Hjerterytmeforstyrrelser

Behandlingsprogram

Hjerterytmeforstyrrelser er en fellesbetegnelse for alle avvik fra den normale hjerterytmen (sinusrytme). Hjerterytmen styres av hjertets egne elektriske impulser. Forstyrrelse i hjerterytmen kan medføre rask, langsom eller uregelmessig hjerteaksjon.  Hos mange er rytmeforstyrrelsen ufarlig. Hos noen, men ikke hos alle, skyldes rytmeforstyrrelsen sykdom i hjertet. Man kan oppleve hjerterytmeforstyrrelse som uregelmessig puls, hjertebank, svimmelhet eller sjelden besvimelse. 

 

Les mer om Hjerterytmeforstyrrelser
Informasjon fra helsenorge.no

Hjerterytmeforstyrrelser

Ved et anfall med atrieflimmer vil pulsen plutselig bli uregelmessig. Som oftest vil hjertet slå raskt i tillegg. Anfallet kan gå over av seg selv, eller du kan trenge behandling.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Ved arterieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Det kalles en hjerterytmeforstyrrelse. Anfallet kan variere fra et par minutter, til opptil et par dager. Mange vil etter hvert oppleve kronisk atrieflimmer.

Hjerterytmen styres av elektriske signaler fra en pulsdanner (sinusknuten) i hjertet. Når man får atrieflimmer, mottar hjertemuskulaturen for mange signaler på en gang. Pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet under anfallet. Normalt slår hjertet mellom 60 og 80 slag i minuttet i hvile.

Menn har større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner. Det er vanligere blant eldre med høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Andre risikofaktorer kan være diabetes, høyt alkoholforbruk, lungesykdommer og for høyt stoffskifte.

Atrieflimmer kan øke risikoen for å få hjerneslag, men det finnes god forebyggende behandling.​​

Symptomer på atrieflimmer

Det vanligste symptomet er følelsen av at hjertet «raser av gårde».

Noen kan i tillegg få brystsmerter, svimmelhet, kaldsvetting og tung pust. Merker du disse symptomene bør du ringe etter ambulanse (ring 113).

Noen merker ikke at de har atrieflimmer i det hele tatt. Men fastlegen kan oppdage det ved å kjenne på pulsen og ta et EKG (elektrokardiografi).

Det kan også være aktuelt å gjøre en ekko-doppler undersøkelse av hjertet.

Les mer om Atrieflimmer (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Praksis for henvisning og vurdering avhenger av alvorlighetsgraden av hjerterytmeforstyrrelsen. Har du lette symptomer kan du bli undersøkt av din fastlege, som ved behov henviser videre til vurdering hos hjertespesialist eller indremedisiner. 

Alvorlige symptomer som besvimelse kan kreve akutt innleggelse på sykehus.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det må vedlegges EKG av hjerterytmeforstyrrelsen hvis det foreligger.
Det må angis:

  • Varighet av rytmeforstyrrelsen og hvilke plager pasienten har av den.
  • Eventuell kjent familiær disposisjon for hjertesykdom.
  • Kjent hjertesykdom eller annen relevant sykdom.
  • Medikamenter som benyttes eller har vært benyttet.
  • Om pasienten ønsker videre utredning.

1. Utredning

2. Behandling

Hviken behandling legen bestemmer at du skal ha avhenger av type hjerterytmeforstyrrelse og årsaken til denne. Ofte er det tilstrekkelig å gjøre en utredning uten annen behandling. I andre tilfeller forsøker vi behandling med medisiner. Behandling med medisiner kan ha som hensikt å forebygge og/eller kontrollere hjerterytmeforstyrrelsen.

Har du hjerteflimmer (atrieflimmer) vil det ofte også være nødvendig med blodfortynnende behandling (antikoagulasjon).

Noen hjerterytmeforstyrrelser vil kreve mer avansert behandling. Elektrokonvertering er en behandling som har til hensikt å bringe hjertet tilbake i normal rytme. Ablasjonsbehandling er et inngrep i hjertet (via blodårene) som har til hensikt å blokkere uønsket hjerterytmeforstyrrelse.

En pacemaker vil kunne være aktuelt om hjerterytmen er for langsom. En hjertestarter (ICD) kan være aktuelt om du har hatt, eller har en tilstand som gjør deg utsatt for alvorlig hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans.

Les mer om Pacemakerinnleggelse, Bodø

Pacemakerinnleggelse, Bodø

En pacemaker er et lite apparat (ca. 4x3 cm) som opereres inn under huden øverst på venstre side av brystkassen. Pacemakeren overvåker hjerterytmen din og gir deg behandling dersom din egen hjerterytme går for langsomt eller ujevnt. Pacemakeren vil da gi et elektrisk signal til hjertet slik at det kommer et nytt hjerteslag.

