Medisinsk avdeling Vesterålen

Astma, Vesterålen

Astma er en kronisk sykdom med overømfintlige eller betente luftveier. Tilstanden behandles oftest med ulike typer inhalasjonsmedisiner, og i noen tilfeller tabletter. Med riktig behandling, trening og forebygging, kan de fleste astmatikere leve et helt normalt liv med lite plager. 

Innledning

Astma kan både hos barn og voksne.

Hva skjer i kroppen?

Luftveiene er dekket av glatt muskulatur og slimhinne på innsiden. Når slimhinnen blir betent, hovner den opp og det dannes mer slim enn normalt. Hevelsen og slimet tar da opp plass i luftveiene slik at de blir trangere.  Musklene trekker seg også sammen. Da klemmes luftveiene sammen til trangere rør og det blir tyngre å puste.

Symptomer

Karakteristiske symptomer er tung pust, hoste, tetthet og pipelyder i brystet, og slim som ofte er blankt. Symptomene varierer ofte mye, fra anfall med svært trange luftveier til helt normal pust. 

Akutt astma/astmaanfall: Mange har perioder med tyngre pust for eksempel i forbindelse med luftveisinfeksjoner, i kald luft eller ved kontakt med stoffer som man er allergisk mot (allergener).

Årsak

Oftest vet vi ikke hvorfor en person får astma, men forskning tyder på at både arv og miljø spiller en rolle. Faktorer som kan bidra til at man utvikler astma er blant annet:

  • Yrkebelastning av luftveiene (metallarbeidere, sveisere, bønder, bakere og malere er særlig utsatt)
  • Tobakksrøyk (også passiv røyking)
  • Luftforurensning
  • Virusinfeksjoner

Utredning

Diagnosen stilles ut i fra symptomer og resultat på pusteprøver eller provokasjonstester, der vi aktivt prøver å frembringe symptomer på astma.

PEF-måling

PEF-måling er en pusteprøve hvor du selv registrerer pusten over noen dager ved hjelp av et enkelt lite pusteapparat. Målingen kan gjøres hjemmefra. Målet er å få et inntrykk av lungefunksjonen din over tid.  

Røntgen av lungene

Røntgen av lungene bør tas ved nyoppståtte lungesymptomer med mistanke om astma for å utelukke andre sykdommer som også kan gi lungesymptomer.
Les mer om

Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon er en viktig del av den lungemedisinske vurderingen og brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer.
Les mer om Lungefunksjonsmåling, Bodø

Lungefunksjonsmåling, Bodø

Måling av lungefunksjon brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer. Vi bruker forskjellige målemetoder avhengig av pasientens problem. Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid, og vi må derfor gjenta målingene. 

Sykdommer i lunger eller luftveier kan påvirke lungefunksjonen. For eksempel vil en sykdom som fører til trange luftveier redusere luftstrømshastigheten i luftveiene. En skade i selve lungevevet kan gjøre det vanskeligere for surstoff å bevege seg fra luften til blodbanen. Endret elastisitet i lungen kan endre lungenes totalvolum.

Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid. Verdiene om natten kan for eksempel være ganske annerledes enn på dagtid. Det kan derfor i noen tilfelle være aktuelt å supplere med måling av lungefunksjon over tid med gjentatte målinger, eller gjøre måling om natten, etter anstrengelse eller lignende.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?
    • Det er ingen spesiell forberedelse.
    • Du bør unngå store måltider 1 time før undersøkelsen.
    • Unngå store anstrengelser rett før undersøkelsen.
    • Ta dine ordinære, faste medisiner, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Ta gjerne med en liste over de medisinene du har tatt og vis dem til legen, for dette kan påvirke vurderingen av resultatet.

  2. Under

    Hvordan foregår undersøkelsen?

