Nevrologisk poliklinikk, Bodø

Demens med lewylegemer (DLB), Bodø

Demens med lewylegemer (DLB) er den nest vanligste demensformen etter Alzheimer. Den skiller seg fra andre demenstyper ved symptomer som synshallusinasjoner, søvnforstyrrelser og fysiske symptom som minner om parkinson, som skjelving, stivhet og treghet. Det finnes ingen behandling som kan bremse eller kurere sykdommen.

Innledning

Henvisning og vurdering

Fastlege i samarbeid med demens- eller hukommelsesteam i kommunen utreder, diagnostiserer, behandler og følger opp vanlig demens. Pasienter med DLB vil oftest kvalifisere til utredning i spesialisthelsetjenesten på grunn av symptomer som synshallusinasjoner og tilhørende vrangforestillinger i tidlig fase av sykdommen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Diagnosen stilles basert på sykehistorien med symptomer som:

  • synshallusinasjoner, der personen typisk oppfatter å se andre mennesker
  • variasjon i oppmerksomhet, våkenhet og grad av forvirring fra en dag til den neste
  • parkinsonlignende symptom
  • søvforstyrrelser der personen ikke ligger rolig under drømmesøvn/REM-søvn

I utredningen inngår også en klinisk undersøkelse, kognitiv testing såkalte biomarkører som DaTSCAN/CIT-spekt (en bildeundersøkelse av hjernen). Utredningen anbefales gjennomført med både pasienten og en person som kan gi tilleggsopplysninger, som ektefelle/samboer eller barn.

Blodprøver og MR eller CT av hjernen tas i første omgang for å utelukke andre forklaringer som hjerneinfarkt, hjerneblødning eller hjernesvulst. Legen vurderer om andre undersøkelser skal gjøres, som spinalpunksjon og undersøkelse av spinalvæske med demensmarkører.

Ved parkinsonistiske symptomer som skjelving, treghet i bevegelser og og stivhet anbefales også vurdering av en legespesialist i nevrologi. Dette kan også være aktuelt ved ulike søvnforstyrrelser.

Det kan også være aktuelt med nevropsykologisk og nevropsykiatrisk utredning. En nevropsykologisk test gjøres for å kartlegge pasientens kognitive funksjoner som evne til tenking, innlæring, orientering og hukommelse, mens en nevropsykiatrisk vurdering kan bidra til å utelukke andre årsaker til kognitiv svikt, som depresjon eller angst. Det kan også bidra til å skille mellom demenstypene Alzheimer og DLB.

Les mer om MR-undersøkelse av hodet

MR-undersøkelse av hodet

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelse av hodet utføres ved mistanke om sykdom eller skade, eller ved kontroll av kjente tilstander hodet. Undersøkelsen kan være aktuell ved utredning av en rekke tilstander.

  1. Før

    På grunn av magnetfeltet må henvisende lege informere i henvisningen om du:
    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel
    I noen tilfeller må vi sette MR-kontrast i blodet. Da får du et plastrør (venekanyle) lagt inn i en blodåre. Kontrasten settes inn i venekanylen. Dersom det kan være aktuelt å gi deg kontrast under undersøkelsen skal legen din bestille nyrefunksjonsprøve (blodprøve) som du må ta før du kommer til MR-timen. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt. MR-kontrast gir sjeldent bivirkninger i form av allergilignende reaksjoner.
    Har du klaustrofobi?
    Selv med litt klaustrofobi klarer de aller fleste å gjennomføre undersøkelsen. Du bør ta kontakt med avdelingen før undersøkelsen dersom du tror dette kan bli et problem for deg. Vi har ulike måter vi kan hjelpe deg på. Dersom du har vondt for å ligge og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillende/avslappende medikament i forkant av undersøkelsen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta MR selv om du ammer.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet.
    Ved MR-undersøkelsen blir hodet plassert i en form, med mulighet til å se ut. Denne er nødvendig for å kunne lage MR bildene.
    Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.
    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.
    Undersøkelsen tar omkring 15 til 60 minutter, avhengig av hva din lege har etterspurt. Du får nærmere informasjon om dette fra personalet når du kommer på avdelingen.
    Når bildene blir tatt går personalet ut av rommet. De ser deg gjennom et vindu. Du får en alarm i hånden, for å kunne kontakte personalet. De kan snakke med deg via en mikrofon og evt. komme inn i rommet hvor du ligger.
    Føler du behov for å ha med pårørende, kan de sitte inne med deg under selve undersøkelsen. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrast i en blodåre. Utenom et stikk i armen gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.
    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Gå til MR-undersøkelse av hodet

Oppmøte
Du finner oss i andre etasje i høyblokka.
Les mer om
Les mer om Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernen - DaTSCAN, Bodø

Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernen - DaTSCAN, Bodø

Undersøkelsen gjøres for å kunne vise forandringer i hjernens dopaminaktivitet. Disse forandringene kan oppstå for eksempel ved Parkinsons sykdom. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om dopaminaktiviteten i hjernen. Vi bruker et gammakamera eller en SPECT/CT for å ta bildene.