  1. Før

    Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Vanligvis kan du ta de faste medisinene dine på morgenen, med litt vann. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner som Marevan®, Pradaxa®, Xarelto® eller Eliquis® gjelder egne regler, hør med legen/sykepleieren din. Du må dusje/vaske deg godt kvelden før eller om morgenen operasjonsdagen. Ved behov skal brystet barberes til under brystvortene, samt et område på 10x20 cm på fremsiden av høyre lår. Sykepleier vil legge inn en kanyle (hult plastrør) på hånden/armen din i forkant av behandlingen, slik at du kan få avslappende/smertestillende medikamenter direkte i blodet. Du kan ha på deg ren sykehusskjorte, rent undertøy og rene sokker. Smykker, klokke etc. må tas av.

  2. Under

    På operasjonsdagen hentes du og kjøres i seng til operasjonsstuen. Der blir du lagt på en benk og blir dekket over med sterile duker, unntatt ved hodet. Du vil være våken, og både lege og sykepleiere snakker med deg og forklarer hva som skjer underveis. Pacemakeren legges vanligvis under kravebeinet på venstre side. Lege setter lokalbedøvelse i området, skjærer et 4‐5 cm langt snitt i huden og lager en lomme under huden som pacemakeren får plass i. Via blodårer (vener) legges det en eller to ledninger ned til hjertet. Det brukes gjennomlysning med røntgen når legen skal plassere ledningen(e). Til slutt sys huden sammen over pacemakeren, og det legges på en kompresjonsbandasje.

    Gjør det vondt ?

    Du vil få tilbud om beroligende før operasjonen. På operasjonsstuen settes det lokalbedøvelse, hvor operatør skal legge snittet. Du vil i tillegg få smertestillende og beroligende intravenøst ved behov av sykepleier som passer på deg under hele inngrepet.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Operasjonen tar vanligvis under 45 min.

  3. Etter

    Når operasjonen er ferdig blir du kjørt i seng tilbake til sengeposten. Sykepleier måler blodtrykk og kobler i de fleste tilfeller på en liten boks, telemetri, slik at hjerterytmen overvåkes.

    Du må holde sengen i 4‐6 timer og unngå store bevegelser med den venstre armen. Etter dette kan du stå opp, men ta det rolig. Vanligvis får du spise og drikke med en gang. Du vil få antibiotika for å forebygge infeksjon/betennelse. Noen ganger tas det røntgenbilde enten samme kveld eller dagen etter for å se at ledningene ned til hjertet ligger riktig. De aller fleste pasientene reiser hjem dagen etter operasjonen. Før hjemreise vil innstillingene på pacemakeren justeres, slik at den passer best mulig til deg. Sykepleier fjerner kompresjonsbandasjen og ser at såret ser fint ut.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det leges. Paracetamol vil som regel være tilstrekkelig som smertebehandling

    Forholdsregler

    Du skal bruke armen på operert side som normalt. Dette er viktig slik at den ikke stivner til. Inntil såret er grodd (etter ca. 14 dager), skal du ikke overdrive høy armføring og avstå fra tunge løft/ryggsekk. Når såret er grodd vil man igjen leve et vanlig aktivt liv. Du kan gjenoppta seksuell aktivitet. Skigåing og styrketrening må du vente med i 6 uker etter operasjonen. Normal fysisk anstrengelse og trening er normalt gunstig for hjertet ditt. Fysisk aktivitet må tilpasses den enkelte pasient. Spør sykepleieren/legen som kontrollerer deg om dette.

    De fleste sting absorberes av seg selv og skal således ikke fjernes. Eventuelle sting/agraffer i operasjonsåret som ikke forsvinner av seg selv fjernes etter 14 dager. Hør med lege/sykepleier før hjemreise om hvilke sting du har. Du skal unngå å dusje/få vann på operasjonsområdet de første 14 dagene for å forhindre infeksjon. Du kan dusje fra livet og ned. Karbad, badstue, bading i basseng og sjø må du avstå fra i 4-6 uker etter operasjonen. Før hjemreise får du en liten bandasje over operasjonssåret. Denne bandasjen kan fjernes etter 14 dager, og skal ikke skiftes før dette. For at arret skal bli penest mulig kan du sette på en tape/strips (anbefales silikontape) som holder det sammen i ytterligere 14 dager, samt skjerme det for direkte sollys de første 3-6 månedene.

