Allergisk kontakteksem

Behandlingsprogram, Hud poliklinikk

Kontakteksem kan oppstå ved fysisk eller kjemisk skade av huden og ved allergi.

1. Utredning

Allergisk kontakteksem blir i første rekke utredet som følge av en bakgrunnhistorie hvor legen mistenker dette. Dersom du allerede kjenner til at du har allergisk kontakteksem mot enkelte stoffer, som for eksempel nikkel må du oppgi det til din hudlege.

Dersom ryggtavlen er godt egnet (uten tatoveringer eller pågående hudsykdommer) legges egne tester der. Testene inneholder ofte fargestoffer, konserveringsmidler, metaller eller enkelte kosmetika. Det vil også testes for ytterligere spesialiserte midler dersom historien taler for det.

Dersom du reagerer på testen vil du kjenne kløe eller ubehag på ryggen. Det er viktig at du forsøker å holde deg fra å klø på dette. Noen reagerer også på plasteret. Du skal så gå i 3 dager før prøven blir avlest. I denne tiden skal du ikke væte området som ved dusj eller sterk svetting. Hudlegen vil avlese prøven og basert på eventuelle funn gi informasjon. Noen spesialprøver krever 7 dagers avlesning. Ikke alle reagerer på de seriene som er satt opp.  Etter prøven er avlest hos din hudlege skal du spørre om klarering for hvorvidt du kan vaske deg i området.

Les mer om Utredning av hudsykdommer

Utredning av hudsykdommer

Når du er henvist til utredning for en eller flere hudsykdommer, vil hudlegen gå gjennom din historie, din familiehistorikk og annen medisinsk informasjon i tillegg til henvisningen som er sendt fra din lege.

Alle de vanligste prøvene du skal gjennomgå ved utredning er enkle inngrep som krever lite etterarbeid og du er i fin stand til å dra hjem etterpå. I noen tilfeller vil det være begrensninger på trening, bading og eventuelt dusjing i etterkant av for eksempel hudbiopsier.

  1. Før

    Det er viktig at du informerer legen om eventuelle allergier du har før du skal ta prøver.Til noen av prøveneblir lokalbedøvelse, vask og plaster brukt. Basert på hvilken sykdomskategori du er henvist for kan det bli aktuelt å ta blant annet biopsi, blodprøver eller avskrap av huden.

    Les mer om Kurretage (skraping)
    Kurretage (skraping)

    Kurretage betyr skraping og er en metode som brukes til å fjerne svulster i hud. Metoden kombineres ofte med brenning av sårflaten (elektrokoagulasjon).

    Kurretage og evt. brenning er en av behandlingsmulighetene ved visse typer hudkreft, særlig basalcellekreft. Hudlegen vil etter undersøkelse av svulsten avgjøre om dette er en metode som er aktuell for deg.

    1. Før

      Behandlingen krever vanligvis ikke spesielle forberedelser.

    2. Under

      Huden blir lokalbedøvd før legen skraper bort det syke vevet ved bruk av et skarpt instrument. Etter skrapingen blir såret ofte brent med strøm slik at alle kreftceller ødelegges og såret slutter å blø. Deretter dekkes såret med sårkrem og tørr bandasje, som kan sitte på et par dager.

      Behandlingen skjer poliklinisk og tar vanligvis ca. 30 minutter.

    3. Etter

      Såret gror best hvis det ikke dekkes til med plaster e.l. Hvis det skulle blø litt fra såret de første dagene, kan du trykke med en kompress. Det vil danne seg en skorpe som du forsiktig kan forsøke å fjerne etter 2-3 uker. Huden vil da se rød og tynn ut, men dette bedrer seg over tid. Kurretage med eller uten brenning gir lite arrdannelse, men lyserøde eller bleke merker etter behandlingen er vanlig. Det aktuelle området må beskyttes mot sol i tiden etter behandlingen.

    Vær oppmerksom

    Det er sjeldent med komplikasjoner etter kurretage, men hudinfeksjon kan forekomme. Dersom såret eller huden omkring blir rød, varm, hoven og smertefull i dagene etter prosedyren må du kontakte lege, enten legen som behandlet deg eller fastlege/legevakt.

    Gå til Kurretage (skraping)

    Les mer om Blodprøve
    Blodprøve

    En blodprøve blir tatt for å finne normaleeller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøventil åse om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

    Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

    1. Før

      Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

      På sykehuset

      Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

      Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

      Ta med legitimasjon

      Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

      Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

      Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

      Plaster eller krem med lokalbedøvelse

      Barn som synes at det er skummelt åta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.

      Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

      Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    2. Under

      Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vifor å sikre at prøvene blirmerket riktig.

      De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

      Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøvenblir tatt.Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

      Si fra om du blir uvel

      For de fleste er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag nårnålenblir stukket inn ihuden, mendet går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    3. Etter

      Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

      Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

      Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

      Resultat av undersøkelsen

      Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

      Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

      Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

    Gå til Blodprøve

    Les mer om Hudbiopsi
    Hudbiopsi

    Ved hudbiopsi tas en liten vevsprøve fra huden. Huden sendes til nærmeste patologilaboratorium for mikroskopisk undersøkelse.

