Hold inn Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjøre den mindre.
Velg språk

Hjerneslag

Behandlingsprogram, Sengepost, Bodø (HBEV)

Det er to hovedårsaker til hjerneslag: hjerneinfarkt og hjerneblødning. Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus. Ved mistanke om at noen rundt deg har hjerneslag, ring 113 så raskt som mulig.

Les mer om Slik gjenkjenner du et hjerneslag
Informasjon fra helsenorge.no

Slik gjenkjenner du et hjerneslag

De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker. Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerneslag – hvert sekund teller.

Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig. En enkelt test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

  • PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.
  • SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.
  • LØFTE – prøv å løfte begge armene.

Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å unngå skader. Hvert minutt teller.

Symptomer på hjerneslag

Symptomene på hjerneslag kan variere. De vanligste symptomene er 

  • lammelse i ene siden av ansiktet eller kroppen
  • språkforstyrrelser

Man kan også oppleve å få lett svekkelse i en hånd eller arm, kraftig hodepine, synsproblemer, eller svimmelhet.

Les mer om Slik gjenkjenner du et hjerneslag (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

For fastleger ved mistanke om hjerneslag:

Innleggelse i sykehus:

RØD respons: Alle pasienter med akutte slagsymptomer som kan nå fram til sykehuset innen 4 timer fra symptomdebut, kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset. Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset. 

GUL respons: Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK. Transport skal foregå med ambulanse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk. 

   

1. Utredning

Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gis som regel intravenøs væske for å bedre blodsirkulasjonen til hjernen, og oksygen på nesekateter for å sikre god surstofftilgang for hjernen som har nedsatt blodtilførsel.

I akuttmottaket gjøres det umiddelbart nevrologisk undersøkelse, blodtrykk, puls, EKG, blodprøvetaking og bildeundersøkelser av hjernen med CT. Bildeundersøkelsen avklarer om det er blødning eller infarkt og om blodårene i hjernen er åpne.

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode som brukes for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

     

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk / i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Klistrelapper med ledninger festes på huden, en på hver arm og hver fot, samt 6 ledninger på brystet. Ledningene kobles til EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen er helt smertefri, man merker ikke at registreringen utføres og resultatet blir best om man ligger stille.

  3. Etter

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

Avdeling
Hjerteovervåkingen
Sted
Bodø, sentrum
Les mer om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

 

Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles hos legen.

 

Blodtrykket angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen, og kalles også det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Dette trykket kaller vi det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 når hjertet trekker seg sammen, og 90 når hjertet hviler.

Når hjertet trekker seg sammen, pumpes blod ut i arteriene. Hos yngre mennesker gir veggen i blodkarene litt etter når trykkbølgen kommer. Men jo eldre man blir, jo mindre elastiske årer får man. Eldre personer med lite elastiske årer får et høyere systolisk trykk fordi årene har dårligere evne til å utvide seg. Av samme grunn kan det diastoliske blodtrykket synke.

Også andre faktorer som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstand, kan påvirke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til en blodtrykksstigning på grunn av økt hjertefrekvens samt at en større blodmengde pumpes ut i arteriene for hvert hjerteslag. Aterosklerose kan øke motstanden i arteriene slik at blodet vanskeligere kommer videre i sirkulasjonen.

  1. Før

     

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

     

    Blodtrykket måles av lege eller sykepleier. Blodtrykksmansjetten, som settes rundt overarmen, blåses opp ved hjelp av en liten ballong, så mansjetten strammer litt rundt armen. Mansjetten er forbundet med et blodtrykksapparat, hvor trykket i mansjetten kan avleses.

  3. Etter

     

    Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang, og eventuelt behov for behandling kan iverksettes.

Gå til Blodtrykksmåling

Avdeling
Kvinne/barn klinikk
Besøksadresse
Bodø, sentrum
Lofoten, Gravdal
Vesterålen, Stokmarknes
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
    Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
    Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratoriets poliklinikk for prøvetaking
Sted
Bodø, sentrum
Les mer om CT av hodet (caput)

CT av hodet (caput)

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

 Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.

2. Behandling

Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.

Hjerneinfarkt

Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer til sykehus innen 4 timer, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse) umiddelbart for å gjenopprette blodsirkulasjonen og begrense skaden i hjernen. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.

Les mer om Trombolysebehandling

Trombolysebehandling

Trombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.

  1. Før

    Det er ingen spesielle forberedelser før det gis trombolyse. Utredningen i forkant med CT gir svar på at vi står ovenfor en sannsynlig blodpropp og ikke en hjerneblødning.