    Du skal alltid huske å informere behandlende lege og annet helsepersonell om din pacemaker, slik at de kan ta sine forhåndsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr. MR-undersøkelse kan du bare ta hvis du har fått et MR-kompatibelt system. De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet er ufarlig for pacemakeren din. Mobiltelefon bør brukes og oppbevares minst 20-25 cm fra pacemakeren. Mobiltelefoner vil ikke skade pacemakeren din, men kan få den til å oppføre seg rart.

    I utlandet vil de fleste sykehus kunne kontrollere din pacemaker. Sørg alltid for å ha med deg et internasjonalt bevis (Norwegian Pacemaker Registry). Dette beviset får du fra sykehuset. Det er trygt for pasienter med pacemaker å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser, men det er mulig at metallkannen på pacemakeren din kan utløse alarmen. Om dette skulle hende, forklarer du sikkerhetsvakten at du har pacemaker, og viser frem ditt internasjonale bevis. Dette er noe sikkerhetsvakten er vant med.

    Kontroll - oppfølging

    Ved utreise får du en legesamtale med informasjon om resultat og videre oppfølging og kontroll av pacemakeren. Du blir innkalt til kontroll etter ca. 2-6 uker. Kontrollene skjer enten ved det sykehuset som har operert deg eller ved ditt lokalsykehus. Ta kontakt med ditt lokale sykehus dersom du ikke blir innkalt.

Vær oppmerksom

Komplikasjoner til operasjonen er sjeldne, men det som kan oppstå er:

  • Blødning i operasjonssåret
  • Økende hevelse eller smerte fra operasjonssåret
  • Feber
  • Økende svimmelhet eller besvimelse
  • Dersom noe av dette skulle oppstå innen de første 14 dagene skal du ta kontakt med sykehuset som opererte deg.
  • Utover dette må du ta kontakt med fastlege/legevakt for vurdering.

Gå til Pacemakerinnleggelse

Les mer om Hjertestarterinnleggelse

Hjertestarterinnleggelse

Hjertestarter blir i hovedsak tilbydt pasienter som enten har hatt hjertestans eller som har hatt en rask hjerterytme (ventrikkeltakykardi) som kan lede til hjertestans. I tillegg tilbys hjertestarter som forebyggende behandling til en gruppe pasienter som hverken har hatt hjertestans eller alvorlig rytmeforstyrrelse, men som har fått påvist en hjertesykdom som gir økt risiko for plutselig død av rytmeforstyrrelse.

En hjertestarter er et lite apparat på ca. 6x6 cm som opereres inn under huden øverst på venstre side av brystkassen.

Via en blodåre føres det ledninger fra hjertestarteren ned til hjertet. Hjertestarteren overvåker hjerterytmen og gir behandling dersom du skulle få en rask hjerterytme.

Behandlingen vil være en rask elektrisk stimulering som du knapt merker, eller et elektrisk støt defibrillering/"sjokk") som du vil kjenne. Det elektriske støtet kalles et innslag. Alle hjertestartere har også en innebygget pacemaker som tar over dersom hjerterytmen blir for langsom.

  1. Før

    Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Vanligvis kan du ta de faste medisinene dine på morgenen, med litt vann. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner som Marevan®, Pradaxa®, Xarelto® eller Eliquis® gjelder egne regler, hør med legen/sykepleieren din. Du må dusje/vaske deg godt kvelden før eller om morgenen operasjonsdagen. Ved behov vil brystet bli barbert til under brystvortene, samt et område på 10x20 cm på fremsiden av høyre lår. Sykepleier vil legge inn en kanyle (hult plastrør) på hånden/armen din i forkant av behandlingen, slik at du kan få avslappende/smertestillende medikamenter direkte i blodet. Du kan ha på deg ren sykehusskjorte, rent undertøy og rene sokker. Smykker, klokke etc. må tas av.

  2. Under

    På operasjonsdagen hentes du og kjøres i seng til operasjonsstuen. Der blir du lagt på en benk og blir dekket over med sterile duker, unntatt ved hodet. Du vil være våken, og både lege og sykepleiere snakker med deg og forklarer hva som skjer underveis. Hjertestarteren legges vanligvis under kravebeinet på venstre side. Lege setter lokalbedøvelse i området, skjærer et 5-7 cm langt snitt i huden og lager en lomme under huden som hjertestarteren får plass i. Via blodårer (vener) legges det ledninger ned til hjertet. Det brukes gjennomlysning med røntgen når legen skal plassere ledningene. Til slutt sys huden sammen over hjertestarteren, og det legges på en kompresjonsbandasje.

    Gjør det vondt ?

    Du vil få tilbud om beroligende før operasjonen når du kommer bort til vårt senter. På operasjonsstuen settes det lokalbedøvelse, hvor operatør skal legge snittet. Du vil i tillegg få smertestillende og beroligende intravenøst ved behov av sykepleier som passer på deg under hele inngrepet.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Operasjonen tar vanligvis 45 minutter.

