Atferdsvansker hos barn og unge

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

Atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom kjennetegnes av ulike former for regelbrytende- eller utagerende atferd. Atferden gjentas over tid og er tydelig utenfor det som vurderes som sosialt akseptabelt. Begrepet antisosial atferd brukes dersom denne atferden er av svært alvorlig art. 

Innledning


Ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Mange har erfaring med at atferdsvansker er knyttet til negative tilbakemeldinger over tid, og er dermed også ofte nært knyttet til lav selvfølelse. Hos yngre barn er det ofte snakk om en «trasslidelse», mens begrepet atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser ofte brukes for å betegne disse vanskene hos eldre barn og ungdommer.

Henvisning og vurdering

Henvisningen vurderes av en psykologspesialist eller barnepsykiater på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) innen 10 virkedager fra den er mottatt. Ved mistanke om atferdsforstyrrelser er det opptil 12 uker ventetid for utredning og behandling. 

De som kan henvise til BUP er lege, psykolog eller barnevernsleder.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

I de fleste tilfeller vil familien allerede ha et samarbeid med barnehage eller skole, helsestasjon, PPT, eller andre i førstelinjetjenesten, som kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre før henvisning til BUP.     

Kartlegginger, rapport eller andre beskrivelser av tiltak og effekten av disse, bør legges ved henvisningen. Dersom barnet eller ungdommen har vært utsatt for traumatiske opplevelser bør det opplyses om dette.     

Det er kjent at atferdsvansker og lærevansker ofte opptrer samtidig og derfor bør eventuell kartlegging av evnenivå (for eksempel fra PPT) og vurdering av hvordan barnet eller ungdommen fungerer på skolen vedlegges.     

Beskrivelse av psykososiale forhold, inkludert familieforhold og tilknytning til nære omsorgspersoner, samt hvordan barnet fungerer sosialt i barnehage eller skole anbefales.     

Risikofaktorer    

For eldre barn og ungdom er det viktig at den som henviser er oppmerksom på risikofaktorer som rus, kriminalitet, voldsutøvelse, alvorlige trusler, utestengelse og/eller skulk fra skole og fritidsaktiviteter, vagabondering eller andre måter å utsette seg selv og andre for fare.     

Alle henvisninger skal være vurdert og underskrevet av lege, psykolog eller barnevernsleder.    

Henvisningsskjema til BUP kan lastes ned her (pdf).    

Om ventetider

Helsedirektoratet har laget en prioriteringsveileder som gir BUP retningslinjer for ventetid.     

Prioriteringsveileder    

1. Utredning

Et forløp i BUP starter vanligvis med en utredning, som gjøres ferdig innen tre måneder fra oppstart. Utredningen består av ulike kartlegginger med barnet eller ungdommen og foreldre eller foresatte. Kartlegging gjøres som regel med samtaler, intervju, observasjon eller spørreskjema.  Det er viktig at opplysninger om tidlig utvikling, oppvekst og familieliv kommer fram, i tillegg til beskrivelser av hvordan barnet eller ungdommen har det i barnehage eller skole.

Noen ganger gjennomføres testing for å finne ut om barnet har problemer med for eksempel innlæring, konsentrasjon, motorikk, språk eller hukommelse. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle, og familien får presentert en plan for hvordan det blir gjennomført.

Det er viktig å være oppmerksom på at mange barn med atferdsforstyrrelser samtidig har lærevansker, ADHD, autisme eller andre utviklingsforstyrrelser. Det er også viktig å være oppmerksom på om barnet har hatt traumatiske opplevelser. Eksempler på slike opplevelser kan være å ha opplevd eller vært vitne til vold, ha opplevd en ulykke eller mistet en nær person brått og uventet.  

Ved utredning av atferdsforstyrrelser vil behandler på BUP sammen med familien forsøke å konkretisere den problematiske atferden. Det er viktig å avklare hva som skjer (selve problematferden), hva som leder til atferden (mulige triggere), hvilke konsekvenser atferden har (både positive og negative), og hva som gjør at den problematiske atferden fortsetter. 

Noen ganger vil det være en glidende overgang mellom utredning og behandling. For eksempel vil behandler ofte være opptatt av å kartlegge positive sider og styrker hos barnet eller ungdommen og familien eller nettverket. Dette er både en del av utredning og en viktig del av behandlingsplanleggingen.

2. Behandling

Behandlingen vil planlegges i samråd med familien. Ved atferdsforstyrrelser hos barn er behandlingen som regel foreldreveiledning. Hvor ofte og lenge veiledningen pågår varierer avhengig av alvorlighetsgraden. Noen ganger tilbyr man foreldrene å delta på veiledningskurs i grupper, mens det andre ganger er mer hensiktsmessig å gi foreldrene individuell veiledning. 

Andre aktuelle tilbud kan være grupper med flere barn, hvor man fokuserer på sosial trening og følelsesmessig regulering, samtaleterapi, samarbeid med barnehagen eller skolen, og nettverksarbeid med andre viktige personer i barnets eller ungdommens liv.  

Målsetningen med å gjennomføre tiltak som regulerer atferden vil ofte være å øke mestring, gjenopprette en positiv relasjon mellom de voksne og barnet, redusere problematferd, og styrke barnets selvfølelse og forståelse for sosiale situasjoner. 

3. Oppfølging

Etter avslutning hos BUP vil familien ofte holde kontakten med samarbeidende instanser på kommunalt nivå som barnehage eller skole, helsestasjon, fastlege, PPT, kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre. Der det er sammensatte vansker vil ofte en ansvarsgruppe bli etablert.

Faresignaler

Etter behandlingen bør foreldre eller foresatte være ekstra oppmerksomme dersom de opplever at barnet eller ungdommen brått endrer seg. I slike tilfeller bør man drøfte situasjonen med for eksempel lærer, helsesøster, eller andre i førstelinjetjenesten som kjenner familien. Fastlege, psykolog eller barnevernleder vil kunne vurdere om det bør sendes ny henvisning til BUP.

Kontakt