Blodbanken

Det finnes ingen erstatning for blod. Blod kan ikke fremstilles kunstig. Blod må gis.

Pasientene og helsevesenet er avhengige av blodgivernes frivillige innsats. Siden blod har begrenset holdbarhet er det et konstant behov for nye forsyninger.
Som blodgiver gjør du derfor en viktig samfunnsinnsats.
Vi ønsker deg velkommen som blodgiver og takker for at du ønsker å gi av deg selv.
Du gir liv når du gir blod!

Velkommen til blodbankene ved Nordlandssykehuset HF. Blodgivere kan gi blod i Bodø, Gravdal og Stokmarknes. 

Blodbanken anbefaler at du leser "Når kan du ikke gi blod" hver gang du blir kalt inn til blodgivning. Har du vært ute og reist siden forrige besøk i blodbanken, kan også lenken om “Blodgivning etter reise” være nyttig å gjennomgå i før du møter til neste blodgivning.

Vil du bli blodgiver?

Registrer deg på Giblod.no, og din lokale blodbank tar kontakt med deg.

Eller ta selv kontakt med din lokale blodbank på følgende telefonnumre:

Bodø:Tlf. 75 57 84 05

Lofoten: Tlf. 76 06 03 52

Vesterålen: Tlf. 75 42 47 70

Vi har alltid behov for nye blodgivere! På grunn av alder og andre årsaker forsvinner ca. 10% av blodgiverne hvert år. Et tilstrekkelig antall blodgivere sikrer at Blodbanken alltid kan dekke behovet når det trengs.

Våre tre blodbanker:

Her finner du mer praktisk informasjon om de tre blodbankene i Nordlandssykehuset:

Blodbanken i Bodø

Blodbanken i Lofoten

Blodbanken i Vesterålen​

Første gang i blodbanken

Når du besøker blodbanken for å registrere deg som blodgiver, vil du få informasjon om blodgivning og du gjennom en medisinsk kontroll.  Du må først fylle ut et skjema for blodgivere (pdf). Ved den medisinske kontrollen blir man intervjuet av en bioingeniør eller sykepleier, og det utfylte spørreskjemaet gjennomgås. I intervjuet ønsker vi å få vite om eventuelle sykdommer, medisiner eller andre forhold som kan ha betydning for blodgivning. Vi måler blodtrykk og tar blodprøver. Du vil få en time til din første blodgivning ca 12 uker frem i tid. Dette er fordi vi ønsker å teste alle nye blodgivere for hepatitt B, hepatitt C og HIV to ganger, med minimum 12 ukers mellomrom før blodet blir gitt til pasienter.

Vi tar følgende prøver:

  • Blodtrykk
  • Hemoglobinmengde 
  • Blodplatetall (trombocytter)
  • Hvite blodlegemer (leukocytter )
  • Jernlager (ferritin)
  • Blodtypebestemmelse: Ved den første blodtypebestemmelsen blir du ABO-typet, Rhesus-typet og Kell-typet. Det kan hende du ved en senere anledning vil bli testet i andre blodtypesystemer som er relevante i en transfusjonssammenheng. Les mer om blodtyper - LENKE TIL AVSNITT LENGER NED.
  • Prøver til smittetesting: Syfilis, HIV, Hepatitt B og C

Skulle vi oppdage noe unormalt i disse prøvene, vil du straks bli kontaktet. Får du ingen beskjed, kan du gå ut fra at alt er bra. Analysene utføres med svært følsomme metoder, som av og til kan gi utslag selv om man ikke er smittet ("falsk alarm"). Ved eventuelle problemer med smittetestene vil du bli kontaktet for å ta tilleggsprøver. I de aller fleste tilfeller skyldes dette falsk alarm og det er derfor ingen grunn til engstelse ved en slik henvendelse fra oss. Les mer om falsk alarm LENKE TIL AVSNITT LENGER NED.
 
Link til brosjyre om blodgivning ved Nordlandssykehuset.