  3. Etter

    Når operasjonen er ferdig blir du kjørt i seng tilbake til sengeposten. Sykepleier måler blodtrykk og kobler på en liten boks, telemetri, slik at hjerterytmen overvåkes. Du må holde sengen i 4‐6 timer og unngå store bevegelser med den venstre armen. Vannlatning skjer på flaske/bekken så lenge sengeleiet varer. Etter dette kan du stå opp, men ta det rolig. Vanligvis får du drikke med en gang og spise etter få timer. Du vil få antibiotika for å forebygge infeksjon/betennelse. Noen ganger tas det røntgenbilde enten samme kveld eller dagen etter for å se at ledningene ned til hjertet ligger riktig. De aller fleste pasientene reiser hjem dagen etter operasjonen. Før hjemreise vil innstillingene på hjertestarteren justeres, slik at den passer best mulig til deg. Sykepleier fjerner kompresjonsbandasjen og ser at såret ser fint ut.

    Forholdsregler

    Du skal bruke armen på operert side som normalt. Dette er viktig slik at den ikke stivner til. Inntil såret er grodd (etter ca. 14 dager), skal du ikke overdrive høy armføring og avstå fra tunge løft/ryggsekk. Når såret er grodd vil man igjen leve et vanlig aktivt liv. Du kan gjenoppta seksuell aktivitet. Skigåing og styrketrening må du vente med i 6 uker etter operasjonen. Normal fysisk anstrengelse og trening er normalt gunstig for hjertet ditt. Fysisk aktivitet må tilpasses den enkelte pasient. Spør sykepleieren/legen som kontrollerer deg om dette.

    De fleste sting absorberes av seg selv og skal således ikke fjernes. Eventuelle sting /agraffer i operasjonsåret som ikke forsvinner av seg selv fjernes etter 14 dager. Hør med lege/sykepleier før hjemreise om hvilke sting du har.

    Du skal unngå å dusje/få vann på operasjonsområdet de første 14 dagene for å forhindre infeksjon. Du kan dusje fra livet og ned. Karbad, badstue, bading i basseng og sjø må du avstå fra i 4-6 uker etter operasjonen. Før hjemreise får du en liten bandasje over operasjonssåret. Denne bandasjen kan fjernes etter 14 dager, og skal ikke skiftes før dette. For at arret skal bli penest mulig kan du sette på en tape/strips (anbefales silikontape) som holder det sammen i ytterligere 14 dager, samt skjerme det for direkte sollys de første 3-6 månedene.

    Du skal alltid huske å informere behandlende lege og annet helsepersonell om din hjertestarter, slik at de kan ta sine forhåndsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr. MR-undersøkelse kan du bare ta hvis du har fått et MR-kompatibelt system. De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet er ufarlig for hjertestarteren din.

    Mobiltelefon bør brukes og oppbevares minst 20-25 cm fra hjertestarteren. Mobiltelefoner vil ikke skade hjertestarteren din, men kan få den til å oppføre seg rart.

    I utlandet vil de fleste sykehus kunne kontrollere din hjertestarter. Sørg alltid for å ha med deg et internasjonalt bevis (Norwegian Pacemaker Registry). Dette beviset får du fra sykehuset.

    Det er trygt for pasienter med pacemaker å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser, men det er mulig at metallkannen på hjertestarteren din kan utløse alarmen. Om dette skulle hende, forklarer du sikkerhetsvakten at du har hjertestarter, og viser frem ditt internasjonale bevis. Dette er noe sikkerhetsvakten er vant med.

    Kontroll - oppfølging

    Ved utreise får du en legesamtale med informasjon om resultat og videre oppfølging og kontroll av hjertestarteren. Du blir innkalt til kontroll etter ca. 2-6 uker. Kontrollene skjer enten ved det sykehuset som har operert deg eller ved ditt lokalsykehus. Ta kontakt med ditt lokale sykehus dersom du ikke blir innkalt.

Vær oppmerksom

Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det leges. Paracetamol vil som regel være tilstrekkelig som smertebehandling.

Gå til Hjertestarterinnleggelse

3. Oppfølging

Hvilken oppfølging du får avhenger av tilstanden din og hvilken behandling du har fått. Generelt er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlege eller poliklinikk, avhengig av hva du blir informert om.

Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

  • ICD- kurs, Bodø

    Lærings- og mestringskurs for deg som har fått operert inn en implanterbar hjertestarter (implantable cardioverter-defibrillator = ICD) og en av dine nærmeste pårørende

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.