    Det er flere typer lungefunksjonsmåling:

    • Flow volum (spirometri): Du blåser så kraftig du kan i et apparat som måler luftstrømshastighet og volum. Dette er den mest vanlige formen for lungefunksjonsmåling. Denne kan suppleres med måling av endring etter inntak av medikament (reversibilitetstest), eller endring etter provokasjon med medikament (provokasjonstest).
    • Bodybox (helkroppspletysmografi): Du sitter i en lufttett boks mens det kontinuerlig måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.
    • Diffusjonskapasitet (DLCO): Du puster i et apparat, må klare å holde pusten i 10 sekunder. Undersøkelsen gir et mål for hvor godt lungene tar opp oksygen og dermed om lungevevet er normalt.
    • Oksymetri: Et instrument festes til fingeren din og måler blodets innhold av oksygen.
    • Ergospirometri (CPET): Du anstrenger deg, vanligvis ved å gå på tredemølle. Samtidig måler vi en rekke forskjellige funksjoner i lungene, som for eksempel luftstrøm, oksygenopptak, utskillelse av kulldioksyd, eller hjerterytme.
    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. For å få et godt resultat må du imidlertid gi full innsats, og dette kan være anstrengende hvis du har redusert lungefunksjon.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen kan vare fra 10 til 30 minutter, avhengig av hvilke målinger som skal gjøres.

    Les mer om
    Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
    Les mer om
    Les mer om Bodybox (helkroppspletysmografi)
    Bodybox (helkroppspletysmografi)

    Bodybox måler hvor mange liter med luft som finnes i lungene når du puster helt inn og hvor mye som blir igjen når du puster helt ut. Ved astma kan det være vanskelig å tømme lungene helt for luft, og da blir det for mye luft igjen i lungene når du har pustet helt ut. I tillegg måler vi motstanden i luftveiene, som gir informasjon om hvor trange luftveiene til barnet/ungdommen er.

    Spirometri gir ikke informasjon om det volumet av luft som er igjen i lungene etter en maksimal utånding. Undersøkelse i bodybox gir informasjon om den totale mengden luft i lungene og hvor mye luft som er igjen i lungene når barnet/ungdommen har pustet helt ut. Hvis barnet/ungdommen ikke får tømt lungene kan det bli en oppblåsing i lungene (hyperinflasjon).

    1. Før

      Testleder vil forklare barnet eller ungdommen hva som skal skje før testen starter.

    2. Under

      Barnet eller ungdommen sitter i en lufttett boks mens det hele tiden måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.

      Barnet eller ungdommen skal ha på seg neseklype og puste i et munnstykke. Testleder snakker gjennom en mikrofon og forklarer hele tiden hva barnet eller ungdommen skal gjøre.

    3. Etter

      Legen vil gå gjennom resultatene, og sammen med barnets/ungdommens sykehistorie og kliniske funn bestemme om det er behov for behandling eller videre utredning.

    Gå til Bodybox (helkroppspletysmografi)

    Les mer om Ergospirometri, Bodø
    Ergospirometri, Bodø

    Ergospirometri (CPET – cardiopulmonary exercise test) er en undersøkelse som måler oksygenopptak, lungefunksjon og arbeidskapasitet. Testen utføres på ergometersykkel.

    1. Før

      For at testen skal gi et så riktig svar som mulig er det viktig at du:

      • har på deg lette og behagelige treningsklær og sko
      • ikke spiser et større måltid 1 time før undersøkelsen
      • unngår bruk av tobakk undersøkelsesdagen
      • ikke anstrenger deg siste timen før undersøkelsen

      Om mulig - unngå å ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisin:

      • 6 - 48 timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.

      Eventuelle inhalasjonssteroider kan brukes som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.Dersom du føler deg dårlig, kan du ta inhalasjonsmedisinen din. Da er det viktig at du skriver ned når du tok medisinen. Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven, derfor bør du alltid opplyse oss om hvilken medisin du bruker på forhånd.Alt dette vil du få informasjon om fra helsepersonell før undersøkelsen.