Hvem kan gi blod? 

Hovedregelen er at alle friske mennesker mellom 18-60 kan melde seg som blodgiver, og man kan gi blod til fylte 65 år. Du må ha nok blod, godt jernlager og ikke bruke medisiner som kan være skadelig for våre pasienter. Du må også veie over 50kg.

Du må ha norsk personnummer og må beherske norsk. Dette betyr at du må forstå spørsmålene på "Spørreskjema for blodgivere", og må kunne føre en samtale rundt disse. Grunnet fare for misforståelser kan vi dessverre ikke akseptere tolk i denne sammenheng.

Blodoverføring må ikke skade verken blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer blodbanken hver giver nøye. I mange land forkommer infeksjonssykdommer som kan smitte med blod. Derfor er det også restriksjoner på føde- og oppvekststed.

Kontroll ved en blodgivning er ingen fullstendig helsesjekk, så dersom du pleier å gå til lege for kontroll av helsen din, bør du fortsette med det.

Som hovedregel kan en gi blod fire ganger i året. Blodgivere med sjeldne blodtyper tappes færre ganger. I noen tilfeller kan det hende at en blodgiver må ha kortere eller lengre pauser med å gi blod.

Spørreskjema for blodgivere

Hver gang du kommer til Blodbanken må du besvare en del spørsmål. Dette gjøres ved å fylle ut skjema for blodgivere (pdf) som er lagt ut av Helsedirektoratet. Husk at alle opplysningene på det ferdig utfylte skjemaet skal være gyldig for din situasjon den dagen du er i blodbanken for å gi blod, det er derfor gyldig i kun 24 timer. Spørreskjemaet hjelper til å identifisere hvem som kan være blodgivere. Skjemaet er likt over hele landet og gjelder for alle, både for nye og etablerte blodgivere. Samtalen før hver blodgivning utføres på grunnlag av din besvarelse av blodgiverskjemaet.

Om blodgivning

Spis og drikk alltid før blodgivning. Vi anbefaler at du drikker godt før du forlater blodbanken.

Du må være frisk og opplagt før blodgivning. Opplys alltid om du har vært syk, også om kroniske sykdommer. Husk at du alltid må informere oss om medisinbruk. Dersom du blir forkjølet, får feber, diaré eller oppkast den første uken etter blodgivning, må du snarest gi beskjed til oss. Ditt blod kan inneholde virus eller bakterier som kan være skadelig for våre pasienter.

For å ivareta sikkerheten, spør vi alltid om navn og fødselsnummer før blodtappingen starter.

Du tappes for 450 ml blod samt litt blod til blodprøver for virustesting. Blodposen blir deretter sentrifugert og vi fordeler blod, plasma og blodplater i hver sine poser. Dette utgjør 10% eller mindre av ditt totale blodvolum.

En vanlig blodtapping tar ca 6-10 minutter, og det anbefales å ligge i ro på tappebenken i 5-10 minutter i etterkant. Totalt med utfylling av skjema, samtale, forberedelser, blodtapping og hvile, må du regne med å tilbringe 30-45 minutter i blodbanken.

Etter blodgivning skal du ikke gjøre store fysiske belastninger som trening på helsestudio, fjelltur, tunge løft osv. Spis og drikk godt resten av dagen. Vær varsom med alkoholholdig drikke.

Sørg for å få i deg nok drikke den dagen du har gitt blod. Kroppen din bruker omtrent ett døgn på å oppnå væskebalanse etter en blodtapping.

De fleste blodgivere kjenner ingen ubehag etter blodgivning. Dersom du skulle bli uvel etter du har forlatt blodbanken bør du innta hvilende stilling. Sørg for å få i deg rikelig med drikke. Ved svimmelhet og ubehag over lengre tid, ta kontakt med oss eller fastlegen din.

