Medisinsk dagenhet og poliklinikk, K3 Bodø

Hjerteinfarkt, Bodø

Hjerteinfarkt skyldes at en blodpropp helt eller delvis tetter til en av kransårene i hjertet ditt. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Blir en eller flere av kransårene tette, vil det ofte gi symptomer i form av sterke brystsmerter. Tilstanden er alvorlig og det er derfor viktig at du kommer raskt til sykehuset for behandling.  

Innledning

Hjertet er en muskel som sørger for at alle kroppens organer får oksygenrikt blod. Hjertet selv trenger også oksygen for å fungere, og får dette gjennom kransårene (blodårene i hjertet) som ligger utenpå hjertet.

Hjerteinfarkt oppstår på grunn av fettavleiringer i hjertets kransårer. Vi kaller prosessen aterosklerose eller åreforkalkning. De fleste får slike fettavleiringer i større eller mindre grad med økende alder, men noen er mer utsatt enn andre.

Illustrasjon av hjertets anatomi.

Faktorer som kan fremskynde åreforkalkningsprosessen er røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fysisk inaktivitet, dårlig kosthold og diabetes. I tillegg kommer faktorer som du ikke kan påvirke, slik som arv, kjønn og alder.

Når en blodpropp stopper forsyningen av blod til hjertemuskulaturen, oppstår et hjerteinfarkt. Det aktuelle området av hjertemuskelen dør og det dannes arrvev. Er hjerteinfarktet større vil hjertets pumpeevne bli redusert.


Symptomer

Klemmende smerter sentralt i brystet er et typisk symptom på hjerteinfarkt. Smertene kan stråle ut i venstre arm, ut i begge armer, til mellom skulderbladene, opp mot hals, nakke og kjeve eller til øverste del av mage. Andre symptomer på hjerteinfarkt kan være kvalme, oppkast, kaldsvette og tung pust. Diffuse symptomer som slitenhet forekommer også. Graden av smerte er uavhengig av infarktets størrelse. Hos noen kan et infarkt oppstå helt uten smerter («stumme infarkt»).

Et hjerteinfarkt kan oppstå uten forvarsler. Ved hjerteinfarkt er det svært viktig å komme raskest mulig til behandling for å unngå eller begrense skaden på hjertemuskelen.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Har du symptomer som gir mistanke om hjerteinfarkt skal du kontakte lege. Legen når du via 113, legevakten eller fastlegen din.
Ved mistanke om hjerteinfarkt tar ambulansepersonell EKG av deg. Resultatet blir vurdert av lege.
Ved ankomst på sykehuset blir EKG vurdert, blodprøver tatt, hjertet undersøkt med ultralyd og kransårene undersøkt med koronar angiografi.
Les mer om EKG

EKG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi)
Les mer om Utblokking av kransarterier (PCI), Bodø

Utblokking av kransarterier (PCI), Bodø

PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier. Behandlingen blir brukt ved Angina Pectoris og hjerteinfarkt.  

  1. Før

    Forberedelser før du skal til utblokking (PCI)
    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på kontrastvæske
    • Vi måler blodtrykk og puls og tar EKG
    • Personalet barberer håndledd og lyske
    • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får en venekanyle i armen
    • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
      • diuretika (vanndrivende)
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
      • metformin (diabetesmedisin)
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Du blir kjørt til undersøkelsen i seng eller rullestol, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

    Du får lokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før vi fører et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Vi gir kontrastvæske gjennom kateteret, og forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Et kateter med ballong blir ført opp til det trange området i kransåren. Her blåser vi opp ballongen og utvider området. For å holde kransarterien åpen legger vi ofte inn en forsterkning, en såkalt stent; et metallgitter formet som en sylinder.

    Under inngrepet kan du merke forbigående ubehag
    • Smerter og ubehag i arm ved innføring av kateteret
    • Varmefornemmelse når du får kontrastvæske. I sjeldne tilfeller kan du også merke kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen
    • Brystsmerter og tungpusthet
    • Du kan merke smerte når vi blåser oppballongen for utblokking av åren
    • Ved innstikk i lysken kan du merke ubehag når stikkstedet blir lukket. Du får smertestillende og beroligende midler ved behov

  3. Etter

    Når du får lagt inn stent vil du få en ekstra blodfortynnende medisin, Plavix® eller Brilique®, som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal du ta daglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmer llegen.

