til Kolstad er i hovedsak fra arbeid med alvorlig psykisk syke. Unni har 50 % av sitt virke i kompetansetjenesten og 50 % i enhet for helse i arbeid.

Hilde Normann, rådgiver 
Hilde Normann er utdannet fysioterapeut, med påbygning innen organisasjonsteori og pasientsikkerhet. Har 20 års arbeidserfaring fra primær- og spesialisthelsetjenesten på ulike nivå. Tilknyttet kaph i en kombinasjonsstilling. Øvrig del av stillingen er tilknyttet kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid på foretaksnivå.

Cathrine Fredriksen Moe, forsker
Cathrine Fredriksen Moe er ansatt som forsker i KAPH fra september 2017. Hun er utdannet sykepleier, og har videreutdanning i psykisk helsearbeid, master i klinisk sykepleie og har gjennomført ph.d-utdanning i studier av profesjonspraksis. Moe har praksiserfaring fra akuttenhet og rehabiliteringsenhet i spesialisthelsetjenesten for personer med psykose. Forskningsinteresser er praksis-nær forskning innen helse- og velferdstjenester.  Moe har også en del-stilling ved Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. 




Hva gjør vi

Kompetanseområdet arbeid og psykisk helse er stort og tjenesten har valgt noen avgrensninger basert på eksisterende evidensbasert metodikk hvor effekt er dokumentert gjennom randomiserte studier i andre land. Fellesnevneren i de ovennevnte prosjektene er forankring i tilnærmingen Supported Employment og et perspektiv på arbeid, utdanning og aktivitet som kilde til god psykisk helse og livskvalitet.

IPS-metoden er sterkt inspirert av Supported Employment (SE), som er en generell tilnærming til at mennesker med funksjonsnedsettelse må støttes i å få eller opprettholde tilknytningen til ordinært arbeid. Dette kalles en såkalt «place-and-train» modell, som er i opposisjon til den tradisjonelle modellen «train-and-place», som forfekter nytten av trening og uttesting skjermet fra det ordinære arbeidslivet. Store deler av tjenestene NAV i dag kjøper hører til sistnevnte. Det er etter hvert godt dokumentert at «place-and-train» tilnærminger har bedre resultater enn «train-and-place».

Den mest etablerte metoden av SE er Individuell Jobbstøtte (IPS). Dette er en svært intensiv arbeidsmåte rettet spesifikt mot mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Den krever tett samarbeid mellom arbeid- og helsesektoren, men med et vesentlig ansvar hvilende på helsesektoren når det gjelder denne pasientgruppen. Det sektorielle skillet vi har mellom helse, arbeid og utdanningssektoren gir store utfordringer i å implementere metodikken, og krever et langsiktig fokusert arbeid for god implementering. Det er i dette feltet kompetansetjenesten vil bidra til å øke fagligheten både gjennom en praksisrettet tilnærming og gjennom forskning. Feltet trenger gode norske eksempler på vellykket implementering av IPS og lignende arbeidsmetoder.

IPS retter fokus mot de med alvorlige psykiske lidelser, men tenkningen bak har relevans med spennvidde fra gradert sykmelding - til inkludering av mennesker med alvorlige psykiske lidelser som har vært lenge utenfor arbeidslivet. SE-metodikken som utgangspunkt med deltagelse i ordinære forløp i skole og arbeidsliv ligger derfor som basis for vår tenkning.

Formålet med kompetansetjenesten er:
  1. Bidra med formidling av kunnskap og erfaring for endringer av holdninger, som kan åpne for nye strukturelle løsninger. 
  2. Bidra til nye arbeidsmåter, direkte knyttet til rollen som jobbspesialister i helse gjennom IPS-opplæring, samt veiledning og registerbaserte løsninger.

Dette krever imidlertid en rekke justeringer av arbeidsmåter og holdninger, både i primær og spesialisthelsetjenesten, i samarbeidet mellom Nav og Helse, i utdanningssektoren, mellom partene i arbeidslivet, og i befolkningen generelt. 