Etter blodgivning trenger de fleste tilskudd av jern. Du får jerntabletter med deg etter blodgivning. For lavt inntak av jern kan føre til jernmangel, som igjen kan gi blodmangel. Vi vil jevnlig kontrollere dine jernlagre og du vil få beskjed av oss om du trenger ekstra tilskudd av jern. Hvis man ikke dekker kroppens behov for jern, vil det tas jern fra jerndepotene for å produsere røde blodlegemer. Mangelen på jern vil derfor ikke føre til laver hemoglobin i første omgang. Forsyningen av jern til andre formål vil svikte først, og resultatet kan være tretthet og nedsatt trivsel.

Har du nettopp gitt blod?

Dersom du etter blodgivningen kommer på viktig informasjon som du har glemt å gi, er det viktig at du tar kontakt med blodbanken og informerer om dette. Gi beskjed så fort som mulig hvis du blir syk den første uken etter blodgivning.?

Er det farlig å gi blod?

Det er trygt å gi blod i Norge. I noen få, sjeldne tilfeller kan det forekomme skader. 

Du kan lese mer om risiko ved blodgivning på www.hemovigilans.no?.

  • Den største faren med å gi blod er jernmangel. Dette kan forebygges ved å spise jerntabletter etter blodgivning.
  • Noen få blir svimle under eller etter blodgivningen. For å hindre dette er det viktig å ligge godt, hvile i 10-15 minutter etterpå og drikke rikelig før og etter blodgivning. Du bør ikke gi blod på tom mage. Ikke gå fra blodbanken før du føler deg helt vel.
  • Fysiske skader er sjelden, men noen ganger kan området rundt stikkstedet bil misfarget og hovent. Dette kalles hematom. Hematomer er ufarlige, men kan være ømme en tid.
  • Nerveskade er svært sjeldent, men kan forekomme. Det fører ytterst sjelden til varig skade.

Blodgivere kan kreve erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning ved skader, på lik linje med ordinære pasienter. Blodgivere kan få erstatning for de skader som er en direkte følge av tappingen, men også ulykkestilfeller i forbindelse med transport til og fra en avtalt time til blodgivning er dekket, med mindre erstatning oppnås fra annen side. 

Hvis man har ubehag etter en tapping eller kommer ut for et uhell, skal man hurtigst mulig kontakte Blodbanken. 

Skulle du få sølt blod på klærne dine ved et besøk hos oss, dekker Blodbanken utgiftene til rens eller erstatter plagget som er tilsølt.


 

Når kan du ikke gi blod?

Les dette før hver blodgivning for å ikke risikere å møte opp forgjeves. Er du i tvil om regelverket, ikke nøl med å kontakte blodbanken!

Medisinbruk kan gi karantene

Bruker du medisiner/smertestillende, kan det hende du ikke kan gi blod. Det vil i de fleste tilfeller være avhengig av hva som er årsaken til at du bruker medisiner. I andre tilfeller er det legemidlet i seg selv som er avgjørende. Om du kan gi blod må derfor vurderes konkret i den enkelte situasjon. Ved bruk av p-piller eller andre hormonpreparat, kan du vanligvis gi. Ved sporadisk bruk av smertestillende kan du også vanligvis gi, men etter langvarig bruk må du  vente i 14 dager. Bruker du antibiotika, kan du ikke gi blod. Da må du vente 14 dager etter avsluttet behandling (gjelder ikke tetracykliner til behandling av acne). 

Blodgivere som tar medisiner må i mange tilfeller utelukkes helt eller for en periode. Ikke nødvendigvis på grunn av medisinen, men på grunn av sykdommen man tar medisiner for. Å gi blod hvis man ikke er frisk er belastning for kroppen som kan være uheldig eller skadelig for blodgiveren. 

Personer som har fått behandlig med injeksjoner må vente minst seks måneder med å gi blod, med mindre det er utført av autorisert helsearbeider og det er brukt sterilt engangsutstyr. 

Personer som er med i medikamentforsøk, må vente minst tolv måneder etter siste dose før blodgivning. 

