Crohns sykdom, Vesterålen

Behandlingsprogram, Medisinsk avdeling Vesterålen

Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men mange trenger kirurgisk behandling.

Les mer om Crohns sykdom
Informasjon fra helsenorge.no

Crohns sykdom

Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men mange trenger kirurgisk behandling.

Ved Crohns sykdom får du flekkvis betennelse i tarmen. Sykdommen kan gi betennelse i hele tarmsystemet, fra munn til endetarmen. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter.

​​​Crohns sykdom er en av sykdommene som går under samlebetegnelsen inflammatorisk tarmsykdom, på engelsk inflammatory bowel disease (IBD). En annen sykdom i denne gruppen er ulcerøs kolitt.

Det er usikkert hva som forårsaker Crohns sykdom, men trolig er det en kombinasjon av ulike faktorer, blant annet en genetisk sårbarhet.

Symptomer på Crohns sykdom

Diaré som kommer og går over lengre tid, er et vanlig symptom ved Crohns sykdom. Du kan også gå ned i vekt uten at du forsøker. Noen opplever magesmerter. Smertene sitter gjerne rundt navlen, men også av og til i nedre del av magen til høyre. Dette kan feiltolkes som blindtarmbetennelse.

Et annet symptom kan være blod i avføringen. Crohns sykdom kan sitte både langt oppe og langt nede i tarmkanalen. Derfor kan blodet i avføringen være alt fra friskt rødt til svart. Dersom blødningen varer lenge, kan du tape såpass mye jern at du får blodmangel, såkalt jernmangelanemi.

Alvorlig inflammasjon i tarmen kan gi komplikasjoner. Du kan få tarmslyng (ileus), som vil si full stopp i tarmen. Det kan også gå hull på tarmveggen. Disse tilstandene krever rask behandling. Ved tarmslyng har du magesmerter, føler deg oppblåst og får ikke ut avføring. Du kan også kaste opp. Dersom det går hull på tarmen, får du magesmerter, feber og generell sykdomsfølelse.

Plagene ved Chrons sykdom kommer og går, og det er derfor sannsynlig at du vil få perioder helt uten symptomer. Når sykdommen går i dvale, kalles dette en remisjon.

Les mer om Crohns sykdom (helsenorge.no)

Innledning

Ved Crohns sykdom får pasienten flekkvis betennelse i tarmen. Sykdommen kan gi betennelse i hele tarmsystemet, fra munn til endetarmen. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter, men sykdommen kan gi varierende grad av plager og er mange ganger vanskelig å påvise. Noen har hatt ulike mage plager i lang tid før de kontakter lege, andre får akutt innsettende plager. Hos de aller fleste kan man imidlertid stille diagnosen med koloskopi.

Hvis man har Crohns sykdom i tarmen og symptomer som diare, magesmerter og vekttap, er det i de fleste tilfeller behov for behandling med medisiner. Behandlingen har som mål å hemme betennelsen, hindre tilbakefall og forhindre langtidsskade av tarmen. Ved manglende effekt av medisiner eller ved sykdomskomplikasjoner er kirurgisk behandling nødvendig.

Sykdommen krever livslang oppfølgning. Pasienter med ukomplisert sykdom kan følges av primærhelsetjenesten, men stadige tilbakefall med betennelse og komplikasjoner bør følges opp ved sykehuset. Hensikten med oppfølgningen er å vurdere effekt av behandling samt å påvise og behandle tilbakefall og komplikasjoner.

Henvisning og vurdering

Pasientens fastlege, eller privatspesialiserende spesialist i mage-tarmsykdommer, henviser pasienten til sykehuset for utredning og/eller behandling av mistenkt Crohns sykdom.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Ofte kan fastlegen gjøre mye av utredningen ved mistanke om Crohns sykdom. Sykehistorien må kartlegges sammen med en alminnelig kroppsundersøkelse. Laboratorieundersøkelser, bildedundersøkelser og endoskopiske undersøkelser kan utføres eller bestilles ved legekontoret.

Henvisningen skal være kort og inneholde elementene som er angitt under «Mage-tarm utredning». Fekal kalprotektintest, blodprosent og betennelsessmarkører (CRP,SR,LPK m diff,TPK) er en forutsetning for en god vurdering.

