Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Crohns sykdom
Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men mange trenger kirurgisk behandling.
Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men noen trenger også kirurgisk behandling.
Ved Crohns sykdom får pasienten flekkvis betennelse i tarmen. Sykdommen kan gi betennelse i hele tarmsystemet, fra munn til endetarmen. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter, men sykdommen kan gi varierende grad av plager og er mange ganger vanskelig å påvise. Noen har hatt ulike mageplager i lang tid før de kontakter lege, andre får akutt innsettende plager. Hos de aller fleste kan man imidlertid stille diagnosen med koloskopi.
Hvis man har Crohns sykdom i tarmen og symptomer som diare, magesmerter og vekttap, er det i de fleste tilfeller behov for behandling med medisiner. Behandlingen har som mål å hemme betennelsen, hindre tilbakefall og forhindre langtidsskade av tarmen. Ved manglende effekt av medisiner eller ved sykdomskomplikasjoner er kirurgisk behandling nødvendig.
Sykdommen krever livslang oppfølgning. Pasienter med ukomplisert sykdom kan følges av primærhelsetjenesten, men stadige tilbakefall med betennelse og komplikasjoner bør følges opp ved sykehuset. Hensikten med oppfølgningen er å vurdere effekt av behandling samt å påvise og behandle tilbakefall og komplikasjoner.
Henvisning og vurdering
Pasientens fastlege, eller privatspesialiserende spesialist i mage-tarmsykdommer, henviser pasienten til sykehuset for utredning og/eller behandling av mistenkt Crohns sykdom.
Ofte kan fastlegen gjøre mye av utredningen ved mistanke om Crohns sykdom. Sykehistorien må kartlegges sammen med en alminnelig kroppsundersøkelse. Laboratorieundersøkelser, bildeundersøkelser og endoskopiske undersøkelser kan utføres eller bestilles ved legekontoret.
Henvisningen skal være kort og inneholde elementene som er angitt under «Mage-tarm utredning». Fekal kalprotektintest, blodprosent og betennelsessmarkører (CRP,LPK m diff,TPK) er en forutsetning for en god vurdering.
Det er veldig viktig å få opplysninger om pasientens aktuelle kliniske tilstand som avføringshyppighet, vektnedgang, allmenntilstand og om det foreligger magesmerter.
Utredning
På sykehuset blir sykehistorie gjennomgått og kroppsundersøkelse gjentatt. Tidligere undersøkelser gjennomgås sammen med pasienten. Manglende opplysninger innhentes og manglende undersøkelser bestilles. Noen ganger vil undersøkelser bli planlagt før oppsummerende samtale.
Ved diagnostisering av sykdommen og for å følge med om behandlingen har effekt, brukes en rekke ulike tester. Det viktigste verktøyet er endoskopiske undersøkelser. De fleste av pasientene med Crohns sykdom (90 prosent) får påvist sykdommen ved koloskopi.
For de som har Crohns sykdom i øvre deler av mage-tarm-kanalen, er det nødvendig med én eller flere supplerende undersøkelser. Her benyttes både MR og ultralyd, men også ulike andre endoskopiske undersøkelser.
Aktuelle undersøkelser
Avføringsprøver: Infeksjoner utelukkes og fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen.
Koloskopi kan brukes for å undersøke tykktarmen og siste del av tynntarmen.
Gastroskopi brukes for å se etter sykdom i spiserør og magesekk.
Ultralyd av magen kan brukes for å se på magesekk, tynntarm og tykktarm.
MR tynntarm brukes for se etter sykdom i tynntarm.
Kapselendoskopi brukes for å se etter sykdom i tynntarm.
Ventetiden for utredning kan variere fra en uke til noen måneder, og det avhenger av hvordan symptomene er og hvor alvorlig henvisende lege vurderer tilstanden. I sjeldne tilfeller blir pasientene innlagt for utredning dersom allmenntilstanden er veldig dårlig.
Hos de fleste av pasientene er sykdommen lokalisert i tykktarm og/eller siste del av tynntarmen. Hos disse vil man kunne stille diagnosen dersom man ser sår og betennelse, men noen ganger må vi vente på svar fra vevsprøvene som tas under undersøkelsen. Det tar vanligvis noen uker å få svaret på.
Hos pasienter med sykdom i øvrige deler av magetarmkanalen eller lite funn kan det være vanskeligere å sette diagnosen da et vanlig magesår eller magekatarr av og til kan likne på Crohns sykdom. Vi bruker da gastroskopi, ultralyd tarm, MR tynntarm og kapselendoskopi for å finne diagnosen, men ofte må en eller flere av disse undersøkelsene kombineres før man er sikker.
Etter at diagnosen er stilt vil behandlingen starte umiddelbart, men det avhenger hvilken type medikamenter man har besluttet å gi.
På sykehuset blir sykehistorie gjennomgått og kroppsundersøkelse gjentatt. Tidligere undersøkelser gjennomgås sammen med pasienten. Manglende opplysninger innhentes og manglende undersøkelser bestilles. Noen ganger vil undersøkelser bli planlagt før oppsummerende samtale.
Ved diagnostisering av sykdommen og for å følge med om behandlingen har effekt, brukes en rekke ulike tester. Det viktigste verktøyet er endoskopiske undersøkelser. De fleste av pasientene med Crohns sykdom (90 prosent) får påvist sykdommen ved koloskopi.
For de som har Crohns sykdom i øvre deler av mage-tarm-kanalen, er det nødvendig med én eller flere supplerende undersøkelser. Her benyttes både MR og ultralyd, men også ulike andre endoskopiske undersøkelser.
Aktuelle undersøkelser
Avføringsprøver: Infeksjoner utelukkes og fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen.
Koloskopi kan brukes for å undersøke tykktarmen og siste del av tynntarmen.
