Amming

Føde-barsel, Bodø


Informasjon om ammestart og ammeråd som kan være nyttige den første tiden etter at barnet ditt er født.


Innledning

De fleste nyfødte søker brystet rett etter fødselen og er veldig sugevillige. Men selv om barnet søker brystet og mor er klar for og innstilt på å amme, kan ammestarten for noen mødre og nyfødte by på utfordringer. Noen kvinner kan oppleve at det å amme ikke er så lett som de hadde tenkt seg.

Jordmoren du møter på svangerskapskontrollene og jordmødre, barnepleiere og helsesøstrer du møter etter fødselen, er der for deg og barnet ditt. De kan svare på spørsmålene dine, og gi råd om eller gi hjelp til amming. Bruk dem.


fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Mor og barn
Foto: Colourbox

Hvorfor er det bra å amme?

Morsmelk er den beste maten for nyfødte og spedbarn. Morsmelken inneholder alle de næringsstoffene som den nyfødte trenger. Om du ammer og barnet ditt vokser normalt, er morsmelk sammen med tilskudd av vitamin D fra fire ukers alder, fullverdig kost for barnet ditt de første 6 månedene. Råd og veiledning om tilskudd av annen mat, vil du få av helsesøster når du er på kontroller med barnet ditt på helsestasjonen.

Mer enn mat

Morsmelken er mer enn bare mat for den nyfødte. Morsmelken inneholder stoff som er viktig for barnets immunsystem og som gir barnet motstand mot ulike sykdommer. Gjennom melken blir barnet beskyttet mot infeksjoner i mage-/tarmsystemet og luftveiene. Forsking tyder også på at barn som får morsmelk er mindre utsatt for å få autoimmune sykdommer som for eksempel diabetes type 1. Morsmelken inneholder også stoffer som er gunstige for utviklingen av barnets hjerne. Barn som får morsmelk er mindre utsatt for å bli overvektige senere i livet, og har redusert risiko for krybbedød.

Bra for mor

Kvinner som ammer oppnår også helsegevinster. I tillegger til at amming er praktisk, hygienisk og rimelig, gjør ammingen at livmoren trekker seg raskere sammen etter fødselen. Om du ammer, vil du derfor blø mindre etter fødselen og du vil få menstruasjonen tilbake senere enn de som ikke ammer. Andre viktige helsegevinster for mor er at amming har vist seg å redusere risikoen for brystkreft og eggstokkreft. Kvinner som har ammet barna sine har også mindre risiko for å utvikle diabetes type 2 og redusert risiko for hjerte-/ kar sykdom.

Delvis amming vil også gi barnet og deg viktige helsegevinster, så ikke gi opp ammingen dersom du ikke får til å fullamme, eller om barnet ditt trenger tillegg av annen mat. All morsmelk barnet ditt kan få, er viktig for barnet.

Hyppighet

Melkeproduksjonen blir stimulert av at barnet får amme hyppig. Jo oftere barnet ditt blir lagt til brystet, jo mer melk vil du produsere og det er gunstig for barnet ditt. Det er vanlig at barnet ønsker å få mat 10-12 ganger per døgn, men det er også normalt at det ønsker mat hyppigere enn det. Det er selvsagt forskjell fra barn til barn på hvor ofte de viser tegn på sult. Barnet bør ikke legges til brystet sjeldnere enn 6-7 ganger i døgnet. For å sikre at barnet får nok mat, bør du legge det ofte til brystet.

Selv om du de første dagene ikke tror at du har melk, vil det alltid være noe melk i brystene. De dråpene du har, er det viktig at barnet får. Denne første melken/råmelken er ekstra nærings- og energirik. Ved hyppig amming vil barnets behov for næring bli tilfredsstilt. Små og hyppige måltid vil dermed dekke barnets behov for mat. Hyppige måltider vil også stimulere produksjonen av morsmelk. Et barn som er fullbårent, friskt og suger godt, trenger ikke morsmelktillegg.

Sugetegn

Det er normalt at spedbarn viser tegn på sult og vil amme ofte. Legg barnet til brystet så snart det viser tegn til at det vil suge. Disse tegnene kan være at barnet strekker på bena/kroppen, rekker ut tunga, smatter og glipper med øynene. Ikke vent til barnet begynner å skrike før du legger det til brystet. Gråt er et sent signal fra barnet om at det er sultent.

Håndhygiene

For å unngå infeksjoner er det viktig med god håndhygiene. Vi anbefaler at du vasker hendene før amming, dette er spesielt viktig når du er på sykehuset. På sykehuset er det mange bakterier som kroppen din ikke er kjent med, og dermed større risiko for infeksjon. Du bør være forsiktig med å ta direkte på brystvortene om du er sår på brystet.

Mobiltelefonen er ofte en stor bakteriekilde. Vask alltid hendene dine etter bruk av mobilen og før du steller barnet og legger det til brystet.

Å røyke når du ammer

Nikotin går over i morsmelken. Det beste for barnet ditt og deg selv vil være om du slutter å røyke. Du må avgrense røyking så mye som mulig, og om du må røyke er det best å gjøre det like etter at du har ammet. Da vil det gå lengst mulig tid fra nikotininntak til du skal amme igjen.


2. Under

Amming og barnets sugeteknikk

La barnets ansikt være vendt mot deg. Barnet skal ligge med kroppen sin mot brystet ditt, slik at det slipper å vri hodet for å nå fram. Nesen skal være i høyde med brystvorten.

