Barneklinikken

Astma hos barn og unge, Bodø

Astma kjennetegnes ved at det i perioder er vanskelig å puste (pustebesvær). Innsiden av luftveiene er dekket av en slimhinne. Ved astma fører en betennelsesreaksjon til hevelse i slimhinnen og det dannes et seigt slim. Den glatte muskulaturen i lungene trekker seg sammen og luftveiene blir trange. Dette gjør at det blir tungt å puste.

Innledning

Tegn på pustebesvær kan være rask pust, forlenget utpust med pipelyder, bruk av ekstra muskulatur for å puste, hoste, oppkast av slim, oppheiste skuldre og utvidelse av nesebor.

Forekomsten av astma hos barn og unge har økt de siste tiårene. Årsakene er ikke sikkert kjent, men forskning tyder på at allergi, arv og miljø spiller en rolle.

Illustrasjon av normalt luftrør og løftrørunder astmaanfall

Bildet viser et normalt luftrør (øverst), og luftrør under et astamanfall (nederst)

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

For å finne ut om et barn har astma er det viktig å kartlegge sykehistorien, spesielt hos de minste barna som er for små til å få gjennomført lungefunksjonstester.

Spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om luftveienes tilstand.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Hos barn fra 4 til 6 år og hos ungdom kan det utføres ulike lungefunksjonstester.

Les mer om Lungefunksjonstest (FeNo) hos barn, Bodø

Lungefunksjonstest (FeNo) hos barn, Bodø

Denne lungefunksjonstesten kan gi legen informasjon om astma som ikke kan ses ved tradisjonelle diagnostiske tester.

  1. Før

    Undersøkelsen krever at barnet samarbeider. Barnet blir forklart hvordan undersøkelsen skal gjøres av testlederen.

  2. Under

    Barnet puster på et munnstykke som er koblet til en PC. Det måles mengde av nitrogenmonoksid (NO) når barnet puster ut. Ved astma og allergi sees det ofte et forhøyet nivå av NO.

  3. Etter

    Legen vurderer testen sammen med barnets sykehistorie og en undersøkelse av barnet, og bestemmer om det er behov for behandling eller andre undersøkelser.

Gå til Lungefunksjonstest (FeNo) hos barn

Prikktest (allergitest)

Prikktest er en allergitest som kan bidra til å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen kan vise om det blir en reaksjon i huden når det legges på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på, for eksempel egg, melk, bjørk og gress.

Les mer om Prikktest (allergitest)

Prikktest (allergitest)

Prikktest er en allergitest som vi bruker for å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen viser om det blir en reaksjon i huden når det blir lagt på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på.
  1. Før

    • Ved prikktest må du ikke bruke allergimedisiner (antihistaminer) den siste uken før testen. Eksempler på slike medisiner kan være: Cetirizin, Aerius, Xyzal, Zyrtec, Phenamin og Loratadin.
    • Du skal ikke bruke kortison (mer enn 10 mg prednisolon) 24 timer før testen.
    • Du må være frisk undersøkelsesdagen, ikke ha forkjølelse, febertilstander eller lignende.
    • Unngå bruk av bodylotion på armene undersøkelsesdagen.
    • Hvis du bruker astmamedisiner, skal de brukes som vanlig, også på undersøkelsesdagen.

  2. Under

    En prikktest gjennomføres ved at de aktuelle stoffene du kan reagere på dryppes med 1-2 cm mellomrom på underarmen. Gjennom dråpen prikkes det forsiktig ned i huden med en tynn liten nål, slik at allergenet kommer i kontakt med hudens immunforsvar. De fleste opplever ikke dette som vondt.

    Det testes for flere allergener samtidig, for eksempel ulike typer pollen, katt, hund, husstøvmidd og muggsopp. Etter 20 minutter er resultatet klart, og legen vil vurdere resultatet av prøven. Dersom du får en reaksjon med rødhet og hevelse, er det en positiv test. Du vil få en samtale med legen for å få informasjon om videre behandlingsmuligheter.

