Hjerteflimmer (atrieflimmer)


Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort.  Noen opplever at atrieflimmeret kommer og går. Et anfall kan stå på fra sekunder til dager eller bli vedvarende. Det vanligste symptomet er følelsen av hjertebank eller at hjertet raser avgårde. Andre tegn kan være brystsmerter, pustevansker, utmattelse, svimmelhet og engstelse.

Innledning

Om du mistenker at du kan ha atrieflimmer, kan du kjenne på pulsen din ved å legge peke- og langfinger langs pulsåren på håndleddet. Kjenner du uregelmessig puls over tid, kan dette indikere atrieflimmer og du må vurdere å oppsøke lege.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Hos fastlege, eller på sykehuset, blir det gjennomført en EKG-undersøkelse som kan bekrefte eller avkrefte om det dreier seg om atrieflimmer. Har du anfallsvis atrieflimmer kan det være nødvendig å gå med langtids EKG-registrering for å registrere hjerterytmen over tid. Det kan også være aktuelt å gjøre ultralydundersøkelse av hjertet (EKKO) og å ta blodprøve for å avdekke eventuell årsak til atrieflimmer.

Omfang og hastegrad av utredning vurderer vi individuelt og avhenger av symptomer, bakenforliggende årsak eller andre aktuell sykdommer.

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper med ledninger på huden, en på hver arm og hver fot, samt seks ledninger på brystet. Ved behov barberer vi huden i området hvor vi skal festeklisterlappene. Deretterkobler vi ledningene til EKG-apparatet, som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen tar ca. 5 minutter oger helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

Avdeling
Hjerteovervåkingen
Sted
Bodø, sentrum
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn
    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vifor å sikre at prøvene blirmerket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøvenblir tatt.Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag nårnålenblir stukket inn ihuden, mendet går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratoriets poliklinikk for prøvetaking
Sted
Bodø, sentrum
Les mer om EKG-langtidsregistrering

EKG-langtidsregistrering

Vi gjør EKG-langtidsregistrering for å påvise hjerterytmeforstyrrelser som ikke blir fanget opp ved vanlig EKG-taking. Registreringen blir gjort med et såkalt Holterapparat som består av en liten båndopptaker med ledninger som vi fester med klistrelapper på overkroppen din. Langtids EKG-registrering varer vanligvis i 24 timer, men i noen tilfeller opp til 72 timer. Registreringen blir gjennomført mens du gjør daglige aktiviteter. 

  1. Før

    Det er viktig at du har ren og tørr hud uten fuktighetskrem når du kommer til poliklinikken for påkobling.

  2. Under

    Påkobling og veiledning om Holterapparatet tar 10 til 20 minutter. Dette blirgjort av en sykepleier.

    Det er viktig at du har så normal aktivitet som mulig under registreringen. Du må gjerne foreta deg aktiviteter du tror kan utløse en hjerterytmeforstyrrelse. Dersom du i løpet av denne tiden får symptomer på hjerterytmeforstyrrelse, er det viktig at du registrerer dette, samt tidspunkt og aktivitetsnivå på registreringsskjemaet som du får utlevert.

    Holterapparatet tåler ikke vann og du kan ikke dusje med dette påkoblet. Om det er aktuelt med dusjing i registreringsperioden, vil du få nødvendig opplæring i hvordan apparatet skal kobles av og på igjen. Det kan være greit å ha en litt tettsittende T-skjorte, spesielt om natten, slik at ledningene og klistrelappene holder seg på plass.

    Du bør unngå ekstrem fysisk aktivitet under registrering da dette gir dårlig opptak.

  3. Etter

    Du skal levere Holterapparatet tilbake til poliklinikken som avtalt. Resultatet av undersøkelsen sender vi til fastlege eller henvisende lege.

