Barnekreft

Behandlingsprogram, Kvinne/barn klinikk

Kreft forekommer sjelden hos barn. I Norge diagnostiseres hvert år rundt 200 barn og ungdommer fra 0 til 18 år med kreft. Barnekreft skiller seg fra kreft hos voksne på flere måter, noe som for stor del skyldes at barn og unge får helt andre krefttyper enn voksne.
Les mer om Kreft hos barn
Informasjon fra helsenorge.no

Kreft hos barn

Rundt 150 barn under 15 år får kreft hvert år i Norge. Overlevelse for kreft hos barn har økt fra 10 prosent i 1970 til 80 prosent i dag.

Kreft hos barn defineres etter form og type vev det oppstår i (beinmarg, sentralnervesystemet, lymfatisk vev, sympatisk nervesystem, muskel, bein).  Krefttypene er ofte forskjellige fra barn til voksne. De vanligste kreftformene hos barn er leukemi og hjernesvulster​.

Årsak til kreft hos barn

Årsakene til barnekreft er ukjent. Noen arvelige sykdommer gir økt risiko for kreft hos barn. Det er også spekulert i om miljøfaktorer, elektromagnetisk stråling eller infeksjoner kan ha betydning. Så langt er dette ikke dokumentert.

Barn som har fått strålebehandling har på lang sikt noe økt risiko for kreft i området hvor stråling er gitt. Enkelte cellegifter (cytostatika) øker også faren for kreft senere i livet.

Les mer om Kreft hos barn (helsenorge.no)

Innledning

Prognose ved barnekreft er generelt bedre enn hos voksne, og langtidsoverlevelse (fem år) totalt ligger på 80 prosent. Prognosen avhenger av typen kreft og utbredelse når diagnosen stilles. 

Symptomene ved kreft hos barn varierer sterkt, avhengig av typen svulst. Generelle symptomer kan være langvarig og uforklarlig feber, nattesvette, uforklarlig vekttap og dårlig trivsel.

Symptomer på leukemi

Ved leukemi er de mest framtredende symptomene blekhet, slapphet, feber og hudblødninger, som eventuelt kan ses som små røde prikker i huden eller økt mengde med blåflekker. Pasienten opplever ofte smerter i ledd og skjelett, og forstørrede lymfeknuter. 

Symptomer på lymfekreft

Ved lymfekreft er det mest framtredende symptomet hevelse av lymfeknuter, samt nattesvette og vekttap. Plutselig tungpustenhet, noen ganger livstruende, kan oppstå på grunn av at press mot luftveiene ved lymfekreft i brysthulen.  

Det er veldig vanlig at barn kan ha forstørrede lymfeknuter mindre enn 2 til 2,5 centimeter i diameter på halsen. Dette gir ikke mistanke om lymfekreft. 

Symptomer på hjernesvulst eller svulst i ryggmarg

Hjernesvulster kan føre til økt hjernetrykk, med kvalme, oppkast eller brekninger, og hodepine. Dette opplever barnet oftest om morgenen. Hos spedbarn kan unormal økning av hodeomkretsen eller spent fontanelle være første tegn på hjernesvulst. Spedbarnet kan også være irritabel eller slapp.

Andre symptomer, forårsaket av svulstens plassering, kan være krampeanfall, ustø gange, delvise lammelser i arm, bein eller ansikt, skjeling, dobbeltsyn eller unormale øyebevegelser, nedsatt syn eller hørsel. Det kan også være vanskeligheter med å svelge. Barnet kan få personlighetsforandringer som irritabilitet, atferdsendring, passivitet, reduserte skoleprestasjoner og økt tretthet. Pasienten kan også få skjevstilling av hodet, samt utilsiktet vekttap, veksthemning, eller for tidlig pubertet.  

Symptomer på kreft i ryggmargen kan være nedsatt kontroll med vannlating og avføring, utstø gange samt nedsatt kraft i beina, og/eller smerter og skjevhet i ryggen.