    I noen tilfeller vil det bli tatt blodprøver før behandlingen starter.

  2. Under

    Trombolysebehandlingen gis intravenøst via venekanyle på hånd/arm. En tiendedel av dosen settes som støtdose, resten gis på infusjonspumpe.

    Under og rett etter behandlingen blir puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjerterytme målt, ofte ved hjelp av overvåkningsmonitor.

  3. Etter

    Behandlingen innebærer en relativt liten risiko for hjerneblødning (2-5%), men for sikkerhets skyld anbefales sengeleie inntil det er blitt foretatt nye CT-bilder av deg. CT-kontroll blir tatt etter 12 - 24 timer. Dette for å kontrollere at det ikke har oppstått en blødning før du får videre blodfortynnende behandling.

Vær oppmerksom

En tid etter trombolysebehandlingen vil du merke at du lettere får blåmerker enn vanlig. Dette er ikke vedvarende.

Gå til Trombolysebehandling

Avdeling
Sengepost, Bodø
Sted
Bodø, sentrum

Hjerneblødning

Behandlingen av hjerneblødning kan i noen tilfeller bestå av operasjon, men i de fleste tilfellene vil behandlingen bestå av nøye overvåking og eventuelt bruk av trykknedsettende middel. Blodtrykket, som ofte er forhøyet, skal bare behandles hvis det blir spesielt høyt. Når den akutte situasjonen er over, vil du få oppfølgende behandling for å forebygge eventuelle nye tilfeller av blødninger.

Les mer om Hjerneslag - blodtrykksbehandling

Hjerneslag - blodtrykksbehandling

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder


Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt) 

For alle slagpasienter er det viktig med stabilt blodtrykk som ikke er for høyt. Kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme blir målt regelmessig og behandles ved behov.

Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål

Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, hjelpes du med å komme ut av sengen og i gang med daglige gjøremål. Dette bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.

Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)

Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.

Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Les mer om Artikulasjonsvansker artikulasjonsevneundersøkelse

Artikulasjonsvansker artikulasjonsevneundersøkelse


En logoped undersøker funksjonen i alle delene av taleapparatet (lepper, kjeve, gane, tunge, strupe og pust). Det undersøkes også hvor forståelig talen din er.


Artikulasjonsvansker eller uttalevansker vil si redusert evne til å snakke tydelig. Undersøkelsen vil avdekke graden og arten av dine artikulasjonsvansker.


  1. Før

    Du behøver ikke å gjøre noen forberedelser til undersøkelsen.


  2. Under

    Logopeden stiller deg en del spørsmål om talen din, og ber deg om å gjøre ulike øvelser for leppene, kjeven, tungen, stemmen og pusten. Noen av øvelsene skal du gjøre på tid, da brukes en stoppeklokke. Logopeden vil også undersøke innsiden av munnhulen din. Du blir også bedt om å gjenta noen ord og setninger, samt lese noen ord høyt. Logopeden kan ved behov be om å få ta et lydopptak av talen din.


    　 　　




    Ved behov utfører logopeden flere undersøkelser. Det vil kunne utføres mens du er inneliggende på sykehuset. Hvis du har behov for det vil logopeden lage et treningsprogram for deg, og sørge for at du får videre oppfølging. Hjemreise avklares av legen i samråd med det tverrfaglige teamet.


  3. Etter

    Logopeden formidler resultatene til deg enten med det samme eller i løpet av innleggelsesperioden på sykehuset.



Gå til Artikulasjonsvansker artikulasjonsevneundersøkelse

Avdeling
Logoped, Bodø
Sted
Bodø, sentrum
Oppmøte
Du finner logopedtjenesten i N4. Ta heisen til fjerde etasje i K.fløyen og følg skiltingen til logoped.

Svelgvansker

Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.

Forhør deg med personalet hva du kan spise og drikke. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.

Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.

Les mer om Spise‐ og svelgeundersøkelse

Spise‐ og svelgeundersøkelse


Undersøkelsen gjøres for å finne ut om du greier å svelge trygt. Først undersøker vi om du kan bevege på lepper, tunge og kjeve, og om du greier å hoste. Så skal du svelge noen skjeer vann og til slutt drikke et halvt glass vann.


  1. Før

    Du behøver ikke å gjøre forberedelser til undersøkelsen. Hvis du er svært trøtt eller hvis du faster til annen undersøkelse, så vil undersøkelsen utsettes.


  2. Under

    Undersøkelsen utføres av en logoped eller sykepleier, eller av en annen kompetent fagperson. 