  3. Etter

    Eventuelle hevelser, rødhet og kløe fra de forskjellige dråpene forsvinner som regel i løpet av 1-2 timer. Hvis det klør mye kan vi smøre på litt krem som demper dette.

Vær oppmerksom

I svært sjeldne tilfeller kan det oppstå alvorlig allergisk reaksjon på prikktest. Dette skjer i så fall under testen, og blir håndtert av helsepersonell.

Gå til Prikktest (allergitest)

Blodprøver

Det er ingen blodprøver som kan vise at et barn eller ungdom har astma. Det er vanlig at barn og ungdom har både allergi og astma. Allergiske reaksjoner kan gjøre barnets astma verre. Derfor er det vanlig å gjøre allergitester som del av utredningen for astma dersom det er symptomer på allergi. For å undersøke hva barnet/ungdommen reagerer allergisk på kan vi gjøre en allergitest (prikktest) eller vi kan måle mengden IgE antistoffer i blodet og måle de spesifikke IgE antistoffer for eksempel mot husstøvmidd, forskjellige pollen og matvarer.

Dersom barnet eller ungdommen bruker store doser med inhalasjonssteroider kan det være aktuelt å gjøre en Synacthentest. Denne testen sjekker barnets eller ungdommens evne til å lage kortisol og se om det er tegn til binyrebarksvikt.           

Noen barn og ungdommer synes det er vondt og/eller litt skummelt å ta blodprøver. For at det ikke skal gjøre vondt vil vi gi tilbud om bedøvelseskrem (Emla) som smøres på huden en time før blodprøven skal tas.   

Blodprøver til allergi må tas fra en blodåre i armen. Ved Synacthentest får du en dose syntetisk hormon (ACTH)  intravenøst. Deretter måles kortisolnivået i blodet etter 30 og 60 minutter. Legen vil gå gjennom resultatet når svaret er kommet fra laboratoriet.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Hvordan skal jeg forberede meg?
    Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
    Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
    Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Hva vil det si å være fastende?
    Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
    Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
    Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
    Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
    Skal jeg ta med rekvisisjon?
    Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
    Gjør det vondt?
    I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
    Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
    Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
    Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
    Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
    Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
    Når får jeg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
    Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
    Skal jeg betale egenandel?
    Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Bodybox (helkroppspletysmografi)

Spirometri gir ikke informasjon om det volumet av luft som er igjen i lungene etter en maksimal utånding. Undersøkelse i bodybox  gir informasjon om den totale mengden luft i lungene og hvor mye luft som er igjen i lungene når barnet/ungdommen har pustet helt ut.

Les mer om Bodybox (helkroppspletysmografi)

Bodybox (helkroppspletysmografi)

Bodybox måler hvor mange liter med luft som finnes i lungene når du puster helt inn og hvor mye som blir igjen når du puster helt ut. Ved astma kan det være vanskelig å tømme lungene helt for luft, og da blir det for mye luft igjen i lungene når du har pustet helt ut. I tillegg måler vi motstanden i luftveiene, som gir informasjon om hvor trange luftveiene til barnet/ungdommen er.

Spirometri gir ikke informasjon om det volumet av luft som er igjen i lungene etter en maksimal utånding. Undersøkelse i bodybox gir informasjon om den totale mengden luft i lungene og hvor mye luft som er igjen i lungene når barnet/ungdommen har pustet helt ut. Hvis barnet/ungdommen ikke får tømt lungene kan det bli en oppblåsing i lungene (hyperinflasjon).

  1. Før

    Testleder vil forklare barnet eller ungdommen hva som skal skje før testen starter.

  2. Under

    Barnet eller ungdommen sitter i en lufttett boks mens det hele tiden måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.

    Barnet eller ungdommen skal ha på seg neseklype og puste i et munnstykke. Testleder snakker gjennom en mikrofon og forklarer hele tiden hva barnet eller ungdommen skal gjøre.

  3. Etter

    Legen vil gå gjennom resultatene, og sammen med barnets/ungdommens sykehistorie og kliniske funn bestemme om det er behov for behandling eller videre utredning.

