Ben- og bløtvevskreft Bodø

Behandlingsprogram, Kirurgisk- og ortopedisk klinikk

Sarkom er svulster som oppstår i ben eller bløtvev (bindevev, fettvev, muskelvev, hud/underhud, sener, blodårer, nerveskjeder og liknende). Disse svulstene er sjeldne og utgjør bare omlag 1 % av alle nye krefttilfelle.


Les mer om Bløtvevskreft (bløtvevssarkom)
Informasjon fra helsenorge.no

Bløtvevskreft (bløtvevssarkom)

Bløtvevskreft oppstår i bindevev. Nesten halvparten av alle bløtvevssarkomer oppstår i armer eller ben. Brystkassen, bukhulen og bekkenet er andre vanlige steder.

​Symptomer ved bløtvevskreft

​De vanligste symptomene er:

  • nyoppdaget kul som vokser
  • smerter når sarkomvevet dør

Nyoppdaget kul som vokser

Ofte kommer symptomene først når kulen er blitt forholdsvis stor, som igjen kan føre til at den trykker p​å et organ, en nerve eller en muskel.

Symptomene avhenger av hvor sarkomet sitter. Er sarkomet i et ben eller en arm, er hevelse mest vanlig. Hevelsen gjør ikke nødvendigvis vondt men det kan være sjenerende.

Hvis sarkomet ikke er i armer eller ben, vil symptomene avhenge av hvilket organ som er rammet:

  • I lungen: hoste og åndenød
  • I bukhulen: smerter, oppkast og forstoppelse
  • I livmoren: blødning fra underlivet og smerter nederst i magen

Nesten halvparten av alle bløtvevssarkomer oppstår i armer eller ben – spesielt i låret. Brystkassen, bukhulen og bekkenet er andre vanlige steder. Hovedhals-området er ikke så vanlig.

Vær særlig oppmerksom hvis kulen

  • vokser raskt
  • er større enn fem cm i diameter
  • sitter dypt (i muskulaturen eller dypere)
  • kommer igjen etter å ha blitt fjernet

Gå til legen hvis du oppdager en kul eller hvis en kjent kul endrer størrelse og konsistens.

Smerter når sarkomvevet dør

I noen tilfeller kan det oppstå akutt blødning i bløtvevssarkomet, slik at en mindre kul plutselig mangedobler sin størrelse i løpet av et døgn.

Godartede kuler i kroppens bløtvev (muskler, bindevev, fettvev, blodkar med mer) er veldig vanlig og kan være vanskelige å skille fra bløtvevssarkomer. Likevel bør enhver kul undersøkes.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Les mer om Bløtvevskreft (bløtvevssarkom) (helsenorge.no)

Innledning

I motsetning til de vanligste krefttypene som oppstår i spesifikke organ (brystkreft, tarmkreft, prostatakreft) kan sarkomsvulster oppstå overalt i kroppen, og utgjør et bredt spekter av biologiske undertyper og vekstmønster.

I Norge oppstår omlag 40-50 nye tilfelle av bensarkom og omlag 250 nye tilfelle av bløtvevssarkom hvert år.

Bløtvevsarkom

Bløtvevsarkom kan oppstå i alle typer bindevev som utgjør kroppens støttevev (hud/underhud, muskler, sener/seneskjeder, fettvev, nerveskjeder) samt i bindevevsceller integrerte i ulike organer i kroppen (buk- og bekkenorgan som mage/tarmsystemet, livmor, urinblære, nyrer og lever, samt brystkjertelvev og hoved- og halsområdet). 

Det finnes over 50 ulike undertyper bløtvevssarkom, oftest oppkalla etter vevstypen cellene likner mest på. Dei hyppigst forekommende er gastrointestinal stromal tumor (GIST), ondarta fettvevssvulst (liposarkom), udifferensiert pleomorft sarkom, glattmuskel-svulst (leiomyosarkom), og nerveskjedesvulster (malign perifer nerveskjedetumor). Hos yngre pasienter er synovialt sarkom og rhabdomyosarkom vanlige subtyper. Andre typer ondarta bløtvevssvulster kan være fibrosarkom, angiosarkom, epithelioid sarkom, alveolært bløtvevssarkom og klarcella sarkom. Ewing's sarkom og myxoid kondrosarkom kan i sjeldne tilfelle oppstå i bløtvev.

