Hjerterytmeforstyrrelser

Behandlingsprogram

Hjerterytmeforstyrrelse (hjertearytmi) er en samlebetegnelse for enhver form for unormal hjerterytme. Hjertet kan slå for raskt, for langsomt eller uregelmessig. Hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlig. Det inkluderer en rekke ufarlige tilstander, men av og til kan det også representere alvorlig hjertesykdom. Symptomene er varierende avhengig av tilstand, du kan kjenne hjertebank, åndenød, svimmelhet eller tretthet. Mer sjelden kan hjerterytmeforstyrrelse medføre besvimelse og i verste fall hjertestans. 

 

Les mer om Hjerterytmeforstyrrelser
Informasjon fra helsenorge.no

Hjerterytmeforstyrrelser

Ved et anfall med atrieflimmer vil pulsen plutselig bli uregelmessig. Som oftest vil hjertet slå raskt i tillegg. Anfallet kan gå over av seg selv, eller du kan trenge behandling.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Ved arterieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Det kalles en hjerterytmeforstyrrelse. Anfallet kan variere fra et par minutter, til opptil et par dager. Mange vil etter hvert oppleve kronisk atrieflimmer.

Hjerterytmen styres av elektriske signaler fra en pulsdanner (sinusknuten) i hjertet. Når man får atrieflimmer, mottar hjertemuskulaturen for mange signaler på en gang. Pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet under anfallet. Normalt slår hjertet mellom 60 og 80 slag i minuttet i hvile.

Menn har større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner. Det er vanligere blant eldre med høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Andre risikofaktorer kan være diabetes, høyt alkoholforbruk, lungesykdommer og for høyt stoffskifte.

Atrieflimmer kan øke risikoen for å få hjerneslag, men det finnes god forebyggende behandling.​​

Symptomer på atrieflimmer

Det vanligste symptomet er følelsen av at hjertet «raser av gårde».

Noen kan i tillegg få brystsmerter, svimmelhet, kaldsvetting og tung pust. Merker du disse symptomene bør du ringe etter ambulanse (ring 113).

Noen merker ikke at de har atrieflimmer i det hele tatt. Men fastlegen kan oppdage det ved å kjenne på pulsen og ta et EKG (elektrokardiografi).

Det kan også være aktuelt å gjøre en ekko-doppler undersøkelse av hjertet.

Les mer om Atrieflimmer (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Praksis for henvisning og vurdering avhenger av alvorlighetsgraden av hjerterytmeforstyrrelsen. Har du lette symptomer kan du bli undersøkt av din fastlege, som ved behov henviser videre til vurdering hos hjertespesialist eller indremedisiner. 

Alvorlige symptomer som besvimelse kan kreve akutt innleggelse på sykehus.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det må vedlegges EKG av hjerterytmeforstyrrelsen hvis det foreligger.
Det må angis:

  • Varighet av rytmeforstyrrelsen og hvilke plager pasienten har av den.
  • Eventuell kjent familiær disposisjon for hjertesykdom.
  • Kjent hjertesykdom eller annen relevant sykdom.
  • Medikamenter som benyttes eller har vært benyttet.
  • Om pasienten ønsker videre utredning.

Utredning

Ved mistanke om hjerterytmeforstyrrelse får du en grundig legeundersøkelse og det blir tatt blodprøver. Elektrokardiogram (EKG) er ofte den viktigste undersøkelsen dersom vi mistenker hjerterytmeforstyrrelser. En EKG-undersøkelse registrere elektriske impulsene i hjertet. Dette gjøres ved å feste ledninger fra et EKG-apparat til brystkassen, armene og beina dine. Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig å ta EKG via spiserøret ditt. Ved sjeldne anfall kan det bli nødvendig å registrere EKG over tid (langtids EKG) eller under belastning (arbeids-EKG). 