Gå til Bodybox (helkroppspletysmografi)

Tredemølletest

Testen viser om det skjer en sammentrekning i luftrørene hos barn/ungdom i forbindelse med fysisk aktivitet, og om luftveiene er overømfintlige for anstrengelse.

Les mer om Tredemølletest

Tredemølletest

Testen viser om det skjer en sammentrekning i luftrørene hos barn/ungdom i forbindelse med fysisk aktivitet, og om luftveiene er overømfintlige for anstrengelse.

  1. Før

    Hvis du er syk kan ikke testen gjennomføres. Gi beskjed dersom du er syk, og avtal et nytt tidspunkt for testen.

    Du skal

    • ikke gjennomføre fysisk aktivitet siste fire timer før testen.
    • ikke spise et stort måltid to timer før testen.
    • ikke røyke den siste timen før testen.

    Noen medisiner påvirker utredningen og skal derfor ikke tas i en viss tid før testen. Du får informasjon fra oss om hvilke medisiner som skal stoppes før testen.

    Du skal løpe på en tredemølle under testen. Det er derfor nødvendig å ha på seg joggesko og lett gymtøy. Du må være forberedt på å bli sliten. Testleder vil hele tiden forklare hva som skjer.

  2. Under

    Du skal løpe i 6-8 minutter på tredemølle. Vi måler hjertefrekvensen under hele testen med et pulsbelte som festes rundt brystkassen. Lungefunksjonen (FEV1) måles med spirometri før teststart, ved testslutt og deretter 3, 6 og 10 minutter etter avsluttet test.

  3. Etter

    Etter testen får du medisin, vanligvis salbutamol-spray, som du puster inn og som åpner opp luftveiene. Lungefunksjonen din måles på nytt 10 minutter etter dette. Du kan også bli lyttet på med et stetoskop. Testleder skriver en kort rapport som kan ha betydning for legens vurdering av testresultatet. Testresultatet vil bli gjennomgått og det vil bli vurdert om du trenger å ta inhalasjonsmedisin før fysisk anstrengelse (Beta2-agonist). Det er viktig at du trygges i det å være aktiv. Fysisk aktivitet vil være med på å gi bedre kontroll over anstrengelsesutløst astma. Det er også viktig at du lærer deg å skille mellom det å være tett, og det å være sliten.

Gå til Tredemølletest

Herjetest         

Denne testen benyttes ved undersøkelse av anstrengelses utløst sammentrekning i luftrørene hos små barn som ikke klarer å løpe på tredemølle. Istedenfor løp på tredemølle foregår testen i gymsal eller ved å løpe i gangen på sykehuset. Barnet skal løpe så raskt som mulig uten å ta pauser. Det blir lyttet med stetoskop på de barna som ikke klarer å gjennomføre spirometri.

Røntgen av lungene

Legene kan ikke stille en astmadiagnose ved røntgenundersøkelse, men vi tar ofte røntgenbilder for å utelukke andre sykdommer som også kan gi symptomer i  lungene.

Les mer om

Direkte bronkial provokasjonstest (metakolintest/PD20)

Testen gjøres for å finne ut om luftveiene er overømfintlige. Testen kan være nyttig både for å stille diagnosen astma og for å vurdere effekt av behandling.

Les mer om Direkte bronkial provokasjonstest

Direkte bronkial provokasjonstest

Direkte bronkial provokasjonstest gjør vi for å finne ut om luftveiene dine er overømfintlige. Testen kan være nyttig både for å stille diagnosen astma og for å vurdere effekt av behandling. Metakolin øker spenningen (tonus) i den glatte muskulaturen i lungene og kan føre til en sammentrekning i luftrørene.

Barnet eller ungdommen må kunne gjennomføre spirometri, som er en pustetest for å måle lungefunksjon.

  1. Før

    Barnet eller ungdommen må være symptomfri ved start av testen og ikke hatt astmaanfall eller luftveisinfeksjon de siste to ukene.

