Nevrologisk poliklinikk, Bodø

Demens med lewylegemer (DLB), Bodø

Demens med lewylegemer (DLB) er den nest vanligste demensformen etter Alzheimer. Den skiller seg fra andre demenstyper ved symptomer som synshallusinasjoner, søvnforstyrrelser og fysiske symptom som minner om parkinson, som skjelving, stivhet og treghet. Det finnes ingen behandling som kan bremse eller kurere sykdommen.

Innledning

Henvisning og vurdering

Fastlege i samarbeid med demens- eller hukommelsesteam i kommunen utreder, diagnostiserer, behandler og følger opp vanlig demens. Pasienter med DLB vil oftest kvalifisere til utredning i spesialisthelsetjenesten på grunn av symptomer som synshallusinasjoner og tilhørende vrangforestillinger i tidlig fase av sykdommen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Diagnosen stilles basert på sykehistorien med symptomer som:

  • synshallusinasjoner, der personen typisk oppfatter å se andre mennesker
  • variasjon i oppmerksomhet, våkenhet og grad av forvirring fra en dag til den neste
  • parkinsonlignende symptom
  • søvforstyrrelser der personen ikke ligger rolig under drømmesøvn/REM-søvn

I utredningen inngår også en klinisk undersøkelse, kognitiv testing såkalte biomarkører som DaTSCAN/CIT-spekt (en bildeundersøkelse av hjernen). Utredningen anbefales gjennomført med både pasienten og en person som kan gi tilleggsopplysninger, som ektefelle/samboer eller barn.

Blodprøver og MR eller CT av hjernen tas i første omgang for å utelukke andre forklaringer som hjerneinfarkt, hjerneblødning eller hjernesvulst. Legen vurderer om andre undersøkelser skal gjøres, som spinalpunksjon og undersøkelse av spinalvæske med demensmarkører.

Ved parkinsonistiske symptomer som skjelving, treghet i bevegelser og og stivhet anbefales også vurdering av en legespesialist i nevrologi. Dette kan også være aktuelt ved ulike søvnforstyrrelser.

Det kan også være aktuelt med nevropsykologisk og nevropsykiatrisk utredning. En nevropsykologisk test gjøres for å kartlegge pasientens kognitive funksjoner som evne til tenking, innlæring, orientering og hukommelse, mens en nevropsykiatrisk vurdering kan bidra til å utelukke andre årsaker til kognitiv svikt, som depresjon eller angst. Det kan også bidra til å skille mellom demenstypene Alzheimer og DLB.

Les mer om MR-undersøkelse av hodet

MR-undersøkelse av hodet

MR er en forkortelse for magnetisk resonans. Under en MR-undersøkelse ligger den som blir undersøkt i et magnetfelt og ved hjelp av radiobølger blir det laget MR bilde. Det er ingen form for røntgenstråling ved en MR-undersøkelse.

MR-undersøkelse av hodet utføres ved mistanke om, kontroll av sykdom eller skade i hodet. Undersøkelsen kan være aktuell ved utredning av en rekke tilstander.

Ved noen spørsmålstillinger blir MR kontrast gitt via en blodåre.

  1. Før

    Informasjon om eventuelle forberedelser får du i innkallingen du mottar i posten, eller ved avdelingen når timen blir avtalt.

    Forberedelser hjemme

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker/ICD, nevrostimulator
    • Vært operert i hjerne, øye, øre eller hjerte
    • Operert inn metall i kroppen (for eksempel klips på blodkar i hodet, proteser, splinter, stenter og graft)
    • Tatoveringer
    • Er gravid

    Klokker, høreapparat, trygghetsalarm, bank- og kredittkort kan bli ødelagte av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker/øreringer/armbånd/piercing må tas vekk før undersøkelsen starter.

    Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode-/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelser må du unngå øyesminke, da denne kan inneholde små deler av metall (shimmer) som kan gi forstyrrelser på bildene. Dette gjelder spesielt undersøkelser av øyehulen.

    Dersom du tar medisiner skal du ta de på vanlig måte.

    Dersom du ammer ber vi om at du kontakter radiologisk avdeling (røntgenavdelingen).