Barnet får da riktig sugetak når det strekker seg mot brystet ditt. Når barnet bøyer hodet lett bakover for å ta brystvorten, blir haka pressa mot brystet og nesen blir frigjort slik at barnet kan puste når det dier.

Suge- og gaperefleksen blir stimulert ved å forsiktig stryke brystvorten mot nesen og overleppa til barnet. Når barnet gaper høyt (stort), som ved en gjesp, blir det ført til brystet.

Du bør ikke dytte brystvorten mot barnet. Dersom du holder på brystet må du være oppmerksom på at ikke fingrene dine er for nær brystvorten og i veien for barnet. Barnet skal ha mye av det brune området av brystvorten inn i munnen.

Pass på at barnet ligger tett inntil kroppen din hele tida. Barnet vil ofte gli litt bort fra brystet/kroppen din, og vil da miste det gode sugetaket og kan suge feil på brystvorten din.

Få mest mulig av brystet inn i munnen til barnet. Prøv å sikte mot ganen med brystvorten. Det er der refleksen for å suge blir utløst.

Om nesen blir klemt sammen mot brystet, ligger barnet kanskje for høgt på brystet og med bøyd nakke. Trekk barnet litt ned, med hodet lett strekt bakover. Hold barnets kropp tett inntil deg. Trykk helst ikke på brystet med fingrene for å holde nesen til barnet fri, det kan stenge melkegangene dine.

Normalt bør barnet suge til det slipper brystet selv. Om du tar barnet fra brystet, kan det være lurt å oppheve undertrykket ved å putte lillefingeren din inn i munnen på barnet, og så fjerne brystet fra munnen. Dette er for å unngå at brystvortene blir såre.

Tegn på at barnet har rett sugetak

Barn som dier
Foto: Colourbox

  • Det er ikke smertefullt for deg å amme
  • Du hører svelgelyder når barnet får i seg melk
  • Barnet gaper høgt, ingen trutmunn
  • Underleppa er krøllet litt utover
  • Munnen er full av bryst
  • Kjevemusklene jobber rytmisk, til helt bak ørene
  • Etter å ha ammet vil formen på brystvorten være rund

Tegn på at barnet ikke har optimalt sugetak

Barn som dier
Foto: Colourbox

  • Mor ammer baby. FotoDet er smertefullt for deg å amme.
  • Barnet har smilehull i kinnene når det suger
  • Barnet sutter/smatter på brystvorten og lager trutmunn
  • Svært lang sugetid, over 30 minutt på ett bryst
  • Barnet drar i brystet eller må selv vri på hodet for å suge
  • Brystvorten er skev etter amming
Om sugeteknikk og gode ammestillinger - se video fra Global Health Media

Ammehjelpens ammesjekkliste for mødre første uken etter fødsel (pdf) 

Sugetid

Det er viktig at barnet tømmer brystet ditt helt før du tilbyr det andre brystet. Dette er viktig for å stimulere melkeproduksjonen, og fordi den feteste melken kommer til slutt. Barnet suger først for å slukke tørsten, deretter for å bli mett. Det er den siste melken som er mest næringsrik, og derfor er det viktig at barnet får i seg denne melken. Dersom barnet suger på begge bryst under ett måltid, er det viktig at du ved neste måltid først tilbyr det brystet som barnet avsluttet sist måltid med.

Barnet bør bli lagt til brystet når det viser tegn til sult. Husk at det er vanlig at nyfødte dier 10-12 ganger i døgnet. Rytmen på måltidene kan variere – i perioder kan barnet ha behov for å die hver time, for så ha litt lengre soveperioder. Om barnet ditt sover mye de første dagene, kan det være nødvendig å vekke det for å amme. Ta kontakt med helsepersonell for veiledning om barnet ditt har færre enn 6-7 måltid i døgnet.

Amming - håndmelking

Å håndmelke er ofte et bedre alternativ enn å pumpe seg, spesielt de første dagene etter fødselen.
Det er en fordel om du lærer deg å håndmelke før du reiser hjem fra barselavdelinga. Håndmelking kan være nyttig både for å stimulere melkeproduksjonen, og for å lette på trykket i brystene ved brystspreng/melkespreng.
Snakk med personalet på fødeavdelingen om du trenger informasjon om eller hjelp til håndmelking. De kan veilede deg, så du er trygg på hvordan du håndmelker før du reiser hjem fra sykehuset.

Når du håndmelker for å stimulere produksjonen må du ikke gi opp for fort. Du må håndmelke minimum 5–10 minutt på hvert bryst for å oppnå best effekt. De første dagene etter fødselen kan du ikke vente at det kommer mye melk når du håndmelker. Hver melkedråpe er verdifull for barnet og bør bli gitt til barnet. Du kan for eksempel samle melken i en teskje og gi barnet melken med skjeen. Små og hyppige måltid vil slik dekke barnets behov for mat de første dagene.

Informasjon om håndmelking fra Ammehjelpen

Ammeinnlegg

Ammeinnlegg av ull er med på å holde brystene dine varme. Det kan være lurt å kjøpe to par slik at du alltid har et rent par tilgjengelig. Tenk over hvor du oppbevarer og legger fra deg innleggene. For å unngå infeksjon i brystene er det viktig at de er rene.