Gå til EKG-langtidsregistrering

Avdeling
Medisinsk dagenhet og poliklinikk, K3 Bodø
Les mer om Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi)

Behandling

Atrieflimmeranfallet kan gå over av seg selv, eller du kan ha behov for behandling. Behandlingen avhenger av hvor lenge du har hatt det, hvor mye det påvirker deg og hvilke andre sykdommer du eventuelt har. Noen trenger behandling på sykehus for å få stabilisert hjerterytmen.

Medikamentell behandling er som regel førstevalget. Da benytter vi medisiner som senker pulsen og/eller stabiliserer hjerterytmen. På grunn av at atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag, er det viktig å bruke blodfortynnende behandling. Behovet her vurderer vi også individuelt ut ifra din risiko.

Behandling av atrieflimmer kan også omfatte elektrisk behandling, som elektrokonvertering av hjertet og kateterablasjon.

Les mer om Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)

Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)

Atrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.

Hva er atrieflimmer/atrieflutter?

Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme.Den foregår i narkose og ved hjelp av en hjertestarter får duet elektrisk støt gjennom brystet. Du merker ikke noe til dette. Vanligvis oppnås normal hjerterytme, men i enkelte tilfeller vil ikke atrieflimmeret forsvinne. Det kan da bli nødvendig med endring av medisiner, dette vurdererlegen. Behandling med elektrokonvertering gir nødvendigvis ingen varig effekt, atrieflimmeret kan komme tilbake etter kortere eller lengre tid.

  1. Før

    Ved atrieflimmer er det økt fare for dannelse av blodpropp. Det er derfor viktig å bruke blodfortynnende medikamenter.

    Det finnes ulike alternativer for medikamentell blodfortynning:

    • Marevan

      Du må ta ukentlige blodprøver (PT-INR) for å vurdere effekten av Marevan. INR-verdien din må være 2,5 - 3,5 i minsttresammenhengende uker før vi kan gjennomføreelektrokonvertering.Vanligvis følger fastlegen opp dette med ukentlige prøver i perioden før planlagt konvertering.

    • Pradaxa (Dabigatran), Eliquis (Apixaban), Xarelto (Rivarkosaban) eller Lixiana (Edoxaban)

      Dersom du bruker ett av disse preparatene er det viktig at du har tatt medisinen som foreskrevet hver dag i minimum tre uker før konverteringen. Dersom du har glemt én eller flere tabletter, må du gi beskjed om dette. Det kan da blinødvendig å utsette konverteringen.

    Forberedelser
    • Du skal ta morgenmedisiner som vanlig med litt vann dersom duikke har fått annen beskjed.

    • Du skal være fastende i minst seks timer før elektrokonverteringen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

    • Du skal snakkemed sykepleier oglege i forkant av elektrokonverteringen.

    • Vi tarEKG av deg, måler blodtrykk, høyde og vekt.

    • Vi legger inn venekanyle i en blodåre i armen der du får væske og medisiner.

    • Barbering av brystkassen din blir gjort av sykepleier ved behov.

    • Dersom du bruker Marevan må du ta blodprøve (INR-prøve).

  2. Under

    Anestesilege,kardiolog og sykepleier ertil stede under elektrokonverteringen som foregår i lett narkose.

    Ved hjelp av en hjertestarter (defibrillator) gir vi1 - 3elektriske støtved hjelp av elektroder som er festet på brystkassen. Du kjenner ikke noe ubehag av dette.

    Narkosen er kortvarig og du våkner raskt etterpå.

  3. Etter

    Du blir liggende til observasjon i totimer etter behandlingen og du skal holde sengen til du er helt våken. Du kan spise og drikke tidligst en time etter behandlingen.

    Vi tarEKG av deg etter behandlingen. Du skalogsåsnakkemed legen der dere går gjennom videre bruk av medisiner, samt eventuell videre behandling.

Gå til Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)

Avdeling
Medisinsk dagenhet og poliklinikk, K3 Bodø

Oppfølging

For å forebygge komplikasjoner av atrieflimmer som hjerneslag og hjertesvikt, er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlegen din. Det er også viktig med gode levevaner, som å slutte å røyke, spise sunn mat, begrense alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Fant du det du lette etter?