Hold inn Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjøre den mindre.
Velg språk

Atopisk eksem

Behandlingsprogram, Hud poliklinikk

Atopisk eksem er den vanligste eksemformen hos barn og kan ramme opp til 20 prosent av barn i førskolealder. De fleste får symptomer på hudsykdommen før fylte to år, mange får plager allerede i spedbarnsalder. Mange blir kvitt plagene før de blir voksne.

Innledning

Hos enkelte blusser sykdommen opp igjen i tenårene. Enkelte vil ha eksemplager livet ut. Personer som har hatt atopisk eksem som barn er spesielt utsatte for å få håndeksem som voksne.

Atopisk eksem kjennetegnes av tørr hud som klør. Det finnes ingen tester for å stille diagnosen, men utslettets utbredelse og pasientens plager hjelper legen til å stille diagnosen. Kløe er oftest det største problemet. Barn med atopisk eksem er ofte urolige og sover dårlig om natten. Mild atopisk eksem kan behandles med fuktighetsbevarende kremer. Ved mer utbredte plager må det i tillegg brukes betennelsesdempende kremer og salver, vanligvis kortisonpreparater eller såkalte calcineurinhemmere. Allergi er ikke årsak til atopisk eksem, allergitesting er derfor ikke en del av utredningen. I enkelte tilfeller kan allergi forverre utslettet, legen avgjør om det er grunnlag for videre utredning.

Henvisning og vurdering

Milde former for atopisk eksem kan behandles av fastlegen. Ved mer utbredte plager, eller der behandlingen ikke har tilfredsstillende effekt, kan fastlegen henvise pasienten til hudlege. Ventetiden hos hudlege avhenger av hvor alvorlig tilstanden er. Barn og voksne med utbredt eksem og søvnforstyrrende plager kan få time innen få uker.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen må inneholde opplysninger om: debut, varighet, utbredelse, evt. utredning og tidligere behandling, samt symptomer og påvirkning av livskvalitet. Konkrete mistanker om allergi bør også omtales.

1. Utredning

Ingen spesielle forberedelser nødvendig, men liste over brukte medisiner er ønskelig. Dersom det står i innkallingen at du er satt opp til allergiutredning, følger du instruksene som står i innkallingsbrevet.

2. Behandling

Hudlegen vil snakke med deg (evt. foreldre eller foresatte) og undersøke huden din nøye. Selv om det står i innkallingsbrevet at det kan være aktuelt med allergitesting, er det legen som etter vurdering av sykehistorien  som avgjør om allergitesting er aktuelt. Allergitester kan enten være en blodprøve, en såkalt prikktest i huden eller en lappetest på huden.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
    Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
    Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Les mer om Blodprøve

Avdeling
Laboratoriets poliklinikk for prøvetaking
Sted
Bodø, sentrum


 

Les mer om Epikutantest ved allergi

Epikutantest ved allergi

Ved epikutantest, også kalt lappestest, blir det lagt testmateriale direkte på huden. Testen brukes ved mistanke om allergi mot stoffer som kommer i kontakt med huden.

Ved epicutantest legges testmaterialet i små kammer som plasseres direkte på huden, vanligvis på ryggen. Av og til plastrer man en liten bit av stoffet man mistenker allergi mot direkte på huden. Testmaterialet skal ligge på i 48 timer. Testen leses av etter 72 timer, i noen tilfelle også etter 5-7 dager. Området der testen er lagt kan ikke vaskes før testen er ferdig lest av.

  1. Før

    Det er ikke nødvendig med spesielle forberedelser før epikutantesting. Pasienten bør ikke ha fått sol på ryggen de siste fire ukene før testen blir lagt. Hvis pasienten mistenker at han/hun reagerer på spesielle produkter(kosmetikk, kremer o.l.), bør disse medbringes.

  2. Under

    Testkamrene/testmaterialet tapes fast med plaster på ryggen. Vanligvis blir testområdene markerte med tusj.
    Hvor lang tid tar normalt behandlingen:
     
    Prosedyren kan ta opp til en halvtime, avhengig av hvor mange tester som skal legges.

  3. Etter

    Du må møte opp på poliklinikken for å lese av testen. Når testen er lest av, vil du få informasjon om allergi er påvist eller ikke og evt. hvilket eller hvilke produkter du bør unngå å komme i kontakt med. De fleste trenger ikke oppfølging på sykehus.

Vær oppmerksom

Det er sjeldent med komplikasjoner etter epikutantesting. I noen tilfeller kan reaksjonen på testmaterialet bli så kraftig at utslettet må smøres ned med sterke lokale steroider i noen dager for å dempe kløe.

Les mer om Epikutantest ved allergi

Avdeling
Hud poliklinikk
Sted
Bodø, sentrum

Hvor lang tid tar normalt behandlingen:

Hudlegen vil informere deg om videre behandling og skissere et langvarig behandlingsprogram som du skal følge hjemme. Dersom legen finner ut at det er behov for lysbehandling, må du vanligvis møte på poliklinikken for behandling tre eller flere ganger i uken i mange uker. Hver lysbehandling kan ta opp til 20-30 minutter.