Symptomer på andre svulster

Andre svulster fremkaller symptomer avhengig av svulstens størrelse og hvor den ligger. Ved aggressive svulster er ofte allmenntilstanden nedsatt. I andre tilfeller er det første symptomet en synlig svulst eller en svulst man oppdager ved en undersøkelse, enten i magen eller andre steder i kroppen. Skjelettsmerter kan forekomme ved beinsarkomer og ved spredning til skjelettet.  

Andre symptomer på slike svulster kan være problemer med å tisse, blod i urinen, forstoppelse, og forstørret mage. 

Symptomer på kreft i brysthulen kan være langvarig hoste, betydelig tungpustethet, og synlige blodkar på halsen. 

Henvisning og vurdering

Dersom fastlegen finner ut at det kan være mistanke om kreft, henvises barnet til en lokal barneavdeling for utredning. Hvis denne utredningen viser at det er en begrunnet mistanke om kreft vil familien bli henvist til et universitetssykehus for utredning og behandling.

Dersom fastlegen finner åpenbare tegn til kreft hos en person under 18 år, bør fastlegen i tillegg til å henvise skriftlig også ta direkte telefonisk kontakt med barneavdelingen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Ved mistanke om kreft, spesielt hos barn med påvirket allmenntilstand, bør barnet undersøkes som beskrevet i punktene under. Ved fortsatt mistanke om kreft henvises pasienten som øyeblikkelig hjelp til lokal barneavdeling.

Ved begrunnet mistanke om kreft tas akutt telefonisk kontakt til en barneonkologisk avdeling for start i pakkeforløp. Ved overflytting oversendes epikrise, eventuelt kopi av journal, samt alle relevante svar på utførte undersøkelser.

Det bør ikke tas vevsprøve for å utelukke kreft fra svulster, lymfeknuter eller benmarg utenfor en barneonkologisk avdeling eller en av de andre tilknyttede spesialavdelinger, som for eksempel nevrokirurgisk avdeling eller ØNH-avdeling, med mindre dette skjer etter avtale med en av disse avdelingene.

Pakkeforløp for kreft hos barn (Helsedirektoratet)                 

Leukemi

Ved mistanke om leukemi bør pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling.                 

Hos fastlege eller privatpraktiserende barnelege:                 

  • Klinisk undersøkelse
  • Blodprøver: hemoglobin, leukocytter, differensialtelling, trombocytter

Hos lokal barneavdeling:                 

  • Klinisk undersøkelse
  • Blodprøver: hemoglobin, leukocytter, differensialtelling, blodutstryk, trombocytter, lactatdehydrogenase, urinsyre, CRP, senkningsreaksjon
  • Røntgen thorax
  • Eventuelt ultralyd hals og abdomen

Begrunnet mistanke om leukemi - kriterier for henvisning til Pakkeforløp for kreft hos barn                 

  • Påvirkning av benmargsfunksjonen i to eller tre cellerekker, anemi, trombocytopeni, leukopeni eller leukocytose
  • Mistanke om blaster i perifert blod
  • Påvirkning av benmargsfunksjonen i én cellerekke, kombinert med ett eller flere av følgende symptomer: uforklarlige skjelettsmerter, leddsmerter eller halting over mer enn en uke, uforklarlige lymfeknutehevelser, feber i mer enn en uke, nattesvette, dårlig trivsel, vekttap, forhøyet lactatdehydrogenase, forhøyet urinsyre, eller SR > 50

Ved begrunnet mistanke skal pasienten henvises til pakkeforløp ved en barneonkologisk avdeling.


Kreft i hjerne eller ryggmarg

Ved mistanke om kreft i hjerne og ryggmarg skal pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling.                 