Autoriserte helsearbeidere:

Ambulansearbeider, apotektekniker, audiograf, bioingeniør, ergoterapeut, helsefagarbeider, fotterapeut, fysioterapeut, helsesekretær, hjelpepleier, jordmor, kiropraktor, klinisk ernæringsfysiolog, lege, omsorgsarbeider, optiker, ortopediingeniør, ortoptist, perfusjonist, psykolog, radiograf, sykepleier, tannhelsesekretær, tannlege, tannpleier, tanntekniker, vernepleier, provisorfarmasøyt, reseptarfarmasøyt

Allergier

Personer som har hatt livstruende allergisk reaksjon skal ikke være blodgivere. Andre allergikere kan gi når de er symptomfrie. Gjelder også om det brukes moderate doser antihistaminer, nesespray og øyedråper

Er du allergisk, kan du oftest gi blod når du er symptomfri og bruker lave doser medisin. Det er kun alvorlige allergiske reaksjoner som utelukker for blodgivning. Du kan være blodgiver selv om du har sesongbetont høysnue. Du kan gi blod om du tar antihistaminer, men du skal da være symptomfri fra rennende øyne og nese. Er du i tvil – ta kontakt med blodbanken. 

Sykdom

Du skal ikke gi blod dersom du er syk. Opplys alltid om du har vært syk, også om kroniske sykdommer. Noen ganger utelukker sykdom fra blodgivning for alltid, mens andre tilfeller gir midlertidig utelukkelse. 

Infeksjonssykdom

Du må vente med å gi blod hvis du har hatt en infeksjonssykdom som for eksempel:

Influensa, bronkitt, forkjølelse med feber eller sår hals med feber (se også nedenfor)

Forkjølelsesår eller herpes 

Diaré, omgangssyke eller urinvegsinfeksjon 

Soppinfeksjon 

Selv etter relativt ubetydelige infeksjoner må du ha vært frisk i to uker før du gir blod. 

Forkjølelse og sår hals 

Du bør ha vært symptomfri en uke før du gir blod!

Har du vært forkjølet, men ikke hatt feber, må du vente en uke med å gi blod.

Har du hatt sår hals, men ikke hatt feber, må du vente en uke med å gi blod.

Kroniske sykdommer

Mange kroniske sykdommer utelukker deg også fra givning. Det gjelder for eksempel revmatiske lidelser, diabetes, epilepsi eller hjertesykdommer. Har du en kronisk lidelse, så ta kontakt med blodbanken slik at man får vurdert ditt spesielle tilfelle.

Kreft

Har du hatt kreft vil dette i de fleste tilfeller bety at du ikke kan være blodgiver, selv om du av din egen lege er erklært frisk. Unntakene her er basalcellecarcinom og celleforandringer på livmorhalsen. Begge disse unntakene må godkjennes av blodbankens lege før givning.

Åpne sår

Vi er opptatt av at huden din er hel og uten åpne eller infiserte sår. Du kan ikke gi blod dersom du har åpne sår på hud eller slimhinner (for eksempel kutt på fingre, gnagsår, neseblod eller eksem der huden er sprukket). Når såret er lukket kan du gi blod, hvis området ikke er betent.

Munnsår

Har du munnsår, skal du ikke gi blod. Karantene 2 uker etter at munnsåret er borte.

Tannlege

Ved enkel tannbehandling må du vente 24 timer før du gir blod. Ved rotfylling eller ukomplisert tanntrekking har du 1 ukes karantene etter avsluttet behandling.

Flåttbitt 

Blodbanken har karantene på 4 uker etter et ukomplisert flåttbitt. Har du fått utslett eller reaksjoner vil karantenetiden være 6 måneder. Etter behandling for flåttbitt vil karantenetiden også være 6 måneder.

Graviditet

Du skal ikke gi blod når du er gravid. Etter en fødsel skal kvinnen vente minst 12 måneder før hun gir blod igjen.

