Fedme hos voksne, Bodø

Behandlingsprogram, Overvekt endokrinologi og nyre

For å vurdere om din fedme er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av sykelig overvekt er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil. Pasienter som har prøvd alt annet uten å lykkes kan etter grundig utredning henvises til fedmekirurgi.

Innledning

Sykelig overvekt er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet, tilleggsykdommer og tidlig død. Eksempler på tilleggsykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.

Fedmeoperasjon betraktes som siste utvei ved sykelig overvekt. Det er viktig å være klar over at operasjon sjelden er tilstrekkelig for å oppnå et varig vekttap. Det viktigste er endringer i kosthold og fysisk aktivitet. 

Henvisning og vurdering

Henvisning fra fastlege vurderes etter nasjonale retningslinjer. De nasjonale kriteriene for vurdering med tanke på fedmeoperasjon er BMI  40 eller mer, eller BMI 35-39 med fedmerelatert tilleggssykdom. Eksempler på slike tilleggssykdommer kan være nattlig pustestans (søvnapné), høyt blodtrykk og diabetes type 2.

Den som ønsker hjelp fra helsetjenesten for behandling av fedme kan kontakte fastlegen. Her bør livshistorien og den aktuelle helsesituasjonen gjennomgås. Årsaksfaktorer til overvekt er komplekse. Det er derfor viktig at undersøkelsen har ett helhetlig perspektiv hvor også psykososiale faktorer og negative livserfaringer inngår. 
 
I samråd med fastlegen kan det lages et behandlingsopplegg ut fra de lokale forutsetningene i primærhelsetjenesten. Noen pasienter kan bli henvist videre til behandling i spesialisthelsetjenesten (i Nord-Norge til lokalsykehus, og derfra eventuelt videre til Regionalt senter for sykelig overvekt).
 
Når kriterier for behandling er oppfylt kan pasienten mottas til videre utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten . Gjennomgang av livsstil og livskvalitet er grunnleggende. Reduksjon av skadelig stressfølelse kan hos enkelte gi bedre mulighet for å endre kosthold og fysisk aktivitet i riktig retning.

Konservativ behandling omfatter en rekke ulike oppfølgingstilbud over tid og kan for mange gi fullt ut tilfredsstillende resultat.
Kirurgisk behandling («slankeoperasjon») er kun aktuelt etter nøye tverrfaglig vurdering. Det er i hovedsak en irreversibel prosedyre som krever nøye oppfølgingstiltak og kan være forbundet med til dels alvorlige uønskede bivirkninger. 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Kirurgisk behandling kan vurderes hvis man ikke kommer til mål med konservative tiltak, og følgende kriterier er oppfylt:  

BMI ≥ 40  

eller  

BMI 35 - 39 med fedmerelaterte sykdommer:  

  • Diabetes type 2
  • Hjerte-/karsykdom
  • Hypertensjon
  • PCOS
  • Søvnapné
  • Atrose i vektbærende ledd

Informasjon om BMI (KMI)

I henhold til nasjonale retningslinjer tilbys kirurgi til pasienter over 18 år.

Eksklusjonskriterier for kirurgi er alvorlige spiseforstyrrelser (anoreksi/bulimi), alkohol- og stoffmisbruk (skal ha vært rusfri i minst to år før kirurgi) og alvorlig psykisk sykdom.  

   

Følgende opplysninger bør inkluderes i henvisningen  

  • Høyde, vekt og BMI (obligatorisk)
  • Tidligere sykdommer, andre kroniske sykdommer, også psykiske, inkludert spiseforstyrrelser
  • Medikamentanamnese
  • Oppstart og utvikling av overvektsproblemene: Tidligere forsøk på vektreduksjon. Hvordan påvirker fedmen pasientens funksjonsstatus, sosiale situasjon og psykiske helse? Kartlegging av eventuelle komplikasjoner til fedmen.
  • Naturlige funksjoner: Søvnmønster, samt symptomer på søvnapné (snorking, pustestopp). Vekt under og etter graviditet.
  • Stimulantia: Røyk, snus, alkohol og andre rusmidler.
  • Pasientens forventninger og motivasjon: Hva ønsker pasienten å oppnå? I hvilken grad er pasienten motivert for behandling og oppfølging?

1. Utredning

Ved første konsultasjon møter du lege til en samtale. Her kartlegges din sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til overvekten. Legen gjør så en klinisk undersøkelse, i tillegg tas det prøver av blod, urin og spytt.

De fleste vil så følges opp av sykepleier, ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller idrettspedagog. Her er formålet å kartlegge hva du spiser, din fysiske aktivitet og å gi råd om dette. Vi ønsker å bruke god tid på å gi deg grundig informasjon om fordeler, ulemper og bivirkninger av kirurgiske og ikke-kirurgiske behandlingsmetoder. Denne informasjonen kan du få enten i individuelle konsultasjoner eller i gruppemøter. Deretter legger vi opp ditt videre løp sammen med deg, der vi finner den behandlingsmetoden som passer deg best (samvalg).

