Dødfødsel

For å stadfeste at barnet i magen er dødt, gjøres det alltid en ultralydundersøkelse. Lege og jordmor vil da informere mor / foreldrene om at barnet er dødt, og legge en plan for fødselen.

Det kan skje at kvinnen ber om at det gjøres keisersnitt for å få fødselen raskt overstått. Men keisersnitt kan være en komplisert operasjon når barnet er dødt. Det er økt risiko for blødning, og skal bare gjøres når det er helt nødvendig av hensyn til mors helse. En vanlig vaginal fødsel er anbefalt.

Om mors helse tillater det, kan det være godt for mor/foreldrene å få litt tid fra de får beskjed om at barnet er dødt, til fødselen settes i gang. Mange velger da å dra hjem til familien, barn og/eller nære venner, men har en avtale om når de bør komme tilbake til fødeavdelingen.

Fødsel og smertelindring

Under fødselen følges mor/foreldrene tett opp av jordmor og lege. Personalet er der for å gi støtte, omsorg og tilgjengelig informasjon om hva som skal skje, hva som har skjedd og hva som venter i dagene og tiden som kommer. Alle får tilbud om smertelindring under fødselen. Epiduralbedøvelse anbefales til alle som ønsker det – når det er tid og mulighet for å gi denne bedøvelsen.

Barnet

Møtet med barnet er et sterkt øyeblikk. For mange kan tanken på skulle se og holde barnet være fjernt før barnet er født – men når barnet er født faller det for de fleste helt naturlig og både se og holde den lille. Erfaringene og tilbakemeldingene fra foreldre som tidligere har opplevd å miste sitt nyfødte barn, viser at det er godt og viktig for det videre sorgarbeidet å ha hatt en slik fysisk kontakt med den lille.

Den korte tiden mor/foreldrene får med barnet sitt brukes til å samle flest mulig minner. De fleste foreldre ønsker å være mest mulig sammen med barnet etter fødselen. Er det mulig og foreldrene ønsker det, kan også familie, søsken og nære venner få møte barnet. 

Foreldrene får hjelp av jordmor til å ta bilder og fot-/ håndavtrykk av barnet. Jordmor kan også hjelpe foreldrene med å kle på barnet. Det kan være fint om barnet får på seg de klærne som var laget eller kjøpt inn til den lille. Sykehuset har også klær eller tepper som barnet kan få på eller rundt seg. 

Støtte og omsorg

Sykehuspresten er ofte til god hjelp og støtte for foreldre. Sykehuspresten har mye kunnskap og erfaring fra arbeid med mennesker i krise og sorg.  Presten kan og hjelpe til med å planlegge minnestund og/eller begravelse, uansett om foreldrene ønsker begravelse i kirken eller ikke.

Årsak til at barnet døde

Foreldrene ønsker alltid en forklaring på hvorfor barnet døde. Dette er det ikke alltid mulig å gi noe svar eller forklaring på. Noen ganger kan årsaken til dødsfallet avdekkes/ses når barnet blir født – mens det mange ganger må gjøres en undersøkelse av barnet (obduksjon) for å finne årsaken. Foreldrene blir alltid spurt og må godkjenne at barnet skal bli obdusert. Uavhengig av obduksjon blir det alltid tatt prøver av fostervannet, morkake, huden/nese/munn til barnet. Men selv med svar på alle disse undersøkelsene – som kan ta flere uker å få svar på - er det ikke alltid mulig å finne årsaken til at barnet døde. 

Det er vanlig at foreldrene får tilbud om en samtale med lege på fødeavdelingen noen uker/måneder etter fødselen. Legen vil da gå gjennom prøvesvar og eventuelt resultatene fra obduksjonsrapporten med foreldrene. Det kan i denne samtalen også være aktuelt å snakke om hvordan et eventuelt nytt svangerskap bør følges opp.

Sorgarbeid 

Foreldrene kan oppleve og uttrykke sorgen veldig ulikt. Noen ønsker å snakke mye om barnet og det som har skjedd. Noen opplever at de lindrer sorgen mest ved å se fremover og fokusere på de positive tingene i livet. Det finnes ikke noen fasitsvar på hva som er den beste og riktigste måten å takle sorgarbeidet på. For foreldrene er det viktig å være åpen og snakke sammen om hvordan de har det, og hvordan de best kan støtte og hjelpe hverandre. 

For foreldrene tar det som oftest lengre tid å finne tilbake til «hverdagen», enn det gjør for resten av familien og venner. Noen foreldre kan oppleve dette som sårende, og sorgen kan i denne fasen påvirke relasjonene til familie og venner. Å fortelle om hvordan man har det og hvilken støtte og hjelp man trenger, kan være vanskelig for foreldrene i denne tiden. Spør derfor foreldrene direkte om hvordan man best kan hjelpe og støtte dem. 

Sorggruppe

Mange foreldre har funnet hjelp og trøst i å være med i en sorggruppe. De fleste sykehus gir foreldre som har mistet barnet sitt, tilbud om å delta i en sorggruppe. Det er jordmødre som driver sorggruppene. Gruppene møtes regelmessig, ofte en gang i måneden eller så ofte som gruppen avtaler. Hvor lenge man ønsker å være med i gruppen bestemmer foreldrene selv. 

Sorggruppen er et sted hvor foreldrene kan snakke om barnet og det som har skjedd. Det er også et sted hvor foreldrene møter andre foreldre som og har mistet sitt barn. Foreldrene får slik mulighet til å snakke med eller lytte til andre foreldres historier, dele tanker og erfaringer. Tema for samtalene bestemmer gruppen selv. Tema som foreldre ofte ønsker å snakke om er; hva som skjedde, erfaringer fra sykehuset, minner, sorgen og savnet over tid, reaksjonen til familie og venner, parforholdet, kvinner og menn sørger ulikt, møte med hverdagen og jobben igjen, å se framover og ev. ønske om å bli gravid igjen. Foreldre forteller at de opplever at det er godt å delta i sorggruppe.

Senabort: Fosterdød før svangerskapsuke 22

Når fosteret dør før svangerskapsuke 22 kalles det senabort. Morkakesvikt eller alvorlige misdannelser kan være årsak, eller kvinnen kan ha hatt stor blødning, for tidlig fostervannsavgang eller infeksjon som også kan sette i gang fødsel/senabort. Skjer dette tidlig i svangerskapet opplever ikke alltid foreldre samme støtte fra omgivelsene som når barnet dør mot slutten av svangerskapet. Men for foreldrene kan sorgen være like sterk uansett når i svangerskapet barnet dør.

Foreldre som ønsker hjelp til å takle sorgarbeidet, bør snakke med jordmoren eller legen på sykehuset, fastlege/kommune jordmor, eller kontakte Stiftelsen Amathea (www.amathea.no), tlf.: 90 65 90 60.