Anoreksi hos voksne, døgnbehandling

Behandlingsprogram, Regionalt senter for spiseforstyrrelser - døgnenhet

Anoreksi er en alvorlig psykisk lidelse som kjennetegnes ved utilstrekkelig matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektøkning, og vedvarende atferd som forhindrer vektøkning. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde, og mange syns det er vanskelig å forstå alvoret i situasjonen.

Les mer om Anoreksi
Informasjon fra helsenorge.no

Anoreksi

Anoreksi er en alvorlig medisinsk tilstand, som kan skade helsen din og sette livet ditt i fare. Derfor er det viktig at du søker hjelp tidlig.

Anoreksi kjennetegnes av en intens frykt for å gå opp i vekt. Mange tror de er overvektig, selv når de er undervektige.

Anoreksi handler også om selvfølelse. Mange med anoreksi føler også skam og har dårlig samvittighet. Å sulte seg kan gi en følelse av kontroll over vanskelige følelser og stress. Kanskje tror du at vekttap er nøkkelen til et bedre, lykkeligere og mer vellykket liv.

​​Sykdommen går sjeldent over av seg selv, men med riktig behandling er det gode sjanser for å bli helt frisk.

Symptomer på anoreksi

Det mest synlige symptomet på anoreksi er undervekt. Ved måltidene kan du føle deg ille til mote og unngå å spise. Du bekymrer deg overdrevent over vekten din og teller ofte kalorier. Noen trener daglig i mange timer eller misbruker avføringsmidler for å gå ned i vekt. Mange prøver å skjule vekttapet.

Vanlige symptomer på anoreksi er

  • undervekt

  • opphør av menstruasjonen

  • svakhet og verkende muskler

  • svimmelhet, tung pust og hjertebank

  • kalde hender og føtter

  • forstoppelse

  • metthetsfølelse og noen ganger magesmerter etter å ha spist bare litt mat

  • dehydrering, noe som gjør at du føler deg tørst, syk og utmattet

  • tørr, gulaktig hud

  • hårtap

  • fint, dunet hår på kroppen og i ansiktet

Alvorlige konsekvenser på lang sikt

Anoreksi over lang tid kan gi alvorlige hjerteproblemer, i form av unormal hjerterytme og hjertesvikt, i verste fall død. Anoreksi kan også føre til

Les mer om Sliter du med anoreksi? (helsenorge.no)

Innledning

Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For mange pasienter vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet. Innleggelse i døgnenhet kan være nødvendig i akutte faser av sykdommen, eller for å redusere alvorlig undervekt når man ikke har lyktes med dette poliklinisk.

Regionalt senter for spiseforstyrrelser (RESSP) ved Spesialpsykiatrisk avdeling i Nordlandssykehuset, har en regional døgnenhet (REDE) som tilbyr døgnbehandling for alvorlige spiseforstyrrelser.   RESSP er et regionalt tilbud for pasienter i Nordland, Troms og Finnmark. Se kontaktinformasjon under.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Om behandling på ditt lokale DPS ikke er tilstrekkelig kan du henvises videre til spesialisert behandling på et Regionalt senter for spiseforstyrrelser.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Indikasjon for sykehusinnleggelse:

Ved svær avmagring, særlig dersom dette har skjedd over kort tid, og ved mistanke om alvorlige somatiske komplikasjoner, vil det vanligvis være indikasjon for innleggelse i sykehus.

Alvorlige bulimiske episoder, misbruk av laksantia eller diuretika, vil også kunne gi grunn til innleggelse.

Selv om de overnfornevnte kriteriene ikke er oppfylt, kan det i sjeldne tilfeller være aktuelt å legge inn pasienten for å komme i gang med et reernæringsopplegg, dersom langvarig poliklinisk behandling ikke gir resultater.

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder.  I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager.

Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere pasientens helsetilstand.

Undersøkelser som inngår i behandlingen:

  • Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.
  • Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
  • Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.
  • Odontologisk utredning. Det bør henvises til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader.

Ved utredning i sykehusavdeling vil behandlingsteam jevnlig ha samtaler med pasienten for å kartlegge symptomer og mestringsstrategier, for i samråd med pasienten å beslutte hvilke tiltak som skal/bør iverksettes.

2. Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person slik at tiltakene passer personens egen opplevelse av sin virkelighet. Overordnede mål for behandling må alltid sees i lys av pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring.
Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som:

Individuell psykoterapi

Det fins mange ulike typer psykoterapi. I døgnbehandling av anoreksi er det  ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales. Type individualterapi vurderes  individuelt og i samråd med pasienten.

Miljøterapi

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient. I en døgnenhet for spiseforstyrrelser vil et viktig terapirom være spisesalen. Reernæring og utfordring av matangst er viktige elementer i miljøterapien.

Legemiddelbehandling

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid
Når en i familien sliter med spiseforstyrrelser vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan dempe stressnivået i familien, gi en bedre forståelse for alle av hva en spiseforstyrrelse er, og gi bedre mestring av måltider.

Gruppebehandling

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, samtalegrupper, kostholdsgrupper og grupper for fysisk aktivitet.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

3. Oppfølging

Når pasienten utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter utskrivelse. For mange tar det lang tid å bli frisk av en spiseforstyrrelse.

Det meste av behandlingen skal skje poliklinisk. Det er derfor veldig viktig med gode overganger mellom døgnbehandling og poliklinisk behandling.
Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og vedlikeholde/fortsette å arbeide mot en normal vekt (BMI 20-25). Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for tilbakefall.

 

 

 

 

 

 

 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Biblioteket Rønvik

​​Åpningstid: 09-15 alle hverdager.

Plassering i fløy RE-1, samlokalisert med HR Seksjon for kunnskapsbygging og rekruttering.

Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pc'er.

Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.

E-post direkte til oss: psykiatribibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø Rønvik

Åpningstid:

Fra 11-13

Helg og høytid har vi stengt.

Det blir kun servert lunch,salat og div andre ting ved disse kantinene.

Kantinen har bankterminal.