Nyfødtintensiv seksjon, Bodø

For tidlig fødte barn (premature)

I Norge fødes ca. 5 prosent av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig en gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.

Innledning

Barn som fødes for tidlig er ikke fullt utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp den første tiden. Graden av umodenhet, eller hvor mye for tidlig barnet er født, er svært avgjørende for det medisinske forløpet. De aller mest umodne barna kan trenge intensiv hjelp med livsviktige funksjoner (for eksempel pustemaskin og næring direkte i blodet) i lang tid etter fødsel, mens barn som fødes bare noen få uker før tiden kan trenge hjelp til å holde seg varme og ta til seg næring. For tidlig fødte barn må oftere få behandling med fototerapi («lysbehandling») for gulsott enn barn født til termin.

Utredning

Komplikasjoner som skyldes for tidlig fødsel er hyppigst hos de mest umodne barna.  Nyfødtintensivavdelingen har rutiner for hvor hyppig ulike undersøkelser skal gjøres for å oppdage slike komplikasjoner.

Alle barn født før uke 32 skal undersøkes av øyelege med tanke på en netthinnesykdom som kan ramme premature («retinopathy of prematurity»/ROP). Når ROP oppdages tidlig, kan den behandles slik at barnet får et normalt eller tilnærmet normalt syn.

Les mer om Retinopati hos premature - ROP (Retinopathy of prematurity)

Retinopati hos premature - ROP (Retinopathy of prematurity)

Hos premature barn kan veksten av karene i netthinnen (retinaI) først stoppe opp, for så å vokse for fort. Dette kan føre til blødninger og utvikling av arrvev som kan skade netthinnen og synet til barnet. For å oppdage og behandle sykdommen, følger vi utviklingen av netthinnen hos barn født i 31. svangerskapsuke eller tidligere.

Netthinnen er den lysfølsomme membranen som dekker innsiden av øyet vårt. Her ligger stavene og tappene som mottar bildet vi ser,  som igjen sender signalene via synsnervene til hjernen. Blodårene i netthinnen begynner å vokse i 15. svangerskapsuke. Veksten i blodårene går parallelt med utviklingen av netthinnen og er ikke ferdig før ved termin. Det vil si at jo tidligere barnet er født, jo lenger vei har blodårene igjen å vokse. 

  1. Før

    Øynene dryppes med dråper 1 time før undersøkelsen. Dråpene utvider pupillene slik at øyelegen kan se hele netthinnen.

  2. Under

    For å få sett hele netthinnen må man ofte "dytte" øyet litt. Barnet får bedøvende øyedråper på forhånd. Vi kan også ta bilde med netthinnekamera.

    Den første øyeundersøkelsen blir gjort når barnet er noen uker. Vi undersøker øynene jevnlig frem til termin, eller lenger om det tar tid før blodårene er ferdig utviklet.

    I de fleste tilfeller går sykdommen over av seg selv.

    Om blodårene vokser unormalt kan vi behandle netthinnen med laser for å dempe veksten av karene. Noen barn kan også ha nytte av veksthemmende medisin som sprøytes inn i øyet.

  3. Etter

    Resultatet av undersøkelsen noteres alltid i barnets journal, slik at pårørende får beskjed selv om de ikke er til stede.

Vær oppmerksom

Det er de yngste og sykeste barna som har størst risiko for å utvikle alvorlig retinopati. Risikoen øker jo tidligere barnet er født.

Om lag 5% av barna som undersøkes trenger behandling. 1-2 barn blir blinde i Norge hvert år, selv om de får behandling.

Gå til Retinopati hos premature - ROP (Retinopathy of prematurity)


 

Alle barn født før uke 32 blir undersøkt med ultralyd av hjernen. Dette er for å oppdage blødninger eller andre tegn til skader i hjernen. Vanligvis er dette skader vi ikke kan gjøre så mye med etter at de er oppstått, men det er viktig å vite om for at foreldre og helsepersonell skal kunne lage en god plan for videre oppfølging.

Les mer om Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn

Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn

Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjernens utseende, hulrommene i hjernen og blodårene. Hos for tidlig fødte barn er det spesielt blødninger og skader i hjernevevet som skyldes dårlig blodforsyning vi ser etter med ultralyd. De fleste hjerneblødningene hos for tidlig fødte barn kommer i løpet av de tre første levedøgnene.

  1. Før

    Undersøkelsen krever vanligvis ingen spesielle forberedelser, annet enn at det er lurt at barnet er mett og fornøyd før undersøkelsen for å kunne holde seg mest mulig i ro. 

  2. Under

    Barnet ligger i kuvøse, seng eller på foreldrenes bryst under undersøkelsen. Ultralyd utføres ved at en liten probe (lydhode) holdes over den myke delen av barnets hode (fontanellen).

