På vaktrommet er alle følelser velkomne

Som ambulansepersonell handler det om å få ting gjort og ikke la seg stresse av situasjonen. Makkeren og pasienten trenger det. Vi snakker om liv eller død.


Lisa Korneliussen, ambulanse

Lisa Korneliussen jobber som ambulansefagarbeider i indre Salten.

Klokka er 12 og alarmen går. En kvinne i 70-årene har ringt AMK med brystsmerter. Alexander Dønnestad (25) og Vegard Evjen (32) legger fra seg lunsjen og går rolig ut i gangen der de tar på seg de sorte støvlene. De har kort tid fra alarmen går til de må ha rykket ut. En litago får være med inn i bilen.

Dette er et yrke hvor man blir godt kjent med seg selv og hvordan man reagerer i ulike situasjoner.

Alexander Dønnestad (25)

- Det er tøft fysisk og psykisk, med mange tunge løft og sterke inntrykk. Men det er også veldig givende når man kan hjelpe, også når det ikke haster, sier Alexander.

De vet aldri hva de møter. Situasjonen på stedet kan være en helt annen enn meldingen de fikk. Vegard kjører den gule bilen ut av stasjonen og setter kursen mot adressen. Som ambulansearbeider i indre Salten har man ansvar for distriktene Fauske, Saltdal, Sørfold og Beiarn.

Sammen med Alexander planlegger han oppdraget. Vel fremme på adressen, rygger Vegard rolig inn i oppkjørselen til huset.

Begge to tar raskt og bestemt med seg akuttsekken, oksygen og mulitmonitor med hjertestarter. Alt må med, slik at de sparer tid. Å glemme hjertestarteren i en blokk uten heis eller gå tom for oksygen kan få fatale konsekvenser. Det handler om å løse praktiske problemer. Mange ganger hver eneste dag.

Alexander, Vegard og Lisa trenger nye kollegaer. Søk på stillingen her.

Vi søker også assisterende områdeleder for ambulansetjenesten i indre Salten. Her kan du søke på den stillingen.

Fraktet til sykehus

Hjemme hos kvinnen sjekker de vitalia og sykehistorie. De mistenker raskt hjerteinfarkt. Mens Alexander står for pasientkontakten, bistår Vegard. Det vurderes om de skal gi prehospital trombolyse, men det avslås. De gir pasienten behandling og bestemmer seg for å kjøre akutt til sykehuset i Bodø.

Alexander trekker de pårørende til side og forklarer rolig hva som skjer videre. Mest sannsynlig må hun med ambulansefly til Tromsø for videre behandling. Hun får med seg en lilla toalettmappe og litt skiftetøy.

Kvinnen ligger på båren ned trappa og blir løftet rett inn i ambulansen. Alexander setter seg bak med kvinnen mens han gjør undersøkelser. Om seks minutter må de ta en ny EKG.

- Ja, men da rekker vi å komme oss et stykke på veien, konstaterer Vegard.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Alexander Dønnestad

Alexander Dønnestad (25) trekker fram det gode arbeidsmiljøet og trivsel på både beredskap og oppdrag.

Mange pasienter blir bilsyke. Det er lurt å være i forkant og finne frem cellestoff, spypose og håndduker før det skjer et uhell. Pasienten har allerede fått kvalmestillende.

Å være et medmenneske

På vei inn til sykehuset i Bodø stopper de for å ta en ny EKG. Ingen store forandringer. Alexander holder den nervøse kvinnen i hånden og forklarer hva som skal skje. Ofte er det bare en hånd og god informasjon alt som skal til for å roe pasienten.

De suser gjennom trafikken, blålysene er på og sirene uler gjennom tunnelen.

På sykehuset i Bodø blir kvinnen tatt vare på av lege og sykepleier. Alexander gir de en rask, men nøyaktig rapport, mens Vegard rer opp båra og gjør klart til nye oppdrag. De kompletterer utstyr de har brukt og vasker bak i bilen for å unngå smitte.

Alexander og Vegard er på vei tilbake til stasjonen. Dette var et typisk oppdrag.

- Dette var et greit oppdrag som var godt planlagt. Vi brukte litt tid hjemme hos pasienten, men det måtte vi for å stabilisere henne. Hun hadde sterkt ubehag som vi måtte lindre. I verste fall kunne hun fått hjertestans, og da må vi være klare. Hun fikk den behandlingen hun kunne fått, forteller Alexander.

Godt arbeidsmiljø

De forteller om arbeidshverdagen og trekker fram det gode arbeidsmiljøet og trivsel på både beredskap og oppdrag.

Samholdet vi får i en arbeidshelg med kollegaer er helt spesielt.

Vegard Evjen (32)

- Jeg savner ikke 7 til 15-jobbinga. Det blir som å være med familien på hytta, forteller Vegard.

Som ambulansearbeider må man tåle stress og like mennesker. Etter endt oppdrag har de debrief med kollegaene for å snakke om det de har opplevd. Det er lov å gjøre feil, men man må alltid lære av dem. På vaktrommet er alle følelser velkomne.

- Det er også fint å kjøre i distriktet med både lange og korte avstander. Det er passe langt til sykehuset i Bodø. Vi får gitt god og helhetlig hjelp, samt observert pasienten en stund før vi forlater, sier Alexander.

- Hvis du har evne til å tåle stress og vise omsorg, samt være en trivelig kollega er dette den beste jobben, tilføyer Vegard.

Lisa Korneliussen, båre, ambulanse