Det kan også være aktuelt å ta en ultralydundersøkelse av hjertet ditt. Noen pasienter med hjerterytmeforstyrrelse vil få tilbud om en elektrofysiologisk undersøkelse, en koronar angiografi, MR eller CT av hjertet. 

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger dupå en undersøkelsesbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper med ledningerpå huden, en på hver arm og hver fot, samt seks ledninger på brystet. Vi kobler ledningenetil EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen er helt smertefri, du merker ikke at registreringen foregår og resultatetblir best om duligger stille.

  3. Etter

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

Les mer om Arbeids-EKG

Arbeids-EKG

Arbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen under belastning. 

Undersøkelsen har som formål å avklare om det foreligger hjertesykdom forårsaket av for trange blodårer til hjertemuskelen ellerhjerterytmeforstyrrelsepåvirkesav fysisk aktivitet. I tillegg gir undersøkelsen et mål på fysisk kapasitet.

Dette er en arbeidstest på ergometersykkel (vanligst)eller tredemølle (sjeldnere)med gradvis økende belastning. Vi registrerer hjerterytme (EKG) og blodtrykk underveis.

  1. Før

    Du kan spise en lett frokost, men du bør ellers ikke spisede siste to timene før undersøkelsen. Du kan drikke vann helt frem til undersøkelsen.

    Gode sko og praktiske klær (treningsbukse) er en fordel.

    Om du ikke får annenbeskjed, skal du ta medisiner som vanlig.

  2. Under

    Du utfører testen ved at du sykler på en ergometersykkel.

    Du skal holde mest mulig jevnt tempo under syklingen. Testen starter på lav belastning som økes medfå (1-3) minutters mellomrom. Blodtrykk måles jevnlig. For at testen skal bli best mulig er det viktig at du ikke stanser for tidlig.

    Testen fortsettertil du blir så sliten at du ikke klarer mer eller dersom legen finner andre tegn til at det vil være riktig å stanse. Hvis du får smerter må du si fra om dette.

    Ved bruk av tredemølle vil du gå/løpe og vi justererhastighet og stigningunderveis i testen.

    I hvilefasen etter belastningen følger vipuls og blodtrykk til de har normalisert seg.

  3. Etter

    Etterundersøkelsen blir duobservert en liten stund.

    Resultatet av undersøkelsen foreliggermed det samme.

    Ut frasymptomer og funn vurderer viom det er nødvendig med ytterligere undersøkelser eller behandling.

Vær oppmerksom

Undersøkelsen er forbundet med liten risiko ut over det å anstrenge seg. Alvorlige komplikasjoner forekommer svært sjeldent.

Gå til Arbeids-EKG

Les mer om Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi)
Les mer om CT av hjertet, Bodø

CT av hjertet, Bodø

Moderne CT-maskiner kan framstille hjertets kransårer raskt og på en trygg og enkel måte.

De fleste pasienter som blir henvist til CT-skanning av hjerte, ønsker å få undersøkt kransårene sine. Kunnskap om hjertets kransårer er viktig for å kunne gi pasienter med brystsmerter optimal behandling og for å kunne bedømme risiko for at hjertesykdom skal inntreffe (prognose). Teknologiske fremskritt innen CT-skanning har gjort det mulig å vise kransårene like godt som med den tradisjonelle måten der kontrast blir satt direkte i en kransåre etter innføring av et kateter i en pulsåre.

CT-skanning av kransårene er en rask og trygg teknikk med få komplikasjoner. Metoden er best egnet for å påvise normale årer uten innsnevringer (stenosar).

Kransåresykdom kan avkreftes med stor sikkerhet som årsak til brystsmerter. For disse pasientene er prognosen svært god med lav risiko for alvorlige hjerterelaterte hendelser i mange år framover. Angina pectoris (hjertekramper) blir forårsaket av innsnevringer som inneholder en vekslende mengde kalsium (kalk). CT- skanning er også en god metode for å vise innsnevringer, men tyding av CT-bilder blir vanskelig når kalsium hoper seg opp i åreveggen.