    Dette må du ta hensyn til etter inngrepet
    • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter
    • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene
    • Hold bandasjen tørr
    • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet
    • Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted
    • Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter innstikk i lysken
    • Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter at du er utskrevet
    Når du kommer hjem
    Sykmelding

    Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykmelding. Dette vurderer vi individuelt.

    Bilkjøring
    • Vi anbefaler at du ikke kjører bil de to første dagene etter koronar angiografi/PCI.
    • Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen orienterer deg om dette.
    Seksualliv

    Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.

    Psykiske reaksjoner

    Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.

    Aktivitet
    • Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem

    • Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til to ukene. I denne perioden anbefales turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende

    • Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio er nyttig

    Oppfølging og trening

    Alle landets sykehus har tilbud om trening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Du som er i denne pasientgruppen har rett til gratis trening hos fysioterapeut i seks måneder. Du må henvises fra spesialist.

    Oppfølging av medisinske spørsmål
    • Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
    • Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller bruke kontaktinformasjonen du får på sykehuset ved utskrivningen.

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner ved utblokking (PCI) er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er ca 0,5 prosent.

Gå til Utblokking av kransarterier (PCI)

Avdeling
Invasiv kardiologi

Behandling

Den akutte behandlingen av et hjerteinfarkt avhenger av størrelsen på hjerteinfarktet.
Er det en større kransåre som har gått tett, slik at blodtilførselen til deler av hjertemuskelen stopper opp, ser vi det på EKG-undersøkelsen. Hvis det er tilfellet må vi åpne den tette åren så fort som mulig.
Har du lang reisetid til sykehus med mulighet for utblokking av kransåren (PCI), kan ambulansepersonell eller lege behandle infarktet med et medikament som løser opp blodproppen. Dette kaller vi trombolyse. Du blir deretter transportert til «PCI» sykehus. Om reisetid er kort til «PCI» sykehus, blir du kjørt direkte dit (med ambulansebil eller helikopter) for åpning av åren ved hjelp av utblokking.
Er kransåren i hjertet delvis tett, og hjertemuskelen fortsatt får blodtilførsel, kan vi stabilisere deg ved hjelp av medikamenter, før vi undersøker kransårene med koronar angiografi eller CT av hjertet. Om disse undersøkelsene avdekker sykdom i kransårene, har vi ulike behandlingsformer:

Medikamentell behandling

Undersøkelsen kan vise at det ikke er nødvendig med noen spesiell behandling utover medikamentell behandling.

Utblokking (PCI)

Utblokking av en eller flere tette/trange partier i kransårene. Dette utføres i samme prosedyre som koronar angiografi.

Hjerteoperasjon (by-pass operasjon)

Kan tilbys dersom det ikke ligger til rette for utblokking av de trange partiene i kransårene.

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling etter hjerteinfarktet tar sikte på å hindre nye hjerteinfarkt. Da er det livsstilsendring, sammen med medikamenter, som gjelder. Med livsstilsendring mener vi for eksempel økt fysisk aktivitet, hjertevennlig kosthold og røykeslutt.
For å forebygge nye hjerteinfarkt er det viktig med blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner. I tillegg kan vil du få medikamenter som beskytter hjertemuskulaturen mot skaden som kan har oppstått.
Les mer om Medikamentell behandling ved hjertesvikt, Bodø

Medikamentell behandling ved hjertesvikt, Bodø

Behandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre, og å behandle tilleggssykdommer. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgisk eller kateterbasert inngripen. Har du hjertesvikt trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.