Hos fastlege eller privatpraktiserende barnelege:                 

  • Klinisk undersøkelse med nevrologisk undersøkelse

Hos lokal barneavdeling:                 

  • Klinisk undersøkelse med nevrologisk undersøkelse
  • Blodprøver med tumormarkører
    MR-undersøkelse av hjerne og spinalkanal. Foreligger det klar tumormistanke, bør det konfereres med barneonkologisk/nevrokirurgisk avdeling om MR-undersøkelsen skal utføres der etter overflytting. Dette gjelder spesielt barn som trenger narkose under MR-undersøkelsen
  • Eventuelt CT-undersøkelse av hjerne og hjernestamme som øyeblikkelig hjelp
  • Eventuelt ultralydundersøkelse hos spedbarn


Begrunnet mistanke om kreft i hjerne eller ryggmarg - kriterier for henvisning til Pakkeforløp for kreft hos barn

  • Begrunnet mistanke om kreft i hjerne eller ryggmarg oppstår når ultralyd, CT eller MR påviser romoppfyllende prosess i hjerne eller ryggmarg


Ved begrunnet mistanke skal pasienten henvises til Pakkeforløp for kreft hos barn


 

Lymfekreft på halsen – lymfom

Ved mistanke om lymfekreft bør pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling. Privatpraktiserende ØNH-lege eller lokal ØNH-avdeling kan også i visse tilfeller ivareta filterfunksjonen.                 

Hos fastlege, privatpraktiserende barnelege, eller ØNH-lege:                 

  • Klinisk undersøkelse
  • Blodprøver: hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, leverprøver, virusserologi (EBV, CMV)

Hos lokal barneavdeling:                 

  • Klinisk undersøkelse
  • Eventuelt supplerende blodprøver: Hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, urat, leverprøver, virus serologi, CRP, SR, eventuelt blodutstryk og eventuelt prøver for bindevevssykdommer
  • Ultralyd av hals. Ultralyd armhuler, lysker og abdomen bør vanligvis vente til utredning ved barneonkologisk avdeling ved begrunnet mistanke
  • Røntgen thorax

Begrunnet mistanke om lymfekreft på halsen (lymfom) - kriterier for henvisning til Pakkeforløp for kreft hos barn               

  • Patologisk og atypisk utseende på lymfeknute som kan gi mistanke om malignitet og ikke infeksjon ved ultralydundersøkelse eller annen billeddiagnostikk
  • Lokalisasjon av lymfeknuten supraklavikulært uansett størrelse
  • Uforklarlig tumor i lymfeknute på hals kombinert med en eller flere av følgende: påvirkning av benmargsfunksjonen i en eller flere rekker (se leukemi), allmennsymptomer som vedvarende og uforklarlig feber, nattesvette og/eller vekttap, forhøyet LD

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til pakkeforløp ved en barneonkologisk avdeling.                 

                  

Kreft i thorax, abdomen, skjelett eller bløtvev

Ved mistanke bør pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling, som fungerer som filterfunksjon i samarbeid med andre relevante spesialister.                 

Ortopedisk avdeling kan i visse tilfeller ivareta filterfunksjon ved mistanke om kreft i skjelett og/eller bløtvev. Kirurgisk avdeling kan ha denne funksjonen ved tilfeldig oppdaget mistanke om kreft i abdomen, for eksempel under en akutt operasjon.                 

Hos fastlege eller privatpraktiserende barnelege:                 

  • Klinisk undersøkelse
  • Blodprøver: hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, eventuelt LD

Hos lokal barneavdeling:                 

  • Klinisk undersøkelse
  • Eventuelt supplerende blodprøver: hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, urat, CRP, senkning
  • Røntgen thorax
  • Ved mistanke om tumor i abdomen: ultralyd abdomen
  • Ved mistanke om kreft i skjelettet: røntgen av området
  • Ved mistanke om kreft i bløtvev: ultralyd av området
  • MR av området bør vanligvis vente til utredning ved barneonkologisk avdeling. All MR/CT-primærutredning av tumor påvist med ultralyd bør utføres ved barneonkologisk avdeling, fordi undersøkelsene utføres ut fra spesielle protokoller


Begrunnet mistanke om kreft i thorax, abdomen, skjelett eller bløtvev - kriterier for henvisning til Pakkeforløp for kreft hos barn:

  • Ikke infeksiøs oppfylling i thorax påvist ved røntgen eller annen billeddiagnostikk
  • Tumor i abdomen påvist ved ultralyd eller annen billeddiagnostikk
  • Tumor i bløtvev som gir mistanke om malignitet, påvist ved MR eller annen billeddiagnostikk. Dersom MR krever generell anestesi henvises pasienten til pakkeforløp basert på funn på ultralyd
  • Malignt utseende tumor i skjelettet påvist ved røntgen, CT eller MR. Krever MR generell anestesi henvises pasienten til pakkeforløp basert på røntgen og/eller CT-funn for å tillate eventuell biopsi i samme narkose


Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til pakkeforløp ved en barneonkologisk avdeling.

