HELSENORGE
Hud poliklinikk

Allergisk kontakteksem

Kontakteksem kan oppstå ved fysisk eller kjemisk skade av huden og ved allergi.

Utredning

Du blir utredet for allergisk kontakteksem dersom sykehistorien din gir grunn til å mistenke dette. Dersom du allerede kjenner til at du har allergisk kontakteksem mot enkelte stoffer, som for eksempel nikkel må du oppgi det til din hudlege.

Når du testes for kontaktallergi, får du testmateriale lagt direkte mot huden. Vi bruker ofte ryggen til testing. Testområdet må være uten tatoveringer eller pågående hudsykdom. Testene inneholder fargestoffer, konserveringsmidler, metaller eller enkelte kosmetika. Andre spesialiserte midler kan også brukes, dersom det er mistanke om annen type kontaktallergi.

Dersom du reagerer på testen vil du kjenne kløe eller ubehag på ryggen. Det er viktig at du forsøker å unngå å klø på dette. Noen reagerer også på plasteret. Du skal gå i 3 dager før prøven blir avlest. I denne tiden skal du ikke væte området som ved dusj eller sterk svetting. Hudlegen vil avlese prøven og basert på eventuelle funn gi informasjon. Noen spesialprøver krever 7 dagers avlesning. Ikke alle reagerer på de seriene som er satt opp.  Etter vi har lest av prøven får du vite om du kan vaske deg i testområdet. 

Les mer om Utredning av hudsykdommer

Utredning av hudsykdommer

Når du er henvist til utredning for en eller flere hudsykdommer, vil hudlegen gå gjennom din historie, din familiehistorikk og annen medisinsk informasjon i tillegg til henvisningen som er sendt fra din lege.

Alle de vanligste prøvene du skal gjennomgå ved utredning er enkle inngrep som krever lite etterarbeid og du kan reise hjem etterpå.

  1. Før

    Det er viktig at du informerer legen om eventuelle allergier du har før du skal ta prøver. Til noen av prøvene blir lokalbedøvelse, vaskemiddel med sprit og plaster brukt. Basert på hvilken sykdomskategori du er henvist for kan det bli aktuelt å ta blant annet biopsi, blodprøver eller avskrap av huden.

    Les mer om Kurretage (skraping)
    Kurretage (skraping)

    Curettage betyr skraping og er en metode som brukes til å fjerne svulster i hud. Metoden kombineres ofte med brenning av sårflaten (elektrokoagulasjon).

    Curettage og evt. brenning er en av behandlingsmulighetene ved visse typer hudkreft, særlig basalcellekreft. Hudlegen vil etter undersøkelse av svulsten avgjøre om dette er en metode som er aktuell for deg.

    1. Før

      Behandlingen krever vanligvis ikke spesielle forberedelser.

    2. Under

      Huden blir lokalbedøvd før legen skraper bort det syke vevet ved bruk av et skarpt instrument. Etter skrapingen blir såret ofte brent med strøm slik at alle kreftceller ødelegges og såret slutter å blø. Deretter dekkes såret med sårkrem og tørr bandasje, som kan sitte på et par dager.

      Behandlingen skjer poliklinisk og tar vanligvis ca. 30 minutter.

    3. Etter

      Etter bandasjering de første dagene, gror såret best hvis det ikke dekkes til med plaster eller lignende. Hvis det skulle blø litt fra såret de første dagene, kan du trykke med en kompress. Det vil danne seg en skorpe som du forsiktig kan forsøke å fjerne etter 2-3 uker. Huden vil da se rød og tynn ut, men dette bedrer seg over tid. Kurretage med eller uten brenning gir lite arrdannelse, men lyserøde eller bleke merker etter behandlingen er vanlig. Det aktuelle området må beskyttes mot sol i tiden etter behandlingen.

    Vær oppmerksom

    Det er sjeldent med komplikasjoner etter curettage, men hudinfeksjon kan forekomme. Dersom såret eller huden omkring blir rød, varm, hoven og smertefull i dagene etter prosedyren må du kontakte lege, enten legen som behandlet deg eller fastlege/legevakt.

    Gå til Kurretage (skraping)

    Avdeling
    Hud poliklinikk
    Sted
    Bodø, sentrum
    Les mer om Blodprøve
    Blodprøve

    Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

    1. Før

      Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

      Ta med legitimasjon

      Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

      Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

      Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

      Blodprøver av barn

      Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

      Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

      En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

      Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

      Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    2. Under

      Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

      De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

      Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

      Si fra om du blir uvel underveis

      For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    3. Etter

      Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

      I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

      Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

      Resultat av undersøkelsen

      Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

      Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

      Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

      Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

    Gå til Blodprøve

    Avdeling
    Laboratoriets poliklinikk for prøvetaking
    Sted
    Bodø, sentrum
    Les mer om Hudbiopsi
    Hudbiopsi

    Ved hudbiopsi tas en liten vevsprøve fra huden. Prøven sendes til nærmeste patologilaboratorium for mikroskopisk undersøkelse.

    Ved stansebiopsi fjerner vi en liten del av huden ved bruk av en liten (2-8 mm), rund kniv. Stansebiopsi er aktuelt som ledd i utredning av ulike hudsykdommer, både hudsvulster, hudkreft og forskjellige utslett.

