Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.
Hjerneinfarkt
Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer tidsnok til sykehus, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse). Behandlingen skal løse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed begrenses. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Hjerneblødning
Symptomer på hjerneinfarkt (manglende blodtilførsel) og symptomer på hjerneblødning er likt. De kan ikke skilles ved klinisk undersøkelse, og bilder av hjernen må tas for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning.
Det finnes forskjellige typer hjerneblødning:
Blødninger i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødninger), blødninger mellom hodeskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødninger, og subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger).
Behandlingen av hjerneblødning er avhengig av hvilken type hjerneblødning som blir påvist. Behandlingen består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling innebærer oftest intensiv hjerneovervåking og tidlig og nøyaktig blodtrykkskontroll.
Det er like viktig for pasienter med hjerneblødning å komme raskt til behandling som det er for pasienter med hjerneinfarkt. Den videre oppfølgingen er ulik. Pasienter med gjennomgått hjerneblødning blir oftest ikke behandlet med blodfortynnede medisin.
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt)
For alle slagpasienter er det viktig med hjerneovervåking under innleggelsen, spesielt det første døgnet. Dette innebærer nøyaktig kontroll av blodtrykk, kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme. Ultralydundersøkelser brukes til å bedømme og overvåke blodtilførselen og for å overvåke pasienten.
Alle pasienter får en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse. De fleste pasienter får medisiner som reduserer risiko for nye hendelser.
Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål
Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, starter vi med mobilisering og rehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av terapeuter, sykepleiere og leger kartlegger oppfølgingsbehovet og starter opptreningen dersom det er nødvendig. Opptreningen fortsetter etter utskrivelsen fra sykehuset. Opptreningen bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.
Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)
Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.
Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.
Artikulasjonsvansker artikulasjonsevneundersøkelse
Artikulasjonsvansker eller uttalevansker vil si redusert evne til å snakke tydelig. Undersøkelsen vil avdekke graden og arten av dine artikulasjonsvansker.
-
Før
Du behøver ikke å gjøre noen forberedelser til undersøkelsen.
-
Under
En logoped undersøker funksjonen i alle delene av taleapparatet (lepper, kjeve, gane, tunge, strupe og pust). Vi undersøker også hvor forståelig talen din er.
Logopeden stiller deg en del spørsmål om talen din, og ber deg om å gjøre ulike øvelser for leppene, kjeven, tungen, stemmen og pusten. Noen av øvelsene har tidsbegrensning, og da brukes en stoppeklokke. Logopeden vil også undersøke innsiden av munnhulen din. Du blir også bedt om å gjenta noen ord og setninger, samt lese noen ord høyt. Logopeden kan ved behov be om å få ta et lydopptak av talen din.
Ved behov utfører vi flere undersøkelser. De kan vi gjøre mens du er inneliggende på sykehuset. Dersom du har behov for det vil vi lage et treningsprogram for deg, og sørge for at du får videre oppfølging. Hjemreise avklares av legen i samråd med et tverrfaglig team.
-
Etter
Logopeden formidler resultatene til deg enten med det samme eller i løpet av innleggelsesperioden på sykehuset.
Gå til
Artikulasjonsvansker artikulasjonsevneundersøkelse
-
Oppmøte
Du finner logopedtjenesten i N4. Ta heisen til fjerde etasje i K.fløyen og følg skiltingen til logoped.
Svelgvansker
Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.
Personalet på sykehus gir veiledning i hva slagpasienter kan spise, og ofte får du også veiledning fra ernæringsfysiolog. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.
Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.
Spise‐ og svelgeundersøkelse
Undersøkelsen gjøres for å finne ut om du greier å svelge trygt. Først undersøker vi om du kan bevege på lepper, tunge og kjeve, og om du greier å hoste. Du skal svelge noen skjeer vann og til slutt drikke et halvt glass vann.
-
Før
Du behøver ikke å gjøre forberedelser til undersøkelsen. Er du svært trøtt eller dersom du faster til annen undersøkelse, vil undersøkelsen utsettes.
-
Under
Du skal sitte godt oppreist i en stol, eventuelt sitte med rett rygg i seng. Du skal vise om du kan bevege på tungen, slikke deg rundt munnen, svelge eget spytt og om du kan hoste.
Deretter får du en teskje vann tre ganger. Dersom det går greit, får du også drikke fra et glass med vann. Mens du svelger vil den som tester kjenne på bevegelsene i halsen din. Du kan også bli bedt om å svelge vann med fortykningsmiddel (dette kan være lettere for noen).
Undersøkelsen gjør ikke vondt. Det kan være ubehagelig dersom du svelger feil og får vann i vrangstrupen, men det er ikke farlig i så små mengder.
-
Etter
Du får en oppsummering av undersøkelsesresultatene samme dag.
Dersom du har spise‐ og svelgevansker vil du få videre oppfølging fra oss.
Det kan være at du blir anbefalt å spise mat som er lett å tygge, og å bruke fortykningsmiddel i drikke. Dersom undersøkelsen viser at du har store svelgevansker, vil vi kanskje legge ned en sonde i spiserøret ditt, slik at du får i deg nok næring.
Vær oppmerksom
Det kan være ubehagelig dersom du svelger feil og får vann i vrangstrupen, men det er ikke farlig i så små mengder som brukes i undersøkelsen.
Gå til
Spise‐ og svelgeundersøkelse
-
Oppmøte
Du finner logopedtjenesten i N4. Ta heisen til fjerde etasje i K.fløyen og følg skiltingen til logoped.