Nevrologisk poliklinikk, Bodø

Epilepsi, Bodø

Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.


Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Epilepsi hos personer med utviklingshemming og autisme

Epilepsi hos personer med utviklingshemming og autisme

Personer med utviklingshemming og autisme har større sannsynlighet for å ha eller få epilepsi enn befolkningen for øvrig. Med både epilepsi og utviklingshemming, vil man trenge tettere oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.

Personer med utviklingshemming eller autisme kan også ha epilepsi, eller de kan få det. Hos personer som har både utviklingshemming og autisme, forekommer epilepsi oftere enn hos personer med autisme som ikke har utviklingshemming.

Epilepsi og utviklingshemming

​Epilepsi og utviklingshemming kan opptre sammen. Hos voksne mennesker med utviklingshemming er forekomsten av epilepsi rundt 20 prosent, og hos barn rundt 40 prosent.

Jo mer alvorlig grad av utviklingshemming, desto større er sannsynligheten for tilleggsvansker og kroniske lidelser. Hjelpebehovet varierer mye. Noen klarer seg selv i dagliglivets aktiviteter, mens andre trenger omfattende hjelp og støtte hele døgnet.

Når en person har både epilepsi og utviklingshemming, kreves det tettere oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.

Enkelte alvorlige epilepsiformer i barneårene er forbundet med utviklingshemming. Alvorlig epilepsi kan i seg selv forårsake utviklingshemming. Noe mer vanlig er at den opprinnelige årsaken til epilepsien også forårsaker utviklingshemming (for eksempel at barnet får for lite tilførsel av oksygen under fødselen).

En person med utviklingshemming som skyldes en strukturell hjerneskade, har høyere risiko for å utvikle epilepsi. Cerebral parese (CP) , som skyldes en tidlig oppstått skade av hjernen, kan også være forbundet med epilepsi og utviklingshemming. Det samme gjelder noen medfødte misdannelser i hjernen, spesielt misdannelser som omfatter hjernebarken.

{}

Epilepsi, utviklingshemming og autismespekterforstyrrelser

​Autismespekterforstyrrelser, heretter kalt autisme, kan opptre sammen med epilepsi og utviklingshemming. Årsak, alvorlighetsgrad og forløp varierer fra person til person. Det er ulik grad av utviklingshemming hos omlag 75 prosent av personene med autisme.

Kombinasjonen epilepsi og autisme skyldes noen ganger en underliggende sykdom, som gir økt risiko for begge tilstandene. Eksempler på slike sykdommer er:

Les mer om Epilepsi hos personer med utviklingshemming og autisme (helsenorge.no)

Ventetider

Innledning

Prognosen ved epilepsi er først og fremst avhengig av årsaken til anfallene. Rundt 70 prosent av personer med epilepsi har god effekt av medisiner og blir anfallsfrie. Noen må leve med tilbakevendende og uforutsigbare anfall . Dette kan gi psykososiale belastninger. 

Kunnskapsbasert retningslinje for behandling og oppfølging av epilepsi

Henvisning og vurdering


Fastlegen henviser deg til barnelege hvis du er under 18 år, eller til nevrolog hvis du er over 18 år. Dersom barnelegen eller nevrologen får mistanke om epilepsi blir du utredet for dette, og behandling igangsettes. 

Utredning

Alle personer som har korte episoder (under 2-3 minutter) med nevrologiske symptomer, bør mistenkes for å ha epilepsi. Disse bør henvises til nevrolog, eller barnelege med kompetanse på nevrologiske sykdommer. Utredningen starter med samtale og undersøkelse hos nevrolog eller barnelege. En grundig sykehistorie fra pasient og pårørende er aller viktigst. Video-opptak av anfallene på en mobiltelefon kan være nyttig. Dersom det er mistanke om epilepsi skal pasienten henvises til EEG- og MR-undersøkelse. MR-undersøkelse av hjernen tas for å se om man finner årsaken til anfallene.

Les mer om EEG

Epilepsidiagnosen er en klinisk diagnose. Den stilles først når pasienten har hatt to sikre, uprovoserte epileptiske anfall. Unntak gjøres for dem som får påvist sikker epileptisk aktivitet i EEG og/eller strukturelle avvik på MR, som ofte er assosiert med anfall. I slike tilfeller stilles diagnosen etter kun ett epileptisk anfall.

Les mer om MR

Det må understrekes at en person kan ha epilepsi selv om verken EEG- og MR-undersøkelsen viser noe galt.

Behandling

Medisiner

Epilepsi behandler vi i første rekke med medisiner, også kalt antiepileptika. I Norge finnes rundt 25 legemidler mot epilepsi. De har alle noe forskjellig effekt- og bivirkningsprofil.

Les mer om Epilepsi - antiepileptisk behandling

 

Med dagens medisiner oppnår 60 til 70 prosent en god anfallskontroll.

Les om ulike epilepsimedisiner (oslo-universitetssykehus.no)

Operasjon

Blant de vel 30 prosent som ikke får anfallskontroll med legemidler, kan noen tilbys epilepsioperasjon.

Vagusnervestimulator

Vagusnervestimulator kan vurderes dersom det ikke er mulig å oppnå anfallskontroll med legemidler, og epilepsioperasjon er uaktuelt.

Diettbehandling

Behandling med diett kan være et alternativ for personer med vanskelig kontrollerbar epilepsi.

Oppfølging

Endring av levesett

Vi vet at mange personer med epilepsi lettere får anfall dersom de glemmer å ta medisinene, eller når de utsettes for negativt stress, søvnmangel, lite mat eller mye alkohol. Ved å unngå slike anfallsutløsende faktorer, blant annet gjennom en regelmessig og sunn livsstil, kan personen selv bedre anfallssituasjonen. Å bedre den fysiske formen kan også redusere anfallstendensen hos enkelte.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kurs og opplæring

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Biblioteket, Bodø sentrum

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Panorama kafè finner du i 9. etasje, se vår Facebookside

Åpningstider:

Kl. 09.30-19.00 på hverdager. Helg og høytider: stengt.

Kantinen har bankterminal.

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesen ligger i 1. etasje og har følgende åpningstider:

  • Hverdager: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.30-20.00
  • Søndag: 11.00-20.00

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.

Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?