    Ved stansebiopsi fjernes en liten del av huden ved bruk av en liten (2-8 mm), rund kniv. Stansebiopsi er aktuelt som ledd i utredning av ulike hudsykdommer, både hudsvulster, hudkreft og forskjellige utslett.

    1. Før

      Det er vanligvis ikke nødvendig med spesielle forberedelser før stansebiopsi. Dersom det skal tas stansebiopsi fra huden hos barn kan forbehandling med bedøvende krem (Emla) i 1 time før prosedyren være aktuelt.

    2. Under

      Huden bedøves først med en liten mengde lokalbedøvelse. Når huden er bedøvd fjernes en liten vevsbit (2-8 mm). Det er ofte ikke nødvendig å sy ved de minste stansebiopsiene, men ved litt større biopsier (6-8 mm) er det vanlig å sette 1-2 sting i huden. Såret dekkes av plaster som kan sitte på til det danner seg skorpe. Såret gror i løpet av et par uker og etterlater et lite arr.

    3. Etter

      Prøven som blir tatt sendes til videre undersøkelse hos patolog. Det tar vanligvis 2-4 uker å få prøvesvar. Legen som har tatt prøven vil motta svaret fra patologiavdelingen og er ansvarlig for at du får informasjon og for at videre tiltak iverksettes dersom det er aktuelt.

    Vær oppmerksom

    Det er sjeldent med komplikasjoner etter stansebiopsi, men hudinfeksjon kan forekomme. Dersom huden omkring biopsistedet blir rød, varm, hoven og smertefull i dagene etter prøven må du kontakte lege, enten legen som har tatt prøven eller fastlege/legevakt.

    Gå til Hudbiopsi

    Avdeling
    Hud poliklinikk
    Sted
    Bodø, sentrum
    Oppmøte

  2. Under

    Biopsi

    Biopsier blir oftegjorti en hudavdeling og hos hudleger. Du vil få lokalbedøvelse i området det skal tas prøve av. Deretter fjernes en liten bit av huden som sendes til laboratoriet. I de fleste tilfeller er det ikke behov for å sette sting, og området gror fint av seg selv. I forkant av en biopsi må du informere om eventuelle redsler eller allergier du har. Det er ikke uvanlig å være redd for sprøyter eller inngrep generelt.

    Blodprøver

    Blodprøve tas på laboratoriet påsykehuset du er henvist til. Du kan også ta dette hos fastlegen. Noen typer blodprøver kan ikke bli tatt utenfor sykehuset, da de krever spesiell oppbevaring hos laboratoriet.

    Hudavskrap

    Hudavskrap blir ofte tatt der hvor man mistenker sopp, skabb eller andre infestasjoner i huden. I forkant av timen er det fint om du ikke har for mye kremer eller sminke på deg dersom du er henvist for en problemstilling som dette. Det tas også gjerne bakteriedyrkning. Dette er helt enkle prosedyrer som har lite praktisk konsekvens for deg som pasient.

  3. Etter

    Etter en biopsi bør man være forsiktig med trening, bading i offentlig bad til såret er grodd. Det er viktig holde området tørt det første døgnet. Din hudlege vil informere deg om eventuelle ytterligere forhåndsregler under timen.

Gå til Utredning av hudsykdommer

 

2. Behandling

Allergisk kontakteksem behandles i første rekke med å unngå de utløsende faktorene som gir eksem. I vanskelige tilfeller kan du bruke kortisonkremer i akuttfasene, eventuelt tablettbehandlinger. Dette blir avtalt med din behandlende lege.

 

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Oppfølging av tilstanden er avhengig av type allergi og alvorlighetsgraden.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Hud poliklinikk
Telefon
469 48 488
mandag - fredag 09-10 og 13-15
Bodø, sentrum
Besøksadresse
Parkveien 95(Kart)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag - søndag 0000 - 2400

Praktisk informasjon

Biblioteket, Bodø sentrum

Åpningstid:  09-15 alle hverdager.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med  tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek,  lesesalsplasser og kunde-pc’er.
 
E-post direkte til oss:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Kantina i Bodø sentrum ligger i 9. etasje.

Åpningstider:

Fra 09.30-15.30 på hverdager. Helg og høytider har vi stengt. Vi serverer lunch fra kl 09.30 til kl 13.30 og middag fra 13.30- 15.30.

Kantinen har bankterminal.

I kantinen fås det også kjøpt E- pluss produkter.

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesenkiosken i Bodø sentrum ligger i 1. etasje og er åpen: 

Hverdager: 0700 - 2100

Lørdag: 0930 - 2000

Søndag: 1100 - 2000

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.
Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: Zefyr.booking@medirest.no

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS. Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF, og driftes av Medirest. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.


Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.