Diabetes makula ødem

Diabetes makulaødem kan oppstå i alle faser av diabetes retinopati, som er en sykdom på netthinnen. Ødemet, selve hevelsen, oppstår på grunn av lekkasje i makula (skarpsynområdet i øyet / den gule flekken) og gjør at netthinnen blir tykkere. Lekkasjen kommer av at blodårene er skjøre og brister lett og lekker. Det kan også komme av fettavleiringer i øyebunnen. Diabetes makulaødem er synstruende.

Innledning

Diabetes retinopati er en av de viktigste årsakene i verden til tap av syn. Dersom blodsukkeret er for høyt og det er dårlig regulert over tid, kan det føre til senkomplikasjoner som skader blodårer blant annet i øynene.

Hinnen som kler øyebunnen heter netthinne (retina). Den sentrale delen av netthinnen kalles den gule flekken, og her ligger det sentrale synet. I netthinnen finnes det små blodårer. For høyt blodsukker kan gjøre at veggene i blodårene kan begynne å lekke væske. Om lekkasjen er i nærheten av den gule flekken vil det påvirke synsskarpheten. Det kan også samle seg fettavleiringer på netthinnen.

Diabetessykdommen kan føre til skade på blodårene, og dette fører til dårlig sirkulasjon og mangel på oksygen i netthinnen. Netthinnen prøver da å veie opp dette ved å tilføre veksthormoner, som stimulerer til å lage nye små blodårer. Disse blodårene er svake og brister lett. Dette fører til at det kan oppstå blødninger. Blødninger i øyet kan føre til rask synssvekkelse, men det kommer an på hvor i netthinnen blødningen er.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Diabetes makulaødem blir oppdaget under vanlig diabeteskontroll av øynene. I det tidlige stadiet av diabetes makulaødem er det ikke nødvendig med behandling.

Øyebunnsfotografering

For å se på sirkulasjonen i blodårer og eventuelle lekkasjer, gjøres det en undersøkelse med et kamera som tar bilder av øyebunnen.

OCT (Optical Coherence Tomography) er et kamera som tar bilder av den gule flekken ved hjelp av lysbølger, og gjør ulike undersøkelser.

Det kan også gjøres fluorescein angiografi, som er en kontrastundersøkelse. Det settes fluorescein-infusjon og det tas bilder i ulike tidsintervaller.

Før disse undersøkelsene vil du få øyedråper som utvider pupillen. Behandlingen videre blir avgjort av øyelegen.

Øyedråper som utvider pupillen

Når pupillene er tilstrekkelig store, vil sykepleier ta bilder av netthinnen ved hjelp av et kamera som tar øyebunnsbilder. Pupillene vil forbli store opptil flere timer etter undersøkelsen. Dette vil påvirke nærsynet, og du kan oppleve å bli lyssky. Derfor er det viktig at du ikke kjører bil før pupillen har fått tilbake sin naturlige størrelse. Ved mye sollys ute er det lurt å bruke solbriller.

Les mer om OCT foto av øyebunnen

OCT foto av øyebunnen

OCT (optical coherence tomography) er en undersøkelse som tar et tverrsnittbilde av netthinnen og måler tykkelsen til de ulike lagene i netthinnen. Bildene kan gi svært detaljert informasjon om blant annet skarpsynsområdet av netthinnen (makula) og synsnerven.

  1. Før

    Som regel er det ønskelig at øyets pupille er utvidet ved denne undersøkelsen. Du får øyedråper som gjør pupillene store. Slik får vi bedre innsyn til netthinnen. Det tar cirka 20 minutter før dråpene virker.

  2. Under

    Når dråpene har fått tid til å virke, tar sykepleier OCT-bilder av øyebunnen (netthinnen). Du skal sitte i en stol med haken på apparatets hakestøtte og pannen godt inntil pannestøtten. Du får beskjed om å se på et lysende kryss inne i apparatet. Det er viktig at du åpner øyet godt og at du holder blikket helt rolig. Du får beskjed om å ikke blunke med øyet de sekundene det tar å få tatt bildet.

    Du kjenner ikke smerter eller ubehag under undersøkelsen.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du bli sensitiv for lys og få lett sløret syn fordi pupillen er utvidet. Er det sol ute, kan det være lurt å ta med solbriller. Vi anbefaler at du ikke kjører bil etter undersøkelsen.

