Pasientskader rammer også helsepersonell

Pasienter og pårørende er fokus i pasientsikkerhetsarbeidet. Men også involvert helsepersonell påvirkes negativt når uønskede hendelser skjer. Psykiater Nora Miller ved Nordlandsykehuset har sett hvordan uheldig oppfølging etter slike hendelser kan gjøre belastningen unødvendig stor også for ansatte. - Kollegastøtte satt i system, gir ansatte hjelp til å bearbeide vanskelige følelser i etterkant, sier hun.

Gynekolog Kristins Skøgøy (f.v.) og psykiater Nora Miller er to av flere kollegastøtter i Nordlandssykehuset. (Foto Elida Miller)

Helsedirektoratet meldte tidligere denne måneden en liten nedgang i antallet registrerte pasientskader i Norge i 2018. Pasientskader har i løpet av 10 år gått fra å bli noe ingen snakket høyt om, til noe helsetjenesten vet kommer til å skje og forholder seg aktiv til. Også involvert helsepersonell påvirkes negativt når uønskede hendelser skjer. Psykiater Nora Miller ved Nordlandsykehuset sier det ikke alltid er de mest dramatiske hendelsene som setter spor hos det enkelte helsepersonell.

 - Det kan plutselig være en situasjon som av personlige årsaker utløser en unormalt sterk reaksjon. Stress, negative tanker og nedsatt konsentrasjon kan dramatisk øke risikoen for nye uønskede hendelser. Forebygging er derfor ikke nok, man må i tillegg ta godt vare på alle berørte i etterkant, mener Miller. Derfor ønsker hun å etablere et system som gir alle ansatte noen å snakke med, om de ønsker det.

Mange ulike faggrupper

Gynekolog Kristin Skogøy er en del av kollegastøtteordningen som er etablert. Hun ønsket å være med da også hun har sett behovet helsearbeidere har for å ha noen å snakke med om utfordrende yrkesopplevelser. Hun tenker det er lettere å snakke med kollegaer som har vært i liknende situasjoner, og synes det er bra at kollegastøttene rekrutteres fra mange ulike faggrupper. De aller fleste klinikere møter før eller senere på hendelser som er tunge å fordøye. – Det er her vi kan hjelpe hverandre, ved å være en støtte for kollegaene våre, sier Skogøy.

Trygge ansatte gir trygge tjenester

Seksjon for pasientsikkerhet har vært en av pådriverne for opprettelsen av en kollegastøtteordning. Seksjonsleder for pasientsikkerhet i Nordlandssykehuset, Hilde Normann, mener det er viktig å tenke bredt i pasientsikkerhetsarbeidet. – Trygghet hos personalet er et viktig fundament for pasientsikkerheten, sier hun. – Ansatte som er trygge på at de har sine kolleger og arbeidsgiver i ryggen vil tørre å si i fra, og også gjøre en bedre jobb for å ta vare på pasienter og pårørende. 

Både politikere og helseledere har snakket mye om «pasientsikkerhetskultur» de siste årene. Normann mener at en forutsetning for sikkerhetsarbeid prioriteres høyt, er at det oppleves trygt og selvfølgelig å snakke om både egen og systemenes feilbarlighet. Normann synes det er urimelig at enkeltpersoner skal bære byrden når systemene svikter. – Når vi gjennomgår hendelser finner vi nesten alltid at systemet tillot at det gikk som det gikk, sier hun. – Selv om det er lett på peke på den som sto i situasjonen, er det ofte saken uvedkommen hvem som var på vakt den dagen det gikk galt.

Opprettet kollegastøtteordning 

Pasientskader kan være en underliggende årsak når helsepersonell får psykiske problemer. Hjelp til å sortere i store og små bekymringer tidlig, kan i stor grad forebygge slik senskader for helsepersonell. De fleste fagmiljø har ordninger der grupper av ansatte snakker sammen om hendelser på egen enhet. Men noen ganger kan man også ha behov for å lufte ut sammen med noen man ikke jobber nært med til daglig.

Psykiater Nora Miller har ledet et prosjekt for å etablere en kollegastøtteordning i sykehuset. Arbeidet har til nå bestått i å rekruttere kollegastøtter, gi dem litt opplæring, og å informere om ordningen internt. Men hun erkjenner at tilbudet ennå ikke er godt nok kjent i sykehuset.

–Ideen er egentlig ganske enkel, forklarer prosjektleder Nora Miller. – Vi vet at ansatte trenger å snakke med andre som vet vi de står i, og vi vet at mange helsearbeidere ønsker å stille opp for hverandre. Det kollegastøtteordningen gjør, er å koble sammen behov og tilbud. Det er viktig å få bearbeidet følelser slik at det ikke går utover arbeidet våre kollegaer skal gjøre.

– Selv om sykehuset som arbeidsgiver skal gi kollegastøttene gode arbeidsvilkår, er det viktig å understreke at kollegastøttene ikke rapporterer til verken ledere eller HR, sier Nora Miller.  – Kollegastøtte er en samtale mellom to mennesker som deler felles erfaringer, og en kollegastøtte har taushetsplikt om ikke annet avtales gjennom samtalen.

Kollegastøtteordningen på nasjonal konferanse

Ildsjelene bak kollegastøtteordningen er ikke ferdige med sitt arbeid. Gjennom arbeidet med prosjektet har de hørt om kollegastøtteordninger opprettet på ideell basis, som har forsvunnet igjen når ildsjelene slutter eller gir opp. Prosjektet her derfor anbefalt at sykehuset selv tar ansvaret for at ansatte får mulighet å drive kollegastøtte innenfor rammene av normal drift. De opplever at ledere på alle nivå ser på kollegastøtteordningen som viktig og riktig. 

Ordningen startet formelt like før sommeren. Prosjektet har likevel blitt bedt om å presentere sitt arbeid i en egen parallellsesjon på den nasjonale pasientsikkerhetskonferansen som går av stabelen denne uken. På konferansen vil blant annet helseministeren få muligheter til å høre prosjektgruppens tanker om ivaretakelse av helsepersonell etter alvorlige hendelser. Mange andre sykehus ser også nytten i tiltaket, men er kanskje usikre på hvordan man kommer i gang. 

– Det er ennå for tidlig å si om Nordlandssykehusets kollegastøtteordning vil bli en selvfølgelig del av støtteapparatet for ansatte, men vi jobber hardt for å få det til, sier prosjektleder. Nora Miller. – Det er veldig inspirerende å få nasjonal oppmerksomhet, men det viktigste for oss er at vi er tilgjengelig for de kollegene i Nordlandssykehuset som måtte trenge oss, når de trenger oss, avslutter hun.

Pasientsikkerhetskonferansen 2019