    2. Under

      Lungelege og lungesykepleier er med deg under testen. De vil fortelle deg hvordan du skal utføre testen. Hjerte- og lungefunksjon, blodtrykk og oksygenmetning overvåkes underveis.

      Først gjør vi disse undersøkelsene:

      • Spirometri
      • EKG

      Måling av blodtrykk og oksygenmetting: Legen ser på resultatet av disse undersøkelsene. Om de ser bra ut, utfører du selve ergospirometri-undersøkelsen.Under undersøkelsen har du på deg elektroder (fra EKG), måler for blodtrykk og oksygenmetning.Du skal sitte på en ergometersykkel. Du får på en maske over nese og munn. Den blir holdt på plass av et feste som du har på hodet. Masken skal være tett, men du klarer å puste gjennom den. Før du starter å sykle spør vi deg om pusten din ved å vise deg en skala som er et mål på pust (Borgs-skala). Vi gjør dette flere ganger under undersøkelsen.Når du starter å sykle skal det være lett å trå. Det vil bli tyngre etter hvert. For at du skal utføre en god test er det viktig at du presser deg, ellers kan det bli en test hvor det blir vanskelig å få avklart symptomene dine og få en diagnose. Sykepleier vil spørre deg hvordan det går og lungelegen er med på hele undersøkelsen. Blir du trøtt og det gjør vondt i beina skal du likevel presse deg helt til du ikke orker mer. Etter at testen er ferdig skal du sitte på sykkelen og trå lett rundt.

    3. Etter

      Etter undersøkelsen vil legen tolke verdiene i forhold til forventede verdier og se dette i sammenheng med sykdomsbildet og andre undersøkelser.

    Gå til Ergospirometri

  3. Etter

    Du får snakke med legen etter undersøkelsen og vil få forklart resultatet av undersøkelsen.

    Det er ingen bivirkninger eller komplikasjoner. Ingen forholdsregler.

Gå til Lungefunksjonsmåling

EIA-test 

EIA (Exercise-Induced Asthma) er en test som viser om du har astma som utløses av fysisk aktivitet.
Les mer om EIA-test, Bodø

EIA-test, Bodø

En EIA-test er en utredning av anstrengelsesutløst astma. Fra 6-7 års alder gjennomføres den som en tredemølletest, mens den for mindre barn utføres som en herjetest som innebærer løping i gang/trapp. Testen viser om astmaen er relatert til fysisk aktivitet.

  1. Før

    • Spis frokost, men vær ikke for mett rett før undersøkelsen.
    • Unngå fysiske anstrengelser samme dag som undersøkelsen.
    • Ta med ledige klær som er lett å bevege seg i. Gjerne joggesko og treningstøy hvis du har.
    • Noen astma-medisiner kan påvirke resultatet av testen. Det er derfor viktig at du følger anbefalingene nedenfor:
      • De siste 8 timene før testen skal du ikke ta anfallsmedisin (av typen Beta-2-antagonister / Ipratropium-bromid) som Ventoline, Airomir, Bricanyl, Ipraxa eller Atrovent, dersom ikke annet er avtalt.
      • De siste 24 timene før undersøkelsen kan du ikke ta langtidsvirkende medisiner (av typen Beta-2-antagonister inkludert kombinasjonspreparat) som Serevent, Seretide, Symbicort, Oxis eller Relvar Ellipta.
      • De siste 48 timene før undersøkelsen kan du ikke ta langtidsvirkende medisiner (av typen Leukotrienantagonister) som Singulair eller Montelukast.
      • Inhalasjonsstereoider som Pulmicort, Flutide, Aerobec eller Alvesco kan tas som vanlig.

    Dersom du i løpet av de siste to ukene har hatt, eller har en pågående infeksjon i luftveiene, eller en tydelig forverring av din astma må du ta kontakt med oss. Da kan vi vurdere om vi kan gjennomføre timeavtalen, eller om vi må sette opp en ny time til deg.