    Enkelte opplever at pupillene er utvidet resten av dagen, eller til og med neste dag. Dette er ikke farlig, og pupillene vil gå tilbake til sin normale størrelse etter hvert.

Gå til OCT foto av øyebunnen

Les mer om Fluoresceinangiografi - undersøkelse av blodsirkulasjon i netthinnen, Bodø

Fluoresceinangiografi - undersøkelse av blodsirkulasjon i netthinnen, Bodø

Fluoresceinangiografi er en metode for å undersøke blodsirkulasjonen i netthinnen. Et gult fargestoff (fluorescein) sprøytes inn i en blodåre slik at vi kan følge fargestoffet i netthinnens blodkar ved hjelp av fotografier. Metoden brukes i diagnostisering av netthinnelidelser.

  1. Før

    Vi trenger å vite om du er allergisk mot noe og om du er gravid.

    Før undersøkelsen får du øyedråper som gjør pupillene store. Øyedråpene gjør at du blir ømfintlig for lys og du får nedsatt syn. Det tar cirka 15 - 20 minutter fra du får dråpene til de virker.

    Sykepleieren som skal utføre undersøkelsen vil legge en venekanyle på deg.

  2. Under

    Mens undersøkelsen foregår skal du sitte i en stol foran et undersøkelsesapparat. Du skal ha haken på apparatets hakestøtte og pannen godt inntil pannestøtten. Du vil få beskjed om å se på et lyspunkt og følge dette lyset med blikket hvis det flytter seg.

    Underveis i undersøkelsen vil sykepleieren gi deg kontrastvæske gjennom venekanylen.

  3. Etter

    Kontrastvæsken vil gi litt forbigående gulhet i huden, i øyets hvite og i urinen. Noen kan også bli litt kvalme.

    Venekanylen blir fjernet cirka 20 minutter etter undersøkelsen. Du må oppholde deg på avdelingen denne tiden.

    Øyedråpene medfører lysømfintlighet og nedsatt syn. Disse vil ha virkning fra noen timer til ett helt døgn. Du kan ikke kjøre bil før pupillen er normal igjen.

Gå til Fluoresceinangiografi - undersøkelse av blodsirkulasjon i netthinnen

Behandling

Den vanligste behandlingsformen er å injisere (sprøyte inn) veksthormonhemmere i øyet. Denne behandlingen gis ved injeksjonsklinikken. Øyelegen lager et behandlingsopplegg som oppgir hvor ofte du skal få injeksjon. Medisinen er med på å redusere lekkasje fra blodårene i makula.

Laserbehandling er et annet alternativ. Under laserbehandlingen blir det sendt laserstråler bak på øyebunnen. Denne behandlingen blir brukt for å tette blodårer som lekker. Du vil få nærmere informasjon dersom denne behandlingen er aktuell for deg.

Les mer om Intraviteral injeksjon (IVI)

Intraviteral injeksjon (IVI)

Intravitreal injeksjon (IVI) er en sprøyte med en liten dose legemiddel, som settes direkte i øyet.

  1. Før

    Før injeksjonen vil du få lokalbedøvende øyedråper.

  2. Under

    En sykepleier vasker rundt øyet ditt med et mildt desinfiserende middel for å forebygge infeksjon. Legen bruker et instrument til å holde øyet ditt åpent, og setter injeksjonen i den hvite delen av øyet.

    De fleste pasienter opplever dette problemfritt. Noen pasienter kan føle et lett trykk på øyet når sprøyta settes.

  3. Etter

    Noen opplever litt forbigående svie. Du blir trolig rød i den hvite delen av øyet, der injeksjonen ble satt. Mange opplever også at de ser bevegelige partikler eller "sorte flekker" i synsfeltet. Dette er normalt, og symptomene vil vanligvis blir borte i løpet av et par dager.

    Det er viktig med god håndhygiene og at du ikke klør og gnir deg i øyet i dagene etterpå.

Vær oppmerksom

Opplever du økende smerter eller ubehag, hovenhet, økende rødme, uklart syn, økende lysfølsomhet eller tørrhet i øyet, må du kontakte oss så snart som mulig.

Gå til Intraviteral injeksjon (IVI)

Oppfølging

Faresignaler

Sist oppdatert 21.05.2021
Fant du det du lette etter?