Pasienter med psykiske plager som kan ha betydning for behandlingen vil bli henvist til psykolog.

2. Behandling

Livsstilsendring

Sykelig overvekt behandles med livsstilsbehandling (atferdsbehandling) med eller uten vektreduserende operasjon.

Du vil først gå gjennom atferdsbehandlingen der vi fokuserer på hvordan du kan endre din livsstil. Målet med behandlingen er varig bedring av levevaner, vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer. Behandlingen kan bestå av gruppe- og individuell undervisning og inkluderer elementer av kognitiv atferdsterapi og motiverende samtaleteknikker.

Les mer om Fedme hos voksne - livsstilsendring, Bodø

Fedme hos voksne - livsstilsendring, Bodø

Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.

Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling også før og etter vektreduserende kirurgi.  Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg som pasient til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.

  1. Før

    Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.

    Før behandlingen bruker vi en teknikk som kalles motiverende intervju.

     


  2. Under

    Atferdsbehandling er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.

    Nordlandssykehuset tilbyr gruppebasert motivasjonsopphold ved flere ulike rehabiliteringsinstitusjoner for de som oppfyller krav for videre konservativ behandling.

    Konkrete mål
    Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for en konkret erstatning hvis det blir et forferdelig uvær.

    Selvmonitorering
    Før de nye vanene er innarbeidet kan det også være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering). 
    Stimuluskontroll
    Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) som kan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er å gå i butikken når det er lenge siden man har spist.

    Man bør forsøke å redusere eller fjerne fristelsene, eller belønne seg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg. 

    Redusert kaloriinntak
    Å redusere kaloriinntaket er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år). God og varig vektreduksjon kan oppnås ved å redusere kaloriinntaket med 500-1000 kalorier per dag.

    Fysisk aktivitet
    For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det kan for eksempel være å gå en rask 30 minutters tur hver ukedag uavhengig av vær.

  3. Etter

    Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

    Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon.  Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.

    Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.

Gå til Fedme hos voksne - livsstilsendring

Fedmeoperasjon

Personer med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan få tilbud om fedmeoperasjon.

Det finnes i hovedsak to typer fedmeoperasjoner, gastric bypass (gastrisk bypass) og gastric sleeve (sleeve-gastrektomi), som begge har sine fordeler og ulemper som legen kan informere om. Vi trenger imidlertid mer kunnskap for å kunne si sikkert hvilken metode som passer best for den enkelte, og mange vil derfor bli spurt om de ønsker å være med i en forskningsstudie som kan avklare dette.

Pasienter som ikke deltar i studier vil bli tilbudt den operasjonsmetoden som vi sammen med pasienten vurderer er best egnet. Begge metodene gjør det enklere å gå ned i vekt fordi man blir fortere mett og mindre sulten etter operasjonen. 

Fedmeoperasjon frarådes for:

  • Personer med alvorlig psykisk sykdom eller aktivt rusmisbruk bør som regel ikke opereres

  • Fedmeoperasjon frarådes også dersom man enten ikke forstår, ikke ønsker eller ikke er i stand til å følge opp de retningslinjer som gjelder etter operasjon.


Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Sykelig overvekt - effekten av livsstilsbehandling Sykehuset i Vestfold

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Etter at anbefalt behandling er gjennomført, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging.

Plastikkirurgi

Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.

Plastikkirurgi vurderes først etter at vekten har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen.

Les mer om Bukplastikk

Bukplastikk

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontakt

Medisinsk avdeling for overvekt, endokrinologi og nyre - N3
Bodø, sentrum
Besøksadresse
Parkveien 95(Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75534000
mandag - søndag 0000 - 2400

Praktisk informasjon

Biblioteket, Bodø sentrum

Åpningstid:  09-15 alle hverdager.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med  tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek,  lesesalsplasser og kunde-pc’er.
 
E-post direkte til oss:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Kantina i Bodø sentrum ligger i 9. etasje.

Åpningstider:

Fra 09.30-15.30 på hverdager. Helg og høytider har vi stengt. Vi serverer lunch fra kl 09.30 til kl 13.30 og middag fra 13.30- 15.30.

Kantinen har bankterminal.

I kantinen fås det også kjøpt E- pluss produkter.

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesenkiosken i Bodø sentrum ligger i 1. etasje og er åpen: 

Hverdager: 0700 - 2100

Lørdag: 0930 - 2000

Søndag: 1100 - 2000

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.
Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: Zefyr.booking@medirest.no

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS. Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF, og driftes av Medirest. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.


Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.