    Du skal sitte godt oppreist i en stol, eventuelt sitte med rett rygg i seng. Du skal vise om du kan bevege på tungen, slikke deg rundt munnen, svelge eget spytt og om du kan hoste. 

    Deretter får du en teskje vann 3 ganger. Hvis det går greit, så får du også drikke fra et glass med vann. Mens du svelger vil den som tester kjenne på bevegelsene i halsen din. Du kan også bli bedt om å svelge vann med fortykningsmiddel (dette kan være lettere for noen).

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Det kan være ubehagelig hvis du svelger feil og får vann i vrangstrupen, men det er ikke farlig i så små mengder.



  3. Etter

    Logopeden, sykepleieren eller annen kompetent fagperson vil kunne formidle resultatet til deg samme dag.

    Hvis du har spise‐ og svelgevansker så vil du få videre oppfølging for dette av logopeden og det øvrige personalet ved sykehuset.

    Det kan være at du blir anbefalt å spise mat som er lett å tygge, og å bruke fortykningsmiddel i drikke. Hvis undersøkelsen viser at du har store svelgevansker, så vil kanskje lege og sykepleier legge ned en sonde slik at du får i deg nok næring.


Vær oppmerksom

Det kan være ubehagelig hvis du svelger feil og får vann i vrangstrupen, men det er ikke farlig i så små mengder som brukes i undersøkelsen.



Gå til Spise‐ og svelgeundersøkelse

Avdeling
Logoped, Bodø
Sted
Bodø, sentrum
Oppmøte
Du finner logopedtjenesten i N4. Ta heisen til fjerde etasje i K.fløyen og følg skiltingen til logoped.

3. Oppfølging

Når du er i gang med rehabiliteringen, ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

Plan videre

De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.

Dersom du skal ha kommunale tjenester eller skal til institusjon, varsles rette instanser om at du er utskrivningsklar. Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.

På utreisedagen skal du ha en utskrivningssamtale med lege. Det er mulig for pårørende å delta i samtalen dersom du synes det er greit.

Hvis du får resept med nye medisiner, er det viktig at du henter ut medisinene på apoteket samme dag som du utskrives. Dette er for at du skal fortsette med behandlingen som er startet under innleggelsen.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Dette er en informasjonsplakat som viser kjente symptomer på hjerneblødning. Fjes, arm, språki og tid. Illustrasjonsbilde. 

Arrangementer

  • Hjerneslag Lofoten

    3-dagers Lærings- og Mestringskurs for deg som er hjerneslagrammet og din nærmeste pårørende.

  • Hjerneslagkurs, Vesterålen

    3-dagers lærings- og mestringskurs for deg som har hatt hjerneslag og en av dine nærmeste pårørende. Kurset går over tre dager med en ukes mellomrom.

Eksterne kurs

Kontakt

Sengepost, Bodø
Telefon
75534430
Bodø, sentrum
Besøksadresse
Parkveien 95(Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75534000
mandag - søndag 0000 - 2400

Praktisk informasjon

Biblioteket, Bodø sentrum

​Åpningstid:  09-15 alle hverdager.

Plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med  tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek,  lesesalsplasser og kunde-pc’er.
 
E-post direkte til oss:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Kantine, Bodø sentrum

Kantina i Bodø sentrum ligger i 9. etasje.

Åpningstider:

Fra 09.30-15.30 på hverdager. Helg og høytider har vi stengt. Vi serverer lunch fra kl 09.30 til kl 13.30 og middag fra 13.30- 15.30.

Kantinen har bankterminal.

I kantinen fås det også kjøpt E- pluss produkter.

Kiosk, Bodø sentrum

Narvesenkiosken i Bodø sentrum ligger i 1. etasje og er åpen: 

Hverdager: 0700 - 2100

Lørdag: 0930 - 2000

Søndag: 1100 - 2000

Røyking

​​Det er satt opp en røykebu til venstre for den gamle hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område. For å komme seg inn i sykehuset igjen må man benytte inngangen ved siden av apoteket.

Trådløst nettverk

I Bodø og i Lofoten er det tilgang  på internett, men du må ha brukernavn og passord. Dette får du enten i resepsjonen eller hos den aktuelle klinikken du er på.
Lappene gir deg tilgang for enten ett døgn eller en uke.

Zefyr hotell, pasienthotell Bodø

Zefyr Hotell ligger på sykehusområdet og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: Zefyr.booking@medirest.no

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS. Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF, og driftes av Medirest. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.


Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.
Sist oppdatert 06.12.2017