Symptom / funn ved bløtvevskreft er som oftest en palpabel kul (en kul en kan kjenne med hånda) av varierende størrelse. Det kan også være forekomst av smerte, hevelse, lokal varme og svekket funksjon.

Bensarkom

Bensarkom oppstår i skjelettet. Osteosarkom og Ewing's sarkom rammer som oftest barn og unge voksne.

Pasienter som får diagnosen kondrosarkom er oftest middelaldrende. Eksempel på andre kreftsvulster som kan oppstå i benvev er kordom, udifferensiert pleomorft sarkom, fibrosarkom, angiosarkom, leiomyosarkom, liposarkom og adamantinom. Alle disse er svært uvanlige og for å få en pålitelig diagnose, må han stilles ved et sarkomsenter.

De vanligste symptomene ved sarkom i ben er smerte, eventuelt heving og redusert funksjon.

Godartede svulster i ben og bløtvev

Godartede ben- og bløtvevsvulster oppstår hyppig (minst 200-300 gonger så vanlig som primær ben- eller bløtvevskreft) og kan lett bli forveksla med sarkom. 

Eksempel er godartede fettkuler (lipomer), bindevevsknuter (fibromer), karsvulster (hemangiomer), muskelknuter (myomer) og godartede nerveskjedesvulster (nevrofibrom/Schwannom).

I skjelettet er både brusk- og benutvekster, osteoid osteom, enkondrom, fibrom, hemangiom, simpel bencyste, fibrøs dysplasi og aneurysmal bencyste mye vanligere enn sarkom. 

Utgreiingen av slike svulster kan også gå føre seg i regi av Sarkomsenteret om lokale radiologer eller patologer er i tvil. Dersom en godartet tilstand i bløtvev blir konklusjonen på utgreiingen, kan pasienten ofte behandles videre ved det lokale sykehuset. 

Svulster som innebærer komplisert kirurgi eller spesielle svulster som kjempecelletumor i ben og aggressiv fibromatose (desmoid), bør behandles ved Sarkomsenter fordi både kirurgisk tilnærming og eventuell medikamentell behandling er høyspesialisert.


Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Ved begrunnet mistanke om sarkom, skal du henvises til pakkeforløp for sarkom ved ett av de fire sarkomsentrene i Norge: Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, St. Olavs hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet.

 Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. Det blir tatt blodprøver og røntgenundersøkingar med CT og eventuelt MR.

Dette dannar grunnlaget for vidare utredning i form av bildediagnostikk hvor flere ulike radiologiske undersøkelser er relevante.

For beinsarkom kan vanlig røntgen gi mye informasjon, men CT og MR, ofte med tillegg av PET/CT gir viktig tilleggsinformasjon om hvor svulsten ligger, størrelse, omfang og nærhet til andre organer.

For bløtvevssvulster er MR den mest nyttige undersøkelsen. I mange tilfeller blir det gjennomført radiologisk diagnostikk av for eksempel lunger og skjelett, for å kartlegge eventuell spredning.

Det viktigste verktøyet for å stille diagnosen sarkom er vevsprøve fra selve svulsten. Dette kan utføres i form av en såkalt finnålsprøve, eller at en tar ut en liten vevssylinder (biopsi). Valg av teknikk for vevsprøve/biopsi skal alltid tas i samarbeid med kvalifisert sarkomkirurg. Vevsprøven gjennomgår en rekke spesialundersøkelser, ofte i flere runder, før diagnosen kan stilles. Det kan derfor ta flere uker før det endelige svaret er klart. 

