Arrbrokk

Et arrbrokk er et brokk som oppstår i et operasjonsarr i buken. Behandlingen er operasjon, enten som åpen operasjon eller kikkhullskirurgi(laparoskopisk).

Innledning

Et brokk betyr at deler av innholdet i buken presses ut gjennom en defekt i bukveggen, i dette tilfellet gjennom et arr. De vanligste arrbrokkene kommer i et midtlinjearr. Hos pasienter som er operert i buken utvikler mellom 15 og 20 % arrbrokk. Jo mindre arrene er, jo mindre er sjansen for brokk. Arrbrokkene kan bli svært store og kosmetisk skjemmende, og de kan gjøre at det er vanskelig å finne klær som passer. De er ofte smertefulle. Det er også en sjanse for at tarm kan bli inneklemt i brokket, men ved de store arrbrokkene er dette svært sjelden. Inneklemming av brokk er farlig og en øyeblikkelig hjelp situasjon, som ofte medfører operasjon.

Henvisning og vurdering

Pasientene henvises fra fastlege eller fra en annen kirurgisk avdeling.

I første omgang skal en kirurg ta stilling til om det er aktuelt med operasjon eller ikke.

De fleste steder vil kirurgene ha en relativt ny CT undersøkelse for å få oversikt over størrelsen og utbredelsen av brokket, for vurdere bukveggsmuskulaturen og for å kunne se om det er noe som må tas hensyn til inne i bukhulen.

Utredningsfasen kan variere mye, avhengig av ventetid til poliklinikk og CT.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

I henvisningen skal det stå hva pasienten er operert for og når dette ble gjort. Størrelsen på brokket og pasientens plager skal beskrives, og det skal presiseres om pasienten er så plaget at han/hun ønsker operasjon. Hvis pasienten er operert for kreft, skal det informeres om oppfølging av kreftsykdommen, og om det er funnet spredning eller lokal tilbakekomst av kreftsykdommen. Henvisningen bør også inneholde opplysninger om andre sykdommer, medikamenter, røykevaner, vekt og høyde.

Ved operasjoner for arrbrokk er det vektgrense slik at BMI må være under 30. Ved BMI over 30 øker komplikasjonsfaren betydelig, og operasjonen er vanskeligere. Det er et absolutt krav at pasientene er røykfrie minst 6 uker før og 6 uker etter operasjonen. Nikotinplaster og nikotintyggegummi kan brukes. Snus og el-sigaretter anbefales ikke, men er ikke absolutt forbudt. Det er viktig at pasientene får denne informasjonen av fastlegen ved henvisningstidspunkt.

1. Før

Pasienten faster på operasjonsdagen.

Grundig dusj med hårvask gjøres om morgenen operasjonsdag. Ikke påfør hudkrem eller sminke etter dusjing.

På sykehuset blir operasjonsområdet barbert hvis nødvendig.

Dersom det er avtalt at det skal brukes brokkbind eller kompresjonstøy, kan dette kjøpes hos bandagist.

2. Under

Operasjonen gjøres åpent eller med kikkhullskirurgi(laparoskopisk).

Åpen operasjon
Ved åpen operasjon fjernes det gamle arret, og det gjøres ofte samtidig en større eller mindre hudplastikk (fjerning av overskytende hud) fordi brokket har ført til en utvidelse av huden. Brokksekken, som er en utposning av bukhinnen, kan fjernes eller syes inn. Man prøver å samle bukmuskulaturen slik at den opprinnelige anatomien gjenskapes mest mulig. Det brukes alltid en nettforsterkning. Det betyr at et nett plasseres under, mellom eller oppå muskulaturen som en forsterkning. Det legges inn ett eller to dren (tynne plastikkrør) som skal drenere sårsvæske og blod. Hvis det er gjort en samtidig hudplastikk, legges det på et brokkbind eller kompresjonstøy.

Kikkhullskirurgi
Ved kikkhullskirurgi fjernes ikke hud. Det lages flere små snitt der rør på 5 og 12 mm føres inn i bukhulen og operasjonen gjøres gjennom disse. Brokksekken trekkes her ned til bukhulen, og det legges et nett mellom bukhinnen og bukveggen. Noen ganger stiftes nettet fast til bukveggen med absorberbare stifter, andre ganger syes nettet fast med tråder som går gjennom muskulaturen. Før nettet festes trekkes muskulaturen sammen, eller man stifter bare nettet fast som en lapp over defekten i bukveggen.

Operasjonene gjøres i narkose, ofte supplert med epiduralbedøvelse (i ryggen) og alltid med tillegg av lokalbedøvelse. Ved begge operasjonstypene gis det vanligvis antibiotika forebyggende.

Operasjonstiden varierer mye med brokkets størrelse, og om det samtidig skal gjøres en hudplastikk. De største operasjonene tar opp mot tre timer, mens de små kan være gjort på mindre enn en time.

3. Etter

Etter operasjonen blir pasienten liggende i avdelingen minst et døgn, ofte opp mot en uke ved de største brokkene. Det viktigste den første tiden er god smertebehandling. I tillegg til tabletter eller sprøyter, gis ofte smertestillende medisiner gjennom et tynt kateter i ryggen (epiduralkateter). Dette kateteret blir liggende i 2-3 dager. Blodprøver kontrolleres daglig for å oppdage evt. betennelse eller blødning. Pasientene får blodfortynnende medisin (f. eks. Fragmin) for å forebygge blodpropp. Avhengig av operasjonens omfang, må ofte pasientene selv sette slike sprøyter i 10 eller 25 dager etter utreise fra sykehuset.

De første dagene etter operasjonen skal man utføre opptrening og pusteøvelser. God pusteteknikk og tidlig aktivitet er viktig for å unngå lungebetennelse.

Det avtales vanligvis en til to etterkontroller ved poliklinikken. Vanlig sykemeldingstid er 4-6 uker etter de store brokkene. Styrken i bukveggen etter operasjon kan aldri bli bedre enn 80 % av opprinnelig styrke. Og man skal unngå ekstreme belastninger, som svært tunge løft, resten av livet. Det er viktig med mest mulig bevegelse. Ved trening i treningsstudio skal belastningen av magemusklene skje gradvis. Det tar opp mot 6 måneder før en kan se det endelige resultatet av operasjonen.

Vær oppmerksom

Ta kontakt med lege om du får økende smerte, hevelse, rødme, feber eller det kommer puss fra såret.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.

Ja Nei