Komplikasjoner som skyldes for tidlig fødsel er hyppigst hos de mest umodne barna.  Nyfødtintensivavdelingen har rutiner for hvor hyppig ulike undersøkelser skal gjøres for å oppdage slike komplikasjoner.

Alle barn født før uke 32 skal undersøkes av øyelege med tanke på en netthinnesykdom som kan ramme premature («retinopathy of prematurity»/ROP). Når ROP oppdages tidlig, kan den behandles slik at barnet får et normalt eller tilnærmet normalt syn.

Alle barn født før uke 32 blir undersøkt med ultralyd av hjernen. Dette er for å oppdage blødninger eller andre tegn til skader i hjernen. Vanligvis er dette skader vi ikke kan gjøre så mye med etter at de er oppstått, men det er viktig å vite om for at foreldre og helsepersonell skal kunne lage en god plan for videre oppfølging.

Ekkokardiografi, eller ultralyd av hjertet, gjøres hvis legen hører en bilyd ved lytting på hjertet, eller barnet har andre symptomer på at noe er galt med hjertet. Noen svært for tidlig fødte barn har det vi kaller en åpenstående ductus arteriosus, som må behandles med medisin eller, i sjeldne tilfeller, med operasjon.

Informasjon om åpenstående ductus

Tverrfaglig samarbeid mens barnet er innlagt

Nyfødtavdelingen samarbeider med mange faggrupper internt i sykehuset og med det kommunale hjelpeapparatet, som for eksempel helsesøster og fastlege.
I avdelingen samarbeider vi blant annet med fysioterapeut, spesialpedagog, ernæringsfysiolog, sosionom, bioingeniør og radiograf.

Sosionom

Alle foreldre/foresatte får tilbud om samtale med sosionom. Sosionomen kan gi råd og veiledning om rettigheter både for foreldrene og barnet. Som eksempel kan nevnes rettigheter omkring pleiepenger. Alle foreldre som får et for tidlig født barn som innlegges i nyfødtavdeling har rett til pleiepenger så lenge barnet har en livstruende eller svært alvorlig sykdom.  Både mor og far har rett til pleiepenger i denne perioden. Dette vedvarer så lenge barnet mottar livsviktig behandling i form av pustestøtte. Når barnet greier seg uten pustestøtte og er innlagt for å lære å spise selv, er det vanligvis bare barnets mor som har rett til pleiepenger.

Helsesøster og fastlege

Før utreise vil det bli opprettet kontakt med helsesøster. Helsesøster og fastlege mottar skriftlig informasjon om barnet. Foreldre/foresatte må gi samtykke til slik kontakt.

Familiesentrert behandling

Når et nyfødt barn innlegges i nyfødtintensivavdeling, er det en hel familie som påvirkes. Nybakte foreldre kan bli kastet ut i en helt ukjent tilværelse som de ikke har fått tid til å forberede seg på. Noen foreldre har fått barn som er svært syke og kanskje har livstruende tilstander over lang tid. Vi som jobber på en slik avdeling ønsker at hele familien skal føle seg trygge og velkommen hos oss.

Vi vet at alle nyfødte barn trenger å ha foreldrene sine hos seg, samme hvor små og syke de er. Tidlig tilknytning og samspill mellom foreldre og barn legger grunnlaget for en god start og veien videre.

Det å bli kjent med et svært for tidlig født barn som er koblet til overvåkningsutstyr og forskjellig type utstyr kan være svært utfordrende, og foreldre trenger tid og støtte for å venne seg til en slik situasjon.

Foreldre er velkomne på avdelingen hele døgnet, og vi ønsker at de er til stede og gradvis overtar en større del av omsorg og stell for barnet sitt under trygg veiledning fra personalet.

Personalet har alltid det medisinske ansvaret for barnet. Foreldre skal ta del i alle viktige beslutninger som gjelder deres barn.

Barn som fødes før uke 35

Barn som fødes før uke 35 innlegges vanligvis i nyfødtintensivavdeling isteden for å ligge på en vanlig barselavdeling. De må ha hyppige måltider (noen ganger via en sonde fra nesen/munnen ned i magesekken) og noen trenger hjelp av en varmemadrass til å holde seg varm.

Barn født i uke 32-34

Barn født i uke 32-34 kan vanligvis legges på mors bryst rett etter fødselen med noe ekstra overvåkning. Disse barna greier ikke å spise all maten selv, og må få morsmelk gjennom en sonde ned i magesekken. De trenger vanligvis en periode med medisin for å forebygge pustestopp. Noen trenger også pustestøtte med pustemaskin eller ekstra oksygen via et nesekateter.

Barn født i uke 28-31

Barn født i uke 28-31 vil ofte trenge pustestøtte, og alle trenger sonde for å få morsmelk. Mange vil også trenge  næring via et tynt kateter i en blodåre/vene den første tiden.

Barn født før uke 26-28

Barn født før uke 28 kalles «ekstremt premature» og vil nesten alltid trenge pustestøtte i form av pustemaskin. De trenger også intravenøs ernæring som gis via et tynt kateter i en blodåre/vene. De mest umodne barna kan ha en lang periode med intensivbehandling, og dette skal skje på en avdeling med spesialkompetanse på behandling av ekstremt premature. Så snart barnet er medisinsk stabil vil det flyttes tilbake til sin hjemmeavdeling/lokalsykehus.

Barn født i uke 24-26 selekteres til Universitetssykehuset i Tromsø (UNN), og overflyttes til Bodø ved uke 26.

Kvinne-barnklinikken følger nasjonale retningslinjer for oppfølging og kontroll av barn som er født for tidlig.  Retningslinjene er utarbeidet av Helsedirektoratet og gjelder både for sykehus og helsetjenesten i kommunen. Grad av oppfølging avhenger av hvor for tidlig født barnet var eller om barnet har spesielle behov.
 
De fleste barn følges opp med et standard program:

Moderat premature barn (født i uke 28 - 31) følges av barnelege med kontroller ved tre, seks og tolv måneders korrigert alder.
 
Ekstremt premature barn, ekstremt dysmature (umodne) barn og andre barn der det er påvist høy risiko for utviklingsvansker, følges med kontroller hos tverrfaglig team ved 3, 6, 12 måneders korrigert alder, 3 år og 5 års alder.

Faggrupper som er med i det tverrfaglige teamet er barnelege, barnesykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og spesialpedagog. Andre faggrupper vil bli involvert ved behov.
 
Du finner informasjon om oppfølgingsprogrammet i Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn (se lenke over).

Ved behov for tiltak ut i fra funn ved kontrollene vil aktuelle fagpersoner i sykehuset eller kommunen bli kontaktet med anbefalinger for videre oppfølging.
 
Helsestasjonen har en viktig rolle i oppfølgingen av barn som er født for tidlig.

Læring og mestring

 
Lærings- og mestringssenteret tilbyr kurs til foreldre/foresatte som har fått barn med hjelpebehov uansett diagnose.

Foreldre/foresatte får møte andre i samme situasjon og det er anledning til å invitere med fagpersoner fra kommunen, som for eksempel helsesøster eller ansatte i barnehage.

Familiene mottar informasjon om kurs  i posten. Foreldrene kan også invitere med fagpersoner i kommunen som for eksempel helsesøster eller barnehagepersonell.