Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline), Salten DPS

For å få avklart diagnosen og vurdert hvilken behandling som passer for deg skal du på samtale på sykehuset. Vi snakker med deg om hvordan du opplever egne problemer, og kan bruke et intervjuskjema som hjelpemiddel i samtalen. Andre temaer for samtalen kan være oppveksten din, tidligere sykdomserfaringer, eventuell bruk av rusmidler, aktivitet og arbeidsliv. Hvis du har barn snakker vi om det, og vi kan også ha en samtale med barna dine hvis det er behov for det.

Utredningen kan bestå av fra 1-5 konsultasjoner.

Vurderingen gjøres ut i fra opplysninger som kommer fram i samtale med deg, opplysninger fra henviser og pårørende, og spesialistens observasjoner. Utredningen avsluttes med en eventuell diagnose, og informasjon om behandlingsmuligheter.

Det finnes i dag flere gode behandlinger i Norge for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, blant annet dialektisk atferdsterapi (DBT), mentaliseringsbasert terapi (MBT) og STEPPS/STAIRWAYS. Metodene foregår i en kombinasjon av gruppe- og individuell behandling.

Hva slags type behandling du tilbys avgjøres av hva sykehuset ditt kan tilby, samt hvordan du fungerer i det daglige.

Alle behandlingsformene tar tid, krever at du har endringsvilje og er motivert.

Når behandlingen avsluttes er det fastlegen som følger deg opp videre. Fastlegen har blitt orientert om behandlingen, utredningsresultater og anbefalinger om videre oppfølging. Når du avslutter behandlingen ved DPS får fastlegen en sluttrapport (epikrise) innen 1 uke. Det kan også være hensiktsmessig at andre samarbeidsinstanser får kopi av epikrisen.

Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved DPS kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser og begrensninger.

Personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester har rett til å få tilbud om individuell plan.

Pårørende

Pårørende kan ha behov for informasjon og støtte. Samtaler med voksne pårørende, i samarbeid med pasienten, kan være aktuelt og en del av tilbudet.

Barn som er pårørende er ofte i en ekstra sårbar situasjon, og kan ha et stort behov for informasjon. På sykehuset har alt helsepersonell som behandler foreldre et spesielt ansvar for å kartlegge barnets situasjon. I samtale med pasienten finner vi ut om barnet har oppfølgingsbehov, og gir informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Det kan ofte være aktuelt å samarbeide med foreldre om samtaler med barn, hvor barna kan få informasjon som er tilpasset barnets alder og behov.