Hjerteflimmer (atrieflimmer)


Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort.  Noen opplever at atrieflimmeret kommer og går. Et anfall kan stå på fra sekunder til dager eller bli vedvarende. Det vanligste symptomet er følelsen av hjertebank eller at hjertet raser avgårde. Andre tegn kan være brystsmerter, pustevansker, utmattelse, svimmelhet og engstelse.

Innledning

Om du mistenker at du kan ha atrieflimmer, kan du kjenne på pulsen din ved å legge peke- og langfinger langs pulsåren på håndleddet. Kjenner du uregelmessig puls over tid, kan dette indikere atrieflimmer og du må vurdere å oppsøke lege.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Hos fastlege, eller på sykehuset, blir det gjennomført en EKG-undersøkelse som kan bekrefte eller avkrefte om det dreier seg om atrieflimmer. Har du anfallsvis atrieflimmer kan det være nødvendig å gå med langtids EKG-registrering for å registrere hjerterytmen over tid. Det kan også være aktuelt å gjøre ultralydundersøkelse av hjertet (EKKO) og å ta blodprøve for å avdekke eventuell årsak til atrieflimmer.

Omfang og hastegrad av utredning vurderer vi individuelt og avhenger av symptomer, bakenforliggende årsak eller andre aktuell sykdommer.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Hvordan skal jeg forberede meg?
    Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
    Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
    Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Hva vil det si å være fastende?
    Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
    Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
    Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
    Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
    Skal jeg ta med rekvisisjon?
    Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
    Gjør det vondt?
    I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
    Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
    Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
    Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
    Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
    Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
    Når får jeg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
    Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
    Skal jeg betale egenandel?
    Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om

Behandling

Atrieflimmeranfallet kan gå over av seg selv, eller du kan ha behov for behandling. Behandlingen avhenger av hvor lenge du har hatt det, hvor mye det påvirker deg og hvilke andre sykdommer du eventuelt har. Noen trenger behandling på sykehus for å få stabilisert hjerterytmen.

Medikamentell behandling er som regel førstevalget. Da benytter vi medisiner som senker pulsen og/eller stabiliserer hjerterytmen. På grunn av at atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag, er det viktig å bruke blodfortynnende behandling. Behovet her vurderer vi også individuelt ut ifra din risiko.

Behandling av atrieflimmer kan også omfatte elektrisk behandling, som elektrokonvertering av hjertet og kateterablasjon.

Les mer om

Oppfølging

For å forebygge komplikasjoner av atrieflimmer som hjerneslag og hjertesvikt, er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlegen din. Det er også viktig med gode levevaner, som å slutte å røyke, spise sunn mat, begrense alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Fant du det du lette etter?