Godartede ben- og bløtvevsvulster forekommer hyppig (minst 200-300 ganger så vanlig som primær ben- eller bløtvevskreft) og kan lett forveksles med sarkom.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Har du ikke kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft

Velg sarkom i oversikten.



2. Behandling

Har du kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med sarkom vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling – alene eller i kombinasjon

 

Oversikt over behandlingstyper

 

Kirurgisk behandling

Kirurgisk behandling må planlegges nøye ut fra svulsten og omliggende anatomiske strukturer. En strever etter å fjerne en brem av normalt vev rundt svulsten på alle kanter, og helst en bindevevshinne som er urørt. Vevet som omgir sarkomsvulster vil ofte gi inntrykk av en slags kapsel, men må ikke brukes som margin.

Ved ekstremitetslokaliserte sarkom kan en i de fleste tilfelle unngå amputasjon, og funksjonstapet for pasienten er oftest avgrensa. I mange tilfelle registrerer ikke pasientene funksjonstap selv om muskler er fjernet. I Skandinavia har vi et internettbasert forum der røntgenbilde og operasjonsmetoder blir diskutert. Ved kompleks kirurgi samarbeider kirurgene internasjonalt for å oppnå best mulig resultat. 

Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling / kjemoterapi blir brukt i tillegg til kirurgisk behandling av høggradige (dvs. hurtigvoksende) svulster i både bløtvev og benvev. Kjemoterapi har økt andelen av overlevende betydelig for pasienter med osteosarkom eller Ewing's sarkom hvor alle blir behandlet med cellegift.

For bløtvevssvulster blir det lagt visse risikokriterier til grunn for om cellegift skal anbefales i tillegg til kirurgi ved lokalisert sykdom. Faktorer som virker inn er eksempelvis størrelse på svulsten, infiltrerende vekstmønster, nekrose/celledød, og innvekst i blodårer.

Oftest blir det brukt en kombinasjon av to eller flere cellegifter i form av gjentatte kurer, vanligvis med 3 ukers intervall over flere måneder. Behandlinga kan bli gitt før og/eller etter operasjon. I Norge har vi et tett samarbeid med Skandinavisk Sarkomgruppe (SSG), og internasjonale sarkomspesialister, og oftest blir behandlinga gjennomført i samsvar med internasjonale protokoller.

På grunn av sarkomas sjeldne forekomst og biologiske variasjon er internasjonalt samarbeid avgjørende for å optimalisere det vitenskapelige fundamentet for diagnostikk og behandling. 

Strålebehandling

Strålebehandling blir nytta i de fleste tilfelle av høggradige bløtvevssarkom som tilleggsbehandling til kirurgi. Strålebehandlinga kan bli gitt både før og etter operasjonen, og reduserer risikoen for lokalt tilbakefall.

Ved Ewing's sarkom er strålebehandling svært effektivt, og blir ofte brukt som supplement til kirurgi, eller kan i spesielle tilfelle heilt erstatte den kirurgiske behandlinga. Vanlig behandlingstid er om lag 5 veker med daglig strålebehandling (mandag – fredag).

I en Skandinavisk protokoll for høgrisiko-bløtvevssarkom blir det benyttet såkalt akselerert strålebehandling i form av to strålefraksjoner daglig i en periode på 2 – 2 1/2 uker inn i mellom cellegiftkurer. Ved behov tilviser vi pasienter til internasjonale samarbeidspartnere dersom spesielle behandlingsmetoder er å anbefale (t.d. protonbehandling eller brachyterapi).

Varmebehandling (hypertermi)

Ved avanserte svulster som kan være vanskelige å fjerne kirurgisk, kan pasienter få tilbud om regional varmebehandling i kombinasjon med cellegift og strålebehandling ved Haukeland universitetssykehus.

Varmebehandling (hypertermi) skjer ved at svulstvevet ved hjelp av mikrobølger blir varmet opp til om lag 42 grader i om lag 60 minutter.


