Helsenorge
Øre-nese-hals poliklinikk, Bodø

Cochleaimplantat voksne

Cochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som kan hjelpe døve og kraftig tunghørte til å få hørselen tilbake. Det består av en ytre del som er løs og en indre del som opereres inn i sneglehuset. Cochleaimplantatet har en mikrofon som fanger opp lyd og sender disse signalene videre som elektriske impulser til hørselsnerven slik at det oppfattes lyd. 


Ventetider

Innledning

Cochlea er latin for sneglehus, og i denne delen av det indre øret er det ca 15 000 hårceller som omformer de mekaniske lydbølgene til nerveimpulser slik at vi kan høre lyd. Disse hårcellene og strukturene rundt kan bli skadet slik at hørselen fungerer dårligere. Ofte er det aldersforandringer og forskjellige sykdommer i øret som forårsaker denne skaden, men det kan også komme av medikamenter, hjernehinnebetennelse eller andre årsaker.

Hørselen kan også bli nedsatt på grunn av skader i de delene av øret som overfører lydbølgene mekanisk (øregangen, trommehinnen, mellomøret eller øreknoklene). Hos andre pasienter er det forandringer i det sentrale nervesystemet som forårsaker nedsatt hørsel (hørselsnerven, hjernestamme eller hjernen).

Når er CI  aktuelt?

Cochleaimplantat kan være aktuelt når skaden sitter i sneglehuset og hørselen er så dårlig at man ikke har utbytte av vanlig høreapparat. Det blir da operert inn en elektrode med ca 15-30 elektrodepunkter som kan gi elektrisk stimulering i sneglehuset og dette oppfattes som lyd.

Hva er CI?

Selve apparatet består av to deler. Den ytre delen er taleprosessoren og den kan minne om et vanlig høreapparat med mikrofon og batteri, i tillegg har den en sendespole som overfører signalene trådløst gjennom huden. I tinningbenet er det operert inn en mottaker og en ledning er ført inn i sneglehuset.

I taleprosessoren analyseres lydene og de splittes opp i ulike frekvensområder, dette overføres til ledningen som er lagt inn i sneglehuset.  Ledningen har ulike elektrodepunkter og gir elektrisk stimulering på ulike punkter avhengig av frekvensen på lyden. En mørk lyd gir stimulering langt inne i sneglehuset, men en lys lyd stimulerer langt ute i sneglehuset.

Utredning nødvendig

En grundig utredning må til for å undersøke om cochleaimplantasjon kan gi den enkelte bedre muligheter til å oppfatte lyd og tale. I tillegg til hørselstester må det tas røntgenbilde av hodet. 

Utbytte av CI

Det er stor variasjon i hvilket utbytte man har av CI. Hvor lenge man har vært døv og om man har brukt høreapparat i løpet av tiden som hørselshemmet er viktig. En forutsetning for god effekt av CI hos voksne er at man tidligere har hatt hørsel og har utviklet normal tale.

De fleste som får CI vil kunne oppnå bedre taleforståelse både med og uten munnavlesning samt høyere bevissthet om og gjenkjenning av omgivelseslyder.

Blant de som bruker CI i dag er det mange som oppfatter alt som sies når det er stille og det er en person som snakker. Når det er bakgrunnsstøy, vil alle som bruker CI ha større problemer enn normalt hørende. Noen CI-brukere har behov for å se ansiktet til den som snakker for å kunne munnavlese, mens andre har god nytte av at det benyttes enkelttegn som visualiserer talen (norsk med tegnstøtte). For noen få CI-brukere er tegnspråk foretrukket språk. Enkelte anvender CI i hovedsak fordi de opplever det nyttig å kunne høre omgivelseslyd, samt at lyden via CI kan gi støtte til munnavlesning.


Henvisning og vurdering

Det pleier å være fastlege eller bedriftslege som henviser til høresentral eller øre-nese-hals spesialist ved mistanke om nedsatt hørsel hos voksne. 