  1. Før

    Før oppstart med medisiner er det viktig å ha en presis diagnose. Hovedsymptomene ved hjertesvikt:

    • Tung pust og redusert arbeidstoleranse (er også vanlige ved lungesykdommer)
    • fedme
    • lav blodprosent

    Dersom det er annen årsak til plagene dine, vil hjertesviktmedisiner naturlig nok ikke virke. Legen må også avdekke om hjertesvikten har spesifikke årsaker som eventuelt lar seg behandle. Det er dessuten viktig å kartlegge eventuelle tilleggssykdommer, som nyresykdom, høyt blodtrykk og diabetes. Selv om behandlingsprinsippene i stor grad er like hos alle med hjertesvikt, må medikamenter og doser tilpasses hver enkelt.

  2. Under

    Medikamentell behandling av hjertesvikt kan startes på fastlegekontoret eller i sykehus. De fleste medikamentene som blir gitt ved hjertesvikt avlaster hjertet og får hjertet til å «jobbe på lavere gir». Dette kan gi forbigående følelse av forverring av symptomene, selv om resultatet blir bedre på sikt. Det er derfor viktig å trappe opp medisinene langsomt og kontrollert. Under opptrappingen må det gjøres hyppige kontroller av blodtrykk, hjerterytme, nyrefunksjon og blodsalter.

    Medisinene som bedrer overlevelsen og symptomene ved hjertesvikt gir også lavere blodtrykk. Dette er en av måtene medisinene virker på, og lavt blodtrykk behøver ikke medføre nedtrapping av medisinene dersom det ikke er uakseptable bivirkninger i form av svimmelhet eller besvimelser.

    Medikamenter med dokumentert effekt ved kronisk hjertesvikt
    Angiotensin-konvertase hemmere (ACE-hemmere)

    ACE-hemmere hemmer et hormonsystem kalt renin-angiotensin-systemet, som øker blodtrykk, holder tilbake væske i kroppen og medfører økt arbeid for hjertet. Behandling med ACE-hemmere gir bedre prognose, sykehusinnleggelser reduseres, livskvalitet og arbeidsevne øker og hjertets form og funksjon bedres.

    Alle pasienter med hjertesvikt og redusert pumpefunksjonbør behandles med ACE-hemmere såfremt de ikke har uakseptable bivirkninger. Det er viktig at medikamentdosen trappes opp til anbefalt dosering. Generelt bør man nå måldosen i løpet av 2-4 uker. ACE-hemmere kan redusere nyrefunksjonen.

    En viss stigning i kreatinin, et mål på nyrefunksjonen, er vanlig, men innebærer ikke forverret prognose. Nyrefunksjonen (spesielt hos deg med forhøyet kreatinin i utgangspunktet) bør kontrolleres 1–2 ganger i løpet av denne tiden. Senere bør kreatinin kontrolleres etter doseendringer og ved endring av vanndrivende medisin. ACE-hemmere gir tørrhoste hos 5–10 % av pasientene. Hvis hosten er svært plagsom vil det som regel være nødvendig å skifte til en angiotensinreseptorblokker.

    Angiotensin II-reseptor blokkere

    Angiotensinreseptorblokkere virker på det samme hormonsystemet som ACE-hemmere. De har blitt prøvd i en rekke kliniske studier ved hjertesvikt, og utgjør et alternativ til ACE-hemmer. I prinsippet er effekten jevngod med ACE-hemmere, men ACE-hemmere anbefales først pga. noe mer omfattende dokumentasjon.

    Angiotensinreseptorblokkere gir sjelden tørrhoste, og er særlig aktuelt hos de pasientene som får tørrhoste av ACE-hemmere. Som ved ACE-hemmere bør dosen trappes opp til måldose i løpet av noen uker. Legen bør sjekke blodtrykk, blodsalter og nyrefunksjon 1–2 uker etter oppstart og ved doseendring.

    ARNI (angiotensin reseptor neprilysin inhibitor)

    Angiotensin reseptor neprilysin hemmere (ARNI) er en ny klasse medikamenter som både hemmer renin-angiotensin systemet og forhindrer nedbryting av gunstige hormoner. De er nå på vei inn på markedet og vil hos enkelte kunne erstatte ACE-hemmere eller angiotensinreseptorblokkere. 