Det er veldig viktig å få opplysninger om pasientens aktuelle kliniske tilstand som avføringshyppighet, vektnedgang, allmenntilstand og om det foreligger magesmerter.

1. Utredning

På sykehuset blir sykehistorie gjennomgått og kroppsundersøkelse gjentatt. Tidligere undersøkelser gjennomgås sammen med pasienten. Manglende opplysninger innhentes og manglende undersøkelser bestilles. Noen ganger vil undersøkelser bli planlagt før oppsummerende samtale.

Ved diagnostisering av sykdommen og for å følge med om behandlingen har effekt, brukes en rekke ulike tester. Det viktigste verktøyet er endoskopiske undersøkelser. De fleste av pasientene med Crohns sykdom (90%) får påvist sykdommen ved koloskopi.

For de som har Crohns sykdom i øvre deler av magetarmkanalen, er det nødvendig med en eller flere supplerende undersøkelser. Her benyttes både MR og ultralyd, men også ulike andre endoskopiske undersøkelser.

Aktuelle undersøkelser

  • Avføringsprøver: Infeksjoner utelukkes og fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen.
  • Koloskopi kan brukes for å undersøke tykktarmen og siste del av tynntarmen.
  • Gastroskopi brukes for å se etter sykdom i spiserør og magesekk.
  • Ultralyd av magen kan brukes for å se på magesekk, tynntarm og tykktarm.
  • MR tynntarm brukes for se etter sykdom i tynntarm.
  • Kapselendoskopi brukes for å se etter sykdom i tynntarm.

Ventetid

Ventetiden for utredning kan variere fra en uke til noen måneder, og det avhenger av hvordan symptomene er og hvor alvorlig henvisende lege vurderer tilstanden. I sjeldne tilfeller blir pasientene innlagt for utredning dersom allmenntilstanden er veldig dårlig.

Hos de fleste av pasientene er sykdommen lokalisert i tykktarm og siste del av tynntarmen. Hos disse vil man kunne stille diagnosen dersom man ser sår og betennelse, men noen ganger må vi vente på svar fra vevsprøvene som tas under undersøkelsen. Det tar vanligvis noen uker å få svar på.

Hos pasienter med sykdom i øvrige deler av magetarmkanalen eller beskjedne funn kan det være vanskeligere å sette diagnosen da et vanlig magesår eller magekatarr av og til kan likne på Crohns sykdom. Vi bruker da gastroskopi, ultralyd tarm, MR tynntarm og kapselendoskopi for å finne diagnosen, men ofte må en eller flere av disse undersøkelsene kombineres før man er sikker.

Etter at diagnosen er stilt vil behandlingen starte umiddelbart, men det avhenger hvilken type medikamenter man har besluttet å gi.

2. Behandling

Medisinsk behandling

Medisinsk behandling av Crohns sykdom har tre hovedprinsipper:

  • Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plager (Behandlingseffekt) eller ikke lengre har plager eller tegn til betennelse i tarmen (Remisjon)
  • Vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall
  • Hindre komplikasjoner av sykdommen og langtidsskade av tarmen

Noen medisiner brukes bare til å slå ned betennelse mens andre kan gis både som anfallsbehandling og vedlikeholdsbehandling.

Les mer om betennelsesdempende- og immunhemmende legemidler på helsenorge.no

Crohns sykdom er en sykdom man har hele livet og behandlingen kan derfor også være livslang. De fleste pasienter får behandlingseffekt av anfallsbehandlingen innen en uke. Det kan imidlertid ta betydelig lengre tid før man er i remisjon.

Effekten av medisiner som skal brukes over lengre tid kan ta 3-5 måneder, men vurderes vanligvis etter 3 måneder.
Ved utilfredsstillende effekt vil man vurdere å skifte til annen type behandling.

Kirurgisk behandling

Ved hjelp av medikamentell behandling kan de fleste oppnå kontroll med symptomene, men hos enkelte pasienter kan kirurgi være nødvendig.

Les mer om Crohns sykdom - operasjon

Crohns sykdom - operasjon

Morbus Crohn er en kronisk betennelsessykdom i mage-tarm-kanalen. Sykdommen kan være flekkvis i hele fordøyelseskanalen, men oppstår oftest i siste del av tynntarmen og kan forårsake diaré og vekttap.