For å unngå dette problemet, blir det først tatt et oversiktsbilde (skan) av kransårene uten å sette kontrast. Maskinen gjør det mulig å kjenne igjen kalsium (kalk) i åreveggen og tallfeste kalsiuminnholdet. Dette kalles kalsium score. Overstiger kalsium score en fastsatt terskel, blir undersøkelsen sluttført uten at kontrast blir gitt. Andre undersøkelser kan være aktuelle for å kartlegge om det er tegn på kransåresykdom.

Noen institusjoner tilbyr måling av kalsium score uten å undersøke kransårene med kontrast. Kalsium score er bundet opp mot risiko for større hendelser forårsaket av sykdom i kransårene som hjerteinfarkt og plutselig hjertedød: jo høyere kalsium score, jo større er risikoen. Individuell veivisning med tanke på inngrep lar seg ikke gjøre på bakgrunn av kalsium score alene.

  1. Før

    Det er ikke nødvendig med spesielle forberedelser før CT-undersøkelsen. Faste medisiner kan tas som vanlig, du trenger heller ikke å faste. Koffeinholdig drikke som kaffe, cola og te øker hjertefrekvens med nedsatt bildekvalitet som resultat, og må derfor unngås inntil undersøkelsen er gjennomført. Av samme grunn skal en ikke røyke før undersøkelsen. For CT-undersøkelse blir det brukt røntgenstråler. Ved graviditet eller usikkerhet om pasienten er gravid, skal det vurderes grundig om undersøkelsen kan utsettes eller om pasienten kan ta andre undersøkelser uten røntgenstråler. Ved tidligere reaksjon på kontrastvæske, blir pasienten oppfordret til å ta kontakt med avdelingen før CT-undersøkelsen. For å unngå lignende reaksjon, må pasienten bruke medisin kvelden før og om morgenen på undersøkelsesdagen. Vanligste reaksjon på kontrastvæske er et kløende utslett, som går raskt tilbake ved hjelp av en tablett antihistamin. I alvorlige tilfeller kan pasienten få pustevansker eller et betydelig blodtrykksfall. Slike reaksjoner er svært sjeldne, og oppstår for det meste kort tid etter at kontrastvæsken er gitt. Det er påkrevd å ta en blodprøve kort tid før CT-undersøkelsen for å sikre at nyrefunksjonen ikke er nedsett. Kontrastvæske kan forverre nyrefunksjonen, spesielt utsatt er pasienter med diabetes mellitus. Den skadelige effekten er avhengig av mengden kontrastvæske og utgjør sjelden en fare ved CT av kransårene. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon får pasienten tilført 500-1000 ml saltvann intravenøst.Før skanningen kan begynne, blir det satt inn et plastrør (venflon) i en vene (samleåre) i albuen. Tilgang til blodbanen er nødvendig for å kunne gi medikamenter og kontrastvæske.

  2. Under

    • EKG-elektroder blir festet på kroppen for overvåking av hjerterytmen.
    • Høy hjertefrekvens er ofte årsak til artefakter på grunn av bevegelse. Betablokkere (for eksempel Seloken,) blir satt intravenøst for å senke frekvensen. Lav hjartefrekvens sikrer lavere stråledose.
    • CT-undersøkelse av hjerte tar ca. 20 minutt. Mesteparten av tiden går med til forberedelser, selve skanningen tar bare noen sekund.

  3. Etter

    På grunn av mulige reaksjoner etter skanningen, må pasienter vente i en halv time før de kan forlate avdelinga.CT-bilder blir gransket kort tid etter at skanningen er ferdig. Sammenstilling blir ferdigstilt samme dag og blir sendt til henvisende lege og til pasientens fastlege. Avhengig av resultat av skanningen, blir det gitt anbefaling om videre utredning. Som regel blir pasienten ikke orientert om resultat av undersøkelsen, dette blir overlatt til henvisende lege.

