Noen pasienter har effekt av hetten, men det kan ikke garanteres. Alle foto: Ida Kristin Dølmo
Blodet vårt fører med seg næringsstoffer og oksygen til alle kroppens celler, også hårcellene. Sammen med blodet føres også cellegiften.
Selve kjølehetten som settes på hodet er det to stk. av som er koblet til samme kjølemaskin.
– Når hodebunnen kjøles trekker blodårene seg sammen og mindre blod vil strømme til hårcellene. Med en kjølehette vil hårcellene få mindre cellegift, og risikoen for håravfall blir mindre. Det kan øke livskvaliteten for mange i en sårbar situasjon, forklarer enhetsleder Sølvia Laksosnes, Nordlandssykehusets leder ved enhet for blodsykdommer og kreft.
Hetten er på før, under og etter behandling
Kreftsykepleier Linn Carina Mortensen og enhetsleder Sølvia Laksosnes med de to nye kjølehettene. - Behandlingen har vært etterspurt av både kvinner og menn, forteller de.
Kjølehetten sirkulerer kjølevæske som har en temperatur på 4-5 kuldegrader. For å oppnå best mulig effekt må hetten settes på ca. 30 minutter før behandlingen starter.
– Kjølehetten er på mens behandlingen gis og en stund etter at behandlingen er avsluttet. Behandlingstiden kan bli forlenget med opptil 2,5 timer, avhengig av hvilken type cellegift pasienten får, sier Laksosnes.
Økt livskvalitet
Kjølehetten er av samme type som vi finner ved andre sykehus i landet. I vår region er det Harstad, Stokmarknes og Mo i Rana som har, eller jobber med å få på plass tilbudet.
I Bodø gis dette som et bidrag til økt livskvalitet for pasienter med uhelbredelig sykdom.
– Det er ikke alle typer cellegift som gir tap av hår, men håret er for mange en viktig del av utseende og identiteten. Det å miste håret kan påvirke selvfølelsen og livskvaliteten. Det gjelder både kvinner og menn, sier Sølvia Laksosnes.
Kjølehetten kan gi behandling til to pasienter per dag, og vil kun være aktuell for de som kan fortsette behandlingen ved sitt lokalsykehus.
Eli Horn Kjøren fra Kreftomsorgen Nordland fikk prøve kjølehetten. Her sammen med kreftsykepleier Linn Carina Mortensen og leder Gunnar Waldemarsen i Kreftomsorgen Nordland.
Kreftomsorgen i Nordland:
- har siden oppstarten i 2007 gitt gaver av ulike størrelse både til sykehusene og flere sykehjem.
- Sykehusene i fylket har bl.a. fått 50.000 kroner hver til trivselstiltak for pasienter og pårørende.
- Barnekreftforeningen i Nordland har fått 50.000 kroner øremerket samme formål.
- Bodø Frivilligsentral har mottatt støtte til drift av sorggrupper for barn.
- I 2021 kjøpte foreningen inn denne kjølehetten til Enhet for blodsykdommer og kreft ved Nordlandssykehuset, som er den største enkeltgaven fra foreningen.
Søker kontakt med yngre medlemmer
Foreningen har gjennom våren 2021 jobbet med å få etablert egen hjemmeside for å nå bredere ut.
– Det er viktig at vi når ut til flere for å få innspill og ideer for aktivitet. Ikke minst for yngre mennesker som er rammet av kreft for å komme i dialog om hva er de opptatt av og trenger, forteller Eli Kjøren i foreningen.
Sosiale møteplasser
I dag har de faste møter en gang i måneden der medlemmer møtes for sosialt samvær, kaffe og ulike foredrag.
– Det har blitt en fast gruppe som er blitt kjent med hverandre. I tillegg har det vært arrangert en busstur på våren til ulike steder i nærområdet, sier Kjøren som gjerne tar imot nye forslag:
– Det er viktig at vi når ut til flere aldersgrupper og etablerer flere tilbud. Vi ser fram til å kunne komme i gang med både faste og nye aktiviteter når det lar seg gjøre igjen etter pandemien, og tar gjerne imot innspill, avslutter Eli Kjøren.
Inni hetten ligger det også en silikonhette med en kald væske. Denne kommer ned i minus fire-fem grader. - Behandlingen varierer mellom tre til fire timer, og kjølingen kan nok for enkelte oppleves som ubehagelig i starten. Det er opp til pasienten selv om de ønsker å benytte seg av tilbudet, sier Sølvia Laksosnes.