Ammeinnlegg som sitter fast i brystet kan lett gi sår hud om du drar de av. Om innlegget henger fast, skal du ikke rive det av, men bløte det godt med vann, eller melk ut litt morsmelk, slik at det blir fuktig før du fjerner det.

Brystimplantat / -reduksjon

Dersom du har brystimplantat kan du vanligvis amme barnet ditt. Det er viktig at du ammer ofte om du har implantat i brystene dine. «Lagringskapasiteten» er da mindre enn om brystene var uten implantat, så måltidene blir mindre og må derfor komme hyppigere.

Dersom du har redusert brystene dine kan det bli behov for tilleggsernæring til barnet ditt, i alle fall i perioder. Melkegangene kan ha blitt skadet under en brystreduksjonsoperasjon. Derfor må du som har redusert størrelsen på brystene dine, være observant på om melkegangene og utdrivingsrefleksen fungerer som det skal i starten av ammingen.

Fortell oss gjerne om du er operert i brystene, så vi kan gi deg rett veiledning og hjelp om du trenger det.

Les mer om brystoperasjoner og amming på ammehjelpen.no

Medisinbruk og amming

Generelt er de fleste medisiner mulig å ta selv om du ammer. Likevel er det viktig å være klar over at gravide og kvinner som ammer som hovedregel skal bruke så lite medisin som mulig.

Snakk med legen

Dersom du bruker medisiner skal du ikke slutte med dem uten å ha diskutert det med legen din først. Du bør heller ikke endre på dosene/mengden medisin uten at dette skjer i samråd med legen din. Det kan være større fare for barnet ditt og deg om du slutter eller endrer på medisiner som du tar for sykdommen din, enn det er å utsette seg for de bivirkninger som noen medisiner kan gi.

Om du blir syk og trenger medisin du ikke har brukt før, må du fortelle legen at du er gravid eller at du ammer. Da kan legen velge en type medisin ut ifra det. Husk at dette også gjelder kremer til huden, medikamenter som ikke er på resept og naturmedisiner.

Har du andre spørsmål om amming og medisinbruk?

«Trygg mammamedisin» er en offentlig nettside som kan svare deg direkte på spørsmål om medisiner i graviditet og ammeperioden.

Gå til nettsidene til Trygg mammamedisin

Akupunktur og amming

På barselavdelingene kan det være aktuelt å bruke akupunktur i forbindelse med amming. Akupunktur kan være med på å få i gang melkeproduksjonen, i tillegg til å lette ubehag og problemer som kan oppstå når ammingen skal etableres.

Brystspreng

Når melkeproduksjonen kommer i gang kan du oppleve at brystene dine blir harde, de føles «sprengte» og ømme. Får du mye brystspreng kan det være litt vanskelig for barnet å få ut melken.

Når melkeproduksjonen starter, kan det noen ganger komme «kuler» i brystet. Dette skyldes melkekjertler som hovner opp, eller at melken hoper seg opp. Akupunkturbehandling kan hjelpe å tømme brystene, få løst opp melkespreng og opphopning av melk.


3. Etter


Vonde bryst ved amming

Noen kvinner får ulike utfordringer i sammenheng med at melkeproduksjon starter eller ved amming.

Såre brystvorter

Såre brystvorter skyldes nesten alltid at barnet har fått feil tak på brystvorten. Å sikre god ammestilling så barnet får riktig sugetak er viktig for både å unngå, og for å behandle såre brystvorter. 

Såre brystvorter må ikke forveksles med ømme brystvorter. Det er normalt å føle ømhet i brystene i starten av ammeperioden. Normal ømhet skal gå over i løpet av de første 30 sekunder inn i amminga. Om smerten vedvarer, og blir litt verre for hver gang du ammer er det noe som er galt.

Les mer om forebygging og behandling av såre brystvorter på Ammehjelpen sine nettsider

Forebygging

Forebygging av såre brystvorter er viktig for en vellykket amming. Her finner du noen råd som kan forebygge såre brystvorter: 

  • Riktig sugetak og ammestilling er viktigst for å forebygge såre brystvorter

  • Vær nøye med håndhygienen

  • Varier mellom ulike ammestillinger

  • Om barnet ikke slipper brystet selv, må du ikke dra brystvorten ut av munnen til barnet. Barnet vil slippe brystet om du stikker lillefingeren din inn i barnets munnvik. Undertrykket som danner seg i barnets munn under amming vil da bli opphevet og munnen løser seg fra brystet. Du kan da løfte brystvorten ut av barnets munn, uten at det blir drag og strekk på brystvorten. 

  • Når du har ammet vil det være litt melk igjen på brystvorten, la denne melken tørke inn før du tar på deg klær igjen. Melken legger seg som ei beskyttende hinne på brystvorten.

  • Dusj daglig og ha på deg mykt tøy nærmest brystet. Unngå tøy som gnisser og irriterer brystvorten. Unngå ammeinnlegg av papir den første tida. Unngå bruk av såpe på brystene, da det tørker ut huden.

  • Unngå stram BH som gjør at brystvorten blir klemt innover i brystet. Dette kan lage fuktige groper rundt brystvorten, noe som øker forekomsten av bakterier og dermed gir større risiko for infeksjon.

Behandling

Barnet må ofte amme en stund før melken begynner å renne. For å korte ned denne tiden, og slik sett beskytte de såre brystvortene, kan du selv stimulere utdrivingsrefleksen ved å massere brystet. Med rene fingertupper masserer du lett det brune området rundt brystvorten. Unngå å ta på selve brystvorten. Når du ser at melken begynner å komme, legger du barnet til.

