Allergisk spiserørsbetennelse (Eosinofil øsofagitt)

Diagnosen stilles ved gastroskopi. Legen fører da en bøyelig fiberoptisk slange med et kamera i enden ned i spiserøret.  Legen undersøker slimhinnen og tar vevsprøver fra ulike områder av spiserøret. Dersom antallet eosinofile celler er høyt (flere enn 15 eosinofile celler per synsfelt), og man ikke finner andre årsaker til dette, stilles diagnosen eosinofil øsofagitt.

Effektiv behandling er viktig både for å bli kvitt symptomer på eosinofil øsofagitt (EoE). Behandling er også viktig for å forebygge utvikling av arrvev og innsnevring av spiserøret. Behandlingsalternativene vi har i dag er eliminasjonsdiett og medisiner. Medisinene demper betennelsen, men behandler ikke selve sykdommen.

Å finne fram til matvaren(e) som trigger betennelsen er utfordrende, og gjøres vanligvis ved en såkalt empirisk eliminasjonsdiett. Det innebærer at du tar de matvarene som vi fra før av vet at oftest forårsaker EoE ut av kostholdet ditt. Allergiprøver (prikketest og blodprøve) har mindre nytte i EoE-behandling. Den eneste sikre måten å evaluere effekt av diett på, er ved ny gastroskopi. Når betennelsen er borte, kan du legge til én og én matvaregruppe i kostholdet ditt igjen, med kontroll-gastroskopier, helst etter hver reintroduksjon av en matvare.

Gjeldende internasjonale retningslinjer anbefaler at man starter utprøving med protonpumpehemmere først, da en betydelig del av pasientene (30 – 40 prosent) får kontroll over betennelsen med dette. Dersom denne behandlingen ikke lykkes vil diett vanligvis være neste valg. Noen familier vil imidlertid gjerne prøve ut diett først.

Eosinofil øsofagitt (EoE) er en kronisk sykdom. Hvis vi lykkes i å kartlegge hvilken eller hvilke matvarer som trigger betennelsen, er anbefalingen å utelukke disse matvarene helt fra kostholdet ditt, i hvert fall i flere år framover. Studier har vist at pasientene holder seg friske, uten tilbakefall av EoE, så lenge de overholder riktig diett. Dersom behandlingen (medisiner eller diett) avsluttes etter at betennelsen er fjernet, vil de aller fleste oppleve at betennelsen kommer tilbake. Hos de minste barna er det noe høyere sannsynlighet for at sykdommen opphører på et senere tidspunkt i livet.