Gå til CT av hjertet

Les mer om MR

Behandling

Hvilken behandling legen tilbyr deg avhenger av type hjerterytmeforstyrrelse og årsaken til denne. Ofte er det tilstrekkelig å gjøre en utredning uten annen behandling. I andre tilfeller forsøker vi behandling med medisiner. Behandling med medisiner kan ha som hensikt å forebygge og/eller kontrollere hjerterytmeforstyrrelsen. 

Har du hjerteflimmer (atrieflimmer) vil det ofte også være nødvendig med blodfortynnende behandling (antikoagulasjon).

Noen hjerterytmeforstyrrelser vil kreve mer avansert behandling. Elektrokonvertering er en behandling som har til hensikt å bringe hjertet tilbake i normal rytme. Ablasjonsbehandling er et inngrep i hjertet (via blodårene) som har til hensikt å blokkere uønsket hjerterytmeforstyrrelse. 

En pacemaker vil kunne være aktuelt om hjerterytmen er for langsom. En hjertestarter (ICD) kan være aktuelt om du har hatt, eller har en tilstand som gjør deg utsatt for alvorlig hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans. 

Les mer om Pacemakerinnleggelse, Bodø

Pacemakerinnleggelse, Bodø

En pacemaker er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under din, vanligvis huden øverst på venstre side av brystkassen like under kragebeinet. Pacemakeren er satt inn for å kunne behandle eventuelle hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til lav og/eller ujevn puls.

  1. Før

    Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tygge tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

    Vanligvis skal du ta de faste medisinene dine på morgenen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner som Marevan®(Warfarin), Pradaxa®(Dabigatraneteksilat), Xarelto®(Rivaroksaban), Lixiana® (Edoksaban) eller Eliquis®(Apiksaban) gjelder egne retningslinjer. Du får beskjed om hbilke medisiner du skal ta.

    Du skal duske kvelden før operasjonen eller samme morgen.Ved behovblir brystkassen barbert. Du skal ha på deg rent tøy og du må ta av neglelakk, smykker og klokke.

    Det blir lagt inn en venekanyle på armen slik at du kan få medikamenter og væske direkte i blodåren under operasjonen. Før operasjonen får du smertestillende og beroligende medikamenter.

  2. Under

    Legen setter lokalbedøvelse og lager et snitt i huden derpacemakeren skal plasseres; vanligvis øverst på venstre side av brystkassen like under kragebeinet. Du vil være våken under hele operasjonen og lege og sykepleiere snakker med deg og forklarer hva som skjer underveis. Sykepleieren gir deg nødvendig smertestillende eller beroligende medikamenter ved behov.Vi brukergjennomlysning med røntgen når legen skal plassere ledningen(e) i hjertet. Til slutt syr vi huden sammen over pacemakeren, og legger en bandasje og kompresjonsrull over.

    Operasjonen tar vanligvis under en time.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du observert av sykepleier på sengepost. Du må ligge i sengen de første timene og unngå store bevegelser med armen nærmest operasjonssåret.

    Før du reiser hjem vilpacemakeren og bandasjen bli kontrollert. Du kan vanligvis reise hjem dagen etter operasjonen.

    Du får et kort (Norwegian Pacemaker Registry) utlevert før hjemreise. I kortet står viktige opplysninger om din pacemaker. Dette kortet bør du alltid bære med deg. Kortet skal oppdateres ved vesentlige endringer.

    Bilkjøring etter operasjonen vurderer viindividuelt ut i fra årsaken til at du fikk enpacemaker og grunnsykdommen din. Før hjemreisen vil legen gi deg informasjon om hvordan du skal forholde deg til bilkjøring.

    Etter at du har fått operert inn en pacemaker skal du til poliklinisk førstegangskontroll ved ditt lokalsykehus. Dette er vanligvisto til treuker etter operasjonen. Har du registrert deg i helsenorge.no vil du få SMS-varsel om poliklinisk time. I tillegg vil du motta brev i posten med informasjon om tid og oppmøtested.