    For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og proben. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Bilder registreres på en skjerm som står ved siden av pasienten. Bildene lagres deretter digitalt. Opptakene blir analysert og beskrevet av legen.

    Undersøkelsen er smertefri og tar vanligvis 15 - 30 minutter.

  3. Etter

    Barnet påvirkes ikke av undersøkelsen, men de aller minste barna kan trenge å hvile etterpå.

    Når får vi resultatet?

    Skriftlig svar sendes henvisende avdeling/lege som informerer dere om svaret, som regel samme dag eller dagen etter undersøkelsen.

Gå til Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn

Ekkokardiografi, eller ultralyd av hjertet, gjøres hvis legen hører en bilyd ved lytting på hjertet, eller barnet har andre symptomer på at noe er galt med hjertet. Noen svært for tidlig fødte barn har det vi kaller en åpenstående ductus arteriosus, som må behandles med medisin eller, i sjeldne tilfeller, med operasjon.

Les mer om Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Ultralydundersøkelse av hjertet er en del av utredningen ved de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil. Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjertets anatomi og funksjon.

  1. Før

    Undersøkelsen krever vanligvis ingen spesielle forberedelser, men det er lurt at sped- og småbarn er mette og fornøyde før undersøkelsen for å kunne holde seg mest mulig i ro. 

  2. Under

    Barnet ligger på en benk eller en i seng under undersøkelsen. Premature barn undersøkes mens de ligger i kuvøsen. Sped- og små barn kan ligge på fanget. Større barn ligger på undersøkelsesbenk, og kan se på film under undersøkelsen. Vi fester elektroder på overkroppen. Undersøkelsen utføres ved at et lydhode holdes mot brystveggen. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Vi bruker kroppstemperert gelé til de minste.

    Bilder registreres på en skjerm som står ved siden av pasienten, og de lagres digitalt. Undersøkelsen utføres vanligvis av en barne-hjertespesialist (barnekardiolog), eventuelt en ekkotekniker. Opptakene blir analysert og beskrevet av barnehjertelegen.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen er smertefri. Man opplever kun ett lett trykk mot brystet fra lydhodet.

    Hva skjer ved uro?

    Dersom spedbarn er urolige, kan man gi litt sukkervann som virker beroligende. Om større barn ikke vil samarbeide ved undersøkelsen, må det en sjelden gang gis beroligende medisin for å få gjennomført undersøkelsen.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen varer vanligvis 20 - 30 minutter, men det kan ta lengre tid dersom det er vanskelig diagnostikk eller om barnet er urolig.

  3. Etter

    Barnet påvirkes ikke av undersøkelsen og kan reise hjem eller flyttes tilbake til avdeling umiddelbart etter avsluttet undersøkelse. Innenfor de anbefalte retningslinjer er ultralyd en trygg og ufarlig undersøkelse uten biologiske effekter.

    Når får jeg resultatet?

    Det gis vanligvis muntlig resultat og forklaring umiddelbart etter undersøkelsen. Skriftlig svar sendes henvisende avdeling eller fastlege.

Gå til Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

  

Informasjon om åpenstående ductus

Tverrfaglig samarbeid mens barnet er innlagt

Nyfødtavdelingen samarbeider med mange faggrupper internt i sykehuset og med det kommunale hjelpeapparatet, som for eksempel helsesøster og fastlege.
I avdelingen samarbeider vi blant annet med fysioterapeut, spesialpedagog, ernæringsfysiolog, sosionom, bioingeniør og radiograf.

Sosionom

Alle foreldre/foresatte får tilbud om samtale med sosionom. Sosionomen kan gi råd og veiledning om rettigheter både for foreldrene og barnet. Som eksempel kan nevnes rettigheter omkring pleiepenger. Alle foreldre som får et for tidlig født barn som innlegges i nyfødtavdeling har rett til pleiepenger så lenge barnet har en livstruende eller svært alvorlig sykdom.  Både mor og far har rett til pleiepenger i denne perioden. Dette vedvarer så lenge barnet mottar livsviktig behandling i form av pustestøtte. Når barnet greier seg uten pustestøtte og er innlagt for å lære å spise selv, er det vanligvis bare barnets mor som har rett til pleiepenger.

Helsesøster og fastlege

Før utreise vil det bli opprettet kontakt med helsesøster. Helsesøster og fastlege mottar skriftlig informasjon om barnet. Foreldre/foresatte må gi samtykke til slik kontakt.