Akupunktur

Årsaken til at blodgiveren har fått akupunkturbehandling er viktig. Dersom årsaken er av slik art at den i seg selv ikke har betydning for blodgivningen, gjelder følgende regel: Hvis utført av autoriserte helsearbeidere  i Norge og med engangsnåler/sterile nåler: Kan gi blod. Hvis ikke: Karantene i 6 måneder. 

Autoriserte helsearbeidere:

Ambulansearbeider, apotektekniker, audiograf, bioingeniør, ergoterapeut, helsefagarbeider, fotterapeut, fysioterapeut, helsesekretær, hjelpepleier, jordmor, kiropraktor, klinisk ernæringsfysiolog, lege, omsorgsarbeider, optiker, ortopediingeniør, ortoptist, perfusjonist, psykolog, radiograf, sykepleier, tannhelsesekretær, tannlege, tannpleier, tanntekniker, vernepleier, provisorfarmasøyt, reseptarfarmasøyt

Du må også vente med å gi blod i 6 mnd. hvis du har:

Byttet seksualpartner

Fått tatovering eller permanent make-up

Fått piercing. Dersom du har piercing i slimhinner (nese, munn, leppe og kjønnsorganer), skal man ikke gi blod før en måned etter at nålen er tatt ut permanent.

Akupunktur utført av uautorisert helsepersonell 

Kikkhullsoperasjoner

Vært innlagt på sykehus i utlandet

Gastroskopi og endoskopi

Opphold i Storbritannia

Har du oppholdt deg i Storbritannia i mer enn 1 år til sammen i perioden mellom 1980 og 1996 kan du ikke være blodgiver. Dette skyldes faren for smitte ifm Creutzfeldt-Jakob.

Vaksinasjon

Enkelte vaksinasjoner kan gi 4 uker karantene. Ved tvil, kontakt blodbanken. Hepatitt-B-vaksine, Hepatitt A + B vaksine (kombinasjon) gir 4 ukers karantene.

Narkotika

Personer som har hatt sporadisk/engangsbruk av narkotiske midler som ikke injiseres: Ett års karantene. All narkotika som injiseres gir permanent utelukkelse for blodgivning.

Blodgivning etter reise

Det er ulike karantenebestemmelser dersom du har vært på reise utenfor Norden. Årsaken til karantene er forekomster av smittestoffer som kan være skadelig for pasienter som får blodtransfusjoner. I sommerperioden kan det forekomme flere karantenebestemmelser enn det som er nevnt nedenfor. Husk derfor å oppgi alle land du har reist til, selv om du vet det ikke har vært karantene på opphold før. Er du i tvil om reglene, ikke nøl med å ta kontakt med blodbanken!

Karantenetider ved opphold utenlands: 

Ingen karantene hvis du har vært på ferie i følgende europeiske land: 

Andorra, Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Makedonia, Malta, Monaco, Nederland, Polen, Portugal (inklusive Madeira og Azorene), San Marino, Slovakia, Slovenia, Spania (inklusive Kanariøyene), Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike.

For malariaområder gjelder reglene som står under "malaria". Ved opphold i malariafrie områder i disse landene kan man gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge. Unntak: Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i mer enn ett år til sammen i perioden mellom 1980 og 1996 utelukkes permanent fra blodgivning. (Dette er et EU-direktiv som følge av nvCJD, også kalt "kugalskap").

Andre europeiske land:

Albania, Bosnia og Herzegovina, Bulgaria, Estland, Hviterussland, Kypros, Moldova, Romania, Russland, Serbia og Montenegro og Ukraina. Ved opphold kortere enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold lengre enn 6 måneder, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge.

Asia:

Har du oppholdt deg i områder hvor malaria er endemisk, gjelder reglene under punktet "Malaria". Ved opphold i områder uten malaria kortere enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold lengre enn 6 måneder, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge.

Australia og New Zealand:

Man kan gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge.