    Betablokkere

    Betablokkere er sammen med ACE-hemmere førstehåndsmedikamenter ved hjertesvikt med redusert hjertepumpefunksjon. Betablokkerbehandling gir bedret hjertefunksjon, mindre symptomer, bedret livskvalitet og arbeidstoleranse, færre sykehusinnleggelser og økt overlevelse. Start med en lav dose og titrere langsomt opp (f.eks. dobling av dose hver annen uke) med sikte på å nå måldose. Betablokkere reduserer av og til blodtrykket og kan gi symptomer på lavt blodtrykk. Dette er oftest forbigående, men kan kreve midlertidig reduksjon av ACE-hemmer dosen og eventuelle vanndrivende medisiner.

    Reduksjon av hjertefrekvens er en tilsiktet virkning og gir vanligvis ingen symptomer. Ved svært lav hjertefrekvens (< 50 slag/min) og symptomer som svimmelhet og omtåkethet bør det tas EKG og dosen ev. justeres. Det kan være nødvendig å slutte med andre medikamenter som påvirker hjertefrekvensen (rytmestabiliserende medisiner).

    Bivirkninger og praktiske tips

    Det finnes en rekke betablokkere på markedet, men man bør velge en med dokumentet effekt ved hjertesvikt, starte med en lav dose og titrere seg langsom opp (f.eks. dobling av dose hver annen uke) med sikte på å måldose (Tabell).

    • Lavt blodtrykk. Betablokkere reduserer blodtrykket og kan gi symptomer på lavt blodtrykk. Dette er oftest forbigående, men kan kreve midlertidig reduksjon av ACE-hemmer dosen og ev. av diuretika dosen. Gjør dette før du slutter med betablokkeren.
    • Væskeretensjon og forverret svikt forekommer i oppstartsfasen. Dette kan som regel unngås med lav startdose og ved at en gir seg god tid med opptrappingen. Du bør veie deg daglig og ved vektøkning kan dosen av vanndrivende økes.
    • Lav hjertefrekvens og hjerteblokk. Reduksjon av hjertefrekvens er en tilsiktet virkning og gir vanligvis ingen symptomer. Ved svært lav hjertefrekvens (< 50 slag/min) og symptomer som svimmelhet og omtåkethet bør det tas EKG og dosen ev. justeres. Det kan være nødvendig å slutte med andre medikamenter som påvirker hjertefrekvensen (digitalis, antiarytmika).
    • Noen tåler ikke full dose (svimmelhet, svært lav puls), og har ofte en økt følsomhet for betablokkere. Det viktige her er at vi forsøker å oppnå høyest mulig dose uten bivirkninger.
    • Bivirkninger som tretthet, svimmelhet og økt tungpust (dyspné) kan oppstå i starten, men forhindrer ikke langtidsbruk. Vi ser ofte en bedring først etter flere ukers bruk. Hos noen kan det gå opptil 2 til 3 måneder.
    • Selv om bedring av symptomer er beskjeden hos enkelte pasienter, utelukker ikke dette gunstig effekt på videreutvikling av sykdommen, antall sykehusinnleggelser og dødsfall.

    Det er viktig med et skikkelig kontrollopplegg med hyppige konsultasjoner de første månedene, senere anbefaler vi kontroll hver 3. måned.

    Aldosteronantagonister

    Medikamenter som blokkerer virkning av aldosteron (spironolakton og eplerenon) har god effekt hos pasienter med hjertesvikt og redusert pumpefunksjon. I praksis legger vi til et slikt medikament dersom du ikke har tilstrekkelig effekt av ACE-hemmer og betablokkere. Bruk av aldosteronantagonister krever nøye oppfølging med måling av blodsalter og nyrefunksjon.

