Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Aspergers syndrom hos voksne, Salten DPS

Aspergers syndrom kalles autismespekterforstyrrelse. Denne tilstanden har en sterk arvelig komponent og har en nevrobiologisk årsak. Tidlig hjelp og oppfølging for å håndtere problemer forbundet med tilstanden har vist seg viktig.

Det vanligste problemet ved Aspergers syndrom er å streve sosialt. Særlig gjelder dette når situasjonen stiller krav til raske skjønnsmessige vurderinger, som å oppfatte og tolke andres følelser, tanker og intensjoner. Mimikk, kroppsspråk og tonefall kan også feiltolkes. Det samme gjelder språklige uttrykk som billedlig tale og ironi. Vansker med kommunikasjon er også typisk.

Å skille viktig fra uviktig og se helheten fremfor å rette oppmerksomheten mot detaljer kan være krevende. Vanskene kan variere i styrkegrad, og du trenger ikke å ha alle vanskene. Derfor betegnes autismespekterforstyrrelse nettopp som et «spekter».

Bruker energi på andre måter

Mennesker med Aspergers syndrom trenger å ha oversikt og forutsigbarhet. Uventede endringer kan ofte føre til stress. De kan ha problemer med å finne alternative og fleksible løsninger når noe skjer uforberedt eller brått. Aktiviteter eller oppgaver må gjerne være klare og tydelige, for eksempel med instruksjoner for hva man skal gjøre, hvordan det skal gjøres, når oppgaven skal gjøres, og når det forventes at den skal være ferdig.

Mental overbelastning, som for eksempel samvær der man gjentatte ganger skal forsøke å få med seg det som blir formidlet, og raskt finne en adekvat reaksjon, kan gjøre at mange blir slitne. Vanskene med å ta andres perspektiv og sette seg inn i hva de mener, tenker og føler, forsterkes hvis ting skjer fort eller det forekommer flere konkurrerende inntrykk samtidig. Mye energi kan dermed gå med til å tolke og forstå hva andre sier og mener.

Individuelle forskjeller

Videre kan ulike sanseinntrykk oppleves som intenst ubehagelige, forstyrrende eller kvalmende, og mange kan reagere på lys, lyd, lukter, berøring, varme og kulde.

Det er like store individuelle forskjeller blant mennesker med Aspergers syndrom som i befolkningen ellers. Det er snakk om unike individer med sine ressurser og problemer. Dessuten kan det som er et problem i enkelte situasjoner være en styrke i andre sammenhenger. Nettopp på områder som ofte er til stede ved Aspergers syndrom, for eksempel nøyaktighet, pålitelighet, detaljorientering og tilegnelse av kunnskap, kan en være en ressurs for andre, for eksempel i arbeidslivet.

Mange med Aspergers syndrom har gode grammatiske språkferdigheter, godt ordforråd og et normalt godt evnenivå.

Sårbarhet for vonde belastninger

Av ulike grunner, blant annet sårbarhet for stressbelastninger, er det en overhyppighet av psykiske lidelser blant personer med Aspergers syndrom, spesielt depresjon og angst, tvangslidelser og ADHD. Mange av dem som får diagnosen i voksen alder har hatt vonde erfaringer forårsaket av misforståelser og manglende kunnskap fra omgivelsene. Noen har opplevd belastninger som mobbing, utestengelse og ensomhet.  

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne», vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten bør det følge med opplysninger om:

  • somatisk og psykiatrisk status
  • tidligere psykisk og somatisk helse
  • inntrykk av generell utvikling og fungering 
  • sosiale og familiære forhold
  • deltakelse på skole, i arbeid og i sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter 
  • faste medisiner
  • arvelige forhold som kan være av betydning
  • rusmisbruk

Relevante epikriser, og sentrale utredninger fra skole, PPT og lignende bør legges ved henvisningen.

Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemene og plagene du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Dersom det er behov for å kunne avklare en diagnose innenfor autismespekteret, må vurderingen bygge på en grundig utredning. Du vil bli spurt om medisinske forhold, ferdigheter i kommunikasjon, sosialt samspill og fungering i det daglige, og hvordan utviklingen har vært gjennom oppveksten. Her er det ofte nyttig å ha kontakt med pårørende eller andre nærpersoner.