    Dersom du har vondt for å ligge og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillende/avslappende medikament i forkant av undersøkelsen.

    Har du klaustrofobi?

    Selv med litt klaustrofobi klarer de aller fleste å gjennomføre undersøkelsen.

    MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

    I noen tilfeller må vi sette MR-kontrast i en blodåre. En plastnål (venekanyle) blir lagt inn i en blodåre.

    Dersom det kan være aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen, skal legen din bestille nyrefunksjonsprøve av deg før undersøkelsen.

  2. Under

    Under selve undersøkelsen ligger du på et bord som blir ført inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Hvordan du ligger avhenger av som skal undersøkes. Det man skal undersøke må ligge midt i magneten. For å ligge komfortabelt kan du få en pute under knærne.

    Ved MR-undersøkelsen blir hodet plassert i en form, med mulighet til å se ut. Det er denne som lager bildene.

    Under selve fotograferingen vil du høre en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller øreklokker som demper bankelyden eller du kan høre på musikk/radio.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan de sitte inne med deg under selve undersøkelsen. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Når bildene blir tatt går personalet ut av rommet, men de følger med og ser deg gjennom et vindu. Du får en alarm i hånden som du kan bruke for å få kontakt med personalet, dersom du må ut av maskinen eller lignende. Denne gir trygghet for både deg og personalet. De kan ellers snakke med deg via en mikrofon eller de kommer inn i rommet der du ligger.

    Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Undersøkelsen tar omkring 15 til 60 minutter. Avhengig av hva din lege har etterspurt. Du får nærmere informasjon om dette fra personalet når du kommer på avdelingen.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er komfortabel før selve undersøkelsen starter.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrast i en blodåre. Utenom et stikk i armen gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Pasienter som har fått avslappende medikament skal ikke selv kjøre bil rett etter undersøkelsen.

    Resultatet av undersøkelsen

    Bildene blir gransket av en radiolog som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg.

    Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

Man kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.
MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel
MR-kontrast gir sjeldent bivirkninger i form av allergilignende reaksjoner.

Gå til MR-undersøkelse av hodet

Avdeling
Røntgen, Bodø
Sted
Bodø, sentrum
Oppmøte
Du finner oss i andre etasje i høyblokka.
Les mer om CT av hodet (caput)
Les mer om Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernen - DaTSCAN, Bodø

Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernen - DaTSCAN, Bodø

Undersøkelsen gjøres for å kunne vise forandringer i hjernens dopaminaktivitet. Disse forandringene kan oppstå for eksempel ved Parkinsons sykdom. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om dopaminaktiviteten i hjernen. Vi bruker et gammakamera eller en SPECT/CT for å ta bildene.

  1. Før

    Det er svært viktig å lese innkallingsbrevet grundig, her oppgis informasjon som er viktig for undersøkelsen.

    Om du ikke kan møte til timen, ber vi deg gi beskjed om dette så fort som mulig etter at du har mottatt innkallingsbrevet.

    Om du er gravid, kan være gravid eller om du ammer, skal du ta kontakt med nukleærmedisinsk avdeling så raskt som mulig etter at du har mottatt innkalling til undersøkelse. I de aller fleste tilfeller skal da denne undersøkelsen ikke gjennomføres.

    Viktige forberedelser
    • Ikke ta med gravide eller små barn som følge til undersøkelsen
    • Det er noen medikamenter som du ikke bør ta før du kommer til undersøkelse. Se innkallingsbrevet for nærmere informasjon om hvilke medikamenter du må slutte med på forhånd
    • Du kan spise og drikke som vanlig
    • Du må kunne ligge stille på ryggen på en undersøkelsesbenk i omtrent 30 minutter mens bildene tas

  2. Under

    Du vil få satt inn en kanyle i en blodåre i armen. Dette er nødvendig for å kunne gi deg de to stoffene som skal tas opp i kroppen din. Det første stoffet blokkerer opptak i skjoldbruskkjertelen, og det andre er et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet som tas opp i dopamintransportere i hjernen. Vi tar bilder omtrent 3 timer etter at du har fått sporstoffet.