    Etter hjemreise

    Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det gror. Paracetamol vil som regel være tilstrekkelig som smertebehandling.

    Hold bandasjen tørr de første 14 dagene for å hindre infeksjon. Du skal ikke dusje de to første ukene. Du kan ikke ta karbad, badstue eller bade i basseng/sjøfire til seksuker etter operasjonen.

    Du skal ikke skifte eller ta av bandasjen de første 14 dagene. Om dette likevel skulle være nødvendig skal den skiftes på ditt lokale sykehus.

    Stingene forsvinner av seg selv og skal ikke fjernes.

    For at arret skal bli penest mulig kan du sette på en tape (anbefales silikontape) som holder det sammen i ytterligere 14 dager. Skjerm arret for direkte sollys de første tre til seks månedene.

    Vær oppmerksom på tegn til infeksjon. Tegnene kan være rødhet, ømhet, hevelse eller smerte omkring operasjonssåret. Dersom huden har blitt så tynn at du kan skimtehjertestarteren, må du kontakte lege.

    Aktivitet

    Du skal bruke armene som normalt slik at de ikke stivner. De 14 første dager skal du ikke overdrive høy armføring. Du bør også unngå å løfte tungt og bruke ryggsekk. Når såret er grodd kan du gjenoppta normal aktivitet. Du kan også gjenoppta seksuell aktivitet.

    Aktiviteter som ski, styrketrening, golf og svømming må du vente med til seks uker etter operasjonen.

    Elektronisk utstyr

    Du skal alltid informere lege og annet helsepersonell om hjertestarteren din slik at de kan ta forhåndsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr.

    • MR-undersøkelse kan du bare gjøre hvis du har fått et MR-kompatibelt system. MR-undersøkelse bør bli gjort på sykehuset, ikke privat. Det må gå minst 6 uker etter operasjonen før en tar MR-undersøkelse og det må gjøres omprogrammering før og etter MR.

    • Behandlende ultralyd som blir brukt ved fysioterapi, skal ikke brukes nær eller over hjertestarteren.

    • Unngå bruk av TENS- apparat (elektrisk nervestimulerings apparat).

    De fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet er ufarlig for hjertestarteren din.

    • Du kan bruke mobiltelefon, men da bør du holde den på motsatt side av hjertestarteren

    • Hold minst 15 cm avstand fra hjertestarteren til induksjonskomfyr/plater.

    • Unngå bruk av sveiseapparat og slagbor.

    Reiser

    I utlandet vil de fleste sykehus kunne kontrollere pacemakeren din. Det er derfor viktig at du alltid har med deg kortet (Norwegian Pacemaker Registry) du fikk på sykehuset etter operasjonen.

    Det er trygt å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser, men det er mulig at pacemakeren din kan utløse alarmen. Om dette skulle hende, forklarer du sikkerhetsvakten at du har hjertestarter og viser frem kortet ditt (Norwegian Pacemaker Registry).

Vær oppmerksom

  • Komplikasjoner til operasjonen er sjeldne, men det som kan oppstå er:
  • Blødning i operasjonssåret
  • Økende hevelse eller smerte fra operasjonssåret
  • Feber
  • Økende svimmelhet eller besvimelse

Dersom noe av dette skulle oppstå innen de første 14 dagene skal du ta kontakt med sykehuset som opererte deg. Utover dette må du ta kontakt med fastlege/legevakt for vurdering.

Gå til Pacemakerinnleggelse

Les mer om Hjertestarterinnleggelse

Hjertestarterinnleggelse

Hjertestarter (ICD) blir tilbudt om du enten har hatt hjertestans eller en hjerterytmeforstyrrelse som kan føre til hjertestans. I tillegg tilbyr vi hjertestarter dersom du har økt risiko for farlig hjerterytmeforstyrrelse og hjertestans. 

