En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

Forberedelser hjemme

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Ved epikutantest, også kalt lappestest, blir det lagt testmateriale direkte på huden. Testen brukes ved mistanke om allergi mot stoffer som kommer i kontakt med huden.

Ved epicutantest legges testmaterialet i små kammer som plasseres direkte på huden, vanligvis på ryggen. Av og til plastrer man en liten bit av stoffet man mistenker allergi mot direkte på huden. Testmaterialet skal ligge på i 48 timer. Testen leses av etter 72 timer, i noen tilfelle også etter 5-7 dager. Området der testen er lagt kan ikke vaskes før testen er ferdig lest av.

1. Før

Det er ikke nødvendig med spesielle forberedelser før epikutantesting. Pasienten bør ikke ha fått sol på ryggen de siste fire ukene før testen blir lagt. Hvis pasienten mistenker at han/hun reagerer på spesielle produkter(kosmetikk, kremer o.l.), bør disse medbringes.

2. Under

Testkamrene/testmaterialet tapes fast med plaster på ryggen. Vanligvis blir testområdene markerte med tusj.
Hvor lang tid tar normalt behandlingen:
 
Prosedyren kan ta opp til en halvtime, avhengig av hvor mange tester som skal legges.

3. Etter

Du må møte opp på poliklinikken for å lese av testen. Når testen er lest av, vil du få informasjon om allergi er påvist eller ikke og evt. hvilket eller hvilke produkter du bør unngå å komme i kontakt med. De fleste trenger ikke oppfølging på sykehus.

Vær oppmerksom

Det er sjeldent med komplikasjoner etter epikutantesting. I noen tilfeller kan reaksjonen på testmaterialet bli så kraftig at utslettet må smøres ned med sterke lokale steroider i noen dager for å dempe kløe.

Medisinsk lysbehandling brukes ved en rekke hudlidelser. Det er lidelsens art og alvorlighet som avgjør hvilken type ultraviolett (UV) lys som gis.  Behandlingen virker betennelsesdempende, gir fortykkelse av overhuden og økt pigmentering.

Hovedtypene av ultrafiolett lys er UVA (langbølget) og UVB (kortbølget).
UVB deles inn i to undergrupper, smalspektret (TL01) og bredspektret. Man kan gi én type lys eller en kombinasjon.

Dosene er avhengige av hudtypen og hvilken hudlidelse som skal behandles.

1. Før

I forbindelse med oppstart av behandlingen må du oppgi om du bruker medisiner, også naturmedisiner, da enkelte medisiner kan gi økt følsomhet for lys slik at forbrenning lettere oppstår. Dette gjelder også enkelte kremer/salver. 

Du må også underrette personalet dersom du starter med nye medikamenter i behandlingsperioden. Dette gjelder også naturmedisiner. 

Bør du smøre deg før behandlingen?

Generelt bør du vente med å påføre medisinske salver som lokale steroider og D-vitaminkremer til etter behandlingen, eventuelt minst 2 timer før behandling.

Områder som ikke trenger behandling (f. eks. ansikt) bør dekkes til.

2. Under

Dersom du skal behandle hele kroppen står du inni et lyskabinett.

Ved plager/utslett i underliv, hodebunn eller på hender/føtter har man også spesielle lyskilder til å bruke på disse områdene (sitte-, kam-, hånd- og fotsol).

Behandlingen gis vanligvis tre til fem ganger i uken.

Ved TL01 behandling kan man hos en del redusere hyppigheten til to ganger i uken. Denne behandlingen skal aldri gis to dager etter hverandre slik man kan med UVA og bredspektret UVB.

Bestrålingen tar fra sekunder til flere minutter. 

Apparatet avgir en bestemt dose per behandling. Doseøkning vurderes individuelt.

Antall behandlinger varierer, men vil oftest ligge i området 15-30.

Ved enkelte tilstander er det snakk om behandling i lang tid med lav stråledose.

3. Etter

For å unngå tørr og kløende hud bør du bruke fuktighetskrem etter behandlingene. 

På behandlingsdagene bør du unngå soling ute.

Vær oppmerksom

Mulige bivirkninger:

Forbrenning kan forekomme. 

På behandlingsdagene bør du unngå soling ute. 

UV-lys kan gi hudkreft, men for bredspektret UVB er risikoen liten ved kontrollert behandling i begrensede perioder. Risikoen vurderes alltid i forhold til den gode effekten behandlingen har.

TL01 er en relativt ny behandling, og det er mulig at denne gir en noe høyere risiko for kreftutvikling enn UVB.

Ved hyppig behandling kan du få raskere aldring av huden.

UVA-behandling kan gi plagsom varmeutvikling i kabinettet, og dette kan irritere huden og gi økt kløe hos enkelte eksempasienter.

Det er ikke avklart i hvilken grad UVA kan bidra til kreftutvikling i huden.