USA og Canada:

Dersom man forlot området i perioden 1. april – 30. november, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Dersom man forlot området i perioden 1. desember – 31. mars, kan man gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge. Årsaken til karantenen er virus som kan spres med mygg (Vestnilvirus)

Argentina, Chile, Cuba og Uruguay:

Hvis man har oppholdt seg i malariastrøk, gjelder reglene for malaria. Ved opphold i malariafrie områder i disse landene i mindre enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst i Norge. Ved opphold i malariafrie områder i 6 måneder eller mer, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge. Alle land i Sør- og Mellom-Amerika som ikke er nevnt ovenfor: Hvis man har oppholdt seg i malariastrøk, gjelder reglene for malaria. Ved opphold i malariafrie områder i disse landene i mindre enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold i malariafrie områder i 6 måneder eller mer, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge.

Afrika sør for Sahara: 

Alle land i Afrika unntatt Marokko, Algerie, Tunisia, Libya og Egypt. Hvis man har oppholdt seg i malariastrøk, gjelder reglene for malaria. Ved opphold i malariafrie områder i disse landene i mindre enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst i Norge. Ved opphold i malariafrie områder i 6 måneder eller mer, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge. Personer som har oppholdt seg i disse landene i 5 år eller mer til sammen, kan ikke bli blodgiver.

Malaria

Personer som har hatt malaria utelukkes som blodgivere. Personer som har hatt en udiagnostisert febersykdom forenlig med malaria under, eller inntil 6 måneder etter utreise fra område der malaria er endemisk, har karantene i 3 år. Alle andre personer som har besøkt et område der malaria er endemisk, får 4 måneders karantene etter hjemkomst. Det blir tatt malariaprøve ved første blodgivning etter at karantenetiden er utløpt. Vi gjør oppmerksom på at selv om du ikke får anbefalt malariaprofylakse, kan du få karantene hos oss i blodbanken.


 

Registrering av personopplysninger

For å bli blodgiver må du registreres i Blodbankens dataregister. Dette er nødvendig av flere årsaker: 

  • Vi må ha mulighet til å komme i kontakt med våre blodgivere 
  • Vi må kunne dokumentere at gjeldende regelverk er fulgt 
  • Vi må ha oversikt over den enkelte givers tappehistorikk 
  • Vi trenger å lagre en del opplysninger om blodtyper etc. for å kunne velge riktig blod til den enkelte pasient 
  • Vi er pålagt alltid å vite hvilken blodgiver som har gitt blod til bestemte blodprodukter 

Opplysningene som lagres er i hovedsak:

Navn, personnummer, adresse, telefonnummer, mailadresse, registrering av hver tapping, blodtypeundersøkelser, prøveresultater og informasjon om hvordan hver tapping har forløpt.

Det er også et tekstfelt som benyttes til administrativ informasjon om timeavtaler. Dette kan også i nødvendige tilfeller benyttes til å angi at en person er godkjent som blodgiver etter vurdering av lege.

Som blodgiver har du krav på å få vite hva som er registrert om deg, og du kan kreve retting dersom feil informasjon skulle være registrert. 


 

Blodprodukter

Blodet består av:

Røde blodlegemer: transporterer surstoff

Hvite blodlegmer: bekjemper infeksjoner

Blodplater: stopper blødning

Plasma:Væsken som blodlegemene og blodplatene flyter i. Inneholder blant annet livsviktige proteiner og stoffer som er nødvendige for å stanse blødninger.   

Blodet består altså av mange forskjellige komponenter. Etter tapping sendes blodposen til komponentfremstilling, hvor blodet ”deles opp”. Blodet kan dermed gi hjelp til mange pasienter og pasientene får bare den eller de blodkomponenten(e) det er behov for. Ved hjelp av komponentfremstilling kan vi utnytte blodet maksimalt samtidig som vi kan gi de ulike blodkomponentene optimale lagringsbetingelser. Kravet til optimale lagringsbetingelser er ulike for de forskjellige blodkomponentene.