Sarkom hos barn

Osteogent sarkom og Ewing's sarkom er de vanligste sarkomformene som oppstår i benvev. Sarkom i bløtvev hos barn blir delt i to hovedgrupper: Rhabdomyosarkom (muskelvevliknende) og non-rhabdomyosarkom - ei heterogen gruppe av mer enn 30 undertyper. Det vanligste symptomet er vedvarende smerter, etter hvert mulig redusert funksjon i affisert kroppsdel. Utredning og behandling skal skje ved spesialiserte barne-/ungdomsavdelinger i nært samarbeid med sarkomsenter. Narkose blir ofte nytta i forbindelse med røntgenundersøkelser og vevsprøvetaking. Behandlingen inkluderer kirurgi, strålebehandling og cellegift (oftest i kombinasjon), og blir gitt ifølge gjeldende internasjonale protokoller for de ulike undertypene sarkom hos barn. I tillegg til den kreftrettede behandlingen, blir barnet og familien tatt vare på i et tverrfaglig team som inkluderer fysioterapeut, psykolog, sosionom og ernæringsfysiolog, avhengig av individuelle behov.  

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere. 

Les mer om Lindrende kreftbehandling

Lindrende kreftbehandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Kreftrettet behandling kan i mange tilfeller lindre en kreftsykdom. Både pasienter som fårkreftrettet behandling, og for de som ikke er aktuelt for dette, vil kunne få symptomer og utfordringer av sin kreftsykdom som vil bli ivaretatt av det vi kaller lindrende behandling. I lindrende behandling vil hovedfokus være symptomlindring, men også ivaretakelse av deg som pasient og dine pårørende i forhold til andre utfordringer kreftsykdommen gir.

For å oppnå dette, arbeider vi innen lindrende behandling i et team som består av ulike yrkesgrupper; leger, sykepleiere, psykolog, fysioterapeut og prestetjeneste. Sammen vil dette teamet forsøke å gjøre forholdene for deg og dine pårørende så gode som mulig. Samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjeneste, som for eksempel fastlege, hjemmesykepleier og sykehjem, prioriteres.

Hovedmålsetningen i lindrende behandling vil være best mulig livskvalitet for deg og dine pårørende.

  1. Før

    Legene ved avdelingen vil vurdere hvilken behandling som er best for deg. Først og fremst gis medisiner som demper dine eventuelle symptomer. Av og til kan også cellegiftbehandling tilbys. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

  2. Under

    Hvilken utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå på grunn av kreftsykdom og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, tungpust og depresjon.

    Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. I tillegg til lege og sykepleier, vil fysioterapeut, ernæringsfysiolog, prest, sosionom og psykolog kunne bidra. Dine pårørende får også tilbud om samtale.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med kommunehelsetjenesten, og før utreise lages en behandlingsplan, og nødvendig kontakt med kommunehelsetjenesten etableres.

    Kontroller ved sykehuset avtales etter behov.

    Helsevesenet er organisert slik at dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å komme til fastlege når du er hjemme, kan fastlegen din komme på hjemmebesøk. I tillegg kan palliativt team, med sykepleier og lege av og til reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og har vansker med å komme seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Gå til Lindrende kreftbehandling


3. Oppfølging

Alle pasienter som er behandlet blir fulgt opp med regelmessige kontroller i vanligvis 10 år etter fullført behandling. Sammen med kontrollene blir eventuelle seneffekter av kreftbehandlingen kartlagt, og det blir utført kliniske og radiologiske undersøkelser for å fange opp et eventuelt tilbakefall, slik at behandling i slike tilfeller kan komme tidlig i gang.

Prognose ved sarkom

Heldigvis blir majoriteten av pasienter som får diagnosen sarkom helt friske. Det kan være en risiko for tilbakefall etter fullført kurativ behandling, og muligheten for tilbakefall er blant annet relatert til graden av aggressivitet og størrelse på svulsten. 

