Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Alkoholproblemer, rus- og avhengighetsbehandling, Bodø

Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er den hyppigst forekommende ruslidelsen i Norge.

Hva er skadelig bruk/avhengighet av alkohol?

Skadelig bruk er når alkohol brukes slik at det gir helseskade. Skadelig bruk er i hovedsak knyttet til fysisk og psykisk helseskade forårsaket av alkoholbruk. Skadelig bruk kan gi helseskader uten at det behøver å foreligge et avhengighetssyndrom.

Avhengighetssyndrom er når en rekke atferdsmessige, tankemessige og fysiologiske fenomener utvikler seg etter gjentatt alkoholbruk. Det vil si at du har et sterkt ønske om å drikke, vansker med å kontrollere bruken, og du fortsetter bruk til tross for skadelige konsekvenser, økt toleranse og noen ganger en fysisk abstinenstilstand. Bruk av alkohol får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser.

 

Bruk av alkohol kan gi en følelse av spenningsreduksjon og avslapping. Alkoholens virkning kan gi deg opplevd reduksjon av plager og symptomer. Samtidig kan alkohol svekke viktige funksjoner som konsentrasjon, hukommelse, motorisk koordineringsevne, reaksjonshastighet og resoneringsevne og kan redusere kontroll og hemninger.

Alkohol er medvirkende årsak til mer enn 60 fysiske sykdommer. Blant disse er høyt blodtrykk, hjerneslag, hjerteinfarkt, en rekke former for kreft, magesår, nerveskader, fosterskader, nedsatt immunforsvar og skader på indre organer som lever og bukspyttkjertel.

De psykiske skadevirkningene er avhengige av individuell sårbarhet. Noen personer er spesielt følsomme.

Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol utvikles oftest over tid. Etter lengre tids drikking kan du få større toleranse for alkohol, og du må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Ved langvarig bruk kan du derimot plutselig begynne å reagere uventet sterkt på små mengder alkohol. Dette skyldes alvorlige skader på lever og hjerne.

Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Større mengder øker derimot risikoen for skader og ulykker.

Toleranseutviklingen og de akutte abstinensplagene, som kan være sterk lyst/sug etter alkohol, manglende evne til å føle glede, søvnforstyrrelser, angst, forvirring, kvalme og oppkast eller hodepine, vil forsvinne dersom du er avholdende noen uker.

Alle kan utvikle alkoholavhengighet, men noen er mer utsatt for å bli avhengige av alkohol enn andre. Alkoholavhengighet skyldes en rekke ulike risikofaktorer – både genetiske og miljømessige. Kontinuerlig drikking over lang tid kan føre til endringer i hjernens motivasjons- og belønningssystem hos alle. Det finnes ingen sikker nedre grense for hvor mye og hvor ofte du må drikke for å utvikle avhengighet.

Å sette diagnosen skadelig bruk krever at den aktuelle skaden er påført din psykiske eller somatiske helse. Akutt forgiftning eller «bakrus» er ikke i seg selv tilstrekkelig tegn på helseskade til at det kan kalles skadelig bruk.

Diagnosen settes etter samtale mellom deg og din lege/behandler. Å sette diagnosen avhengighet kan bare gjøres hvis tre eller flere av følgende kriterier har inntruffet samtidig i løpet av det siste året:

Du har:

  • sterk lyst eller følelse av tvang til å drikke alkohol

  • problemer med å kontrollere inntaket av alkohol, du drikker til feil tid, på feil sted eller for mye

  • svetting, skjelvinger, kvalme og søvnløshet ved forsøk på å redusere eller slutte helt å drikke – fysiske abstinenser

  • utviklet toleranse, slik at du må drikke mer for å oppnå den samme effekten som lavere mengder tidligere gav deg

  • en følelse av økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser, og bruker mer tid til å drikke alkohol eller komme deg etter alkoholinntak

  • et ønske om å fortsette å drikke til tross for åpenbare tegn på fysiske, psykiske og sosiale skadelige konsekvenser

Helsedirektoratet anbefaler at kvinner ikke skal drikke mer enn tre enheter inntil tre ganger per uke, og fire enheter inntil fire ganger per uke for menn.

