Samvalg
Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte ulike muligheter for både undersøkelser og behandling.
Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget
Livsstilsendring
Sykelig overvekt behandles med livsstilsbehandling (atferdsbehandling) med eller uten vektreduserende operasjon.
Du vil først gå gjennom atferdsbehandlingen der vi fokuserer på hvordan du kan endre din livsstil. Målet med behandlingen er varig bedring av levevaner, vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer. Behandlingen kan bestå av gruppe- og individuell undervisning og inkluderer elementer av kognitiv atferdsterapi og motiverende samtaleteknikker.
Fedme hos voksne - livsstilsendring, Bodø
Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.
Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling også før og etter vektreduserende kirurgi. Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg som pasient til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.
-
Før
Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.
Før behandlingen bruker vi en teknikk som kalles motiverende intervju.
Les mer om
Motiverende intervju (MI)
Motiverende intervju (MI)
Motiverende intervju (MI) baserer seg på kunnskapen om hvordan en persons motivasjon for å endre seg kan øke gjennom samtale med en hjelper, selv når personen har motstridende tanker knyttet til egen atferdsendring.
-
Før
Det kan være lurt å tenke gjennom hva du vil ha som mål for behandlingen. Allerede når du blir henvist kan du tenke over hva du ønsker hjelp til å endre, og kanskje kan du starte med noen små endringer i ventetiden.
-
Under
Når mennesker vurderer å gjøre en viktig endring i livet sitt er det helt vanlig å ha flere og motstridende meninger eller oppfatninger om situasjonen og endringsbehovet/-ønsket. Du har gjerne gode argumenter både for og mot den endringen du vurderer. Ved motiverende intervju møter du en trygg og anerkjennende samtalepartner som sammen med deg kan utforske situasjonen din og vise deg hvorfor en endring er viktig for deg.
Bruk av MI i behandlingen øker sjansen for at du følger dine egne målsetninger med behandlingen og kan være en viktig bidragsyter til at du blir værende i og fullfører behandlingen. Det er dine tanker og følelser som står i sentrum.
Over de siste tiårene har det vært forsket mye på MI, og resultatene viser at det er en god tilnærming til arbeid med ulike typer endring.
MI-samtaler kan foregå både ved avtaler på en poliklinikk og ved innleggelse i døgnbehandling. MI kan brukes både i individuelle pasientsamtaler og i par/familie-samtaler eller i gruppeterapi. MI kan også kombineres med andre former for samtaleterapi eller behandling.
MI kan gis i en enkeltstående samtale, eller det kan inngå som en del av oppfølgingen over tid. På Helsedirektoratets nettsider finner du mer informasjon om hva Motiverende intervju (MI) er og hva det kan brukes til.
På Helsedirektoratets nettsider finner du mer informasjon om hva Motiverende intervju (MI) er og hva det kan brukes til.
-
Etter
Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.
Gå til
Motiverende intervju (MI)
-
Avdeling
-
Ruspoliklinikken (inkl. LAR)
-
Under
Atferdsbehandling er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.
Nordlandssykehuset tilbyr gruppebasert motivasjonsopphold ved flere ulike rehabiliteringsinstitusjoner for de som oppfyller krav for videre konservativ behandling.
Konkrete mål
Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for en konkret erstatning hvis det blir et forferdelig uvær. Selvmonitorering
Før de nye vanene er innarbeidet kan det også være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering). Stimuluskontroll
Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) som kan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er å gå i butikken når det er lenge siden man har spist.
Man bør forsøke å redusere eller fjerne fristelsene, eller belønne seg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg.
Redusert kaloriinntak
Å redusere kaloriinntaket er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år). God og varig vektreduksjon kan oppnås ved å redusere kaloriinntaket med 500-1000 kalorier per dag.
Fysisk aktivitet
For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det kan for eksempel være å gå en rask 30 minutters tur hver ukedag uavhengig av vær.
-
Etter
Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.
Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon. Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.
Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.
Gå til
Fedme hos voksne - livsstilsendring
-
Avdeling
-
Medisinsk avdeling for overvekt, endokrinologi og nyre - N3
Fedmeoperasjon
Personer med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan få tilbud om fedmeoperasjon.
Det finnes i hovedsak to typer fedmeoperasjoner, gastric bypass (gastrisk bypass) og gastric sleeve (sleeve-gastrektomi), som begge har sine fordeler og ulemper som legen kan informere om. Vi trenger imidlertid mer kunnskap for å kunne si sikkert hvilken metode som passer best for den enkelte, og mange vil derfor bli spurt om de ønsker å være med i en forskningsstudie som kan avklare dette.
Pasienter som ikke deltar i studier vil bli tilbudt den operasjonsmetoden som vi sammen med pasienten vurderer er best egnet. Begge metodene gjør det enklere å gå ned i vekt fordi man blir fortere mett og mindre sulten etter operasjonen.
Fedmeoperasjon frarådes for:
Personer med alvorlig psykisk sykdom eller aktivt rusmisbruk bør som regel ikke opereres
Fedmeoperasjon frarådes også dersom man enten ikke forstår, ikke ønsker eller ikke er i stand til å følge opp de retningslinjer som gjelder etter operasjon.