Gastroskopi brukes for å se etter sykdom i spiserør og magesekk.
Ultralyd av magen kan brukes for å se på magesekk, tynntarm og tykktarm.
MR tynntarm brukes for se etter sykdom i tynntarm.
Kapselendoskopi brukes for å se etter sykdom i tynntarm.
Ventetiden for utredning kan variere fra en uke til noen måneder, og det avhenger av hvordan symptomene er og hvor alvorlig henvisende lege vurderer tilstanden. I sjeldne tilfeller blir pasientene innlagt for utredning dersom allmenntilstanden er veldig dårlig.
Hos de fleste av pasientene er sykdommen lokalisert i tykktarm og/eller siste del av tynntarmen. Hos disse vil man kunne stille diagnosen dersom man ser sår og betennelse, men noen ganger må vi vente på svar fra vevsprøvene som tas under undersøkelsen. Det tar vanligvis noen uker å få svaret på.
Hos pasienter med sykdom i øvrige deler av magetarmkanalen eller lite funn kan det være vanskeligere å sette diagnosen da et vanlig magesår eller magekatarr av og til kan likne på Crohns sykdom. Vi bruker da gastroskopi, ultralyd tarm, MR tynntarm og kapselendoskopi for å finne diagnosen, men ofte må en eller flere av disse undersøkelsene kombineres før man er sikker.
Etter at diagnosen er stilt vil behandlingen starte umiddelbart, men det avhenger hvilken type medikamenter man har besluttet å gi.
Behandling
Hvis du har Crohns sykdom, vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt hvilken behandling som er best for deg.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Medisinsk behandling av Crohns sykdom har tre hovedprinsipper:
Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plager (behandlingseffekt) eller ikke lenger har plager eller tegn til betennelse i tarmen (remisjon)
Vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall
Hindre komplikasjoner av sykdommen og langtidsskade av tarmen
Noen medisiner brukes bare til å slå ned betennelse, mens andre kan gis både som anfallsbehandling og vedlikeholdsbehandling.
Crohns sykdom er en sykdom man har hele livet og behandlingen kan derfor også være livslang. De fleste pasienter får behandlingseffekt av anfallsbehandlingen innen en uke. Det kan imidlertid ta betydelig lengre tid før man er i remisjon.
Effekten av medisiner som skal brukes over lengre tid kan ta 3 – 5 måneder, men vurderes vanligvis etter 3 måneder.
Ved utilfredsstillende effekt vil man vurdere å skifte til annen type behandling.
Kirurgisk behandling
Ved hjelp av medikamentell behandling kan de fleste oppnå kontroll med symptomene, men hos enkelte pasienter kan kirurgi være nødvendig.
Kliniske studier
3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Hvis du har Crohns sykdom, vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt hvilken behandling som er best for deg.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Medisinsk behandling av Crohns sykdom har tre hovedprinsipper:
Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plager (behandlingseffekt) eller ikke lenger har plager eller tegn til betennelse i tarmen (remisjon)
Vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall
Hindre komplikasjoner av sykdommen og langtidsskade av tarmen
Noen medisiner brukes bare til å slå ned betennelse, mens andre kan gis både som anfallsbehandling og vedlikeholdsbehandling.
Crohns sykdom er en sykdom man har hele livet og behandlingen kan derfor også være livslang. De fleste pasienter får behandlingseffekt av anfallsbehandlingen innen en uke. Det kan imidlertid ta betydelig lengre tid før man er i remisjon.
Effekten av medisiner som skal brukes over lengre tid kan ta 3 – 5 måneder, men vurderes vanligvis etter 3 måneder.
Ved utilfredsstillende effekt vil man vurdere å skifte til annen type behandling.
Kirurgisk behandling
Ved hjelp av medikamentell behandling kan de fleste oppnå kontroll med symptomene, men hos enkelte pasienter kan kirurgi være nødvendig.
Kliniske studier
3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sykdomstilfeller kan all videre oppfølging gjøres av fastlegen, som henviser til sykehuset ved behov.
Ved mer uttalt sykdom bør sykehuset styre behandlingen av pasienten og ta pasienten inn til jevnlige kontroller. Fremdeles vil fastlegen ha en viktig rolle i oppfølgingen mellom spesialistbesøk.
Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sykdomstilfeller kan all videre oppfølging gjøres av fastlegen, som henviser til sykehuset ved behov.
Ved mer uttalt sykdom bør sykehuset styre behandlingen av pasienten og ta pasienten inn til jevnlige kontroller. Fremdeles vil fastlegen ha en viktig rolle i oppfølgingen mellom spesialistbesøk.
Det er stor parkeringsplass på utsiden av sykehuset med gratis parkering.
Praktisk informasjon
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.
Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!
Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen.
Åpningstider:
Mandag-fredag: 07.00-21.00
Lørdag: 09.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00
Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.
Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.
Det er ønskelig at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk time når du ankommer sykehuset. Det står innsjekksautomater ved hovedinngangen og ved enkelte steder i alle etasjene.
Her bruker du fødselsdato og etternavn for registrering.
Betaling
Du kan betale ved de samme innsjekkingsautomatene. Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang. Regn med noen ekstra minutter før oppgjøret blir klart i automaten.
Dersom du av ulike grunner ikke ønsker å betale på automaten, kan du henvende deg til vår ekspedisjon i 1. etasje.
Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
Har du behov for assistanse til selvinnsjekk eller betaling, ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.
Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.
Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.
Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.
Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.
Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.
Det er gratis parkering for pasienter ved alle våre sykehus og enheter.
Praktisk informasjon
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Kantinen ligger i første etasje, til høyre ved hovedinngangen.
Åpningstider:
Fra 07.30-14.00 på hverdager.
Stengt helg og høytider.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