Den kirurgiske marginen (størrelsen og kvaliteten av sikkerhet rundt svulsten som blir tatt med når svulsten blir fjernet kirurgisk) har innvirkning på risikoen for lokalt tilbakefall (svulsten kommer tilbake i samme område den ble fjernet fra). 

Behandling som cellegift og stråling blir ofte brukt i tillegg til kirurgi, for å redusere risikoen for lokalt tilbakefall (strålebehandling) eller fjernspreiing (cellegift).

Rehabilitering og mestring ved kreft

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler


Kontaktinformasjon

Kirurgisk- og ortopedisk klinikk
Telefon
75 53 40 00
Bodø, sentrum
Besøksadresse
Parkveien 95(Kart)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag - søndag 0000 - 2400

Transport til stedet

Parkering Bodø sentrum

Parkeringen i Bodø sentrum koster kr. 17,- pr time i disse tidsrommene: 

  • Man-fre 0800 – 1700
  • Lørdag    0800 – 1500

Søndag:  Gratis

Parkering kan også foretas med Easy Park der man betaler med mobiltelefon for å slippe å stå i kø.


​​ Her er et oversiktskart over parkeringen i Bodø sentrum:


Reise fra Lofoten til og fra Nordlandssykehuset Bodø sentrum

Fra Ramberg/Fredvang/Reine/Sørvågen/Å til Leknes lufthavn:
Første buss går fra Å kl 6:30, linje 23-760, ankommer busstoppet ”Lufthavnveien” kl 8:17. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise: http://177nordland.no/index.php?a_id=4133&ac_parent=280

Fra Ballstad/Gravdal til Leknes lufthavn:
Bussrute 18-766. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer, og returreise:
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4128&ac_parent=280

Fra Sundklakk/Bøstad til Leknes lufthavn:
18-741 fra Sundklakk, kl 9:40 – 10:26
18-741 fra Vestresand, kl 7:25 – 8:04
18-741 fra Bøstad kl 7:35 – 8:04

Fra Valberg/Stamsund til Leknes lufthavn:
18-763 fra Moland/Valberg kl 8:00 – 10:47
18-767 fra Stamsund kai kl 7:35 – 8:17
18-767 fra Steine kl 7:30 – 8:17

Fly mellom Leknes og Bodø:
Fly fra Leknes: kl 6:10 - 9:19 – 11:40 – 13:15
Fly i retur fra Bodø: Kl 11:00 - 12:35 – 14:10 – kl 16:48 – 18:30 – 21:00


For flere avganger og tilgjengelighet sjekk: www.Wideroe.no

Fly mellom Svolvær og Bodø:
Fly fra Svolvær kl 5:37 – 7:51 – 11:50 – 13:16
Fly i retur kl 10:25 – 12:35 – 17:30 – 20:40
For flere avganger og tilgjengelighet, sjekk: www.wideroe.no

 

Fly mellom Røst og Bodø:

Fra Røst 8:39 – ank 9.45 / 19:49 – ank 9:45
Fra Bodø 7:58 – ank 8:24 / 18:30 – ank 19:34

 

Helikopter mellom Værøy og Bodø:

Fra Værøy 9:45 – ank 10:10 / 17:15 – ank 17:40
Fra Bodø 9:00 – ank 9:25 / 16:30 – ank 16:55

 

 

Vestfjordferga Moskenes – Bodø – Moskenes.
Fra Moskenes:
M: 7:00 (10:15)/20:30 (23:45) – Ti: 7:00 (10:15)/20:30 (23:45) – O: 7:00 (10:15)/19:00 (23:45) – To: 7:00 (10:15)/20:30 (23:45) – F: 7:00 (10:15) – L: 7:00 (10:15) – S:15:30 (19:00)/17:00 (23:59)

I retur fra Bodø kl 16:30 (19:45) – O: 15:30 (18:45) – S: 13:00 (16:30)/21:00 (00.15)

For flere tidspunkt/nattavganger/sommerruter, sjekk ruteinformasjon på:
http://www.torghatten-nord.no/

 