    Når vi tar bildene legger vi deg på benken med hodet i en hodestøtte. Gammakameraet kommer nært hodet ditt for å få så gode bilder som mulig. Bildetakingen tar omtrent 30 minutter.

  3. Etter

    Du kan reise hjem når undersøkelsen er ferdig.

    Det tar noen timer før den lille mengden radioaktivitet er ute av kroppen din.

    Bildene skal etterbehandles og granskes av leger ved nukleærmedisin. Svar på undersøkelsen kommer til legen som har henvist deg.

Gå til Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernen - DaTSCAN

Avdeling
Diagnostisk klinikk

Behandling

Det finnes dessverre ingen behandling som kan bremse eller kurere DLB. Pasienten kan få medisiner som brukes ved Alzheimers sykdom og som kan hjelpe mot noen av symptomene i en periode. Her må man ta hensyn til bivirkninger og risiko for forverring av andre symptomer enn de man har som mål å behandle.

Oppfølging

Etter å ha fått diagnosen DLB, handler oppfølgingen om å legge til rette for best mulig mestring av situasjonen for pasient og pårørende gjennom:

  • opplæring av pasient, pårørende og eventuelt helsepersonell rundt pasienten
  • tilpasset mental og fysisk aktivitet
  • tidlig samtale om viktige fremtidige beslutninger om medisiner, økonomiske og juridiske spørsmål, forskingsdeltakelse og lignende.

Redusere risiko

DLB gir økt risiko for en rekke tilstander som fall, underernæring og depresjon. En viktig del av oppfølgingen er derfor risikoreduserende tiltak innen disse områdene.

  • Redusere fallrisiko
  • Legge til rette for bedre søvn
  • Tiltak ved svelgvansker
  • Håndtering av synshallusinasjoner
  • Forebygge depresjon (for eksempel gjennom lysbehandling eller miljøterapi)
  • Redusere uro, agitasjon og vrangforestillinger.

Pårørendes situasjon

Når en person får diagnosen DLB, kan det oppleves som en krise for de pårørende. Sykdommen vil innebære en stor omsorgsbyrde for de nærmeste. Som omsorgsgiver spiller du en stor rolle i livet til personen med DLB, så det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse. Du kan ha økt risiko for søvnvansker, depresjon og andre helseplager. Alle omsorgsgivere trenger tid uten omsorgsansvar, og det er viktig å få og ta i mot hjelp. Det kan være å få mer kunnskap gjennom pårørendekurs og avlastende tiltak fra familie, venner, aktivitetsvenn, dagsenter, korttidsopphold eller lignende.

Tross utfordringer er det viktig å legge til rette for gode stunder sammen. Det kan hjelpe å lage en liste over situasjoner og aktiviteter som har gitt og fremdeles kan gi glede. 

Kunnskap om sykdommen

Kunnskap om sykdommen er viktig. Oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjeneste bør innebære tilbud om opplæring til pasient og pårørende.

Du kan lese mer om symptomer, undersøkelser og behandlingstiltak i den nasjonale retningslinjen: Demens med Lewylegemer - utredning og behandling. Denne er skrevet for fagfolk og har derfor mange faglige ord. Delen om risikoreduserende tiltak som du finner under "Ikke-farmakolgisk behandling" er lettere å forstå og inneholder noen konkrete råd. Det hører også med en pasientbrosjyre til retningslinjen: Pasientinformasjon (PDF - helsebiblioteket.no).

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Parkering Bodø sentrum

Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med Easy Park-appen, kode 8149.

Kartet under viser parkeringsplasser for besøkende (klikk for større format).


Pasientreiser

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Planlegg reisen til Nordlandssykehuset

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.

Trenger du drosje? Ring Nordland taxi, tlf. 07550

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Bilde, video og lydopptak

​Pasienter og pårørende som skal filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Er det ikke samtykke, kan du heller ikke publisere det på sosiale medier. 


Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  


PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

Dine rettigheter

Egenandel

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.30-20.00
  • Søndag: 11.00-20.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Trådløst nettverk

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Fant du det du lette etter?