    Praktiske tips

    • Unngå å starte med Aldosteronantagonister dersom eGFR < 30 ml/min eller S-K > 5,0 mmol/l
    • Hold dosen lav: Spironolacton 12,5–25 mg x 1, eplerenone 25–50 mg x 1.
    • Bruk av aldosteronblokkere krever nøyaktig monitorering av S-K og eGFR 3 og 7 dager etter oppstart, etter 1 og 3 måneder, og deretter hver 3. måned resten av livet.
    • Som tillegg til ACE-hemmer bør det ikke gis både ARB og aldosteronantagonist samtidig på grunn av risiko for hyperkalemi og nyresvikt.
    • Unngå samtidig bruk av betennelses dempende medikamenter. Snakk med lege om dette. Slutt med eller reduser samtidig K-tilskudd.
    Vanndrivende medisiner

    Mange av symptomene ved hjertesvikt skyldes væskeopphopning i kroppen. Vanndrivende medisiner har ofte god effekt på tung pust og hovne ben, men anbefales ikke brukt alene og bør alltid kombineres med ACE-hemmere/angiotensinreseptorblokkere og betablokker.

    Furosemid er det mest brukte vanndrivende medikamentet ved behandling av hjertesvikt. Vanlig startdose er 20–40 mg x 1. Vanndrivende gir fare for forstyrrelser i saltbalanse (spesielt kalium og magnesium), og legen din bør derfor måle disse før og etter oppstart av behandling.

    Større døgndose enn 60–80 mg bør deles i to, siste dose kan gis kl.14 for å unngå vannlating om natten. I noen tilfeller kan allikevel dosering om kvelden være riktig, fordi du ellers kan utvikle tung pust og redusert søvnkvalitet om natten. Vanndrivende medisiner har vanligvis en hurtig innsettende effekt på symptomene.

    Doseringen behøver ikke være den samme fra dag til dag. Dersom du for eksempel skal i butikken, kan du ta medisinen etter at du kommer hjem. Dosen kan også økes og minskes fra dag til dag ettersom kroppsvekten går opp eller ned eller du merker endring i f.eks. hevelser eller tung pust. Mange stabile pasienter klarer seg uten vanndrivende og tar disse kun ved behov.

    Medikament som har nytte hos enkeltpersoner
    Digitalis

    Digitalis, digoksin, har lang tradisjon i behandlingen av hjertesvikt. Det er ikke dokumentert at digitalis fører til bedret overlevelse Digitalis er spesielt nyttig ved forkammerflimmer (atrieflimmer) der betablokkere ikke gir tilstrekkelig kontroll av hjertefrekvensen. Bruker du digitalis, bør du få sjekket konsentrasjonen i blodet, som det er viktig at ikke kommer for høyt. Overdosering av digitalis er svært farlig. Nyere anbefalinger går ut på at dosen (og konsentrasjonen i blodet) skal være lavere enn tidligere anbefalt.

    Warfarin og nye antikoagulasjonsmedikamenter

    Warfarin (Marevan) og nye orale antikoagulasjonsmedikamenter, som dabigatran, rivaroxaban og apixaban, virker inn på blodets evne til å danne blodpropp. I utgangspunktet bør alle hjertesviktpasienter som også har atrieflimmer, ha et slikt medikament. Vi foretrekker warfarin dersom du har mekaniske hjerteklaffer. 

    Statiner

    Kolesterolsenkende midler har vist forebyggende effekt på utvikling av hjertesvikt hos pasienter med angina pectoris eller hjerteinfarkt. Imidlertid viser nyere undersøkelser ingen generell gevinst av denne medikamentgruppen ved hjertesvikt. Kolesterolsenkende medikamenter gir vi derfor på individuell vurdering, først og fremst ved karsykdom eller høy risiko for å utvikle dette.

    Medikamenter uten dokumentert effekt og som kan være skadelig

    Like viktig som å gi adekvat medikamentell behandling er det å unngå eller slutte med medikamenter som kan være uheldige. Det gjelder en del betennelsesdempende og smertestillende medikamenter, noen midler som brukes for hjerterytmeforstyrrelser (unntatt betablokker og amiodaron), mange kalsiumkanalblokkere (verapamil, diltiazem og nifedepin), og enkelte medisiner for diabetes. Hør med legen din dersom du er i tvil.