Et viktig prinsipp ved behandling av sår hud er: «Tørt på tørt, vått på vått». Fuktige sår på brystvortene kan renses med saltvann. Snakk med jordmor eller helsesøster om hvordan du skal gjøre dette.

Mer informasjon om såre brystvorter finner du på ammehjelpen.no

Brystspreng etter fødsel

Hormonene som er i kroppen din rett etter fødselen fører til økt blodtilførsel og at væske hoper seg opp i brystene dine. Dette kommer samtidig med at melkeproduksjonen blir satt i gang. Dette er årsaken til at mange kvinner kjenner at brystene er både hovne og ømme etter fødselen, og dette blir kalt brystspreng. Brystspreng er mest vanlig mellom andre til femte døgn etter fødselen, og varer som regel fra ett til to døgn, for noen litt lengre.

Man kan lindre brystspreng ved å ta varme omslag på brystet, som for eksempel barnebleie med godt og varmt vann eller du kan ta en varm dusj. Pass på at vannet ikke er for varmt, slik at du brenner deg.

Når brystet er hardt og sprengt, kan det være vanskelig for barnet å ta tak i brystvorten. Et tiltak for å lette påkoblingen for barnet er å håndmelke i 1-2 minutt før barnet skal die. Det brune feltet (areola) vil da bli mykere, og gjør det lettere for barnet å få nok bryst inn i munnen. Spør om å få veiledning i håndmelking før du reiser fra sykehuset. Håndmelking før du legger barnet til, kan også være et tiltak om du har såre brystvorter. Barnet trenger da ikke å suge så mye/lenge for å få melken til å strømme.

Melkespreng

Når brystet blir fyllt med melk får du en følelse av spreng – det er melken i brystene som utløser denne følelsen av spreng. Dette kan, særlig i starten av ammingen, være litt ubehagelig. Etter amming og når brystene er tømt, er følelsen av spreng borte.

Ved melkespreng er brystene harde og spente fordi de er fulle av melk og trykket inne i brystene er stort. Dette kan kommet av at det er lenge siden du amma sist, eller at melkeproduksjonen er større enn den mengden melk barnet trenger eller tar. Det er vanlig å kjenne melkespreng første gangen i løpet av den første uken etter fødselen. Men melkespreng vil kunne kommet og gå gjennom hele ammeperioden.

Mer informasjon finner du på ammehjelpen.no:

Oppmyking av melkespreng 

Tette melkeganger

Blir en melkegang tett, kan drenasjen av melken bli hemmet. Barnet greier ikke tømme de melkekjertlene/melkereservoarene som ligger bak den tette melkegangen. Brystet ditt blir da ømt og rødflammet med smerter/ubehag over det området der den tette melkegangen er. Du kan få lett feber.

Behandlingen for tette melkeganger er å få tømt melkereservoaret som ligger bak den tette melkegangen. Da er det viktig å tilføre brystet varme, og å amme hyppig, helst hver andre time og minimum 2 ganger om natta. Slik får du løst opp tilstoppingen og dermed tømt brystene.

Det kan være lurt å legge barnet til brystet slik at barnets hake er vendt mot det ømme området av brystet. Dette gjør det lettere for barnet å løse opp tilstoppingen og tømme brystet. Når brystene er tømt, vil feber og smerter/ubehag gå over. Men om tilstanden ikke blir bedre i løpet av et par døgn eller du føler deg syk selv om barnet har amma og brystet kjennes «tomt», må du oppsøke lege.

Brystbetennelse og tette melkeganger blir ofte forvekslet fordi symptomene kan være like.

Les mer om tette melkeganger på ammehjelpen.no

Brystbetennelse

Brystbetennelse er en tilstand som krever behandling. Brystet blir da rødt, varmt, vondt, du kan få høy feber (over 39,5 grader) og generell sykdomsfølelse, influensasymptomer. Om du får tegn på brystbetennelse er det en vesentlig del av behandlingen å amme hyppig - fordi det er viktig at brystet blir tømt for melk.

Får du symptomer på brystbetennelse må du oppsøke fastlege eller legevakt. Legen vil da ta prøver av melken din og fra sår du evt. har på brystvorten. Dette er for å finne ut hvilke bakterier som er årsak til betennelsen, slik at du kan få rett behandling.

Les mer om brystbetennelse på ammehjelpen.no


Kontakt

Føde- og barselavdeling, Bodø
Telefon
75 53 43 50
mandag - søndag Døgnåpent
Besøkstider for far: 10.00-14.00 Besøkstider for far og søsken: 17.00-21.00 Besøkstider for slekt og venner: 17.00-21.00 Siesta/ hviletid for mor: 14.00-16.00. Da er avdelingen stengt for besøkende.
Bodø, sentrum
Besøksadresse
Parkveien 95(Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag - søndag 0000 - 2400

Hvordan komme seg til Nordlandssykehuset Bodø sentrum

​Reise​ med buss i Bodø – fra sentrum – togstasjon – ferge/hurtigruta - flyplass - til følgende behandlingssteder​:

Reiseplanlegger og bussruter for Nordland finner du her:

http://www.177nordland.no/index.php?ac_id=390&ac_parent=280

Link til NSB:

www.nsb.no​​

Link til Pasientreiser:

www.pasientreiser.no


Parkering Bodø sentrum

​​ Her er et oversiktskart over parkeringen i Bodø sentrum:


Reise fra Lofoten til og fra Nordlandssykehuset Bodø sentrum

Fra Ramberg/Fredvang/Reine/Sørvågen/Å til Leknes lufthavn:
Første buss går fra Å kl 6:30, linje 23-760, ankommer busstoppet ”Lufthavnveien” kl 8:17. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise: http://177nordland.no/index.php?a_id=4133&ac_parent=280

Fra Ballstad/Gravdal til Leknes lufthavn:
Bussrute 18-766. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4128&ac_parent=280

Fra Sundklakk/Bøstad til Leknes lufthavn:
18-741 fra Sundklakk, kl 9:40 – 10:26
18-741 fra Vestresand, kl 7:25 – 8:04
18-741 fra Bøstad kl 7:35 – 8:04

Fra Valberg/Stamsund til Leknes lufthavn:
18-763 fra Moland/Valberg kl 8:00 – 10:47
18-767 fra Stamsund kai kl 7:35 – 8:17
18-767 fra Steine kl 7:30 – 8:17

Fly mellom Leknes og Bodø:
Fly fra Leknes: kl 6:10 - 9:19 – 11:40 – 13:15
Fly i retur fra Bodø: Kl 11:00 - 12:35 – 14:10 – kl 16:48 – 18:30 – 21:00


For flere avganger og tilgjengelighet sjekk: www.Wideroe.no

Fly mellom Svolvær og Bodø:
Fly fra Svolvær kl 5:37 – 7:51 – 11:50 – 13:16
Fly i retur kl 10:25 – 12:35 – 17:30 – 20:40
For flere avganger og tilgjengelighet, sjekk: www.wideroe.no

 

Fly mellom Røst og Bodø:

Fra Røst 8:39 – ank 9.45 / 19:49 – ank 9:45
Fra Bodø 7:58 – ank 8:24 / 18:30 – ank 19:34

 

Helikopter mellom Værøy og Bodø:

Fra Værøy 9:45 – ank 10:10 / 17:15 – ank 17:40
Fra Bodø 9:00 – ank 9:25 / 16:30 – ank 16:55

 

 

Vestfjordferga Moskenes – Bodø – Moskenes.
Fra Moskenes:
M: 7:00 (10:15)/20:30 (23:45) – Ti: 7:00 (10:15)/20:30 (23:45) – O: 7:00 (10:15)/19:00 (23:45) – To: 7:00 (10:15)/20:30 (23:45) – F: 7:00 (10:15) – L: 7:00 (10:15) – S:15:30 (19:00)/17:00 (23:59)

I retur fra Bodø kl 16:30 (19:45) – O: 15:30 (18:45) – S: 13:00 (16:30)/21:00 (00.15)

For flere tidspunkt/nattavganger/sommerruter, sjekk ruteinformasjon på:
http://www.torghatten-nord.no/

 

Vestfjordferga Værøy – Røst – Bodø.
Fra Værøy:
M:10:15 (13:15)/19:15 (00:30) – Ti:21:30 (00:30) – O: 05:15 (10:15/8:00 (13:15)/20:15 (23:45)
/20:45 (02:00) – To: 21:30 (00:30) – F: 10:15 (13:15)/21:30 (00:30) - L: 11.45 (15:00) – S: 13:30 (19:00)
/18:30 (23:59)
I retur fra Bodø:
M: 4:45 – Ti: 16:00 – O: 2:15 – To: 16:00 – F: 4:45/16:00 – L: 6:00 – S: 13:00

Fra Røst:
M: 8:30 (13:15) – Ti:19:45 (00:30) – O: 9:45 (13:15)/22:30 (02:00) - To:19:45 (00.30) – F: 8:30 (13:15)/19:45 (00:30) – L: 10:00 (15:00) – S: 20:15 (23:59)
I retur:
M: 4:45 – Ti: 16:00 – O: 15:30 – To: 16:00 – F: 4:45/16:00 – L: 6:00 – S: 13:00

For flere tidspunkt/nattavganger/sommerruter, sjekk ruteinformasjon på:
http://www.torghatten-nord.no/

 

Hurtigruten Stamsund – Bodø.
Fra Stamsund daglig kl 22:30 – ank Bodø kl 2:30
I retur fra Bodø daglig kl 15:00 – ank Stamsund kl 19:00

Hurtigruten Svolvær – Bodø.
Fra Svolvær daglig kl 20:30 – 2:30
I retur fra Bodø daglig kl 15:00 – ank Svolvær kl 21:00

Hurtigbåt Svolvær – Bodø.
Fra Svolvær daglig U/Søn  6:30 ( 10:00)
Søndag fra Svolvær 16:00 (19:30)

I retur man til tors 17:15 (20:50)
F: 18:00 (21.35) – L: 17:15 (20:50) – S: 20:30 (23:30)

>

Reise fra Ofoten-distriktet til og fra Nordlandssykehuset Bodø sentrum

Omfatter reiser fra Tysfjord (Drag, Kjøpsvik, Storjord, Musken), Ballangen, Tjeldsund, Lødingen, Evenes og Narvik (Ankenesstrand)

Reiseplanlegger og alle bussruter for Salten finner du her:
http://www.177nordland.no/index.php?ac_id=388&ac_parent=280

