Bekhtrev og andre spondyloartritter, Bodø

Revmatologen vil snakke med deg og undersøke ryggen og leddene dine. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon. Blodprøver vil vise om betennelsesmarkørene senkning og CRP er forhøyet. Hvis man har vevstypen HLA-B27 øker sannsynligheten for diagnosen, men man kan ha spondyloartritt uten å ha denne vevstypen. Vevstypen er vanlig i Norge også hos personer uten spondyloartritt.

For å diagnostisere leddbetennelse i ryggen og bekkenet tar vi vanligvis MR-undersøkelse, mens ultralyd blir brukt for å vurdere ledd i armer og ben. Vanlige røntgenbilder kan også være aktuelt. Bildeundersøkelser bidrar til å kartlegge omfanget av artritter og eventuelle leddskader.

Omfanget og varigheten av leddbetennelse sammen med opplysningene du gir og resualtatet av andre undersøkelser avgjør om man stilller en spondyloartrittdiagnose. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger kan det være nødvendig med flere undersøkelser før det blir klart om du har tilstanden eller ikke.

For noen kan trening være tilstrekkelig behandling for sykdommen, mens de fleste vil også ha behov for medisiner, iallefall i perioder. Ved god effekt av medisinene kan man sammen med behandler vurdere å trappe ned eller slutte med medisiner. 

Medikamentell behandling

Dersom du skal starte med medisiner vil du få informasjon om medisinen og om det er behov for blodprøvekontroller hos fastlege under behandlingen.  

Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD).

Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux). NSAIDs har ofte god effekt på spondyloartritt. 

De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dersom det betennelsen hovedsakelig er i ledd utenfor ryggsøyla er de mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er methotrexate (Methotrexate tabletter eller Metex injeksjoner), eller sulfasalzin (Salazopyrin). Ved betennelse i ryggsøyla uten tilstrekkelig effekt av trening og NSAIDs vil man vanligvis starte med biologisk behandling.

Dette er medisiner som er laget for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske legemidlene gis direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn som settes under huden. Det tar ofte 3-4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt. Noen ganger vil kortisoninjeksjoner i leddene være nødvendig og effektivt. 

Annen behandling 

Trening og øvelser kan gjøre at du blir mindre stiv, får bedre funksjon og kan vedlikeholde bevegelighet, i tillegg til å gi allmenne helseeffekter. Mange med spondyloartritt får veiledning fra fysioterapeut om dette i starten av diagnosen, i perioder kan det også være nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og veiledning, særlig ved funksjonstap i hender. 

Svangerskap 

Man kan få barn selv om man har spondyloartritt, men det er ønskelig at svangerskapene planlegges til en periode der spondyloartritt er lite aktiv. Det er viktig at man tar opp ønske om barn på kontroller fordi det kan være behov for å endre behandling, eller ta røntgenbilder før svangerskap planlegges. Det er ikke økt forekomst av misdannelser hos barnet til kvinner med spondyloartritt.

Oppfølgningen vil være et samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling.  

Det vil være tette kontroller når du får diagnosen og ved perioder med aktivitet i sykdommen. Mange sykehus har laget pasientforløp der det inngår kontroller hos sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege det første året. I perioder med lav sykdomsaktivitet vil det være sjeldnere kontroller og i noen tilfeller vil oppfølgningen være hos fastlegen, og kun kontakt med revmatolog dersom sykdommen skulle blusse opp igjen.  

Du må selv avtale kontroller hos fastlegen:  

• Du bør ha en kontrolltime i året hos fastlege der blant anna risiko for hjerte- og karsykdom og beinskjørhet blir vurdert.  
• Hvis du bruker DMARDs må du avtale blodprøvetaking regelmessig, vanligvis 4 ganger i året. Dette er for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.  
• Hvis du bruker DMARDs og/eller er >65 år bør du vaksinere deg mot influensa- og koronavirus om høsten og pneumokokkvaksine hvert 6. år. Ved noen DMARDs er det anbefalt vaksine om herpes zoster (Shingrix) i tillegg.  

DMARDs demper immunsystemet noe. Dersom du bruker biologisk DMARD og får infeksjon som gjør at du trenger antibiotika eller må legges inn på sykehus, bør du ta pause fra biologisk behandling til infeksjonen er under kontroll. Dersom du skal opereres er det viktig at du sier ifra på forhånd dersom du bruker biologisk behandling, det vil ofte bli anbefalt å ta pause fra biologisk behandling i forkant og de første 2 ukene etter en operasjon. 

Å leve godt med spondyloartritt

Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer.

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å mestre din situasjon, og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer. Mange sykehus arrangerer lærings- og mestringskurs med tanke på dette.

Livsstilen man har kan påvirke sykdomsforløpet ved spondyloartritt. Det anbefales å ha et sunt kosthold, unngå tobakk og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med spondyloartritt er i prinsippet lik anbefalingene for hele befolkningen.

Anbefalinger om fysisk aktivitet til voksne og eldre (helsenorge.no)

Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig. Dette kan du snakke med din behandler om.