Vestfjordferga Værøy – Røst – Bodø.
Fra Værøy:
M:10:15 (13:15)/19:15 (00:30) – Ti:21:30 (00:30) – O: 05:15 (10:15/8:00 (13:15)/20:15 (23:45)
/20:45 (02:00) – To: 21:30 (00:30) – F: 10:15 (13:15)/21:30 (00:30) - L: 11.45 (15:00) – S: 13:30 (19:00)
/18:30 (23:59)
I retur fra Bodø:
M: 4:45 – Ti: 16:00 – O: 2:15 – To: 16:00 – F: 4:45/16:00 – L: 6:00 – S: 13:00

Fra Røst:
M: 8:30 (13:15) – Ti:19:45 (00:30) – O: 9:45 (13:15)/22:30 (02:00) - To:19:45 (00.30) – F: 8:30 (13:15)/19:45 (00:30) – L: 10:00 (15:00) – S: 20:15 (23:59)
I retur:
M: 4:45 – Ti: 16:00 – O: 15:30 – To: 16:00 – F: 4:45/16:00 – L: 6:00 – S: 13:00

For flere tidspunkt/nattavganger/sommerruter, sjekk ruteinformasjon på:
http://www.torghatten-nord.no/

 

Hurtigruten Stamsund – Bodø.
Fra Stamsund daglig kl 22:30 – ank Bodø kl 2:30
I retur fra Bodø daglig kl 15:00 – ank Stamsund kl 19:00

Hurtigruten Svolvær – Bodø.
Fra Svolvær daglig kl 20:30 – 2:30
I retur fra Bodø daglig kl 15:00 – ank Svolvær kl 21:00

Hurtigbåt Svolvær – Bodø.
Fra Svolvær daglig U/Søn  6:30 ( 10:00)
Søndag fra Svolvær 16:00 (19:30)

I retur man til tors 17:15 (20:50)
F: 18:00 (21.35) – L: 17:15 (20:50) – S: 20:30 (23:30)

>

Reise fra Ofoten-distriktet til og fra Nordlandssykehuset Bodø sentrum

Omfatter reiser fra Tysfjord (Drag, Kjøpsvik, Storjord, Musken), Ballangen, Tjeldsund, Lødingen, Evenes og Narvik (Ankenesstrand)

Reiseplanlegger og alle bussruter for Salten finner du her:
http://www.177nordland.no/index.php?ac_id=388&ac_parent=280

Link til NSB:
www.nsb.no
Link til Pasientreiser:
www.pasientreiser.no

 

Fra Tysfjord, Drag/Innhavet :
Bussrute Linje 18-571 avgang fra Drag skole kl 7:25, passerer Innhavet kl 7:50 - med ankomst sykehuset kl 10:56.
Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise:
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4013&ac_parent=280

Pasienter bosatt på strekningen Drag – Hellandsberg – Grønnhola kan ta bussrute linje 18-583 til Drag kryss og gå over på buss 18-571 der. Starter fra Hellandsberg kl 7:10. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise:
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4019&ac_parent=280

 

Fra Skutvik/Hamarøya/Ulvsvåg:
Hurtigbåt rute 23-755 fra Skutvik kl 7:30, ankommer Bodø kl 10:00. Går i retur kl 17:15.
Bussrute linje 18-572 korresponderer med hurtigbåten. Går fra Ulvsvåg kl 6:40. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer:
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4014&ac_parent=280
På retur kan man også velge å reise med buss hele veien, bussrute linje 18-571, går fra sykehuset kl 15:09, se rutetabell: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4013&ac_parent=280
Eller bussrute linje 23-720 som går fra sykehuset kl 16:49, se rutetabell:
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4190&ac_parent=280

 

Straumen:
Bussrute linje 18-494 går fra Straumen kl 7:52 - med bussbytte på Fauske rutebilstasjon til bussrute linje 18-471/23-720, ankommer sykehuset kl 9:40/9:21. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise:
http://www.177nordland.no/?a_id=3998&ac_parent=280
Bussrute linje 18-571 kjører kl 9:28 – ankomst Nordlandssykehuset kl 10.56. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise: http://www.177nordland.no/?a_id=4013&ac_parent=280