Målgruppen for kompetansetjenesten er de som har betydelig risiko for å bli uføretrygdet for en psykisk lidelse. Formålet med kompetansetjenesten er å utvikle, systematisere og formidle kompetanse som er relevant for å forebygge unødig uføretrygding for psykiske lidelser, som er den dominerende diagnose for uføretrygd før 45 års alder. 
Kunnskapen i dag tilsier at: 

  • Arbeid og aktivitet er ofte forenlig med psykiske lidelser, og vil i sum ofte være mer kurativt enn skadelig. 
  • Eventuell behandling trenger normalt ikke gå forut for integrering i arbeidslivet, men samtidig.
  • Tettere samhandling mellom arbeid og helse, altså mellom tiltak rettet mot arbeid og tiltak rettet mot symptombehandling.


Her finner du mye av det media har skrevet om oss og IPS.

Hvordan jobber vi

Kompetansetjenesten for arbeid og psykisk helse ved Nordlandssykehuset HF har solid forankring i forskning, rådgivning og formidling. 

Tjenesten skal ha fire hovedvirkeområder:
  1. Forskning
  2. Utvikling og utprøving av modeller for implementering av bedre integrering av arbeid og helse i praksisfeltet, både i spesialisthelsetjenesten og i NAV 
  3. Formidling og rådgivning til praksisfeltet og beslutningstakere 
  4. Utvikle og drifte nettverk nasjonalt og internasjonalt av:
    • praktikere
    • forskere
Hovedvirkeområdene i kompetansesenteret forsøkes knyttes opp mot praksis og har som målsetning og være sentral i utvikling av fagfeltet i nord. 


Forankring i strategiske dokumenter

Arbeid og psykisk helse har over tid vært et sentralt politisk tema både internasjonalt og i Norge. 
OECD rapporten "Sick on the Job? Myths and Realities about Mental Health and Work", som ble publisert i 2012 rettet fokus mot politiske utfordringer I feltet og på myter knyttet til arbeid og psykisk helse. I ettertid har OECD publisert ni rapporter om arbeid og psykisk helse, hvorav også en som omhandler norske utfordringer og handteringer på området: "Work and mental health in Norway", 2013. I 2015 kom rapporten "Fit mind, fit job" som oppsummerer funnene fra disse rapportene og peker på viktige utfordringer og mulige løsninger. 
Norge har hatt en "Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012)", som hadde sitt utgangspunkt i "Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998 – 2008)" som så ble etterfulgt av en ”Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013-2016)". Strategiplanen bidro til metodeutvikling og et mer samordnet tjenestetilbud mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgssektoren.

I 2016 ble det lagt en ny felles strategi for feltet fremover:  
"Arbeid og helse – et tettere samvirke". Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for arbeid og helse, 01.03.2016.

I HelseNord sin ”Utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord 2016–2025”, nevnes  IPS -  Individuell jobbstøtte (”Kom i jobb”), som et område som bør spres i i den nordligste region. Denne utviklingsplan ligger til grunn for satsningen på en regional kompetansetjeneste i Nord-Norge som ble opprettet senhøstes 2016.

Ressurssenter for IPS

Det er siden 2017 etablert fire ressurssentre for IPS. Utgangspunktet er IPS-pilotene på Hadeland, i Bergen, i Bodø og i Østfold. Målet er at ressurssentrene skal bidra til en spredning av bærekraftige IPS-programmer i regionene.

Oppgaver for IPS ressurssentrene:
  • Støtte nyetableringer av IPS-program:
    • Bidra i oppstartssamlinger for IPS-programmer i regionen
    • Tilby hospitering til nyoppstartede IPS-program
    • Bidra på kurs lokalt og eventuelt sentralt

  • Støtte opp om allerede etablerte IPS-program:
    • Bidra til IPS-kvalitetsevalueringer
    • Koordinere nettverkssamlinger for veiledning av evaluatorer
    • Bidra i nettverkssamlinger for metodeveiledere

Fagutvikling

IPSNOR:
IPSAPP
IPSIMP
IPSOPP
IPSVEI

Nettverk
  • Metodeveiledere
  • Evaluatorer
  • Jobbspesialister


Generelt om IPS

Hva er IPS? Hvem er målgruppen for IPS?
Individual Placement and Support (IPS), oversatt til Individuell jobbstøtte på norsk, er arbeidsrehabilitering integrert med behandling til mennesker med alvorlige psykiske lidelser (bipolar lidelse, schizofreni, alvorlige depresjoner og så videre). Denne tilnærmingen hjelper jobbsøkere med alvorlig psykiske lidelser å finne jobb og opprettholde jobb. Kravet i IPS er at dette skal være ordinære arbeidsplasser, med vanlig lønn og arbeidsvilkår, og ikke arbeidsrehabilitering i skjermet virksomhet.