Når det er mistanke om skadelig bruk eller alkoholavhengighet skal det gjennomføres AUDIT («Alcohol Use Disorder Identification Test»). AUDIT skår og grad av tilleggsproblematikk beskrives i henvisningen. I tillegg skal det beskrives hvilke konsekvenser alkoholbruken har medført for fysisk og psykisk helse, samt behandlingsbehov.

AUDIT («Alcohol Use Disorder Identification Test»)

Diagram over aktører i avhengighetsbehandling

Milde tilstander

AUDIT-skår 5–15 for kvinner og 8–15 for menn behandles av fastlege.

Moderate tilstander

AUDIT-skår mellom 16 og 20, og milde tilstander med fysisk/psykisk tilleggsproblematikk. For unge under 18 år bør man vurdere faren for alkoholproblematikk som moderat ved en AUDIT-skår over 7.

  • Ungdom med psykiske vansker kombinert med overforbruk av alkohol kan få tilbud om behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, BUPA.

  • Ved moderat tilstand bør det opprettes samarbeid mellom fastlege, kommunale tjenester og/eller henvises til poliklinikk for rus- og avhengighet ved distriktspsykiatriske senter. Ungdom over 15 år kan også få tilbud ved psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved poliklinikken for rus og avhengighetsbehandling.

Alvorlig tilstand

AUDIT-skår er over 21, og moderate tilstander med fysisk/psykisk tilleggsproblematikk.

  • Ved alvorlige tilstander bør det opprettes et samarbeid mellom fastlege, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.  

Pasienter som ikke vurderes å ha nytte av spesialisert rusbehandling, utover planlagte avrusninger, kan få tjenester og tiltak fra fastlege og kommunehelsetjenesten.

Utredning

Kartlegging av alkoholbruk gjøres med AUDIT, et kartleggingsskjema som gjelder bruk av alkohol de siste 12 månedene. Alcohol-E er en utvidet kartlegging som forteller deg om ditt drikkemønster og din motivasjon for endring av alkoholbruk og eventuell behandling.

Kartlegging av alkoholbruk kan gjøres hos fastlege eller i kommunehelsetjenesten, eller du kan gjøre det selv på internett på Helsedirektoratets nettside. I tillegg til kartlegging av alkoholbruk er det viktig å kartlegge fysisk og psykisk helse.

Gå til kartleggingsskjema www.snakkomrus.no

I spesialisthelsetjenesten kan du få tilbud om utredning av psykiske helse, og vi vil samarbeide med fastlege eller andre deler av sykehuset for utredning av din fysiske helse når det er behov for det.

 

Nedenfor en noen av de utredningsverktøyene spesialisthelsetjenesten bruker for utredning av psykiske lidelser. Det er du og din behandler som vurderer om det er behov for utredning og hvilke verktøy som tas i bruk.

Skjemaer og kartlegginger er kun hjelpemidler i kartlegging og utredning, og erstatter ikke møter mellom pasient og behandler.

SCL-90-R

  • Test for vurdering av psykiske plager og symptomer hos voksne.

M.I.N.I. – nevropsykiatrisk intervju

  • Kartlegger eventuelle psykiske lidelser.

MADRS

  • Måler omfang og intensitet av depresjonssymptomer hos pasienten.

PRISM

  • Diagnostisk intervju hvor det fokuseres på å skille symptomer som skyldes rus og abstinens fra symptomer knyttet til psykiske tilleggslidelser.

I tillegg kan vi henvise til nevropsykologisk utredning når det er hensiktsmessig.