Link til NSB:
www.nsb.no
Link til Pasientreiser:
www.pasientreiser.no

 

Fra Tysfjord, Drag/Innhavet :
Bussrute Linje 18-571 avgang fra Drag skole kl 7:25, passerer Innhavet kl 7:50 - med ankomst sykehuset kl 10:56.
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise:
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4013&ac_parent=280

Pasienter bosatt på strekningen Drag – Hellandsberg – Grønnhola kan ta bussrute linje 18-583 til Drag kryss og gå over på buss 18-571 der. Starter fra Hellandsberg kl 7:10. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise:
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4019&ac_parent=280

 

Fra Skutvik/Hamarøya/Ulvsvåg:
Hurtigbåt rute 23-755 fra Skutvik kl 7:30, ankommer Bodø kl 10:00. Går i retur kl 17:15.
Bussrute linje 18-572 korresponderer med hurtigbåten. Går fra Ulvsvåg kl 6:40. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer:
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4014&ac_parent=280
På retur kan man også velge å reise med buss hele veien, bussrute linje 18-571, går fra sykehuset kl 15:09, se rutetabell: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4013&ac_parent=280
Eller bussrute linje 23-720 som går fra sykehuset kl 16:49, se rutetabell:
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4190&ac_parent=280

 

Straumen:
Bussrute linje 18-494 går fra Straumen kl 7:52 - med bussbytte på Fauske rutebilstasjon til bussrute linje 18-471/23-720, ankommer sykehuset kl 9:40/9:21. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise:
http://www.177nordland.no/?a_id=3998&ac_parent=280
Bussrute linje 18-571 kjører kl 9:28 – ankomst Nordlandssykehuset kl 10.56. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise: http://www.177nordland.no/?a_id=4013&ac_parent=280

 

Steigen

Engeløya:
Kjøre bil til Leirvikbogen/Bogøy og ta hurtigbåt derfra til Bodø.
Hurtigbåt går fra Bogøy kl 7:50 og ankommer Bodø kl 10:00. Går i retur kl 17:15

Leinesfjord:
Buss hele veien, linje: 18-556. Går kl 7:05 og ankommer sykehuset kl 10:56. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise:  http://www.177nordland.no/?a_id=4006&ac_parent=280

Kan også reise med buss rute 18-557 til hurtigbåt på Nordskott (anløpes på signal/behov) og ta NEX rute II til Bodø. Buss går kl 7:40, båten går kl 8:30 – ankomst Bodø kl 10:00. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise:
Bussrute linje 18-557 Nordskot- Leinesfjord
Hurtigbåt NEX II Bodø-Svolvær-Bodø

 

Alvenes:
Bussrute linje 18-555 går fra Alvenes kl 7:40. Ankommer sykehuset kl 10:19. Returreise går med buss til Bodø hurtigbåtkai og hurtigbåt NEX rute II til Helnessund, bussrute linje 18-552 mot Nordfold og Alvenes. Se rutetabeller for stoppesteder og tidspunkt for passeringer:
Bussrute linje 18-555
Bussrute linje 18-552
Bussrute linje 2 Bodø
Hurtigbåt NEX II Bodø-Svolvær-Bodø

Reise fra Vesterålen til og fra Nordlandssykehuset Bodø sentrum

Flybuss Sortland - Stokmarknes lufthavn.
Avgang fra Sortland til alle flyavganger.
Første buss går fra Esso Havna kl 5:15 (5:50) – stopper også ved Sortland Hotell og Sortland bussterminal.
Se nettsted for nærmere informasjon om stoppesteder/tidspunkt/ruteavvik:
http://www.flybussen.no/Sortland/dokument/6710
Går i retur fra Stokmarknes ca 10 min. etter flyets ankomst.

 

Korresponderende busser inn til Sortland.

Fra Kaljord - Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise: 
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4157&ac_parent=280

 

Harstad – Sortland, Linje 23-761: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4176&ac_parent=280

Lødingen – Sortland:
Linje: 18-802: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4155&ac_parent=280
Lofotekspressen Linje 23-760: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4187&ac_parent=280
Linje 23-720: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4175&ac_parent=280

 

Andenes – Sortland:
Linje 18-871: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4170&ac_parent=280

 

Stø - Myre – Alsvåg - Frøskeland - Sortland:
Linje 18-862: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4168&ac_parent=280

 

Bø i Vesterålen
(Steine – Asterset - Straume – Eidesjøen – Skjellfjord v.kr - Sortland)
Linje 18-841: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4160&ac_parent=280
(Steine – Snarset - Straumsnes v.kr – Straume - Asterset) à bytte til buss til 18-841
Linje 18-842: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4161&ac_parent=280

 

Hurtigbåt.
Hadsel: Kaljord – Brottøy – Hanøy - Stokmarknes, rute 18-837 - Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=3158&ac_parent=280 (drosje videre til flyplass)

Reise med rutegående transport fra Meløy til og fra Nordlandssykehuset Bodø sentrum

​Reiseplanlegger og bussruter for Søndre Salten finner du her:
http://www.177nordland.no/index.php?ac_id=390&ac_parent=280

Link til NSB:
www.nsb.no

Link til Pasientreiser:
www.pasientreiser.no

Hurtigbåt NEX rute I, Bodø – Helgeland, rute 23-732:
Anløper: Bodø - Våg – Sørarnøy – Sørfugløy – Støtt – Ørnes – Grønøy – Bolga – Vågaholmen
Se rutetabell for tidspunkt for anløp/avganger:
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=3157&ac_parent=280

