Hud poliklinikk

Allergisk kontakteksem, Bodø

Kontakteksem kan oppstå ved fysisk eller kjemisk skade på huden og ved allergi.

Utredning

Du blir utredet for allergisk kontakteksem dersom sykehistorien din gir grunn til å mistenke dette. Dersom du allerede kjenner til at du har allergisk kontakteksem mot enkelte stoffer, som for eksempel nikkel, må du oppgi det til hudlegen din.

Når du testes for kontaktallergi, får du testmateriale lagt direkte mot huden. Vi bruker ofte ryggen til testing. Testområdet må være uten tatoveringer eller pågående hudsykdom. Testene inneholder fargestoffer, konserveringsmidler, metaller eller enkelte kosmetika. Andre spesialiserte midler kan også brukes dersom det er mistanke om annen type kontaktallergi.

Dersom du reagerer på testen vil du kjenne kløe eller ubehag på ryggen. Det er viktig at du forsøker å unngå å klø på dette. Noen reagerer også på plasteret. 

Etter 48 timer fjerner du testmaterialet hjemme. Vi leser av prøven dagen etter. I dette tidspunktet skal du unngå å væte området med for eksempel dusj eller sterk svetting. Hudlegen vil lese av prøven og informere deg om eventuelle funn. Noen spesialprøver krever 7 dagers avlesning. 
Ikke alle reagerer på de seriene som er satt opp. Etter at vi har lest av prøven får du vite om du kan vaske deg i testområdet. 
Les mer om Utredning av hudsykdommer

Utredning av hudsykdommer

Fastlege eller annen lege kan henvise deg til hudavdelingen for utredning av allergi eller hudsykdom. Når du møter til timen vil lege gå gjennom sykehistorien, din familiehistorikk innen allergi eller hudsykdom og annen medisinsk informasjon i tillegg til henvisningen.

Alle de vanligste prøvene du skal gjennomgå ved utredning er enkle inngrep som krever lite etterarbeid og du kan reise hjem etterpå.

  1. Før

    Det er viktig at du informerer legen om eventuelle allergier du har før du skal ta prøver. Til noen av prøvene blir lokalbedøvelse, desinfiserende vaskemiddel, og plaster brukt. Basert på hvilken sykdomskategori du er henvist for, kan det bli aktuelt å ta biopsi, blodprøver eller avskrap av huden.

    Les mer om Kurretage (skraping)
    Kurretage (skraping)

    Curettage betyr skraping og er en metode som brukes til å fjerne svulster i hud. Metoden kombineres ofte med brenning av sårflaten (elektrokoagulasjon).

    Curettage og evt. brenning er en av behandlingsmulighetene ved visse typer hudkreft, særlig basalcellekreft. Hudlegen vil etter undersøkelse av svulsten avgjøre om dette er en metode som er aktuell for deg.

    1. Før

      Behandlingen krever vanligvis ikke spesielle forberedelser.

    2. Under

      Huden blir lokalbedøvd før legen skraper bort det syke vevet ved bruk av et skarpt instrument. Etter skrapingen blir såret ofte brent med strøm slik at alle kreftceller ødelegges og såret slutter å blø. Deretter dekkes såret med sårkrem og tørr bandasje, som kan sitte på et par dager.

      Behandlingen skjer poliklinisk og tar vanligvis ca. 30 minutter.

    3. Etter

      Etter bandasjering de første dagene, gror såret best hvis det ikke dekkes til med plaster eller lignende. Hvis det skulle blø litt fra såret de første dagene, kan du trykke med en kompress. Det vil danne seg en skorpe som du forsiktig kan forsøke å fjerne etter 2-3 uker. Huden vil da se rød og tynn ut, men dette bedrer seg over tid. Kurretage med eller uten brenning gir lite arrdannelse, men lyserøde eller bleke merker etter behandlingen er vanlig. Det aktuelle området må beskyttes mot sol i tiden etter behandlingen.

    Vær oppmerksom

    Det er sjeldent med komplikasjoner etter curettage, men hudinfeksjon kan forekomme. Dersom såret eller huden omkring blir rød, varm, hoven og smertefull i dagene etter prosedyren må du kontakte lege, enten legen som behandlet deg eller fastlege/legevakt.

    Gå til Kurretage (skraping)

    Les mer om Blodprøve
    Blodprøve

    Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

    1. Før

      Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

      Ta med legitimasjon

      Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

      Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

      Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

      Blodprøver av barn

      Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

      Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

      En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

      Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

      Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

      Ofte stilte spørsmål
      Hvordan skal jeg forberede meg?
      Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
      Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
      Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
      Hva vil det si å være fastende?
      Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
      Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
      Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
      Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
      Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
      Tidspunkt for blodprøvetaking?
      Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
      Skal jeg ta med rekvisisjon?
      Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
      Gjør det vondt?
      I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
      Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
      Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
      Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
      Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
      Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
      Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
      Når får jeg analyseresultatet?
      Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
      Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
      Skal jeg betale egenandel?
      Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.
    2. Under

      Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

      De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

      Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

      Si fra om du blir uvel underveis

      For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    3. Etter

      Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

      I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

      Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

      Resultat av undersøkelsen

      Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

      Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

      Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

      Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

    Gå til Blodprøve

    Les mer om Hudbiopsi
    Hudbiopsi

    Ved hudbiopsi tas en liten vevsprøve fra huden. Prøven sendes til nærmeste patologilaboratorium for mikroskopisk undersøkelse.