Fra blodet får vi følgende blodprodukter:

Røde blodlegeme?r (erytrocytter)

Oppbevares i en spesiell preserveringsvæske og kalles SAGMAN-blod. Produktet brukes når pasienten har blodmangel og brukes til alle typer pasienter med anemi. Dette kan komme akutt pga blødning eller som ledd i alvorlig sykdom, for eksempel kreft. SAGMAN-blod lagres i blodbankskap ved 2 – 6 °C i inntil 35 døgn.

Blodplater (trombocytter)

Vi henter ut skiktet mellom plasma og de røde blodlegemene(buffycoatlaget) og fremstiller blodplater av dette. Blodplatene lagres ved +22 °C og har bare 7 døgns holdbarhet. Blodplatene må være i bevegelse under lagringstiden og må derfor ligge på en spesialkonstruert vippe.

Blodplatene er nødvendige for en normal koagulasjonsprosess og gis hovedsakelig til pasienter som behandles med cellegift og til pasienter som har fått transplantert benmarg. Overføring av blodplater kan også være nødvendig ved større blodtap og blødningsfare ved andre spesielle forhold.

Det er av og til behov for store mengder blodplater av en bestemt type, og i så fall kan det med spesielle maskiner tappes bare blodplater fra giveren - trombaferese. ?

Plasma

Inneholder viktige proteiner som albumin, globuliner og koagulasjonsfaktorer. Plasmaet fryses hurtig ned til -40 ºC og oppbevares frosset. Det foreligger her i Norge pr. d.d. en nasjonal avtale med firmaet Octapharma som har en fraksjoneringsenhet Østerrike. Ca en gang i måneden samles det opp plasma fra hele landet og sendes i frysebil til fraksjoneringsenheten. Her blir plasmaet virusinaktivert og fraksjonert, og det blir fremstilt plasmabaserte legemidler som blodbanken kan kjøpe tilbake.

Plasmabaserte legemidler som brukes i Norge:

Virusinaktivert plasma: benyttes til transfusjon ved større operasjoner, brannskader og visse blødningsforstyrrelser.

Albumin: Albumin er det proteinet det er mest av i plasma, og kan gis i situasjoner med akutt eller langvaring proteintap.

Faktorpreparater: Dette er en livsviktig medisin til blødere.

Gammaglobulin: Dette preparatet benyttes ved gammaglobulinmangel og lignende tilstander, samt ved behandling av noen autoimmune sykdommer. ?


 

Hvem trenger blodtransfusjoner

Den gruppen som bruker mest blod er pasienter med blodsykdommer og kreft. Enkelte pasientgrupper har sykdommer som krever livslang behandling med blodprodukter. Noen pasienter trenger svært rask tilgang på blod. For eksempel pasienter som blør uventet under operasjon eller kvinner med komplikasjoner ved fødsler.

Dette brukes blodet til:

  • Ved akutt-tilstander, ulykker, skadebehandling og andre store operasjoner er det ofte behov for blodoverføring. Hovedsakelig overføres røde blodlegemer, men også blodplater og plasma. 
  • Ved komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel kan det være behov for blodtransfusjon til både til foster, fødende og nyfødte.
  • Blodoverføring inngår som en viktig del av behandlingen ved ulike former for kreft. Til leukemipasienter brukes spesielt konsentrat av blodplater. 
  • Ved omfattende brannskader er overføring av plasma kritisk for å kompensere for væsketapet. 