    1. Før

      Det er vanligvis ikke nødvendig med spesielle forberedelser før stansebiopsi. Barn som skal ta stansebiopsi kan få forbehandling med bedøvende krem (Emla) 1 time før prosedyren.

    2. Under

      Du får lokalbedøvelse der vi skal ta biopsien. Når bedøvelsen virker tar vi ut en liten vevsbit (2- 8 mm). Det er ofte ikke nødvendig å sy ved de minste stansebiopsiene, men ved litt større biopsier (6-8 mm) får du 1-2 sting. Såret dekkes av plaster som kan sitte på til det danner seg skorpe.

    3. Etter

      Såret gror i løpet av et par uker. Du vil få et lite arr etter biopsien.

      Prøven som vi har tatt sendes til videre undersøkelse hos patolog. Det tar vanligvis 2-4 uker å få prøvesvar. Legen som har tatt prøven er ansvarlig for at du får informasjon når prøvesvar foreligger og for at videre tiltak iverksettes dersom det er aktuelt.

    Vær oppmerksom

    Det er sjeldent med komplikasjoner etter stansebiopsi, men hudinfeksjon kan forekomme. Dersom huden omkring biopsistedet blir rød, varm, hoven og smertefull i dagene etter prøven må du kontakte lege, enten legen som har tatt prøven eller fastlege/legevakt.

    Gå til Hudbiopsi

    Avdeling
    Hud poliklinikk
    Sted
    Bodø, sentrum
    Oppmøte

  2. Under

    Biopsi

    Hudbiopsier blir ofte gjort i en hudavdeling og hos hudleger. Du vil få lokalbedøvelse i området det skal tas prøve av. Deretter fjernes en liten bit av huden som sendes til laboratoriet. I de fleste tilfeller er det ikke behov for å sette sting, og området gror fint av seg selv. I forkant av en biopsi må du informere om eventuelle redsler eller allergier du har. Det er ikke uvanlig å være redd for sprøyter eller inngrep generelt.

    Blodprøver

    Blodprøve tas på laboratoriet på sykehuset du er henvist til. Du kan også ta dette hos fastlegen. Noen typer blodprøver kan ikke bli tatt utenfor sykehuset, da de krever spesiell oppbevaring hos laboratoriet.

    Hudavskrap

    Hudavskrap blir ofte tatt der hvor man mistenker sopp, skabb eller andre infestasjoner i huden. I forkant av timen er det fint om du ikke har for mye kremer eller sminke på deg dersom du er henvist for en problemstilling som dette. Det tas også gjerne bakteriedyrkning. Dette er enkle prosedyrer, og du får ingen ubehag etter hudavskrap.

  3. Etter

    Etter en biopsi bør man være forsiktig med trening, bading i offentlig bad til såret er grodd. Det er viktig holde området tørt det første døgnet. Din hudlege vil informere deg om eventuelle ytterligere forhåndsregler under timen.

Gå til Utredning av hudsykdommer

Avdeling
Hud poliklinikk
Sted
Bodø, sentrum
Les mer om Allergiutredning hos hudspesialist, voksne, Bodø

Allergiutredning hos hudspesialist, voksne, Bodø

Når fastlegen har mistanke om allergi eller det er behov for ytterligere utredning eller behandling, kan du bli henvist til allergiutredning i spesialisthelsetjenesten.

  1. Før

    Når du skal til allergiutredning må du ta med liste over dine faste medisiner. Avhengig av hvilke undersøkelser som skal gjøres, vil det kunne være aktuelt med forberedelser hjemme. Dette blir du informert om ved innkallingen til timen. Det kan være at du skal stoppe med allergitabletter eller astmamedisin. Dersom det ikke er gitt beskjed om annet, skal du ta dine medisiner som forskrevet.

  2. Under

    Før konsultasjon hos lege kan du være satt opp til en eller flere undersøkelser hos sykepleier. Dette kan være undersøkelser som: Prikktest (allergitest), lappetest (allergitest), spirometri (lungefunksjonstest), lungeprovokasjonstest, og allergiprovokasjon.

    Prikktest (allergitest)
    Spirometri
    Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
    Legen vil snakke med deg og undersøke deg i henhold til problemstillingen, og vurdere resultatet av tester du har gjort.

  3. Etter

    Videre forløp avhenger av konklusjonen ved utredningen. Det kan være behov for ytterligere kontrolltime for videre utredning, og det kan bli satt i gang et behandlingsprogram. Du kan også få videre oppfølging hos din fastlege, eller det kan være vi ikke finner tegn til at dine plager skyldes allergi.

Gå til Allergiutredning hos hudspesialist, voksne

Avdeling
Avdeling for nyre, endo og RSSO, K4

 

Behandling

Allergisk kontakteksem behandles i første rekke med å unngå de utløsende faktorene som gir eksem. I vanskelige tilfeller kan du bruke kortisonkremer i akuttfasene, eventuelt tablettbehandlinger. Dette blir avtalt med din behandlende lege.

 

Oppfølging

Oppfølging av tilstanden er avhengig av type allergi og alvorlighetsgraden.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Bilde, video og lydopptak

​Pasienter og pårørende som skal filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Er det ikke samtykke, kan du heller ikke publisere det på sosiale medier. 


Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  


PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

Dine rettigheter

Egenandel

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 06.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-21.00
  • Søndag: 10.00-21.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Trådløst nettverk

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Fant du det du lette etter?