IPS-tilnærmingen er bygget på åtte prinsipper (Drake R, Bond G, Becker DR. 2012):

  1. Deltakelse i IPS er basert på eget ønske og valg.
  2. IPS-tjenestene er en integrert del av behandlingen.
  3. Målet er ordinær, lønnet jobb.
  4. Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske stønader/ytelser.
  5. Jobbsøk starter raskt, og skal ikke avventes fullført behandling, utredning eller uttesting.
  6. Oppfølgingen er ubegrenset i tid og individuelt tilpasset arbeidstaker og arbeidsgiver.
  7. Jobbsøk skjer ut fra deltakerens ønsker, interesser og ferdigheter.
  8. Systematisk jobbutvikling med grunnlag i den enkeltes ønsker og mål.

Jobbsøkeren får individuell støtte fra en jobbspesialist i jobbsøkeprosessen, hvor målet er å finne arbeid som jobbsøkeren ønsker seg. Støtte og oppfølging av brukeren fortsetter også etter oppstart i arbeid. En IPS-jobbspesialist kan bistå i hele prosessen mot jobb, og etter oppstart av jobb. Dette kan innebære bistand til å lage cv, trene på intervjusituasjoner, hvordan stå i jobben og diskutere med arbeidsgiver og jobbsøker om det er behov for tilrettelegging og oppfølging. Jobbspesialisten følger opp jobbsøkeren, og er i kontinuerlig, tett dialog med arbeidsplassen, dersom jobbsøker og arbeidsgiver ønsker dette. Jobbspesialisten hjelper også jobbsøkeren med hvordan man kommunisere med arbeidsgiver og kollegaer. Jobbsøker avgjør selv i hvor stor grad de ønsker å være åpen om sine utfordringer og i hvor stor grad de ønsker at jobbspesialist skal involvere seg i prosessen.

Metoden er det mest effektive tilbudet innenfor arbeidsrehabilitering til mennesker med alvorlige psykiske lidelser (Modini, et al., 2016), og godt dokumentert i en rekke studier fra ulike land. Jobbsøkere som får tilbud om IPS blir lengre i jobben sin sammenlignet med brukere av andre programmer for arbeidsrehabilitering (65 prosent sammenlignet med 33 prosent) (Hoffmann, et al., 2014).

Påvirker IPS helsen?
Personer med alvorlig psykisk lidelse som er i arbeid, opplever en reduksjon i symptomer, et mer positivt forhold til økonomi og økt selvfølelse enn personer som får rehabilitering i skjermet virksomhet eller annen aktivitet (Bond et al., 2001; Mueser, Becker, Torrey et al., 1997). Mennesker med alvorlige psykiske lidelser opplever en følelse av normalitet, og blir mer integrert i samfunnet når de arbeider (Auerbach & Richardson, 2005; Hoffmann et al., 2003).

Hvorfor er ikke IPS et ordinært tilbud i spesialisthelsetjenesten eller i NAV?
IPS har vært utprøvd i Norge gjennom åtte pilotprosjekter i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dette ble evaluert gjennom en effektstudie utført av Uni Research (http://hdl.handle.net/1956/15564) og viste at denne måten å jobbe på, også fungerte bedre i Norge enn de tradisjonelle arbeidsrehabiliteringene. Overgangen fra prosjekt til vanlig drift er derimot vanskelig, kanskje spesielt fordi det krever så tett samarbeid mellom helse og NAV. Dette er ikke spesielt for Norge, men utfordringer som er kjent fra andre steder i verden (Boardman and Miles, 2013; Mueser and Cook, 2016).

I Norge har Arbeids- og velferdsdirektoratet tatt et stort ansvar for opplæring, veiledning og evaluering, og det bygges nå opp regionale ressurssentre på Hadeland, i Bergen, i Bodø og i Østfold. Implementering av IPS vil kreve avklaringer om finansiering, organisering og også hvordan man kan innføre evidensbasert praksis som del av et ordinært tjenestetilbud uten å miste kvaliteten. Dette vet vi fra tidligere av er vanskelig (Fixsen et al, 2006), og det vil kreve opplæring, veiledning, evaluering og støttesystemer over tid for at denne metoden skal kunne implementeres som en naturlig del av det tilbud vi har som et samarbeid mellom helse og NAV. Foreløpig er ikke IPS tilgjengelig over alt.