  2. Under

    Spirometri blåses før start og ett minutt etter hver dose Metakolin. Metakolin gis på et forstøverapparat i opptrappende doser. Testleder vil hele tiden forklare barnet/ungdommen hva som skjer.

  3. Etter

    Testleder skriver en rapport som kan ha betydning for videre vurdering av testresultatet. Testresultatet vil bli gjennomgått og vi gir råd om videre medisiner.

Gå til Direkte bronkial provokasjonstest

Diffusjonskapasitet

Diffusjonskapasitet er en pusteprøve som måler evnen til å transportere oksygen fra lungeblærene til hemoglobinet i de røde blodlegemene. Diffusjon gjøres for å utelukke andre sykdommer.

Les mer om

På små barn som ikke kan gjennomføre spirometri, kan det være aktuelt å måle tide flow volum kurve.

Les mer om Tide flow volum test (TFV), Bodø

Tide flow volum test (TFV), Bodø

Testen utføres hos barn i alderen 2-4 år for å kartlegge barnets pusteproblemer (respiratoriske problemer). Rask respirasjonsfrekvens kan være et symptom på respiratoriske problemer.

  1. Før

    Undersøkelsen krever at barnet er rolig. Den kan gjøres både på sovende og våkne barn. Våkne barn kan sitte på foreldrenes fang. De minste spedbarna kan måles liggende i vogn eller seng.

  2. Under

    Barnet puster rolig gjennom en tett maske som er koblet til en PC. Masken berører forsiktig kinnet først, og settes deretter over nese og munn. Dersom barnet er våkent, forsøker sykepleieren å få barnas oppmerksomhet ved å synge eller holde frem en leke.

  3. Etter

    Legen vurderer testen sammen med barnets sykehistorie og en undersøkelse av barnet, og bestemmer om det er behov for behandling eller andre undersøkelser.

Gå til Tide flow volum test (TFV)

Behandling

Målet med astmabehandling er at barnet eller ungdommen skal være minst mulig plaget av sine astmasymptomer.

Inhalasjonsbehandling er den vanligste behandlingsmåten.  Ved inhalasjon kommer medisinene ned i luftveiene.  Inhalasjonsbehandling gis for å fjerne symptomer og som forebyggende behandling. 

Symptomlindrende behandling (beta2-agonister) virker raskt, de åpner opp luftveiene og gjør det lettere å puste.

Forebyggende behandling (kortison) har effekt på lang sikt og er svært viktig i behandlingen av astma. De skal forhindre at det kommer symptomer på astma.

Se instruksjonsfilmer for bruk av inhalatorer på felleskatalogen.no

Oppfølging

De fleste barn og ungdommer med astma kan leve et helt normalt liv.

Om lag halvparten av alle barn som får astmabehandling i alderen 1-3 år vil ikke lenger ha astma når de begynner på skolen. Noen fordi de har andre sykdommer som årsak til hoste og tungpust, men de fleste fordi astmaen forsvinner av seg selv, og da helst hos de med mild til moderat astma.

Symptomer på astmaen bedres ved riktig medisinbruk. Medisineringsplan settes opp og justeres ved behov sammen med barnet eller ungdommens lege.  Inkludert i medisineringsplanen er at foreldre til små barn og ungdommene selv bør lære å justere sin egen medisinering utfra hvilke symptomer de har. Nødvendige kontroller blir avtalt.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Oversiktskart og parkering

Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med EasyPark-appen, kode 8149.

Klikk på kartet for mer detaljert informasjon.

Kart over bygg og parkering

Pasientreiser

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Planlegg reisen til Nordlandssykehuset

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.​

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Sykehuskart, Bodø sentrum

Klikk på bildet for stor​​ versjon o​​​g forklaringer.​

Kart over bygninger og vei​​​

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00​.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Bilde, video og lydopptak

​Pasienter og pårørende som skal filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Er det ikke samtykke, kan du heller ikke publisere det på sosiale medier. 


Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  


PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

Dine rettigheter

Egenandel

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Gaver/donasjoner

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-20.00
  • Søndag: 10.00-20.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Trådløst nettverk

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Zefyr hotell, pasienthotell

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?