Les mer om Lysbehandling - generell informasjon

Lysbehandling - generell informasjon

Medisinsk lysbehandling brukes ved en rekke hudlidelser. Det er lidelsens art og alvorlighet som avgjør hvilken type ultraviolett (UV) lys som gis.  Behandlingen virker betennelsesdempende, gir fortykkelse av overhuden og økt pigmentering.

Hovedtypene av ultrafiolett lys er UVA (langbølget) og UVB (kortbølget).
UVB deles inn i to undergrupper, smalspektret (TL01) og bredspektret. Man kan gi én type lys eller en kombinasjon.

Dosene er avhengige av hudtypen og hvilken hudlidelse som skal behandles.

  1. Før

    I forbindelse med oppstart av behandlingen må du oppgi om du bruker medisiner, også naturmedisiner, da enkelte medisiner kan gi økt følsomhet for lys slik at forbrenning lettere oppstår. Dette gjelder også enkelte kremer/salver. 

    Du må også underrette personalet dersom du starter med nye medikamenter i behandlingsperioden. Dette gjelder også naturmedisiner. 

    Bør du smøre deg før behandlingen?

    Generelt bør du vente med å påføre medisinske salver som lokale steroider og D-vitaminkremer til etter behandlingen, eventuelt minst 2 timer før behandling.

    Områder som ikke trenger behandling (f. eks. ansikt) bør dekkes til.

  2. Under

    Dersom du skal behandle hele kroppen står du inni et lyskabinett.

    Ved plager/utslett i underliv, hodebunn eller på hender/føtter har man også spesielle lyskilder til å bruke på disse områdene (sitte-, kam-, hånd- og fotsol).

    Behandlingen gis vanligvis tre til fem ganger i uken.

    Ved TL01 behandling kan man hos en del redusere hyppigheten til to ganger i uken. Denne behandlingen skal aldri gis to dager etter hverandre slik man kan med UVA og bredspektret UVB.

    Bestrålingen tar fra sekunder til flere minutter. 

    Apparatet avgir en bestemt dose per behandling. Doseøkning vurderes individuelt.

    Antall behandlinger varierer, men vil oftest ligge i området 15-30.

    Ved enkelte tilstander er det snakk om behandling i lang tid med lav stråledose.

  3. Etter

    For å unngå tørr og kløende hud bør du bruke fuktighetskrem etter behandlingene. 

    På behandlingsdagene bør du unngå soling ute.

Vær oppmerksom

Mulige bivirkninger:

Forbrenning kan forekomme. 

På behandlingsdagene bør du unngå soling ute. 

UV-lys kan gi hudkreft, men for bredspektret UVB er risikoen liten ved kontrollert behandling i begrensede perioder. Risikoen vurderes alltid i forhold til den gode effekten behandlingen har.

TL01 er en relativt ny behandling, og det er mulig at denne gir en noe høyere risiko for kreftutvikling enn UVB.

Ved hyppig behandling kan du få raskere aldring av huden.

UVA-behandling kan gi plagsom varmeutvikling i kabinettet, og dette kan irritere huden og gi økt kløe hos enkelte eksempasienter.

Det er ikke avklart i hvilken grad UVA kan bidra til kreftutvikling i huden.

Les mer om Lysbehandling - generell informasjon

Avdeling
Hud poliklinikk
Sted
Bodø, sentrum
Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Hudsykdommers innflytelse på velvære, stigmatisering og kroppsbilde. Helse Stavanger

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Hudlegen vurderer om du skal følges videre av fastlegen, eller om det er behov for oppfølging på sykehuset. De fleste hudavdelinger har tilbud om eksemskole/eksemsamtale der pasient eller pårørende kan få mer informasjon om sykdommen, forebyggende tiltak og behandling.

Alle pasienter med atopisk eksem har behov for fuktighetskrem til daglig bruk. Hudlegen kan søke HELFO om bidrag til innkjøp av fuktighetsbevarende midler. Fastlege kan fornye søknaden. Du må selv oppbevare kvitteringene som sendes inn til HELFO halvårlig.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Hud poliklinikk
Telefon
46948488
mandag - fredag 09-10 og 13-15
Bodø, sentrum
Besøksadresse
Parkveien 95(Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75534000
mandag - søndag 0000 - 2400

Praktisk informasjon

Biblioteket, Bodø sentrum

​Åpningstid:  09-15 alle hverdager.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med  tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek,  lesesalsplasser og kunde-pc’er.
 
E-post direkte til oss:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Kantina i Bodø sentrum ligger i 9. etasje.

Åpningstider:

Fra 09.30-15.30 på hverdager. Helg og høytider har vi stengt. Vi serverer lunch fra kl 09.30 til kl 13.30 og middag fra 13.30- 15.30.

Kantinen har bankterminal.

I kantinen fås det også kjøpt E- pluss produkter.

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesenkiosken i Bodø sentrum ligger i 1. etasje og er åpen: 

Hverdager: 0700 - 2100

Lørdag: 0930 - 2000

Søndag: 1100 - 2000

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.
Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: Zefyr.booking@medirest.no

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS. Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF, og driftes av Medirest. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.


Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.
Sist oppdatert 06.12.2017