Er IPS samfunnsøkonomisk lønnsomt?
Prosjekter med IPS viser til at det er mer økonomisk gunstig å bruke IPS som arbeidsrehabilitering sammenlignet med andre former for arbeidsrehabilitering. Studier viser også til at jobbsøkere som benytter seg av IPS har mindre sannsynlighet for å falle ut av systemet, og bli gjeninnlagt mens de er i programmet (Knapp, et al., 2013). Brukere av IPS har også gjennomsnittlig høyere lønn, og jobber mer sammenlignet med brukere av andre arbeidsrehabilitering programmer (Hoffmann, et al., 2014).I Norge er det også gjort en vurdering av utgifter knyttet til ivaretagelse av mennesker med schizofreni. Denne studien viser at nesten 90 prosent av denne populasjonen er utenfor arbeidslivet og dette utgjør 29 prosent av de totale kostnadene (Evensen og kolleger 2015).

Hvor får man tilbud om IPS?
Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider om finansiering og opplæring og kvalitetsevalueringer. Det er etablert ressurssenter på fire steder i Norge; Hadeland, Bergen, Østfold og Bodø. Det finnes ikke en sentral oversikt over hvor i landet IPS er tilgjengelig, men via kontakt med lokalt NAV-kontor vil man kunne få informasjon om hvorvidt IPS er tilgjengelig i regionen. For Nord-Norge se ipsnor.no.

Hvor kan man lære om IPS-tilnærmingen?
Mennesker som skal jobbe med IPS/SE gjennom Fontenehus, Frelsesarmeen, helseforetak, NAV eller skjermet sektor kan melde seg på kurs hos direktoratet. Darthmouth (https://www.ipsworks.org/) tilbyr også nettkurs i IPS-tilnærmingen. Fra 2017 tilbyr også landets ressurssenter kurs om IPS. Se også ipsnor.no.

Publikasjoner

Du finner alle våre publikasjoner på IPSNOR.no

Kommende fagmøter og konferanser

Annonsereres på IPSNOR.no.

Dokumenter for IPS-jobbspesialister

Nedenfor finner du pdf-versjon av noen arbeidsdokumenter for jobbspesialister.

Arbeidsbok_jobbspesialist.pdfhttps://nordlandssykehuset.no/Documents/RegKAPH/IPS-dokumenter/Arbeidsbok_jobbspesialist.pdfArbeidsbok_jobbspesialist.pdfpdf823450
Arbeidsgiverlogg.pdfhttps://nordlandssykehuset.no/Documents/RegKAPH/IPS-dokumenter/Arbeidsgiverlogg.pdfArbeidsgiverlogg.pdfpdf401677
Brosjyre_til_arbeidsgivere.pdfhttps://nordlandssykehuset.no/Documents/RegKAPH/IPS-dokumenter/Brosjyre_til_arbeidsgivere.pdfBrosjyre_til_arbeidsgivere.pdfpdf607294
IPS_rapport_helseteamet.pdfhttps://nordlandssykehuset.no/Documents/RegKAPH/IPS-dokumenter/IPS_rapport_helseteamet.pdfIPS_rapport_helseteamet.pdfpdf211247
Metodeveiledning_mal.pdfhttps://nordlandssykehuset.no/Documents/RegKAPH/IPS-dokumenter/Metodeveiledning_mal.pdfMetodeveiledning_mal.pdfpdf266156
Statusrapport_oppstart_arbeid.pdfhttps://nordlandssykehuset.no/Documents/RegKAPH/IPS-dokumenter/Statusrapport_oppstart_arbeid.pdfStatusrapport_oppstart_arbeid.pdfpdf309613
Veiledning_feltarbeid.pdfhttps://nordlandssykehuset.no/Documents/RegKAPH/IPS-dokumenter/Veiledning_feltarbeid.pdfVeiledning_feltarbeid.pdfpdf345871



Fant du det du lette etter?