Barneklinikken

Bronkiektasier hos barn og unge, Bodø

Bronkiektasier er en tilstand som føre til økt slim i lungene, langvarig våt hoste, gjentatte luftveisinfeksjoner og noen ganger tung pust. Det finnes behandlinger for bronkiektasier som gjør at du kan fungerer godt.

Innledning

Tilstanden skyldes en unormal utvidelse av luftveisrørene (bronkiene), og de kan også få en tykkere vegg enn vanlig, som tegn på betennelse. Dette fører til at slimet blir værende i lungene og øker risikoen for bakterielle lungeinfeksjoner eller bronkitt. Gjentatte infeksjoner fører til vedvarende betennelse og mer slim i luftveiene, og det fører igjen til økt utvidelse av bronkiene og forverring av bronkiektasiene.

Bronkiektasier er derfor ikke en egen sykdom, men en følge av en kronisk sykdom eller gjentatt skade på luftveiene, for eksempel som følge av infeksjoner. De vanligste årsakene til bronkiektasier hos barn er cystisk fibrose, primær ciliedyskinesi, langvarige luftveisinfeksjoner (med eller uten underliggende immunsvikt), aspirasjon av mat eller andre fremmedlegemer til luftveiene, medfødte luftveisanomalier og andre medfødte lungesykdommer. Hos cirka 20-30 prosent av pasientene finner vi ikke årsak til bronkiektasiene.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Mange av symptomene på bronkiektaser kan opptre ved ulike andre tilstander. Du skal være ekstra oppmerksom på daglig våt hoste som varer lenger enn fire uker og tykt, gult eller grønt slim. Har du gjentatte lungebetennelser som er vanskelige å behandle er det grunn til å vurdere om du utvikler bronkiektasier. Hvis du har «astma» som ikke responderer på behandling, bør du også utredes videre.

I tillegg til klinisk undersøkelse starter vi ofte med følgende undersøkelser:

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om luftveienes tilstand. Vi måler mengden (volum) luft du puster ut, og samtidig hastigheten til luften du puster ut (flow).

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Slimprøve av luftveiene til dyrkning av bakterier og sopp. Dette kan gjøres ved at du hoster opp slim til prøven selv, eller ved å suge med et lite sugekateter bak i svelget. Røntgen av lungene (røntgen thorax) kan i enkelte tilfeller være nok til å stille diagnosen, men som oftest ser bildene normale ut ved bronkiektasier. Røntgenbildet kan også vise tegn på lungebetennelse, sammenfall av deler av lungen (atelektase) for eksempel på grunn av slimpropper, eller andre ting som påvirker luftveiene.

Les mer om

CT-bilde av lungene er standard-testen for å stille diagnosen bronkiektasier. Da tar vi CT om vi har sterk mistanke om bronkiektasier, selv om røntgenbilde av lungene er normalt. Et CT-bilde gir et mer detaljerte bilder av lungene, og viser tydeligere hvilke deler av lungen som er påvirket.

Les mer om CT av barn, Bodø

CT av barn, Bodø

CT er en maskin som benytter røntgenstråler til å fremstille tredimensjonale bilder av skjelett og bløtdeler. CT maskinen ligner litt på en smultring med en benk som beveger seg frem og tilbake.

Barn som skal ta CT må ligge helt stille under undersøkelsen. Undersøkelsen er fort gjort og utføres som regel uten noen form for beroligende. I noen tilfeller kreves det narkose (individuell vurdering).
  1. Før