  3. Etter

    Hjertesvikt krever oftest livslang egeninnsats, behandling og oppfølging. Mange med hjertesvikt blir stabilt symptomfrie eller nesten symptomfrie på behandling og kan følges av fastlegen. Blodtrykk, hjerterytme, vekt, langtidsblodsukker, nyrefunksjon og saltverdier i blodet bør kontrolleres regelmessig. Er du stabil og med lette symptomer kan de fleste gå til kontroll hvert halve år. Dersom du har vedvarende symptomer eller ustabil sykdom med gjentatte tilbakefall, bør du kontrolleres oftere. Da blir du ofte fulgt opp på en hjertesviktpoliklinikk på lokalsykehuset.

Gå til Medikamentell behandling ved hjertesvikt

Avdeling
Kardiologisk poliklinikk

Oppfølging

Hvilken oppfølging du får etter et hjerteinfarkt avhenger av tilstanden din og hvilken behandling du har fått. Det er viktig at du tar medisinene som foreskrevet, og har jevnlig kontroll hos fastlege og/eller poliklinikk, avhengig av hva du blir informert om.

Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress, samt å være i fysisk aktivitet.

Medisiner etter gjennomgått hjerteinfarkt

Etter å ha gjennomgått et hjerteinfarkt, skal du bruke forebyggende medisiner. Disse medisinene bidrar til å redusere risiko for forverring av hjertesykdommen din. Noen av medisinene skal du trolig bruke livet ut, andre for en kortere periode.

Blodfortynnende medisiner

Dersom du har fått påvist hjerteinfarkt er det vanlig å bruke blodfortynnende medisiner som virker på blodplatene, også kalt blodplatehemmere. Blodplater er små celler som får blodet til å klebe seg sammen (koagulere), og bidrar blant annet til å stanse blødninger.
Det finnes flere typer blodfortynnende medisiner. Felles for alle blodfortynnende medisiner er at de reduserer risikoen for dannelse av blodpropper, ved å redusere blodplatenes evne til å klebe seg sammen (koagulere).

Etter et hjerteinfarkt er det vanlig å bruke to typer blodfortynnende medisiner samtidig i inntil 12 måneder etter infarktet. I tillegg til Acetylsalisylsyre blir du behandlet med en av de andre blodfortynnende medisinene som vi har ramset opp under her. Legen din bestemmer hvilken type du skal ha, og hvor lenge du skal bruke denne. Deretter skal du ta (som oftest) en av de blodfortynnende medisinene resten av livet.
 

Acetylsalisylsyre (preparatnavn: Albyl-E ®eller Acetylsalisylsyre®

Acetylsalisylsyre blir brukt som livslang forebyggende behandling mot blodpropp.

Hvordan bør du ta acetylsalisylsyre

Acetylsalisylsyre skal du ta til samme tid hver dag. Du bør helst ta tabletten uten mat og svelge den hel sammen med ett glass vann. Tabletten skal du helst svelge hel, ikke dele den eller tygge den, da den kan irritere mageslimhinnen. Dersom du har svelgevansker kan du om nødvendig knuse tabletten.

Dersom du har glemt å ta tabletten

Dersom du glemmer den daglige dosen til fast tid, skal du ta acetylsalisylsyre når du kommer på det. Dersom du glemmer dosen en hel dag skal du fortsette å ta acetylsalisylsyre til vanlig tid neste dag. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Klopidogrel (Preparatnavn: Plavix® eller Clopidogrel®)

Hvordan bør du ta klopidogrel
En tablett daglig til samme tid hver dag. Denne kan du ta med eller uten mat.

Dersom du har glemt å ta tabletten
Dersom du oppdager at du har glemt å ta tabletten innen 12 timer etter normalt doseringstidspunkt, bør du ta tabletten straks. Neste tablett tar du til normal tid. Dersom du oppdager at du har glemt å ta tabletten 12 timer eller mer etter normal doseringstidspunkt, tar du ikke den glemte tabletten, og neste tablett tar du til vanlig tid. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Tikagrelor (preparatnavn: Brilique ®)

Hvordan bør du ta ticagrelor 
En tablett morgen og en om kveld, til samme tid hver dag. Tabletten kan du ta med eller uten mat. 