Du vil også kunne bli spurt om

  • du har psykiske plager, og i så fall deres varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår

  • mulige sammenhenger mellom slike plager og eventuelle belastende hendelser i oppveksten og i nåværende livssituasjon

  • tidligere psykiske lidelser og behandling

  • bruk av medikamenter

  • bruk av rusmidler

  • grad av fysisk aktivitet

  • problemer i privatliv, studier eller arbeid

  • personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre

Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva en autismespekterforstyrrelse er og hvordan behandlingen er tenkt å hjelpe for de plagene og problemene du har søkt hjelp for. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.

Behandlingsplan

Vi lager gjerne en behandlingsplan sammen, som er spesielt tilpasset deg. Denne planen handler om mestringsstrategier, det vil si hvordan du kan opptre i krevende situasjoner, på hvilken måte du ved behov kan be om hjelp, og hvordan andre kan bistå deg. Planen kan også ta for seg tiltak og tilpasninger i hverdagen, på skole og i arbeidsliv. Generelt er det bra om dine nærmeste er med og utarbeider behandlingsplan.

Du vil få tilbud om individuelle samtaler, eller å delta i gruppe, med vekt på å leve med diagnosen. Hvis du ønsker det, tilbyr vi veiledning til nærpersoner og skole, arbeidsgiver, NAV eller andre. NAV har laget heftet «Arbeidssøkere med Asperger syndrom» som inneholder mange konkrete forslag til tiltak.

Dersom du har psykiske plager, for eksempel depresjon, angst eller søvnproblemer, er det viktig at du får god og tilrettelagt hjelp for dette.

Det er laget en arbeidsbok for mennesker med Asperger syndrom som kan være nyttig lesning for deg og dine pårørende, men også for personell i helse- og sosialtjenestene som du samarbeider med.

Individuell plan

Mennesker med Aspergers syndrom har ofte behov for sammensatte tjenester. Her kan du få hjelp til utarbeidelse av en individuell plan. Den inneholder tiltak og tjenester du som pasient har behov for av ulike instanser, rutiner og tidspunkt for evaluering, hvem som er ansvarlig for de ulike tilbudene, og hvem som skal være din koordinator. Du finner mer informasjon om individuell plan og koordinator her: Individuell plan – helsenorge.no

Tilbud til pårørende

Pårørende kan ha behov for informasjon og støtte. Samtaler med voksne pårørende, i samarbeid med deg, kan være en viktig del av behandlingstilbudet ditt. Det samme gjelder samtaler om barns situasjon og behov, dersom du har barn.

Oppfølging

Etter at du har avsluttet utredning og behandling hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her, for eksempel ved depresjon, angst eller søvnproblemer, er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved distriktspsykiatrisk senter kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser, problemer og behov.

Kontakt

Bodø, Rønvik Salten distriktspsykiatriske senter (Salten DPS)

Kontakt Salten distriktspsykiatriske senter (Salten DPS)

Oppmøtested

Mellomåsveien 108
En gruppe hus i et skogsområde

Bodø, Rønvik

Kløveråsveien 1

Finn frem

Transport

Diagram

 

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.​

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Praktisk informasjon

Biblioteket er plassert i fløy RE-1, samme inngang som Festsalen.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.

Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pcer.

Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.

Kontakt oss: psykiatribibliotek@nordlan​​dssykehuset.no​

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. ​Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.  

Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  

PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester  

Les mer om pasientrettigheter

​Les mer om egenandeler på sykehus og poliklinikk på helsenorge.no 

​Klikk på bildet for større versjon av fløyinndelingen på Rønvik, Nordlandssykehuset Bodø.

Kart over veier og bygg




Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Rønvik har to kantiner. Den ene er lokalisert på Mellomåsen, den andre er i første etasje i bakgården ved Akuttenhet Sør. ​
 
Åpen for både ansatte og besøkende. 
 

Åpningtid​er for begge kantinene:

  • ​​Kl. 11.00-13.00 (mandag-fredag)
  • Stengt i helger og høytidsdager​​

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Les mer om preste- og samtaletjenesten

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.