Medisinsk dagenhet og poliklinikk, K3 Bodø

Allergisk spiserørsbetennelse (Eosinofil øsofagitt)

Eosinofil øsofagitt (EoE) er en kronisk betennelsestilstand i spiserøret (øsofagus). Tilstanden kjennetegnes av opphopning av såkalte eosinofile betennelsesceller lokalt i spiserørets slimhinne.

Innledning

EoE kalles også «allergisk spiserørsbetennelse», fordi betennelsen oftest er forårsaket av allergener i mat. Symptomene er delvis overlappende med gastro-øsofageal refluks, og inkluderer ofte halsbrann, oppkast og magesmerter.   Noen har også vondt for å svelge. Barn velger gjerne bort mat med krevende konsistens, tygger lenge og bruker vann for å svelge maten unna. Voksne setter oftere matbiter fast i spiserøret.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Diagnosen stilles ved gastroskopi. Legen fører da en bøyelig fiberoptisk slange med et kamera i enden ned i spiserøret.  Legen undersøker slimhinnen og tar vevsprøver fra ulike områder av spiserøret. Dersom antallet eosinofile celler er høyt (flere enn 15 eosinofile celler per synsfelt), og man ikke finner andre årsaker til dette, stilles diagnosen EoE.

Les mer om Gastroskopi

Gastroskopi

Med gastroskopi undersøker man spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop.

Formålet med gastroskopi er å påvise sykdommer i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen, for eksempel betennelse, sår eller godartede/ondartede svulster. Man kan ta vevsprøver fra slimhinna, og enkelte tilstander kan behandles.

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en TV-skjerm. Gastroskopi er en undersøkelse som blir utført ofte og på de fleste sykehus. De fleste undersøkelsene blir gjort polikliniske, det vil si uten at du blir innlagt på sykehuset. Enkelte spesialister gjør undersøkelsen også i privatpraksis.

  1. Før

    Prosedyrer kan variere noe fra sted til sted, men vanligvis gjelder følgende:

    • Du må møte fastende til undersøkelsen. Det vil si at du ikke må spise, drikke eller røyke etter klokka 24:00 kvelden før undersøkelsen - eller senest 6 timer før undersøkelsen.
    • Dersom du bruker Marevan eller andre blodfortynnende medisiner, følg råd i innkallingsbrevet eller ta kontakt med fastlege. Hensikten er å unngå alvorlig blødning i forbindelse med undersøkelsen. Bruker du insulin må du kontakte fastlegen din slik at medisinen kan justeres.
    • Det kan være at du blir gitt en beroligende medisin i forbindelse med undersøkelsen. I så fall bør du ikke kjøre bil før det har gått 24 timer.
    • Om du bruker Albyl-E, som eneste blodfortynnende medisin, trenger du ikke stoppe med denne.

  2. Under

    Umiddelbart før undersøkelsen kan du få sprayet lokalbedøvelse i svelget. Denne virker i omtrent 1/2 time. Det hender at det blir gitt en sprøyte med beroligende middel. Du vil få plassert en plastring mellom tennene for å hindre at du biter i skopet. Eventuelle løse tenner må tas ut før undersøkelsen begynner.

    Gastroskopet er en fingertykk bøyelig slange. Det er tynnere enn mye av den maten du svelger ned. Gastroskopet føres så inn gjennom munnen, nedover spiserøret og videre ned i magesekken og tolvfingertarmen. Luft blåses inn for å utvide området slik at den som undersøker deg får best mulig oversikt. Mens undersøkelsen pågår, ligger du på venstre side på en benk. Brekningstendens, trykkfornemmelse og oppblåsthet er vanlige ubehag. Undersøkelsen varer vanligvis mellom 10 og 30 minutter.

  3. Etter

    Det forekommer nesten aldri skader på spiserøret, magesekken eller tolvfingertarmen av selve skopet. Hvis det blir fjernet polypper, kan det imidlertid en sjelden gang oppstå blødninger og det kan da bli nødvendig at du blir på sykehuset til observasjon.

    Videre oppfølging

    Legen vil fortelle deg om resultatet av undersøkelsen. Fastlegen din får rapport om undersøkelsen, og resultatet av eventuelle vevsprøver i løpet av en til fire uker. Dersom prøvene viser forandringer som krever spesiell kontroll, eller annen oppfølging, som for eksempel henvisning til operasjon, blir dette ordnet av legen som undersøkte deg eller fastlegen din.

Vær oppmerksom

Dersom det oppstår spesielle problem etter undersøkelsen, som oppkast av blod, svart og tjæreaktig avføring eller kraftige magesmerter, kan du ta direkte kontakt med sykehuset.

Gå til Gastroskopi

Avdeling
Medisinsk dagenhet og poliklinikk, K4 Bodø
Sted
Bodø, sentrum

Behandling

Effektiv behandling er viktig både for å bli kvitt symptomer, men også for å forebygge utvikling av arrvev og innsnevring av spiserøret. Behandlingsalternativene vi har i dag er eliminasjonsdiett og medisiner. Medisinene demper betennelsen, men behandler ikke selve sykdommen. For å oppnå en varig effekt, må du fjerne matvaren (allergenet) som fremprovoserer betennelsen.

Å finne fram til matvaren(e) som trigger betennelsen er utfordrende, og gjøres vanligvis ved en såkalt empirisk eliminasjonsdiett. Det innebærer at du tar de matvarene som vi fra før av vet at oftest forårsaker EoE, ut av kostholdet ditt. Allergiprøver (prikketest og blodprøve) har mindre nytte i EoE-behandling. Den eneste sikre måten å evaluere effekt av diett på, er ved ny gastroskopi. Når betennelsen er borte, kan du legge til én og én matvaregruppe i kostholdet ditt igjen, med kontroll-gastroskopier, helst etter hver reintroduksjon av en matvare.

Dersom du ikke oppnår noen effekt av dietten, eller ikke ønsker å prøve ut diett, er medisinsk behandling et alternativ. Den vanligste medisinske behandlingen er kortikosteroider (svelget astmamedisin) eller protonpumpehemmere, som virker både direkte mot betennelsen og demper syreproduksjonen i magesekken. 

Oppfølging

EoE er en kronisk sykdom. Hvis vi lykkes i å kartlegge hvilken eller hvilke matvarer som trigger betennelsen, er anbefalingen å utelukke disse matvarene helt fra kostholdet ditt, i hvert fall i flere år framover. Studier har vist at pasientene holder seg friske, uten tilbakefall av EoE, så lenge de overholder riktig diett. Dersom behandlingen (medisiner eller diett) avsluttes etter at betennelsen er fjernet, vil de aller fleste oppleve at betennelsen kommer tilbake. Hos de minste barna er det noe høyere sannsynlighet for at sykdommen opphører på et senere tidspunkt i livet.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?