Hvis du tror at alkoholbruken din er skadelig, kan både helsestasjon, skole, hjemmetjeneste, barnevern og NAV hjelpe deg med kontakt med fastlege og/eller kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse tilbyr kartlegging og behandling og kan eventuelt vurdere å henvise videre til spesialisthelsetjenesten for behandling.

Under

Behandling av skadelig bruk og avhengighet av alkohol handler om å lære seg nye måter og mestre livet uten alkohol. Grunnleggende for all behandling og endringsarbeid er at det er din motivasjon og innsats som er avgjørende.

De fleste vil klare å endre sitt overforbruk av alkohol på egenhånd, men noen har behov for hjelp til endring. Generelt innebærer behandling råd og veiledning, undervisningsgrupper, samtale- og gruppeterapi og vurdering av medikamentell behandling. Fastlege, kommunenes tjeneste for rus og psykisk helse og spesialisthelsetjenesten tilbyr behandling for alkoholavhengighet.

Samvalg

For deg som har et alkoholproblem finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme fram til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
 
​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​
 

 

Personer som har drukket mye over lengre tid vil kunne få alkoholabstinenser når de slutter å drikke. Alkoholabstinenser graderes slik: 

 

Grad av abstinens Symptomer Behandlingsnivå
Mild  

 

Skjelving, uro, hodepine, angst, søvnvansker, marerittaktige drømmer, nedstemthet og svetting

Poliklinisk
Moderat Mer uttalte psykiske symptomer, skjelving, svetting, hodepine, kvalme, forsterkede reflekser, litt forhøyet puls og forhøyet blodtrykk

Poliklinisk eller døgninnleggelse ved Avdeling for rusbehandling

 

Alvorlig Sterk uro, forbigående sansebedrag/hallusinasjoner, sterk skjelving, feberstigning, uttalt hjertebank og svetting, kvalme og oppkast. Nedsatt allmenntilstand. Henvises for innleggelse psykiatrisk fylkesavdeling
Komplisert Fullt utviklet delirium og/eller somatiske komplikasjoner som generelle kramper, feber > 38,5 eller alvorlig rask puls/høyt blodtrykkHenvises for innleggelse medisinsk avdeling 

 

Har du lett og moderate abstinenser uten fysiske eller psykiske tilleggssykdommer, vil du kunne klare å avruse deg selv i samarbeid med fastlege og eventuelt hjemmesykepleie.

Moderate abstinenser med fysiske eller psykiske tilleggssykdommer kan vurderes for innleggelse ved avdeling for rusbehandling. Har du alvorlig abstinens bør du legges inn til avrusning i spesialisthelsetjenesten. Komplisert abstinens med begynnende eller utviklet delir skal behandles ved psykiatrisk eller medisinsk avdeling. Fastlege vurderer grad av abstinens sammen med deg.

Avrusning av alvorlig abstinenstilstander er en stor belastning for hjernen og det er ikke tilrådelig med mer enn to avrusninger pr. år. Det anbefales derfor at avrusning og behandling og oppfølging etter avrusning planlegges i forkant. Fastlege, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten rus vil hjelpe deg med dette.

Poliklinisk avrusning kan gjennomføres hvis du ønsker det selv og abstinensene vurderes å være milde til moderate, uten fysiske eller psykiske tilleggssykdommer. Du må være i stand til å spise og drikke og til å innta legemidler etter anbefalt dosering og hyppighet.

Det bør være daglig kontakt med pårørende og eventuelt tilsyn fra helsepersonell/hjemmesykepleie/fastlege. Ved behov for medikamentell støttebehandling kan lege på poliklinikk rus- og avhengighetsbehandling gi veiledning.