                  

1. Utredning

Utredning ved mistanke om barnekreft foregår etter lignende retningslinjer som hos voksne, men siden barnet kan være urolig må mange av undersøkelsene foretas i narkose. Når diagnosen er klar, suppleres det med undersøkelser som er spesifisert i de enkelte behandlingsplanene (behandlingsprotokoller) for den aktuelle kreftsykdommen.

Med tanke på mulige bivirkninger av behandlingen gjør vi en bred generell utredning før behandlingen starter, avhengig av hvilken behandling som vil bli gitt.

Kliniske undersøkelser, blodprøver og ulike typer røntgenundersøkelser blir gjennomført under utredningen, avhengig av svulstens plassering og hvilke symptomer barnet eller ungdommen har.

Les mer om  Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Bodø, sentrum
Besøksadresse
Parkveien 95 (Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag - søndag 0000 - 2400
Laboratoriets poliklinikk for prøvetaking
Telefon
75 57 83 50
mandag - fredag 07.30-11.00 og 11.30-15.00
Åpningstider/besøkstider: 07.45 - 14.45 alle hverdager.
Blodprøve
Les mer om  Ultralydundersøkelse
Les mer om  CT-undersøkelse
Les mer om  MR-undersøkelse

2. Behandling

I Norge er behandling av barnekreft regionalisert slik at hvert regionsykehus har ansvar for kreftbehandlingen i sin region. Behandlingen av barn med kreft gir vi henhold til internasjonale retningslinjer, også kalt behandlingsprotokoller.

At behandlingen gis etter slike retningslinjer sikrer at alle barn i landet får lik behandling etter internasjonalt aksepterte normer. Man høster felles erfaringer for å øke kunnskapen om de forskjellige tilstandene. Alle som har et regionalt behandlingsansvar kjenner til de aktuelle protokollene.

Stamcelletransplantasjon (tidligere kalt beinmargstransplantasjon), organtransplantasjon og behandling av øyekreft (retinoblastom) hos barn er sentralisert til Oslo Universitetssykehus. Behandling med strålekniv (gammakniv) er sentralisert til Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

Cellegift har som regel god effekt på kreft i barnealderen, slik at behandlingsresultatene er gode selv ved utbredt sykdom. Ved blodkreft og lymfekreft gis oftest kun cellegift, i sjeldne tilfeller supplert med strålebehandling.

Hjernesvulster blir primært operert dersom dette er mulig. Etterbehandling kan være nødvendig, avhengig av svulsttypen. Behandlingen kan bestå av cellegift, strålebehandling eller begge deler, avhengig av barnets alder.

Andre svulster behandles vanligvis med cellegift før operasjon. Deretter utføres operasjonen, etterfulgt av ny cellegiftbehandling. I utvalgte tilfeller supplerer vi behandlingen med strålebehandling og/eller høydosebehandling med stamcellestøtte.

Cellegiftbehandling hos barn foregår praktisk talt utelukkende via et sentralt venekateter. Dette gjøres på grunn av større sikkerhet og for å spare barna for smerter. De fleste blodprøver tas fra slike katetre.

Kreftbehandling av barn er ofte veldig intensiv og langvarig, men dette vil variere med ulike krefttyper. Utredning, operasjoner, strålebehandling og mesteparten av cellegiftbehandlingen skjer ved regionsykehusene. Mye av støttebehandlingen og enkelte deler av cellegiftbehandlingen kan foregå ved lokale barneavdelinger, i tett samarbeid med regionsykehuset.

3. Oppfølging

Barnet eller ungdommen vil bli fulgt opp med hyppige kontroller på sykehuset de første årene etter behandlingen. Innholdet i oppfølgingen vil variere etter hvilket krefttype barnet har hatt. Det første året vil det som regel være snakk om kontroll hver måned ved leukemi, og hver tredje måned for kreftsvulstene. De neste årene vil det bli færre kontroller.

