Symptomer og sykdomstegn

Dersom det er mistanke om at du har spondyloartritt vil du bli henvist av fastlegen din til spesialist/revmatolog. Opplysningene fra fastlegen gir grunnlag for hvor raskt du vil bli innkalt til vurdering. Revmatologen vil snakke med deg og undersøke ryggen og leddene dine. Ofte vil du også møte en fysioterapeut. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon, og i tillegg vil det bli tatt noen blodprøver av deg. Blodprøvene vil vise om betennelsesmarkører (SR og CRP) er forhøyet. Tilstedeværelse av vevstypen HLA-B27 øker sannsynligheten for diagnosen, men man kan ha spondyloartritt uten å ha denne vevstypen.

 For å diagnostisere leddbetennelse (artritt) i ryggen og bekkenet tas ofte MR-undersøkelse, mens ultralyd brukes for å vurdere ledd i armer og ben. Vanlige røntgenbilder kan også være aktuelt. Slike bildeundersøkelser kan kartlegge omfanget av artritter og eventuelle leddskader.

Omfanget og varigheten av leddbetennelse (artritter) sammen med funn på andre undersøkelser og dine opplysninger vil være det som danner grunnlaget for en spondyloartrittdiagnose. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger vil det være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før tilstanden blir avklart.

Behandling for spondyloartritt består av både trening og medisiner. Fysioterapeut vil gi deg råd og treningsveiledning. For noen kan trening være tilstrekkelig behandling for sykdommen, mens for andre er det også nødvendig med medikamentell behandling for å lindre plagene og hindre leddskade.

Du vil få informasjon om oppstart av medisiner på sykehuset, og det vil bli planlagt oppfølging for å vurdere effekten. Ofte er det nødvendig å ta blodprøver hos fastlegen mellom avtalene på sykehuset. Det vil du få egen informasjon om. Spondyloartritt behandles med medisiner som enten gis som tabletter, sprøyter eller som infusjon (at legemidlet gis inn i blodbanen via en kanyle). Sprøyter med kortison rett i leddene kan brukes som et supplement.

Under oppfølgingen på sykehuset vil du kunne møte både leger, sykepleiere og fysioterapeuter. I tillegg til vanlige konsultasjoner kan det hende du blir bedt om å fylle ut digitale kartleggingsskjemaer.

Symptom-reduserende legemidler:

NSAIDs (non-steroidal anti-inflammatory drugs), for eksempel ibuprofen, har ofte god effekt på spondyloartritt. Milde smertestillende medisiner som paracetamol kan brukes.
Kortisonholdige legemidler som prednisolon gir rask, men ofte kortvarig bedring ved betennelser i armer og ben. De har sjelden effekt på rygg- og bekkensymptomene.

Sykdoms-modifiserende legemidler:

DMARDs (disease modifying anti rheumatic drugs) kan bremse sykdomsutviklingen. Ved artritter i rygg og bekken har biologiske DMARDs en sentral rolle i behandlingen.

Det kan ta flere uker før DMARDs gir effekt, derfor brukes ofte symptom-reduserende legemidler parallelt.

Effekten av medisinene vil bli vurdert hyppig i begynnelsen, og behandlingen vil bli endret ved behov. Ved god effekt av medisinene kan det gå lenger tid mellom hver time på sykehuset, og man kan sammen med behandler vurdere å trappe ned eller slutte med medisiner.

Behandlingen av spondyloartritt kan gå over mange år. Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer.

I perioder med lav sykdomsaktivitet, og når DMARDs ikke brukes, er det ofte ikke bruk for oppfølging hos spesialist, og timer på sykehuset kan gjøres sjeldnere eller avsluttes. Skulle sykdommen senere blusse opp kan du henvises på nytt av fastlegen din.

Å leve godt med spondyloartritt

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å mestre din situasjon, og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer. Sykehuset arrangerer lærings- og mestringskurs med tanke på dette. Pårørende oppfordres til å delta.

Livsstilen man har kan påvirke sykdomsforløpet ved spondyloartritt. Det anbefales å ha et sunt kosthold, unngå tobakk og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med spondyloartritt er i prinsippet lik anbefalingene for friske mennesker.

Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig. Dette kan du snakke med din behandler om.