 

Steigen

Engeløya:
Kjøre bil til Leirvikbogen/Bogøy og ta hurtigbåt derfra til Bodø.
Hurtigbåt går fra Bogøy kl 7:50 og ankommer Bodø kl 10:00. Går i retur kl 17:15

Leinesfjord:
Buss hele veien, linje: 18-556. Går kl 7:05 og ankommer sykehuset kl 10:56. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise:  http://www.177nordland.no/?a_id=4006&ac_parent=280

Kan også reise med buss rute 18-557 til hurtigbåt på Nordskott (anløpes på signal/behov) og ta NEX rute II til Bodø. Buss går kl 7:40, båten går kl 8:30 – ankomst Bodø kl 10:00. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise:
Bussrute linje 18-557 Nordskot- Leinesfjord
Hurtigbåt NEX II Bodø-Svolvær-Bodø

 

Alvenes:
Bussrute linje 18-555 går fra Alvenes kl 7:40. Ankommer sykehuset kl 10:19. Returreise går med buss til Bodø hurtigbåtkai og hurtigbåt NEX rute II til Helnessund, bussrute linje 18-552 mot Nordfold og Alvenes. Se rutetabeller for stoppesteder og tidspunkt for passeringer:
Bussrute linje 18-555
Bussrute linje 18-552
Bussrute linje 2 Bodø
Hurtigbåt NEX II Bodø-Svolvær-Bodø

Reise fra Vesterålen til og fra Nordlandssykehuset Bodø sentrum

Flybuss Sortland - Stokmarknes lufthavn.
Avgang fra Sortland til alle flyavganger.
Første buss går fra Esso Havna kl 5:15 (5:50) – stopper også ved Sortland Hotell og Sortland bussterminal.
Se nettsted for nærmere informasjon om stoppesteder/tidspunkt/ruteavvik:
http://www.flybussen.no/Sortland/dokument/6710
Går i retur fra Stokmarknes ca 10 min. etter flyets ankomst.

 

Korresponderende busser inn til Sortland.

Fra Kaljord - Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise: 
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4157&ac_parent=280

 

Harstad – Sortland, Linje 23-761: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4176&ac_parent=280

Lødingen – Sortland:
Linje: 18-802: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4155&ac_parent=280
Lofotekspressen Linje 23-760: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4187&ac_parent=280
Linje 23-720: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4175&ac_parent=280

 

Andenes – Sortland:
Linje 18-871: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4170&ac_parent=280

 

Stø - Myre – Alsvåg - Frøskeland - Sortland:
Linje 18-862: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4168&ac_parent=280

 

Bø i Vesterålen
(Steine – Asterset - Straume – Eidesjøen – Skjellfjord v.kr - Sortland)
Linje 18-841: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4160&ac_parent=280
(Steine – Snarset - Straumsnes v.kr – Straume - Asterset) à bytte til buss til 18-841
Linje 18-842: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=4161&ac_parent=280

 

Hurtigbåt.
Hadsel: Kaljord – Brottøy – Hanøy - Stokmarknes, rute 18-837 - Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for passeringer og returreise: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=3158&ac_parent=280 (drosje videre til flyplass)

Reise med rutegående transport fra Meløy til og fra Nordlandssykehuset Bodø sentrum

​Reiseplanlegger og bussruter for Søndre Salten finner du her:
http://www.177nordland.no/index.php?ac_id=390&ac_parent=280

Link til NSB:
www.nsb.no

Link til Pasientreiser:
www.pasientreiser.no

Hurtigbåt NEX rute I, Bodø – Helgeland, rute 23-732:
Anløper: Bodø - Våg – Sørarnøy – Sørfugløy – Støtt – Ørnes – Grønøy – Bolga – Vågaholmen
Se rutetabell for tidspunkt for anløp/avganger:
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=3157&ac_parent=280