Ved hjelp av medikamentell behandling kan de fleste oppnå kontroll med symptomene, men hos enkelte kan betennelsen forårsake forsnevringer i tarmen som fører til redusert eller manglende passasje. Hos disse pasientene kan kirurgi være nødvendig.

Pasienter med Morbus Crohn blir ofte behandlet i spesialisthelsetjenesten.
Ved regelmessig oppfølgning vurderer en effekten av medikamentell behandling. Dersom dette ikke fører til bedring av symptomene og undersøkelser viser alvorlig og aktiv betennelse, vil legen din henvise deg til en kirurg for vurdering av operasjon.

Hos noen pasienter vil sykdommen kunne føre til komplikasjoner som for eksempel fistler. Slike komplikasjoner vil også ofte kreve kirurgisk behandling.

  1. Før

    Du skal møte fastende på sykehuset til avtalt tid og sted.

    Dette innebærer at du ikke kan spise, drikke kaffe, melk eller melkeprodukter, tygge tyggegummi, spise pastiller eller røyke/snuse fra kl. 24.00 natten før planlagt operasjonen. Du kan drikke klare væsker som vann, saft eller te inntil to timer før oppmøte på sykehuset.

    På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier. Mens du venter på operasjon får du en samtale med anestesilege og kirurg som skal operere deg.

  2. Under

    Kirurgisk behandling består som regel av å fjerne den syke delen av tarmen. En forsøker alltid å fjerne så lite tarm som mulig. Av og til benytter en kirurgiske teknikker med korreksjon av forsnevringen uten at en fjerner noe av tarmen.

    Tarmreseksjon (tynntarmreseksjon eller tykktarmreseksjon)

    Ved dette inngrepet fjerner man kun det tarmavsnittet som forårsaker pasientens symptomer og / eller komplikasjoner. Det er viktig for å unngå uønsket påvirkning av tarmfunksjon og næringsopptaket. Tarmreseksjon involverer ofte tynntarm, men kan også dreie seg om deler av tykktarmen. Den resterende delen av tarmen blir koblet sammen igjen.

    Strikturoplastikk

    Dette er en kirurgisk teknikk som blir benyttet når det ikke er ønskelig eller gunstig med fjerning av (ytterligere) tarm. Ved hjelp av denne teknikken korrigerer man forsnevringen og gjenoppretter uhindret passasje i tarmen.

    Stomi (utlagt tarm)

    Vanligvis blir kontinuiteten i fordøyingskanalen bevart etter at et tarmavsnitt er blitt fjernet, men noen pasienter må få utlagt tarm (stomi), det vil si en pose på magen for oppsamling av tarminnholdet.

  3. Etter

    Som regel vil du bli fulgt opp hos henvisende lege på medisinsk avdeling. Det er ingen rutinemessig kontroll hos kirurg etter operasjon, men det blir gitt individuell oppfølgning tilpasset ditt behov.

    Dersom du har fått utlagt tarm, får du oppfølgning hos stomi-sykepleier.

    Før du reiser hjem får du utfyllende informasjon, og du får med deg smertestillende tabletter og eventuelt resept og sykemelding.

Gå til Crohns sykdom - operasjon Fellesinnhold spesialisthelsetjenesten

3. Oppfølging

Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sykdomstilfeller kan all videre oppfølgning gjøres av fastlegen som henviser til sykehuset ved behov.

Ved mer uttalt sykdom bør sykehuset styre behandlingen av pasienten og ta de inn til jevnlige kontroller. Fremdeles vil fastlegen ha en viktig rolle i oppfølgningen mellom spesialistbesøk.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontakt

Praktisk informasjon

Kantine, Vesterålen Stokmarknes

​Kantina i Nordlandssykehuset Vesterålen på Stokmarknes ligger ved hovedinngangen. Du kan betale med kort.

Åpningstid:

Man- fred.  08.00-15.30

Helger/helligdager: stengt

Telefon:

Tlf: 75424197

Kantina byr blant annet på påsmurt mat i disken/kaker, selger lunsj/middag hver dag og har nydelig kaffe og kakao.  ;)

Trådløst nettverk

Du kan koble deg på trådløst nettverk.
Nettverksnavn: HN-GJEST
Du trenger ikke oppgi passord

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.