  1. Før

    Om du ikke kan møte til timen, ber vi deg gi beskjed om dette så fort som mulig etter at du har mottatt innkallingsbrevet.

    Om du er gravid, kan være gravid eller om du ammer, skal du ta kontakt med nukleærmedisinsk avdeling så raskt som mulig etter at du har mottatt innkalling til undersøkelse. I de aller fleste tilfeller skal da denne undersøkelsen ikke gjennomføres.

    Viktige forberedelser
    • Ikke ta med gravide eller små barn som følge til undersøkelsen
    • Det er noen medikamenter som du ikke bør ta før du kommer til undersøkelse. Se innkallingsbrevet for nærmere informasjon om hvilke medikamenter du må slutte med på forhånd
    • Du kan spise og drikke som vanlig
    • Du må kunne ligge stille på ryggen på en undersøkelsesbenk i omtrent 30 minutter mens bildene tas

  2. Under

    Du vil få satt inn en kanyle i en blodåre i armen. Dette er nødvendig for å kunne gi deg de to stoffene som skal tas opp i kroppen din. Det første stoffet blokkerer opptak i skjoldbruskkjertelen, og det andre er et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet som tas opp i dopamintransportere i hjernen. Vi tar bilder omtrent 3 timer etter at du har fått sporstoffet.

    Når vi tar bildene legger vi deg på benken med hodet i en hodestøtte. Gammakameraet kommer nært hodet ditt for å få så gode bilder som mulig. Bildetakingen tar omtrent 30 minutter.

  3. Etter

    Du kan reise hjem når undersøkelsen er ferdig.

    Det tar noen timer før den lille mengden radioaktivitet er ute av kroppen din.

    Bildene skal etterbehandles og granskes av leger ved nukleærmedisin. Svar på undersøkelsen sendes til legen som har henvist deg.

Gå til Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernen - DaTSCAN

Behandling

Det finnes dessverre ingen behandling som kan bremse eller kurere DLB. Pasienten kan få medisiner som brukes ved Alzheimers sykdom og som kan hjelpe mot noen av symptomene i en periode. Her må man ta hensyn til bivirkninger og risiko for forverring av andre symptomer enn de man har som mål å behandle.

Oppfølging

Etter å ha fått diagnosen DLB, handler oppfølgingen om å legge til rette for best mulig mestring av situasjonen for pasient og pårørende gjennom:

  • opplæring av pasient, pårørende og eventuelt helsepersonell rundt pasienten
  • tilpasset mental og fysisk aktivitet
  • tidlig samtale om viktige fremtidige beslutninger om medisiner, økonomiske og juridiske spørsmål, forskingsdeltakelse og lignende.

Redusere risiko

DLB gir økt risiko for en rekke tilstander som fall, underernæring og depresjon. En viktig del av oppfølgingen er derfor risikoreduserende tiltak innen disse områdene.

  • Redusere fallrisiko
  • Legge til rette for bedre søvn
  • Tiltak ved svelgvansker
  • Håndtering av synshallusinasjoner
  • Forebygge depresjon (for eksempel gjennom lysbehandling eller miljøterapi)
  • Redusere uro, agitasjon og vrangforestillinger.

Pårørendes situasjon

Når en person får diagnosen DLB, kan det oppleves som en krise for de pårørende. Sykdommen vil innebære en stor omsorgsbyrde for de nærmeste. Som omsorgsgiver spiller du en stor rolle i livet til personen med DLB, så det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse. Du kan ha økt risiko for søvnvansker, depresjon og andre helseplager. Alle omsorgsgivere trenger tid uten omsorgsansvar, og det er viktig å få og ta i mot hjelp. Det kan være å få mer kunnskap gjennom pårørendekurs og avlastende tiltak fra familie, venner, aktivitetsvenn, dagsenter, korttidsopphold eller lignende.

Tross utfordringer er det viktig å legge til rette for gode stunder sammen. Det kan hjelpe å lage en liste over situasjoner og aktiviteter som har gitt og fremdeles kan gi glede. 

Kunnskap om sykdommen

Kunnskap om sykdommen er viktig. Oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjeneste bør innebære tilbud om opplæring til pasient og pårørende.

Du kan lese mer om symptomer, undersøkelser og behandlingstiltak i den nasjonale retningslinjen.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Oversiktskart og parkering

Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med EasyPark-appen, kode 8149.

Klikk på kartet for mer detaljert informasjon.

Kart over bygg og parkering

Pasientreiser

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Planlegg reisen til Nordlandssykehuset

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.​

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00​.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Gaver/donasjoner

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-20.00
  • Søndag: 10.00-20.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Zefyr hotell, pasienthotell

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?