    CT-undersøkelse i narkose
    Hvis barnet skal ha narkose må det faste (ikke spise, drikke, ta medisiner eller suge på pastiller). Hvor lenge på forhånd barnet må faste er avhengig av alder (som regel fra kl 24 for store barn - babyer fra kl 04).
    Våken under CT-undersøkelsen
    Forbered barnet på han/hun må ligge stille på en benk som beveger seg inn og ut av trommelen. For litt større barn vil det være en stemme som ber de om å holde pusten mens bildene tas. Dette er litt avhengig av hvilken undersøkelse som gjennomføres.
    Barnet kan spise og drikke som vanlig før undersøkelsen.
    Faste medisiner tas som vanlig. CT gjøres både med og uten kontrast. Hvis undersøkelsen skal gjøres i mage/bekken- regionen får barnet saft som er blandet med kontrastvæske (kontrast-væsken gjør at organene i magen blir synlig på CT – bildene).
    Saften kan drikkes/settes ned med sonde (tynt plastrør som settes via nese/munn og ned i magen). Ved CT-undersøkelser kan det også brukes intravenøs kontrast (settes rett i en blodåre).Barnet må få informasjon om venflon, at det får på bedøvelseskrem og evt sonde eller drikke kontrastvæske.

  2. Under

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Det å få lagt ned sonde kan være ubehagelig. Noen synes det er ubehagelig å få venflon, selv om de har fått på bedøvelseskrem. En kan kjenne en "varmefølelse" i kroppen rett etter at intravenøs kontrast er satt (dette er ikke farlig).Selve undersøkelsen tar 5 minutter. Men barnet må forberedes særlig dersom det skal settes kontrast. Ofte er det slik at eventuelle forberedelser som innleggelse av venflon gjøres på barneavdelinga før barnet kommer til CT.

    Ved narkose tar det totalt ca 1 ½ time.

  3. Etter

    Hvis barnet er våkent under undersøkelsen er det ingen forholdsregler etterpå. Hvis barnet får narkose, må det overvåkes til det er våkent, får i seg drikke/mat og har tisset. Dere kan reise hjem samme dag.

    Noen kan bli kvalme etter narkosen. Dette går som regel fort over, og barnet kan få medisiner for dette.
    Er barnet til undersøkelse uten innleggelse (poliklinisk), får enten henvisende lege beskjed, eller dere får avtale om en ny time der resultatene gis. I noen tilfeller kan resultatet meddeles per telefon.

Gå til CT av barn

Alle som har fått påvist bronkiektasier på CT-bilde av lungene bør utredes videre med følgende undersøkelser:

Svettetest. Personer med cystisk fibrose har et høyere saltinnhold i svetten enn andre. For å finne ut om du har cystisk fibrose samler vi en liten mengde fra underarmen din, og måler og klorverdien i svetten din.

Nasal NO. I denne testen måler vi mengden gassen nitrogenoksyd fra nesen din. Dette er en test for å finne ut om du har primær ciliedyskinesi.

Blodprøver tar vi for å undersøke om du har cystisk fibrose eller primær ciliedyskinesi. Da bruker vi blod for ta en genetisk test av deg. En bloprøve kan også avdekke om du har tegn på immunsvikt eller autoimmune sykdommer, eller om du har tegn på allergisk reaksjon mot muggsoppen Aspergillus.

Blodprøve

Røntgen av spiserør og magesekk tar vi om vi mistenker det lekker mat eller drikke til lungene (aspirasjon). Vi tar også røntgen om vi mistenker en direkte passasje mellom spiserør og luftrør (fistel).

24-timers pH-registrering. Denne testen tar vi om det er mistanke om sur refluks fra magesekken. Du får en sonde som går fra nesen, gjennom spiserøret og ned i magesekken. Da kan vi måle om det er for mye magesyre som kommer opp i spiserøret ditt i løpet av et døgn.

24 timers pH- og impedansemåling i spiserøret , Bodø

Bronkoskopi. Noen ganger gjøres denne testen som innebærer at du undersøkes i full narkose. Under undersøkelsen brukers et tynt rør med kamera i enden (bronkoskop) for å se på luftveiene inni lungen. Det kan være nyttig for å se etter fremmedlegeme, for å se hvordan luftrørene ser ut, og for å ta bakterieprøver fra slimet lenger ned i luftveiene.

Bronkoskopi hos barn

Behandling

Om du har en underliggende sykdom som påvirker pusten eller lungene dine, må vi behandle den også, hvis det er mulig.