MELØY - BODØ:

Buss til Bodø, via ferge Meløysund-Ørnes: Buss nr 18-434 starter fra Ytre Meløy kl 6:00 – ankommer sykehuset kl 9:55. Fra Ørnes fergekai tar man buss nr 200 videre til sykehuset.
Se rutetabeller for mer informasjon:
Bussrute Meløya – linje 18-434: Buss Meløy nr 18-434
Bussrute Halsa-Glomfjord-Ørnes-Bodø, linje 200: Bussrute Linje 200
Fergerute Ørnes-Vassdalsvik-Meløysund-Bolga-Støtt: Fergerute 18-435 til/fra Ørnes
Hurtigbåt fra Grønøy og Ørnes til Bodø – anløper Bodø kl 11:50, se NEX rute I: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=3157&ac_parent=280

Reisende fra øyer i Meløy-området kan reise med Meløy hurtigbåt rute 18-433 som går i trafikk mellom Ørnes og øyene. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for anløp/avganger:
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=3159&ac_parent=280

FRA ENGAVÅGEN – GLOMFJORD – HALSA - VASSDALSVIK:

Fra stoppested på strekningen tar man bussrute 18-432 til Vassdalsvik, tar ferga til Ørnes, og så bussrute 200 fra Ørnes til Nordlandssykehuset. Ankommer sykehuset kl 9:55.
Se rutetabeller for mer informasjon:
Bussrute Glomfjord-Halsa-Vassdalsvik – Linje 18-432: Bussrute Linje 18-432
Bussrute Halsa-Glomfjord-Ørnes-Bodø, linje 200 (bussen kjører RV17): Buss Halsa-Bodø Linje 200
Fergerute Ørnes-Vassdalsvik-Meløysund-Bolga-Støtt: Fergerute til/fra Ørnes
Hurtigbåt fra Grønøy og Ørnes til Bodø – anløper Bodø kl 11:50, se NEX rute I: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=3157&ac_parent=280

FRA GLOMFJORD:
Bussrute nr 200 går direkte til sykehuset fra Glomfjord kl 7:05, ankommer sykehuset 9:55, se rutetabell: Bussrute Linje 200

Kan også reise med buss - via hurtigbåt fra Ørnes:
Buss 18-436 fra Glomfjord til Ørnes se rutetabell:  Bussrute Linje 18-436
Hurtigbåt fra Ørnes som anløper Bodø kl 11:50, se rutetabell: NEX I Bodø - Helgeland
Buss fra Bodø sentrum til sykehuset kl 12:02: Bussrute Bodø Linje 1

Returreisen utføres med bussrute 200, fra sykehuset: Bussrute Linje 200
Til Ørnes kan man også ta hurtigbåten fra Bodø kl 16:00: NEX I Bodø - Helgeland
Ikke rutegående tilbud sent på dagen til Meløya.

Reise med rutegående transport fra Salten til og fra Nordlandssykehuset Bodø sentrum

Omfatter kommunene: Bodø, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen og Hamarøy

Reiseplanlegger og alle bussruter for Salten finner du her:
http://www.177nordland.no/index.php?ac_id=388&ac_parent=280

Link til NSB:
www.nsb.no

Link til Pasientreiser:
www.pasientreiser.no

FRA BEIARN TIL BODØ:
FRA TVERVIK:

Bussrute Linje 300 Starter å gå fra Tvervik snuplass kl 7:44, kjører strekningen Bodø-Kvikstad-Misvær-Beiarn. Ankommer sykehuset kl 10:17
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer: Bussrute Linje 300
Går i retur fra sykehuset kl 17:18.

FRA TOLLÅ/LEIRÅMO:

Bussrute Linje 18-455 starter å gå fra Tollå/Leiråmo kl 7:15, kjører strekningen Leiråmo-Øver Tollådal-Storjord-Tverrvik, bussbytte på Storjord til Buss Linje 300.
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-455
Bussrute Linje 300

FRA EVJEN:

Bussrute 18-451 starter fra Evjen i Beiarn kl 8:10, bussbytte i Ertenvåg veikryss. Reise videre med bussrute Linje 200.
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-451
Bussrute Linje 200

 

FRA GILDESKÅL TIL BODØ.

FRA SØR-ARNØY (Nordarnøy):

Bussrute Linje 18-446 fra Nordarnøy kl 11:00 til Sørarnøy hurtigbåtkai.
Hurtigbåt rute 23-731/NEX rute I går kl 11:20 og anløper Bodø kl 11:50.
Bussrute Linje 1 fra Bodø sentrum kl 12:02 til sykehuset, ankomst kl 12:05
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-446
Hurtigbåt: NEX I Bodø - Helgeland
Bussrute Bodø Linje 1

FRA SØR-ARNØY KAI
Flere hurtigbåt-anløp/avganger til/fra Bodø, se rutetabeller for stoppesteder og tidspunkt for anløp/avganger:
Hurtigbåt rute 18-445: Hurtigbåt Bodø-Ytre Gildeskål
Hurtigbåt 18-447: Hurtigbåt Bodø-Gildeskål sommer/vinterrute
Hurtigbåt 23-731/NEX rute I: : NEX I Bodø - Helgeland