Behandling

Familiesentrert behandling

Når et nyfødt barn innlegges i nyfødtintensivavdeling, er det en hel familie som påvirkes. Nybakte foreldre kan bli kastet ut i en helt ukjent tilværelse som de ikke har fått tid til å forberede seg på. Noen foreldre har fått barn som er svært syke og kanskje har livstruende tilstander over lang tid. Vi som jobber på en slik avdeling ønsker at hele familien skal føle seg trygge og velkommen hos oss.

Vi vet at alle nyfødte barn trenger å ha foreldrene sine hos seg, samme hvor små og syke de er. Tidlig tilknytning og samspill mellom foreldre og barn legger grunnlaget for en god start og veien videre.

Det å bli kjent med et svært for tidlig født barn som er koblet til overvåkningsutstyr og forskjellig type utstyr kan være svært utfordrende, og foreldre trenger tid og støtte for å venne seg til en slik situasjon.

Foreldre er velkomne på avdelingen hele døgnet, og vi ønsker at de er til stede og gradvis overtar en større del av omsorg og stell for barnet sitt under trygg veiledning fra personalet.

Personalet har alltid det medisinske ansvaret for barnet. Foreldre skal ta del i alle viktige beslutninger som gjelder deres barn.

Barn som fødes før uke 35

Barn som fødes før uke 35 innlegges vanligvis i nyfødtintensivavdeling isteden for å ligge på en vanlig barselavdeling. De må ha hyppige måltider (noen ganger via en sonde fra nesen/munnen ned i magesekken) og noen trenger hjelp av en varmemadrass til å holde seg varm.

Barn født i uke 32-34

Barn født i uke 32-34 kan vanligvis legges på mors bryst rett etter fødselen med noe ekstra overvåkning. Disse barna greier ikke å spise all maten selv, og må få morsmelk gjennom en sonde ned i magesekken. De trenger vanligvis en periode med medisin for å forebygge pustestopp. Noen trenger også pustestøtte med pustemaskin eller ekstra oksygen via et nesekateter.

Barn født i uke 28-31

Barn født i uke 28-31 vil ofte trenge pustestøtte, og alle trenger sonde for å få morsmelk. Mange vil også trenge  næring via et tynt kateter i en blodåre/vene den første tiden.

Barn født før uke 26-28

Barn født før uke 28 kalles «ekstremt premature» og vil nesten alltid trenge pustestøtte i form av pustemaskin. De trenger også intravenøs ernæring som gis via et tynt kateter i en blodåre/vene. De mest umodne barna kan ha en lang periode med intensivbehandling, og dette skal skje på en avdeling med spesialkompetanse på behandling av ekstremt premature. Så snart barnet er medisinsk stabil vil det flyttes tilbake til sin hjemmeavdeling/lokalsykehus.

Barn født i uke 24-26 selekteres til Universitetssykehuset i Tromsø (UNN), og overflyttes til Bodø ved uke 26.

Oppfølging


Kvinne-barnklinikken følger nasjonale retningslinjer for oppfølging og kontroll av barn som er født for tidlig.  Retningslinjene er utarbeidet av Helsedirektoratet og gjelder både for sykehus og helsetjenesten i kommunen. Grad av oppfølging avhenger av hvor for tidlig født barnet var eller om barnet har spesielle behov.
 
De fleste barn følges opp med et standard program:

Moderat premature barn (født i uke 28 - 31) følges av barnelege med kontroller ved tre, seks og tolv måneders korrigert alder.
 
Ekstremt premature barn, ekstremt dysmature (umodne) barn og andre barn der det er påvist høy risiko for utviklingsvansker, følges med kontroller hos tverrfaglig team ved 3, 6, 12 måneders korrigert alder, 3 år og 5 års alder.

Faggrupper som er med i det tverrfaglige teamet er barnelege, barnesykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og spesialpedagog. Andre faggrupper vil bli involvert ved behov.
 
Du finner informasjon om oppfølgingsprogrammet i Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn (se lenke over).

Ved behov for tiltak ut i fra funn ved kontrollene vil aktuelle fagpersoner i sykehuset eller kommunen bli kontaktet med anbefalinger for videre oppfølging.
 
Helsestasjonen har en viktig rolle i oppfølgingen av barn som er født for tidlig.

Læring og mestring

 
Lærings- og mestringssenteret tilbyr kurs til foreldre/foresatte som har fått barn med hjelpebehov uansett diagnose.

Foreldre/foresatte får møte andre i samme situasjon og det er anledning til å invitere med fagpersoner fra kommunen, som for eksempel helsesøster eller ansatte i barnehage.

Familiene mottar informasjon om kurs  i posten. Foreldrene kan også invitere med fagpersoner i kommunen som for eksempel helsesøster eller barnehagepersonell.


 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00​.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Gaver/donasjoner

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-20.00
  • Søndag: 10.00-20.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Zefyr hotell, pasienthotell

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?