Slimmobilisering er den viktigste behandlingen av selve bronkiektasiene. Når slimet blir fjernet får ikke bakteriene grobunn, og bronkiektasiene forverres ikke. Slimet kan gjøres mindre seigt ved at du inhalerer fysiologisk saltvann eller hypertont (sterkere) saltvann. Det kan også hende du må inhalere spesielle medikamenter som vanligvis brukes ved cystisk fibrose (Pulmozyme), slik at slimet løsner lettere fra lungene.

Lungefysioterapi, inkludert pusteteknikker og bevegelighetstrening, er viktige teknikker som gjør at vi kan fjerne slimet på en skånsom måte. Lungefysioterapi må læres, og det er viktig at behandlingen koordineres med inhalasjon av medikamenter.
Fysisk aktivitet er viktig både for å opprettholde god lungefunksjon, og kan være til hjelp i å drenere slim fra lungene dine.

Antibiotikabehandling ved bakterieinfeksjoner og ved forverringer er svært viktig. Vanligvis brukes antibiotika-tabletter eller mikstur i 10-14 dager. Ofte tar vi en slimprøve før antibiotikabehandlingen for å finne ut hvilken bakterie som skaper problemer.
God ernæring er viktig å sørge for hos barn med bronkiektasier. Et godt kosthold gjør at lungene kan fungere og utvikle seg bedre.

Vaksinering med influensavaksine bør gjøres årlig, og pneumokokk polysakkarid-vaksine (Pneumovax) bør du få hvert 5-10 år, etter at du fyller to år.

Kirurgi brukes en sjelden gang hvis det er bronkiektasier i et bestemt, avgrenset område. Kirurgi kan hjelpe på infeksjoner og symptomer, hvis vi fjerner en del av lungen din.

Inhalasjon av forebyggende astmamedisin (inhalasjonssteroider) skal i hovedregel ikke brukes om du har bronkiektasier. Forebyggende astmamedisin skal du kun bruke hvis legen har foreskrevet det til deg, og du har en grunnsykdom som krever det, for eksempel astma. Noen ganger brukes Beta-2-agonister, for eksempel Ventoline, før inhalasjon av hypertont saltvann for å forebygge irritasjon i luftveiene.

Oppfølging

Kontroller. Barn og unge bør følges jevnlig på poliklinikken med lungefunksjonsundersøkelse. Der vil vi også dyrke slimprøver fra luftveiene dine minst hver tredje eller fjerde måned, avhengig av grunnsykdommen din og hvor mye symptomer du har.

Prognosen er avhengig av grunnsykdommen og utbredelse av sykdommen. Utsiktene er generelt sett gode for bronkiektasier hos barn og unge som ikke har cystisk fibrose. Ved tidlig diagnose, god oppfølging, god slimmobilisering, og behandling av infeksjoner kan tilstanden bremses. I noen tilfeller kan lette grader av bronkiektasier også gå tilbake.

Faresignaler

Det er ikke knyttet overordnede grunner til aktsomhet i programmets ulike faser i utredning, behandling og oppfølging ved bronkiektasier. Se i stedet under hvert ledd i billeddiagnostikken, slimmobilisering, antibiotika, vaksine eller fysioterapi.

Kontaktinformasjon

Oversiktskart og parkering

Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med EasyPark-appen, kode 8149.

Klikk på kartet for mer detaljert informasjon.

Kart over bygg og parkering

Pasientreiser

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Planlegg reisen til Nordlandssykehuset

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.​

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Sykehuskart, Bodø sentrum

Klikk på bildet for stor​​ versjon o​​​g forklaringer.​

Kart over bygninger og vei​​​

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00​.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Bilde, video og lydopptak

​Pasienter og pårørende som skal filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Er det ikke samtykke, kan du heller ikke publisere det på sosiale medier. 


Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  


PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

Dine rettigheter

Egenandel

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Gaver/donasjoner

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-20.00
  • Søndag: 10.00-20.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Trådløst nettverk

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Zefyr hotell, pasienthotell

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?