Før

For å lykkes med livsstilsbehandling må barnet eller ungdommen være motivert og klar for å endre levevaner. Før behandlingen gjennomfører vi en type samtale som kalles motiverende intervju.

Under

Atferdsbehandling er viktig for hjelpe barnet til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av tett oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi med strategier og tiltak i hverdagen, og med konkrete mål.

Konkrete mål

Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at barnet bestemmer seg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men også har et konkret alternativ hvis det blir uvær.

Selvmonitorering

Før de nye vanene er innarbeidet, kan det være viktig at du lager en systematisk oversikt over matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt. Oversikten kan du bruke som hjelp til å bli bevisst på vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering).

Stimuluskontroll

Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) som kan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten du er, jo større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er å gå i butikken når det er lenge siden man har spist. Dere bør redusere eller fjerne fristelsene, eller belønne på andre måter dersom barnet klarer å la være å forsyne seg.

Redusert kaloriinntak

Fedme hos barn og unge reguleres også gjennom å redusere kaloriinntaket. For barn som fortsatt skal vokse er ofte målsettingen stabil vekt, mens for ungdom er målsettingen en reell vektreduksjon. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, eller lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (lengre enn 2 år). For barn og ungdom anbefaler vi å følge Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger. Ungdom kan oppnå varig vektreduksjon ved å redusere kaloriinntaket med 500-1000 kalorier per dag eller begrense seg til et totalinntak på 1200-1800 kalorier daglig.

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For å sikre varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og høy.

Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir enda større helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet.

Allsidig og variert aktivitet

Aktivitetene bør være så allsidige som mulig for å sikre best mulig utvikling. De bør påvirke både kondisjon, muskelstyrke, fart, bevegelighet, reaksjonstid og koordinasjon. Variert fysisk aktivitet gir mulighet til å utvikle både fin- og grovmotorikk. Gode aktiviteter for barn og og unge er for eksempel lek inne og ute, kroppsøving, idrett og friluftsliv. Det er også fint å gå, sykle eller å bruke sparkesykkel. Legg til rette for glede, sosialt felleskap og mestring gjennom alle fire årstider.

På helsenorge.no finner du forslag til aktiviteter for barn og unge

Redusere sittestilling

Det er også viktig å forsøke å redusere tiden barnet sitter helt stille. Helsemyndighetene har kommet med anbefalinger til barn, unge, voksne og eldre om å redusere tiden i ro i løpet av dagen. All bevegelse er positiv.

Mange bruker en stor del av dagen i ro, for eksempel med å se på tv, nettbrett,eller annen «skjermtid», lesing eller sitte i bil/buss. Tiden som benyttes stillesittende foran ulike skjermer øker med stigende alder. Faste rammer er enkelt å forholde seg til for både voksne og unge, og det å tidsbegrense daglig skjermaktivitet kan være en god løsning.

Hvordan komme i gang med fysisk aktivitet?

Det viktigste når barnet skal komme i gang med fysisk aktivitet er å velger en aktivitet barnet liker. Da øker sjansen for at barnet trives og fortsetter å være fysisk aktiv.

Mange har begrensninger med tanke på hva kroppen tåler av aktivitet. Vi anbefaler at barnet gjør det det klarer. Når vekten går ned er det viktig øke aktivitetsnivå i takt med hva kroppen tåler. Kanskje kan barnet nå drive med noe det har hatt lyst til lenge? Mange kommuner har frisklivssentraler som kan hjelpe dere å komme i gang.

Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtaler, trening og matkurs.

Snakk med fastlegen om det finnes et slikt tilbud i deres kommune, eller gå inn på kommunens hjemmeside. Sjekk også ut hva som finnes i nærmiljøet av idrettslag, pasientorganisasjoner og treningsgrupper.

Etter

Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebygde forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder for å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

Dere bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon. Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige. Spesielt for barn og ungdom er det nødvendig at vanene opprettholdes i hele familien.

Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og dere bør forberede dere på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom barnet får tilbakefall eller nye problemer kan dere henvises til sykehuset på nytt.