Etter fem år er ofte årlige kontroller tilstrekkelig for å følge med på barnets vekst, fysiske og mentale utvikling, og oppdage eventuelle senfølger av behandlingen eller sykdommen. Barn kontrolleres vanligvis årlig frem til de blir 18 år.

Barnekreftavdeling er primært ansvarlig for kontrollopplegget. Kontrollene utføres i samarbeid med lokale barneavdelinger.

Barn med hjernesvulster kontrolleres regelmessig med MR-undersøkelser av hjernen og ryggmargen, i henhold til protokollen barnet er behandlet etter. De fleste med mindre alvorlige svulster følges opp med årlige MR-undersøkelser frem til 18-årsalderen, og deretter med lengre intervaller.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Før dere reiser hjem etter behandlingen vil dere få god og grundig informasjon om hvilke symptomer som kan oppstå, dersom barnet får tilbakefall av sykdommen. Symptomene vil varierende etter hvilken kreftsykdom det er snakk om.

Kontakt

Bodø, sentrum
Besøksadresse
Parkveien 95(Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag - søndag 0000 - 2400

Praktisk informasjon

Apotek, Bodø sentrum

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, med inngang fra glassgata. 

 
Åpningstider: Våre åpningstider er 08:00 - 16:00. Helger og helligdager har vi stengt.

 
Telefon: 77781900

Biblioteket, Bodø sentrum

Åpningstid:  09-15 alle hverdager.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med  tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek,  lesesalsplasser og kunde-pc’er.

 
Røde Kors’ pasientvenner går bokrunder til avdelingene 2-3 ganger i uken, slik at inneliggende pasienter kan låne skjønnlitteratur.

 
E-post direkte til oss:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Kantina i Bodø sentrum ligger i 9. etasje.

Åpningstider:

Fra 09.30-15.30 på hverdager. Helg og høytider har vi stengt. Vi serverer lunch fra kl 09.30 til kl 13.30 og middag fra 13.30- 15.30.

Kantinen har bankterminal.

I kantinen fås det også kjøpt E- pluss produkter.

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesenkiosken i Bodø sentrum ligger i 1. etasje og er åpen: 

Hverdager: 0700 - 2100

Lørdag: 0930 - 2000

Søndag: 1100 - 2000

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Selvinnsjekk og betaling

​​​Som pasient ved Nordlandssykehuset i Bodø og Vesterålen ønsker vi at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk oppsatt time. Det vil si at du ved ankomst Nordlandssykehuset registrerer deg i en selvinnsjekksautomat ved å benytte fødselsdato og etternavn. Registrerer du i tillegg ditt telefonnummer, har vi mulighet til å sende deg SMS når det er din tur å komme inn til legen. Vi kan lagre nummeret ditt i journalen, slik at vi hele tiden har dine oppdaterte personopplysninger og kan sende deg påminnelser i forkant av neste time.

Dersom vi har nummeret ditt registrert i vårt system kan vi sende deg SMS dersom legen kan ta deg inn tidligere enn forventet, og du kan sitte hvor som helst i mellomtiden, fram til ti minutter før din time begynner.
 
Som første sykehus i Norge tilbyr vi betaling i automat ved lokasjon Bodø og Stokmarknes.

Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang, uten å måtte stå i kø i de ulike poliklinikker. Nordlandssykehuset ønsker å oppfordre alle brukere til å betale med kort. Men dersom du av ulike grunner ikke ønsker det, kan vi sende deg en faktura el du kan betale kontant i vår ekspedisjon i første etasje. Her aksepterer vi også kredittkort.

Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
 
Selvinnsjekk og betaling i automat fører til at du som pasient ikke behøver å henvende deg i skranken før og etter ditt besøk. Du må allikevel påberegne at det kan ta noen minutter før oppgjøret ditt er klart i automaten.
 
Dersom du har behov for assistanse til selvinnsjekk el betaling ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg. 

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.
Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: Zefyr.booking@medirest.no

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS. Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF, og driftes av Medirest. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.