FRA INNDYR:
Bussrute Linje 18-442 starter fra Sund fergekai kl 7:55, bussbytte til bussrute Linje 200 ved Skaugvoll veikryss. Ankomst sykehuset kl 9:55.
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-442
Bussrute Linje 200

 

JUNKERDALEN:
Sjeldne avganger med bussrute Junkerdal-Saltdal-Fauske-Bodø-Junkerdal – Linje 18-471.
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-471  

RUSSÅGA:
Bussrute Linje 18-471 avgang kl 7:20 med ankomst sykehuset kl 9:40
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-471

Bussrute Linje 18-472 avgang kl 8:30 med ankomst Rognan togstasjon kl 9:14, tog derfra til Bodø kl 9:53, med ankomst Bodø togstasjon kl 10:54
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-472
NSB’s nettside: www.nsb.no

ROGNAN:
Reise med buss og/eller tog til Bodø.
Bussrute Rognan-Nes-Øksengård – Linje 18-476 – starter fra Nes kl 7:00 med ankomst Rognan kl 7:20, bytte til tog/buss på Rognan.
Bussrute Linje 18-471 går fra Rognan sentrum kl 8:00, helt frem til sykehuset, ankomst kl 9:40
Bussrute Fauske-Rognan-Vassbotnfjell-Evenesdal-Junkerdal – Linje 18-472 – går fra Smia kl 7:11 med ankomst sykehuset kl 9:40. Bussbytte i Bakkevegen, til bussrute Linje 18-471.
Alle som bor på strekningen Rognan – Bodø, kan reise med bussrutene Linje 18-471 og 18-472

Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-476
Bussrute Linje 18-472
Bussrute Linje 18-471
www.nsb.no

 

SULITJELMA:
Kan reise med buss hele veien eller bytte til tog på Fauske.
Bussrute Linje 18-481 Bodø-Fauske-Sulitjelma - starter å gå fra Fagerli kl 6:50 med ankomst Fauske rutebilstasjon kl 7:40 – bytte til bussrute Linje 18-471 fra Fauske kl 8:40, med ankomst sykehuset kl 9:40
Bussrute Linje 18-481 har også en direkterute med avgang fra Fagerli kl 9:00, med ankomst sykehuset kl 10:56.
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
Bussrute Linje 18-471
Bussrute Linje 18-481

 

FAUSKE:
Kan reise med buss hele veien eller bytte til tog på Fauske.
Første buss fra Fauske rutebilstasjon går kl 05:20, se rutetabell for bussrute 100: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4020&ac_parent=280

Praktisk informasjon

Apotek, Bodø sentrum

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, med inngang fra glassgata. 

 
Åpningstider: Våre åpningstider er 08:00 - 16:00. Helger og helligdager har vi stengt.

 
Telefon: 77781900

Biblioteket, Bodø sentrum

Åpningstid:  09-15 alle hverdager.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med  tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek,  lesesalsplasser og kunde-pc’er.

 
Røde Kors’ pasientvenner går bokrunder til avdelingene 2-3 ganger i uken, slik at inneliggende pasienter kan låne skjønnlitteratur.

 
E-post direkte til oss:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Kantina i Bodø sentrum ligger i 9. etasje.

Åpningstider:

Fra 09.30-15.30 på hverdager. Helg og høytider har vi stengt. Vi serverer lunch fra kl 09.30 til kl 13.30 og middag fra 13.30- 15.30.

Kantinen har bankterminal.

I kantinen fås det også kjøpt E- pluss produkter.

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesenkiosken i Bodø sentrum ligger i 1. etasje og er åpen: 

Hverdager: 0700 - 2100

Lørdag: 0930 - 2000

Søndag: 1100 - 2000

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Selvinnsjekk og betaling

​​​Som pasient ved Nordlandssykehuset i Bodø og Vesterålen ønsker vi at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk oppsatt time. Det vil si at du ved ankomst Nordlandssykehuset registrerer deg i en selvinnsjekksautomat ved å benytte fødselsdato og etternavn. Registrerer du i tillegg ditt telefonnummer, har vi mulighet til å sende deg SMS når det er din tur å komme inn til legen. Vi kan lagre nummeret ditt i journalen, slik at vi hele tiden har dine oppdaterte personopplysninger og kan sende deg påminnelser i forkant av neste time.

Dersom vi har nummeret ditt registrert i vårt system kan vi sende deg SMS dersom legen kan ta deg inn tidligere enn forventet, og du kan sitte hvor som helst i mellomtiden, fram til ti minutter før din time begynner.
 
Som første sykehus i Norge tilbyr vi betaling i automat ved lokasjon Bodø og Stokmarknes.

Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang, uten å måtte stå i kø i de ulike poliklinikker. Nordlandssykehuset ønsker å oppfordre alle brukere til å betale med kort. Men dersom du av ulike grunner ikke ønsker det, kan vi sende deg en faktura el du kan betale kontant i vår ekspedisjon i første etasje. Her aksepterer vi også kredittkort.

Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
 
Selvinnsjekk og betaling i automat fører til at du som pasient ikke behøver å henvende deg i skranken før og etter ditt besøk. Du må allikevel påberegne at det kan ta noen minutter før oppgjøret ditt er klart i automaten.
 
Dersom du har behov for assistanse til selvinnsjekk el betaling ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg. 

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.
Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: Zefyr.booking@medirest.no

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS. Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF, og driftes av Medirest. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.


Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.