Medisinsk dagenhet og poliklinikk, K3 Bodø

Akutt sarkoidose (Löfgrens syndrom)

Löfgrens syndrom er en form for Sarkoidose, en systemsykdom av ukjent årsak.

Innledning

Sarkoidose kan ramme mange organ, men Løfgrens syndrom er en egen type sarkoidose som kommer akutt og som er karakterisert av tre sykdomstegn:

  1. Leddbetennelse
  2. Hovne lymfekjertler rundt lungeporten/ inngangen til lungene
  3. Utslett (knuterosen/ erytema nodosum)
Løfgrens syndrom er kalt opp etter den svenske lungelegen Sven Løfgren som skrev om sykdommen først.



Forekomst og årsaksforhold

Løfgrens syndrom er en relativt sjelden leddsjukdom. Løfgrens syndrom rammer oftest unge voksne, kvinner like ofte som menn. Mikroskopisk undersøkelse av organene som blir rammet viser en spesiell form for betennelse (granulomatøs inflammasjon). Årsaken til sykdommen er ukjent, men mest sannsynlig ligger det en infeksjon til grunn. 

 

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Symptom og sykdomstegn

Leddplagene kommer akutt med smerter, hevelse og stivhet i ledd. Vanligvis blir få ledd rammet, oftest er det begge ankelleddene. Fordi betennelsen sitter i huden over leddene, kan området være rødt og hovent langt utover selve leddet. Noen kan få feber, sykdomsfølelse og tørrhoste. Tørrhoste kan tyde på at betennelsen òg sitter i lungeporten eller lungevevet. Knuterosen er blårøde, ømme knuter dypt i huden, oftest på leggene. 

Hvordan blir diagnosen stilt?

Diagnosen bygger på det kliniske sykdomsbildet: leddbetennelse og eventuelt knuterosen. Røntgenundersøkelse, eventuelt også CT-undersøkelse av lungene og lungeporten, vil kunne vise hovne lymfekjertler og betennelse i lungevevet. Blodprøver kan vise tegn til betennelse med høy senkningsreaksjon og høy C-reaktivt protein (CRP).

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på, da det bidrar til å hindre blødninger.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratoriets poliklinikk for prøvetaking
Sted
Bodø, sentrum

Behandling

Symptomene kan bedres ved bruk av betennelsesdempende medisin (NSAIDs) som en kan ta ved behov en periode. Ved uttalte allmennsymptom, feber, hissige leddbetennelser eller dersom lungene er rammet, kan behandling med Prednisolon være aktuelt. Kortisoninjeksjon i ledd blir også til tider brukt i behandlingen.


Prognose

Akutt sarkoidose, Løfgrens syndrom, er ein form for sarkoidose som går over av seg sjølv hos nesten alle. Andre former for sarkoidose kan vare lenger og ha fleire komplikasjonar. Hos dei fleste varer akutt sarkoidose frå veker opptil nokre månader. Medisin kan lindre plagene. Dei fleste blir bra utan tilbakefall før sjukdommen forsvinn heilt. Dersom ein påviser sarkoidose i lungevevet må ein til kontroll hos lungelege.

 

Oppfølging

Oppfølging

Oppfølging vil skje hos fastlege (evt. revmatolog) inntil alle sykdomstegn er forsvunnet. Ved affeksjon av lungene er det aktuelt med oppfølging hos lungelege. Alle med sarkoidose bør få en vurdering hos øyelege da sykdommen en sjelden gang kan ramme øyet. 




Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?