En hjertestarter er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din. Vanligvis øverst på venstre side av brystkassen, like under kragebeinet. Hjertestarteren er satt inn for å kunne behandle eventuelle hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans. De fleste får aldri bruk for den og merker derfor lite til den. Hvis du får en hjerterytmeforstyrrelse vil hjertestarteren behandle den. Mange merker ingenting av dette, men noen kan kjenne detved enlett forbigående ørhet eller eventuelt besvime. Alle hjertestartere fungerer også som pacemaker, og vil stimulere hjertekamrene hvis hjerterytmen blir for langsom.

  1. Før

    Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tygge tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

    Vanligvis skal du ta de faste medisinene dine på morgenen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner som Marevan®(Warfarin), Pradaxa®(Dabigatraneteksilat), Xarelto®(Rivaroksaban), Lixiana® (Edoksaban) eller Eliquis®(Apiksaban) gjelder egne retningslinjer. Du vil få beskjed om hvilke medisiner du skal ta.

    Kvelden før operasjonen, eller samme morgen, skal du dusje.Ved behov vil brystkassen bli barbert. Du skal ha på deg rent tøy. Sminke, neglelakk, smykker og klokke må duta av.

    Det blir lagt inn en venekanyle på armen slik at du kan få medikamenter og væske direkte i blodåren under operasjonen. Før operasjonen får du smertestillende og beroligende medikamenter.

  2. Under

    Legen setter lokalbedøvelse og lager et snitt i huden din der hjertestarteren skal plasseres. Vanligvis øverst på venstre side av brystkassen like under kragebeinet. Du vil være våken under hele operasjonen, og lege og sykepleiere snakker med deg og forklarer hva som skjer underveis.Sykepleier vil gi deg nødvendig smertestillende eller beroligende medikamenter ved behov.Vi brukergjennomlysning med røntgen når legen skal plassere ledningen(e) i hjertet. Til slutt syr vihuden sammen over hjertestarteren, og detblir lagtpå en bandasje og kompresjonsrull.

    Operasjonen tar vanligvis en til to timer.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du observert av sykepleier på sengepost. Du må ligge i sengen de første timene og unngå store bevegelser med armen nærmest operasjonssåret.

    Før du reiser hjem vil hjertestarteren og bandasjen bli kontrollert. Du kan vanligvis reise hjem dagen etter operasjonen.

    Du vil få et kort, Norwegian Pacemaker Registry, utlevert før hjemreise. I kortet står viktige opplysninger om din hjertestarter. Dette kortet bør du alltid bære med deg. Kortet skal oppdateres ved vesentlige endringer.

    Bilkjøring etter operasjonen vurderer viindividuelt ut i fra årsaken til at du fikk en hjertestarter og grunnsykdommen din. Før hjemreisen vil legen gi deg informasjon om hvordan du skal forholde deg til bilkjøring.

    Etter at du har fått operert inn en hjertestarter skal du til poliklinisk førstegangskontroll ved ditt lokalsykehus. Dette er vanligvisto til tremåneder etter operasjonen. Har du registrert deg i helsenorge.no vil du få SMS-varsel om poliklinisk time. I tillegg vil du motta brev i posten med informasjon om tid og oppmøtested.

    Etter hjemreise
    Operasjonssåret

    Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det gror. Paracetamol vil som regel være tilstrekkelig som smertebehandling.

    Hold bandasjen tørr de første 14 dagene. Dette for å forhindre infeksjon. Du skal ikke dusje de to første ukene. Du kan ikke ta karbad, badstue eller bade i basseng/sjø fire til seks uker etter operasjonen.

    Ikke skift eller ta av bandasjen de første 14 dagene. Om dette likevel skulle være nødvendig skal den skiftes sterilt på ditt lokal sykehus.

    Stingene forsvinner av seg selv og skal ikke fjernes.