Dersom du har glemt å ta tabletten
Har du glemt en tablett, skal du ta neste tablett til vanlig tid. Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt tablett. 

Prasugrel (preparatnavn: Efient®)

Hvordan bør du ta prasugrel
En tablett daglig til samme tid hver dag. Tabletten kan du ta med eller uten mat. 

Dersom du har glemt å ta tabletten
Dersom du går glipp av den daglige dosen til fast tid, skal du ta tabletten når du kommer på det. Dersom du glemmer dosen en hel dag skal du fortsette å ta tabletten til vanlig tid neste dag. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Mulige bivirkninger av blodfortynnende medisiner

Blodfortynnende medisiner kan forårsake halsbrann og magesår. Ettersom blodet koagulerer mindre under behandling med blodfortynnende medisiner, kan det gi økt risiko for blødning. Du kan derfor oppleve at det kan ta litt lengre tid før du slutter å blø dersom du får et sår, og at du lettere kan få blåmerker i huden eller blø fra tannkjøttet ved tannpuss. Dersom du opplever blødning eller andre plagsomme bivirkninger må du ikke stoppe å ta medisinene dine uten å diskuterer det med legen din. Legen kan da redusere på dosen eller bytte til en annen medisin.
Når du skal til tannlege må du alltid si fra om at du bruker blodfortynnende medisiner. Dette er også viktig dersom du skal til operasjoner (også små inngrep) og undersøkelser som innebærer stikk.

Kolesterolsenkende medisiner 

Kolesterol er en samlebetegnelse på fettstoffer i blodet. Vi deler de ofte inn i «det gode kolesterolet (HDL) og «det dårlige kolesterolet» (LDL). Høyt LDL-kolesterol blir assosiert med økt risiko for utvikling og/eller forverring av hjerte-karsykdom. Etter et hjerteinfarkt er kolesterolsenkende behandling viktig for å redusere risikoen for at du får nye hjerteinfarkt. 

Vi har flere typer kolesterolsenkende medisiner. Den mest brukte er en gruppe kalt statiner. Statiner bidrar til å redusere mengden LDL-kolesterol i blodet, og vil på den måten bidra til å minske risikoen for hjerteinfarkt. 

Statiner omfatter flere virkestoffer. Atorvastatin (Lipitor®) er det vanligste kolesterolsenkende medikamentet som blir brukt etter et hjerteinfarkt. Andre kolesterolsenkende medisiner er Simvastatin (Zocor®), Pravastatin (Pravachol®) og Rosuvastatin (Crestor®).

Medisinene finnes i ulike styrker, og legen din velger hvilke type/styrke du har behov for.

Hvordan bør du ta tablettene

Atorvastatin og Rosuvastatin kan du ta når som helst på dagen. Simvastatin og Pravastatin er anbefalt å ta på kvelden. 

Generelt sett skal du ta tablettene til samme tid hver dag. Du kan ta de med eller uten mat, men unngå samtidig inntak av grapefrukt og grapefruktjuice.

Dersom du har glemt å ta tabletten 

Har du glemt en tablett, skal du ta neste tablett til vanlig tid. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Mulige bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner

Som alle legemidler kan kolesterolsenkende medisin gi bivirkninger, men ikke alle får det.

Kolesterolsenkende medisiner er godt tolerert hos de fleste. Eventuelle bivirkninger opptrer som oftest i starten av behandlingen, og avtar normalt i løpet av noen uker etter behandlingsoppstart.

De vanligste bivirkningene er diffuse muskelsmerter, diare, forstoppelse, kvalme og halsbrann. Dersom du opplever plagsomme bivirkninger må du ikke stoppe å ta medisinene dine uten å diskuterer det med lege. Legen kan da redusere på dosen eller bytte til en annen medisin.



Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Bilde, video og lydopptak

​Pasienter og pårørende som skal filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Er det ikke samtykke, kan du heller ikke publisere det på sosiale medier. 


Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  


PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

Dine rettigheter

Egenandel

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.30-20.00
  • Søndag: 11.00-20.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Trådløst nettverk

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Fant du det du lette etter?