    Ved stansebiopsi fjerner vi en liten del av huden ved bruk av en liten (2-8 mm), rund kniv. Stansebiopsi er aktuelt som ledd i utredning av ulike hudsykdommer og hudsvulster.
    1. Før

      Det er vanligvis ikke nødvendig med spesielle forberedelser før stansebiopsi. Barn som skal ta stansebiopsi kan få forbehandling med bedøvende krem (Emla) 1 time før prosedyren. Hvis du tidligere har reagert på lokalbedøvelse/tannlegebedøvelse, må du melde fra til oss om det på forhånd.

    2. Under

      Du får lokalbedøvelse der vi skal ta biopsien. Når bedøvelsen virker tar vi ut en liten vevsbit (2- 8 mm). Det er ofte ikke nødvendig å sy ved de minste stansebiopsiene, men ved litt større biopsier (6-8 mm) får du 1-2 sting. Såret dekkes av plaster som kan sitte på til det danner seg skorpe.

    3. Etter

      Såret gror i løpet av et par uker. Du vil få et lite arr etter biopsien.

      Prøven som vi har tatt sendes til videre undersøkelse hos patolog. Legen som har tatt prøven er ansvarlig for at du får informasjon når prøvesvar foreligger og for at videre tiltak iverksettes dersom det er aktuelt.

    Vær oppmerksom

    Det er sjeldent med komplikasjoner etter stansebiopsi, men hudinfeksjon kan forekomme. Dersom huden omkring biopsistedet blir rød, varm, hoven og smertefull i dagene etter prøven må du kontakte lege, enten legen som har tatt prøven eller fastlege/legevakt.

    Gå til Hudbiopsi

    Oppmøte

  2. Under

    Biopsi

    Noen ganger tar vi hudbiopsier i forbindelse med utredning av hudtilstander. Du får lokalbedøvelse i området det skal tas prøve fra. Deretter fjerner vi en liten bit av huden, som sendes til laboratoriet for analyse. I de fleste tilfeller er det ikke behov for å sette sting etter at prøven er tatt, og området gror fint av seg selv. I forkant av en biopsi må du informere om eventuelle redsler eller allergier du har. Det er ikke uvanlig å være redd for sprøyter eller inngrep generelt.

    Blodprøver

    Blodprøve kan tas ved laboratoriet på sykehuset. Du kan også ta blodprøve hos fastlegen. Noen typer blodprøver kan ikke bli tatt utenfor sykehuset, da de krever spesiell oppbevaring i laboratoriet.

    Hudavskrap

    Hudavskrap blir ofte tatt hvis hudlegen mistenker sopp, skabb eller andre infestasjoner i huden. Det tas også gjerne hudavskrap til bakteriedyrkning. Dette er enkle prosedyrer, og du får ingen ubehag i etterkant.

  3. Etter

    Etter en biopsi bør man være forsiktig med å trene og å bade i offentlig bad til såret er grodd. Det er viktig holde området tørt det første døgnet. Hudlegen vil informere deg om eventuelle ytterligere forhåndsregler under timen.

Gå til Utredning av hudsykdommer

Les mer om Allergiutredning hos hudspesialist, voksne, Bodø

Allergiutredning hos hudspesialist, voksne, Bodø

Når fastlegen har mistanke om allergi eller det er behov for ytterligere utredning eller behandling, kan du bli henvist til allergiutredning i spesialisthelsetjenesten.

  1. Før

    Når du skal til allergiutredning må du ta med liste over dine faste medisiner. Avhengig av hvilke undersøkelser som skal gjøres, vil det kunne være aktuelt med forberedelser hjemme. Dette blir du informert om ved innkallingen til timen. Det kan være at du skal stoppe med allergitabletter eller astmamedisin. Dersom det ikke er gitt beskjed om annet, skal du ta dine medisiner som forskrevet.

  2. Under

    Før konsultasjon hos lege kan du være satt opp til en eller flere undersøkelser hos sykepleier. Dette kan være undersøkelser som: Prikktest (allergitest), lappetest (allergitest), spirometri (lungefunksjonstest), lungeprovokasjonstest, og allergiprovokasjon.

    Prikktest (allergitest)
    Hudtest - medikamentprovokasjon hos barn og unge , Bodø
    Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
    Legen vil snakke med deg og undersøke deg i henhold til problemstillingen, og vurdere resultatet av tester du har gjort.

  3. Etter

    Videre forløp avhenger av konklusjonen ved utredningen. Det kan være behov for ytterligere kontrolltime for videre utredning, og det kan bli satt i gang et behandlingsprogram. Du kan også få videre oppfølging hos din fastlege, eller det kan være vi ikke finner tegn til at dine plager skyldes allergi.

Gå til Allergiutredning hos hudspesialist, voksne

 

Behandling

Allergisk kontakteksem behandles i første omgang ved å unngå de utløsende faktorene som gir eksem. I noen tilfeller kan du bruke kortisonkremer i akuttfasene, eventuelt tablettbehandlinger. Dette vil legen informere deg om.

 

Oppfølging

Oppfølging av tilstanden er avhengig av type allergi og alvorlighetsgraden.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00​.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Gaver/donasjoner

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-20.00
  • Søndag: 10.00-20.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Zefyr hotell, pasienthotell

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?