MELØY - BODØ:

Buss til Bodø, via ferge Meløysund-Ørnes: Buss nr 18-434 starter fra Ytre Meløy kl 6:00 – ankommer sykehuset kl 9:55. Fra Ørnes fergekai tar man buss nr 200 videre til sykehuset.
Se rutetabeller for mer informasjon:
Bussrute Meløya – linje 18-434: Buss Meløy nr 18-434
Bussrute Halsa-Glomfjord-Ørnes-Bodø, linje 200: Bussrute Linje 200
Fergerute Ørnes-Vassdalsvik-Meløysund-Bolga-Støtt: Fergerute 18-435 til/fra Ørnes
Hurtigbåt fra Grønøy og Ørnes til Bodø – anløper Bodø kl 11:50, se NEX rute I: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=3157&ac_parent=280

Reisende fra øyer i Meløy-området kan reise med Meløy hurtigbåt rute 18-433 som går i trafikk mellom Ørnes og øyene. Se rutetabell for stoppesteder og tidspunkt for anløp/avganger:
http://www.177nordland.no/index.php?a_id=3159&ac_parent=280

FRA ENGAVÅGEN – GLOMFJORD – HALSA - VASSDALSVIK:

Fra stoppested på strekningen tar man bussrute 18-432 til Vassdalsvik, tar ferga til Ørnes, og så bussrute 200 fra Ørnes til Nordlandssykehuset. Ankommer sykehuset kl 9:55.
Se rutetabeller for mer informasjon:
Bussrute Glomfjord-Halsa-Vassdalsvik – Linje 18-432: Bussrute Linje 18-432
Bussrute Halsa-Glomfjord-Ørnes-Bodø, linje 200 (bussen kjører RV17): Buss Halsa-Bodø Linje 200
Fergerute Ørnes-Vassdalsvik-Meløysund-Bolga-Støtt: Fergerute til/fra Ørnes
Hurtigbåt fra Grønøy og Ørnes til Bodø – anløper Bodø kl 11:50, se NEX rute I: http://www.177nordland.no/index.php?a_id=3157&ac_parent=280

FRA GLOMFJORD:
Bussrute nr 200 går direkte til sykehuset fra Glomfjord kl 7:05, ankommer sykehuset 9:55, se rutetabell: Bussrute Linje 200

Kan også reise med buss - via hurtigbåt fra Ørnes:
Buss 18-436 fra Glomfjord til Ørnes se rutetabell:  Bussrute Linje 18-436
Hurtigbåt fra Ørnes som anløper Bodø kl 11:50, se rutetabell: NEX I Bodø - Helgeland
Buss fra Bodø sentrum til sykehuset kl 12:02: Bussrute Bodø Linje 1

Returreisen utføres med bussrute 200, fra sykehuset: Bussrute Linje 200
Til Ørnes kan man også ta hurtigbåten fra Bodø kl 16:00: NEX I Bodø - Helgeland
Ikke rutegående tilbud sent på dagen til Meløya.

Praktisk informasjon

Biblioteket, Bodø sentrum

Åpningstid:  09-15 alle hverdager.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med  tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek,  lesesalsplasser og kunde-pc’er.
 
E-post direkte til oss:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Kantina i Bodø sentrum ligger i 9. etasje.

Åpningstider:

Fra 09.30-15.30 på hverdager. Helg og høytider har vi stengt. Vi serverer lunch fra kl 09.30 til kl 13.30 og middag fra 13.30- 15.30.

Kantinen har bankterminal.

I kantinen fås det også kjøpt E- pluss produkter.

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesenkiosken i Bodø sentrum ligger i 1. etasje og er åpen: 

Hverdager: 0700 - 2100

Lørdag: 0930 - 2000

Søndag: 1100 - 2000

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.
Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: Zefyr.booking@medirest.no

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS. Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF, og driftes av Medirest. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.


Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.