  2. Under

    Testen utføres helst på tredemølle, men ergometersykkel kan også benyttes. Belastningstester er viktig for blant annet å måle yteevnen, lungefunksjonen og surstoffkonsentrasjonen samt hjertefunksjonen under fysisk aktivitet.

    Undersøkelsen starter med pusteprøve/spirometri. Deretter springer du på tredemølle med ganske høy intensitet i ca 8 minutt. Under testen vil testleder/sykepleier og eventuelt lege være tilstede for å følge med. Vi benytter vanligvis pulsklokke underveis.

    Etter testen blir det gjort flere nye pusteprøver/spirometrier fram til 20 minutt etter avsluttet belasting på tredemølla.

  3. Etter

    Dersom vi finner tegn til anstrengelsesastma med redusert lungefunksjon eller symptom under eller etter tredemølletesten, vil du få behandling med Ventoline eller tilsvarende. Noen vil ha behov for mer medisin i etterkant av testen.

    Resultatet av undersøkelsen vil bli gitt under legekonsultasjonen etter testen.

Gå til EIA-test

Behandling

Målet med astmabehandling er

  • minst mulig symptomer
  • minst mulig svingninger i lungefunksjon 
  • ingen eller sjeldne forverringer 
  • ingen begrensninger i daglig aktivitet
  • minimalt behov for anfallsmedisin (åpnermedisin)

Inhalasjonssteroider (kortison til inhalasjon)

Denne behandlingen tas som inhalasjon. Den demper betennelse i luftveiene, og er grunnbehandlingen av astma. 

”Beta2-stimulerende” inhalasjonsmedisin 

Løser opp kramper i musklene rundt luftveiene. Inhalasjonsmedisiner finnes både som forebyggende, som skal tas daglig, og som anfallsmedisin (åpnermedisin) som tas ved tetthet/astmaanfall eller før anstrengelser. 

Inhalasjonssteroid og beta2-stimulerende medisin kan gis som kombinasjonspreparat.

Kortison i tablettform

Ved svært alvorlig astma må enkelte pasienter gå fast på en liten dose kortison i tablettform. 

Annen astmabehandling

Singulair er en tablett som hos en del astmapasienter kan gi bedring av astmasymptomer. Man kan gjøre et behandlingsforsøk for så å slutte med tablettene etter 1-3 mnd dersom pasienten ikke blir bedre.

Ved alvorlig astma som ikke responderer godt på vanlig behandling kan spesialist vurdere behandling med biologiske midler.

Oppfølging

Det er viktig at du blir kjent med dine egne reaksjoner og vet hva som gir deg anfall eller tung pust. I tillegg bør du få utarbeidet en individuelt tilpasset egenmedisineringsplan i samarbeid med lege og lære å justere din egen medisinering ut ifra symptomer. Lege vurderer individuelt oppfølgingsbehov.


Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Fløyinndeling

​Klikk på bildet for større versjon av fløyinndelingen til Nordlandssykehuset Vesterålen.



Gaver/donasjoner

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Kantine

​Kantinen ved Nordlandssykehuset Vesterålen på Stokmarknes ligger ved hovedinngangen. Du kan betale med kort.

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.00-15.30
  • Helger/helligdager: stengt

Telefon: 75 42 41 97

Kantinen selger påsmurt brødmat, middag, kaker og varm/kald drikke. 

Pasienthotell, Vesterålen

​​Pasienthotellet er et tilbud til innlagte pasienter, pasienter til poliklinisk behandling og ledsagere/pårørende.

Les mer om Møysalen pasienthotell

Postadresse

​​Det er felles postmottak for hele Nordlandssykehuset. 

Nordlandssykehuset HF
Navn/avdeling/enhet
Postboks 1480​
8092 Bodø

Fant du det du lette etter?