Behandlingstilnærming vil være avhengig av alvorlighetsgrad målt med AUDIT. Alvorlighetsgrad deles inn i følgende kategorier:

  • Mild: behandling vil i hovedsak tilbys hos fastlege.
  • Moderat: behandling tilbys hos fastlege, kommunale tjenester og poliklinikk for rus og avhengighet ved distriktpsykiatriske senter
  • Alvorlig: behandling tilbys ofte i samarbeid mellom fastlege, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenestens poliklinikker og døgnseksjon

Mild tilstand av alkoholbruk kan behandles av fastlege. Fastlege vil gi deg informasjon om skadelige konsekvenser av alkoholbruk, og råd for hvordan du kan redusere eller slutte med alkohol.

Det kan være et hjelpemiddel for deg at du tar blodprøver for å vise at du holder deg unna alkohol. En CDT-blodprøve (Carbohydrate-Deficient Transferrin) tas hos fastlege. Denne er særlig aktuell hvis du står i fare for å miste eller har mistet førerkort på grunn av at du ikke fyller helsekravene i førerkortforskriften.

Det anbefales alle som går i behandling for alkoholavhengighet å ta CDT-prøver en gang pr måned, uavhengig av om du får behandling lokalt i kommunen din eller i spesialisthelsetjenesten. 

Behandling ved moderat alkoholavhengighet gis av mange aktører i tillegg til fastlegen

Kommunene har mange og varierte tilbud som er gratis for deg som bruker. De fleste kommuner har tilbud om samtaler både som støtte og terapi, kurs i livs- eller belastingsmestring, og kan gi råd og veiledning til deg og dine pårørende. Kommunene kan også bistå med tilrettelegging av tiltak som bolig, sysselsetting og koordinering av behandling og oppfølging. Kommunal helse- og omsorgstjeneste kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten rus.

Kommunale behandlingstilbud finner du på kommunenes nettsider eller du kan ringe og snakke med helse- og omsorgstjenesten i din kommune.

Klinikk psykisk helse og rusbehandling tilbyr behandling ved poliklinikkene for rus og avhengighet ved Søndre og Nordre Vestfold distriktspsykiatriske sentre. Tilbudene ved poliklinikkene kan du lese mer om nedenfor under "Innhold i behandling".

Ungdom med psykiske vansker kombinert med alkoholoverforbruk kan få tilbud om behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA). Ungdom over 15 år kan også få tilbud ved psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved poliklinikk for rus og avhengighetsbehandling.

Alvorlige tilstander av alkoholavhengighet medfører ofte fysiske eller psykiske tilleggssykdommer. Pasienter med behov for innleggelse tilbys avrusning og/eller behandling ved Avdeling for rusbehandling.

Behandlingen av alkoholavhengighet består av kartlegging, behandling og oppfølging. Fasene er de samme hos fastlege, kommune og i spesialisthelsetjenesten, om du går i poliklinikk eller er innlagt på døgnavdeling. Varighet på de ulike fasene varierer ut i fra hvilke behov du som pasient har.

I spesialisthelsetjenesten brukes ulike tilnærminger i behandling av alkoholavhengighet:

  • Psykoedukasjon er undervisning om de utfordringer og sykdommer du har. Målet er å gi deg best mulig innsikt i egen sykdom.
  • Individualsamtaler, samtaler mellom deg og behandler med terapeutisk innhold og struktur.
  • Gruppeterapi, strukturerte samtaler i gruppe med andre pasienter. Brukes ofte i tillegg til annen behandling.
  • Motiverende intervju er en behandlingsmetode med fokus på å øke din motivasjon til endring av atferd og rusvaner.
  • Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor du i samarbeid med behandler jobber med hvordan dine tanker påvirker følelser og handlinger.
  • Miljøterapi, en systematisk tilnærming på døgnseksjoner, hvor målet er å oppnå trygghet, vekst og utvikling.
  • Medikamentell behandling gis med mål om å lindre abstinenser, forebygge kramper og hindre delirutvikling. Det kan benyttes medisiner i kombinasjon med rådgivning som skal bidra til å opprettholde avholdenhet fra alkohol, som eksempelvis Antabus og Campral, Selincro.
  • Fysisk aktivitet

 

Klinikk psykisk helse og rusbehandling har utarbeidet et eget gruppebehandlingstilbud til pasienter med alkoholavhengighet.