Dersom undersøkelsene viser at det kan være aktuelt med cochleaimplantat blir du henvist videre til et sykehus der operasjonen utføres. I Norge gjøres dette ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen, Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet, St. Olavs Hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.


 


Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen fra fastlege må inneholde:                                     

  • informasjon om operabilitet (tidligere sykdommer, hjerte/lunge-status, faste medikamenter, allergier, fysisk form)
  • informasjon om evne til å kunne bruke apparatet (motivasjon, fysiske og kognitive evner)
  • tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk.)
  • kontraindikasjoner for MR og om det eventuelt er behov for MR undersøkelser i fremtiden
  • tidligere øresykdomer og hørselshistorie 
 

 
Henvisning fra spesialist må inneholde:                                     

 
  • Hørselshistorie (debut, evt årsak, heriditet, høreapparatbruk), flest mulig tidligere audiogrammer, OAE etc. 
  • Informasjon om språkkode/kommunikasjonsform
  • Øvrig helse og operabilitet
  • Gjerne CT tinningben med aksiale snitt 0,5-1mm og coronale rekonstruksjoner
  • Informasjon om tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk)
 

 


Utredning

En grundig utredning er nødvendig for å undersøke om cochleaimplantasjon (CI) er noe som kan gi bedre hørsel og talekommunikasjonsmuligheter for den enkelte. 

Man undersøker eventuelle årsaker for hørselshemningen og om forholdene i selve øret ligger til rette for å legge inn et implantat. 

Det er viktig å kartlegge når hørselsnedsettelsen startet og hvordan høreprøvene har vert tidligere, i tillegg er det viktig å vite om det er benyttet høreapparat og på hvilken side det er brukt. 

I tillegg må behandlere og pasienten sammen finne ut av den enkeltes behov og forutsetninger for å bruke apparatet. Dette er avhengig av både medisinske og sosiale forhold. 

Noen vanlige undersøkelser er:

Les mer om CT av hodet (caput)
Les mer om MR-undersøkelse av hodet

MR-undersøkelse av hodet

MR er en forkortelse for magnetisk resonans. Under en MR-undersøkelse ligger den som blir undersøkt i et magnetfelt og ved hjelp av radiobølger blir det laget MR bilde. Det er ingen form for røntgenstråling ved en MR-undersøkelse.

MR-undersøkelse av hodet utføres ved mistanke om, kontroll av sykdom eller skade i hodet. Undersøkelsen kan være aktuell ved utredning av en rekke tilstander.

Ved noen spørsmålstillinger blir MR kontrast gitt via en blodåre.

  1. Før

    Informasjon om eventuelle forberedelser får du i innkallingen du mottar i posten, eller ved avdelingen når timen blir avtalt.

    Forberedelser hjemme

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker/ICD, nevrostimulator
    • Vært operert i hjerne, øye, øre eller hjerte
    • Operert inn metall i kroppen (for eksempel klips på blodkar i hodet, proteser, splinter, stenter og graft)
    • Tatoveringer
    • Er gravid

    Klokker, høreapparat, trygghetsalarm, bank- og kredittkort kan bli ødelagte av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker/øreringer/armbånd/piercing må tas vekk før undersøkelsen starter.

    Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode-/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelser må du unngå øyesminke, da denne kan inneholde små deler av metall (shimmer) som kan gi forstyrrelser på bildene. Dette gjelder spesielt undersøkelser av øyehulen.

    Dersom du tar medisiner skal du ta de på vanlig måte.

    Dersom du ammer ber vi om at du kontakter radiologisk avdeling (røntgenavdelingen).

    Dersom du har vondt for å ligge og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillende/avslappende medikament i forkant av undersøkelsen.

    Har du klaustrofobi?

    Selv med litt klaustrofobi klarer de aller fleste å gjennomføre undersøkelsen.

    MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

    I noen tilfeller må vi sette MR-kontrast i en blodåre. En plastnål (venekanyle) blir lagt inn i en blodåre.

    Dersom det kan være aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen, skal legen din bestille nyrefunksjonsprøve av deg før undersøkelsen.

  2. Under

    Under selve undersøkelsen ligger du på et bord som blir ført inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Hvordan du ligger avhenger av som skal undersøkes. Det man skal undersøke må ligge midt i magneten. For å ligge komfortabelt kan du få en pute under knærne.

    Ved MR-undersøkelsen blir hodet plassert i en form, med mulighet til å se ut. Det er denne som lager bildene.

    Under selve fotograferingen vil du høre en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller øreklokker som demper bankelyden eller du kan høre på musikk/radio.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan de sitte inne med deg under selve undersøkelsen. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Når bildene blir tatt går personalet ut av rommet, men de følger med og ser deg gjennom et vindu. Du får en alarm i hånden som du kan bruke for å få kontakt med personalet, dersom du må ut av maskinen eller lignende. Denne gir trygghet for både deg og personalet. De kan ellers snakke med deg via en mikrofon eller de kommer inn i rommet der du ligger.

    Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Undersøkelsen tar omkring 15 til 60 minutter. Avhengig av hva din lege har etterspurt. Du får nærmere informasjon om dette fra personalet når du kommer på avdelingen.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er komfortabel før selve undersøkelsen starter.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrast i en blodåre. Utenom et stikk i armen gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Pasienter som har fått avslappende medikament skal ikke selv kjøre bil rett etter undersøkelsen.

    Resultatet av undersøkelsen

    Bildene blir gransket av en radiolog som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg.

    Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

Man kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.
MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel
MR-kontrast gir sjeldent bivirkninger i form av allergilignende reaksjoner.

Gå til MR-undersøkelse av hodet

Avdeling
Røntgen, Bodø
Sted
Bodø, sentrum
Oppmøte
Du finner oss i andre etasje i høyblokka.
Les mer om Høreprøve


Behandling

Resultatene etter utredning vurderes tverrfaglig i en gruppe av lege, audiograf, audiopedagog og ingeniør. 

Utredningen avsluttes med en samtale sammen med lege. På denne samtalen kan man gjerne ha med pårørende. Da går man gjennom resultatet av undersøkelsene. 

Hvis det er funnet indikasjon for CI, er det opp til den enkelte pasient å avgjøre om han eller hun vil ta imot tilbudet. Denne avgjørelsen kan man ta på sykehuset eller etter at man har kommet hjem og tenkt over tilbudet. Det er viktig å være godt informert før beslutning om cochleaimplantasjon tas.

Dersom det besluttes at det skal utføres cochleaimplantat blir du satt på venteliste til operasjon. 

Ved operasjon for Cochleaimplantat er det vanlig å være inneliggende i sykehuset til neste dag, men dette kan variere.  


Oppfølging

Det blir satt opp en time for tilkobling av den ytre delen av implantatet og tilpasning av lydstyrke 4-6 uker etter operasjonen. Som regel må man gjøre en gradvis oppjustering av lydstyrken slik at hjernen får tilpasset seg signalene. 

Signalene som overføres til hjernen etter man har fått operert inn et cochleaimplantat er veldig annerledes enn de signalene som overføres via det vanlige hørselsorganet. Derfor må du lære deg å «høre på nytt» etter operasjonen. For de fleste vil det være aktuelt med lyttetrening og rehabilitering som varer i 1-2 år, dette kan ofte utføres med oppfølging i nærheten av hjemstedet. 


 


Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Bilde, video og lydopptak

​Pasienter og pårørende som skal filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Er det ikke samtykke, kan du heller ikke publisere det på sosiale medier. 


Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  


PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

Dine rettigheter

Egenandel

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 06.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-21.00
  • Søndag: 10.00-21.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Trådløst nettverk

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Fant du det du lette etter?