Litt om mammografi

En vanlig mammografiundersøkelse består av minimum to bilder av hvert bryst. Mange vil oppleve at det tas flere bilder, eller at det tas bilder i to omganger. Dette skyldes at radiograf og radiolog jobber tett sammen og derfor kan legge opp undersøkelsene etter problemstilling og bildefunn.

Selve mammografiundersøkelsen kan ikke gjennomføres uten en viss kompresjon av brystet i noen sekunder. De fleste kvinner føler ikke nevneverdig ubehag, men enkelte synes undersøkelsen er litt ubehagelig. Dette gjelder særlig kvinner med spesielt ømme bryster.

Ultralyd

Ultralyd er primært et supplement til mammografi og utføres etter radiologens vurdering. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med bare ultralyd.

Prøvetaking

Om det skulle vises forandringer i brystene, er det ofte nødvendig å ta vevsprøve (sylinderbiopsi) for å stille sikker diagnose. Prøvene tas vanligvis ultralydveiledet av radiolog. Ved sylinderbiopsi gis litt lokalbedøvelse og prøven tas med et tynt instrument gjennom en liten åpning i huden. Senteret har nært samarbeid med patolog og bioingeniør. Dette sikrer optimal diagnostikk.

Kontrastmammografi

I noen tilfeller er det ønskelig å utføre kontrastmammografi for å få en bedre oversikt over brystvevet. Kontrastmammografi er en mammografiundersøkelse som gjøres etter at det er sprøytet inn et jodholdig kontrastmiddel i en blodåre i armen. Dette brukes også ved flere andre røntgenundersøkelser som CT. Kontrasten tas opp i vevet, spesielt i sykelige forandringer, som da kan bli sett tydeligere på bildene. Vi tar mammografibilder på vanlig måte, oftest 2 bilder av hvert bryst. Hvert bilde tar litt lenger tid enn ved en vanlig mammografi, og stråledosen (mengden av røntgenstråler) er litt økt, omtrent tilsvarende et ekstra bilde. I forkant av en kontrastmammografi må du ta en blodprøve (kreatinin/GFR) hos fastlegen.

Svartid

Selv om du får muntlig svar på hva mammografi, ultralydundersøkelse og eventuelt vevsprøver viser, sendes skriftlig svar til henvisende lege. Dette kan ta noen dager. Om du har vært undersøkt av kirurg og det er tatt vevsprøve er det vanlig at bilder og prøver diskuteres på vår ukentlige brystkonferanse der alle de involverte faggrupper er til stede. Svartiden blir da ofte noe lengre.

Oppfølging/ etterundersøkelser

Ved behov for videre utredning får du time på Brystdiagnostisk senter (BDS). Her er det et tett samarbeid mellom radiografer, radiologer, kirurger, sykepleiere og patologer for å stille sikker diagnose så fort som mulig, gjerne samme dag dersom dette er praktisk/teknisk mulig.

Årsaken til at kvinner tas inn til utredning varierer, derfor vil det være ulike opplegg for den enkelte. Oftest er det behov for tilleggbilder for å få god nok oversikt som er hovedårsak til etterinnkalling.

Mammografibussen

Mammografibussen bemannes av radiografer fra Brystdiagnostisk senter. Bildene sendes til BDS og leses av de samme radiologer som leser bildene inne på senteret. På bussen er det ikke mulig å få utført mammografi for andre enn de som er invitert fra Kreftregisteret (Mammografiprogrammet) Invitasjon og svarbrev sendes ut fra Kreftregisteret. Du får svar via posten innen 2-4 uker.

Hvor er Mammografibussen?

Invitasjoner om mammografi sendes kvinner mellom 50-69 år annenhver år. Vær oppmerksom på at invitasjoner sendes i digipost om du har registrert deg for dette.