Behandlingen foregår ved poliklinikkene to ganger i uken og varer i 12 uker. Behandlingstilbudet består av undervisning, gruppeterapi og fysisk aktivitet. Pasienter som trenger innleggelse får sitt 12 ukers tilbud ved avdeling for rusbehandling. Vi anbefaler behandling i gruppe, da erfaring viser at det har best effekt. Hvis du ikke ønsker dette vil tema fra undervisning gis i individuell terapi.

Behandlingen bygger på motiverende samtaler og kognitiv terapi. Disse metodene er internasjonalt anerkjente og anbefalt i behandling av rus og psykisk helse. Behandlingen er lagt opp med ulike tema hver uke. 

  • Avhengighet
  • Nettverk
  • Følelser
  • Angst
  • Positiv livshistorie
  • Rusens funksjon og atferd
  • Depresjon og søvn
  • Kommunikasjon og pårørendeperspektiv
  • Skam og tilgivelse
  • Risikosituasjoner og tilbakefallsforebygging
  • Identiteter, interesser, hobbyer og verdier
  • Mestring av oppvekstutfordringer

Vi tilbyr samtaler med pårørende, både voksne og barn, og det arrangeres jevnlig kurs og grupper for pårørende.

Det kan være lurt å ha ryddet litt i hverdagen og at du setter av tid til behandling. Selv om det polikliniske gruppetilbudet bare er to ganger i uka vil du erfare at det er krevende arbeid du skal inn i.

  • Lag deg en liste over hva som er viktig for deg
  • Tenk over hva som skal være din målsetting med behandlingen
  • Vær åpen i forhold til dine nærmeste om at har startet i behandling

Jo tidligere en kommer i gang med behandling, jo større mulighet er det for å lykkes.

 
 

 

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Etter gjennomført poliklinisk gruppebehandling for skadelig bruk og avhengighet av alkohol vil du få tilbud om oppfølging i selvhjelpsgruppe.

Oppfølging og rehabilitering skjer i hovedsak i samarbeid med fastlege og den kommunale helse- og omsorgstjenesten der du bor, og er avhengig av hvilke hjelpetiltak du har behov for.

Har du sammensatte behov som gjør at du trenger et utvidet behandlingstilbud etter gruppebehandlingen, vurderer vi dette sammen med deg.

Det finnes en rekke organisasjoner som kan tilby deg og dine pårørende hjelp og støtte om dere ønsker dette.

Se oversikt over organisasjoner innen rus og psykisk helse

Kontakt

Bodø, Rønvik Avdeling for rus, psykiatri og avhengighet (ARPA)

Kontakt Avdeling for rus, psykiatri og avhengighet (ARPA)
En gruppe hus i et skogsområde

Bodø, Rønvik

Kløveråsveien 1

Finn frem

Transport

Diagram

 

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.​

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Praktisk informasjon

Biblioteket er plassert i fløy RE-1, samme inngang som Festsalen.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.

Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pcer.

Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.

Kontakt oss: psykiatribibliotek@nordlan​​dssykehuset.no​

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. ​Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.  

Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  

PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester  

Les mer om pasientrettigheter

​Les mer om egenandeler på sykehus og poliklinikk på helsenorge.no 

​Klikk på bildet for større versjon av fløyinndelingen på Rønvik, Nordlandssykehuset Bodø.

Kart over veier og bygg




Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Rønvik har to kantiner. Den ene er lokalisert på Mellomåsen, den andre er i første etasje i bakgården ved Akuttenhet Sør. ​
 
Åpen for både ansatte og besøkende. 
 

Åpningtid​er for begge kantinene:

  • ​​Kl. 11.00-13.00 (mandag-fredag)
  • Stengt i helger og høytidsdager​​

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Les mer om preste- og samtaletjenesten

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.