Blodprøver

Hver gang du gir blod, tar vi prøver til følgende tester: 

  • Hemoglobin (blodprosent). Minimumsverdi: Kvinner 12,5 g/dl. Menn 13,5 g/dl.
  • Hvite blodlegemer og blodplater?
  • ABO- og Rh(D)-typing
  • HIV
  • Hepatitt B og C

Noen ganger utfører vi også tester på

  • Ferritin (jernlager)
  • Malaria
  • Andre blodtypeundersøkelser

Blodtyper

Blodtypene er arvelige egenskaper på de røde blodlegemene. De viktigste blodtypesystemene er ABO-systemet og Rh-systemet. I en norsk befolkning er fordelingen slik:

ABO-systemet:

A 49 %

O 39 %

B 8 %

AB 4 %

Rh-systemet:

Rh (D) positiv 85 %

Rh (D) negativ 15 %

Disse to systemene virker sammen. Du kan enten være A+ eller A-, B+ eller B-, og så videre. Det finnes også andre, men mindre viktige blodtype-systemer.

Fordelingen av blodtyper er lik hos givere og mottakere. Derfor trengs alle blodtyper.

Det har ingen helsemessig betydning hvilken blodtype man har.

Anonymiserte prøver til forskning 

Ved forskningsprosjekter hvor blodprøven kan identifiseres, skal blodgiveren informeres og gi sitt skriftlige samtykke. Dette gjelder også dersom blodprøven er avidentifisert (merket med tappenummer eller annen kode for identitet). 

Ved mange sykehus og institusjoner drives det forskning der målet er å forbedre behandlingstilbudet til pasientene. På skjemaet du fyller ut når du gir blod spør vi derfor om du godtar at anonymiserte prøver av ditt blod kan brukes til forskning.

Alle forskningsprosjekter som mottar blod fra norske blodbanker foregår ved anerkjente forskningsinstitusjoner. Prosjektene er vurdert og anbefalt av en komité for medisinsk forskningsetikk. Blodbanken kan gi nærmere informasjon om de aktuelle prosjekter som mottar prøver til forskning.

Hvis det blir tatt prøveglass til forskning, vil dette utgjøre små mengder blod, og være uten betydning for blodgiverens helse. Den totale mengden blod som tappes, vil aldri overstige 525 ml. I tillegg kan det være aktuelt å bruke overskuddsprodukter som oppstår når blodbanken behandler blodet videre i produksjonsprosessen. Dette gjelder først og fremst de hvite blodlegemene, som ikke brukes til pasientbehandling, og som vanligvis blir fjernet og kassert. Det kan også forekomme at blod som har blitt for gammelt til å brukes til pasientbehandling, kan brukes til forskning.

Spørsmålene på spørreskjemaet gjelder kun anonymiserte prøver. Du vil derfor ikke kunne få vite noe om resultatene, og vil ikke bli kontaktet.

Det er full anledning til å avslå at ditt blod blir brukt til forskning. Du er hjertelig velkommen som blodgiver selv om du ikke vil gi til forskning. Blodbankens personale svarer gjerne på spørsmål.

Eksempler på forskningsområder:

Ved forskning som studerer hvordan en sykdom påvirker bestemte bestanddeler i blodet, eller hvordan arvelige miljømessige forhold disponerer for sykdom, vil det være behov for prøver fra friske personer for å fastslå hva som er normalt. 

Blodets celler og plasma inneholder en rekke forskjellige stoffer, og det drives mye forskning for å kartlegge disse stoffene, og fastslå deres funksjon. 

Blodet inneholder mange forskjellige celletyper, og det forskes for å finne ut mer om de enkelte celletypene, for eksempel hvordan normale celler av en bestemt type reagerer på forskjellige påvirkninger.

Det drives forskning og metodeutvikling for å forbedre blodproduktenes kvalitet og holdbarhet, og for å finne bedre teknikker til å skille de forskjellige bestanddelene i blodet fra hverandre.

Blod eller bestanddeler av blodet kan være nødvendig som tilsetningsstoffer for å få andre celler, for eksempel celler fra pasienter, til å vokse under laboratoriebetingelser.


 

Mer informasjon om blodgivning

Helsedirektoratet har ytterligere informasjon om blodgivning.

Giblod.no


 

Blodbanken i Nordlandssykehuset på Facebook

Klikk her for å gå til vår Facebook-side


 

​ ​
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.