    Du må selv bestille time hos din fastlege 14 dager etter operasjonen for å ta bort bandasjen og sjekke operasjonssåret. For at arret skal bli penest mulig kan du sette på en tape (anbefales silikontape) som holder det sammen i ytterligere 14 dager. Skjerm arret for direkte sollys de første tre til seks månedene.

    Vær oppmerksom på tegn til infeksjon. Tegnene kan være rødhet, ømhet, hevelse eller smerte omkring operasjonssåret. Dersom huden har blitt så tynn at hjertestarteren kan skimtes, må du kontakte lege.

    Aktivitet

    Du skal bruke armene som normalt slik at de ikke stivner. De 14 første dager skal du ikke overdrive høy armføring. Du bør også unngå å løfte tungt og bruke ryggsekk. Når såret er grodd kan du gjenoppta normal aktivitet. Du kan også gjenoppta seksuell aktivitet.

    Aktiviteter som ski, styrketrening, golf og svømming må du vente med til seks uker etter operasjonen.

    Elektronisk utstyr

    Du skal alltid informere lege og annet helsepersonell om hjertestarteren din slik at de kan ta forhåndsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr.

    • MR-undersøkelse kan du bare gjøre hvis du har fått et MR-kompatibelt system. MR-undersøkelse bør bli gjort på sykehuset, ikke privat. Det må gå minst 6 uker etter operasjonen før en tar MR-undersøkelse og det må gjøres omprogrammering før og etter MR.
    • Behandlende ultralyd som blir brukt ved fysioterapi, skal ikke brukes nær eller over hjertestarteren.
    • Unngå bruk av TENS- apparat (elektrisk nervestimulerings apparat).

    De fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet er ufarlig for hjertestarteren din.

    • Du kan bruke mobiltelefon, men da bør du holde den på motsatt side av hjertestarteren
    • Hold minst 15 cm avstand fra hjertestarteren til induksjonskomfyr/plater.
    • Unngå bruk av sveiseapparat og slagbor.
    Reiser

    I utlandet vil de fleste sykehus kunne kontrollere hjertestarteren din. Det er derfor viktig at du alltid har med deg kortet (Norwegian Pacemaker Registry) du fikk på sykehuset etter operasjonen.

    Det er trygt å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser, men det er mulig at hjertestarteren din kan utløse alarmen. Om det skjer, forklarer du sikkerhetsvakten at du har hjertestarter og viser frem kortet ditt (Norwegian Pacemaker Registry).

    Støt fra hjertestarteren

    Hvis du får en hjerterytmeforstyrrelse vil hjertestarteren behandle den. Enten merker du ingen ting eller du kan kjenne en lett forbigående ørhet eller besvimelse. Besvimer du eller opplever du støt fra hjertestarteren, ringer du poliklinikken ved ditt lokalsykehus (08:00-15:00 på hverdager) for å avtale tidspunkt for å få kontrollert hjertestarteren.

    Hvis du er i fin form etter besvimelsen eller støtet, kan du vente til neste virkedag med å ta kontakt med poliklinikken ved ditt lokalsykehus.

    Er du i dårlig form eller opplever mer enn et støt, må du ta kontakt med legevakt eller 113 umiddelbart så lege får undersøkt hjertestarteren.

Vær oppmerksom

Komplikasjoner til operasjonen er sjeldne, men det som kan oppstå er:

  • Blødning i operasjonssåret
  • Økende hevelse eller smerte fra operasjonssåret
  • Feber

Gå til Hjertestarterinnleggelse

Oppfølging

Hvilken oppfølging du får avhenger av tilstanden din og hvilken behandling du har fått. 

Generelt er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlege eller poliklinikk, avhengig av hva du blir informert om. Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kurs og opplæring

  • ICD- kurs, Bodø

    Lærings- og mestringskurs for deg som har fått operert inn en implanterbar hjertestarter (implantable cardioverter-defibrillator = ICD) og en av dine nærmeste pårørende

Fant du det du lette etter?