Hjerterytmeforstyrrelser

Behandlingsprogram,

Hjerterytmeforstyrrelser er en fellesbetegnelse for alle avvik fra den normale hjerterytmen (sinusrytme). Hjerterytmen styres av hjertets egne elektriske impulser. Forstyrrelse i hjerterytmen kan medføre rask, langsom eller uregelmessig hjerteaksjon.  Hos mange er rytmeforstyrrelsen ufarlig. Hos noen, men ikke hos alle, skyldes rytmeforstyrrelsen sykdom i hjertet. Man kan oppleve hjerterytmeforstyrrelse som uregelmessig puls, hjertebank, svimmelhet eller sjelden besvimelse. 

 

Les mer om Hjerterytmeforstyrrelser
Informasjon fra helsenorge.no

Hjerterytmeforstyrrelser

Atrieflimmer kan være skremmende, særlig den første gangen. Det vanligste symptomet er følelsen av at hjertet ”raser avgårde”. Anfallet kan gå over av seg selv, eller du kan trenge behandling.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Ved arterieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Det kalles en hjerterytmeforstyrrelse. Anfallet kan variere fra et par minutter, til opptil et par dager. Noen opplever at arterieflimmeret kommer og går.

Hjerterytmen styres av elektriske signaler fra en "pacemaker" i hjertet. Når man får atrieflimmer, mottar hjertemuskulaturen for mange signaler på en gang. Pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet under anfallet. Normalt slår hjertet mellom 60 og 80 slag i minuttet i hvile.

Menn har større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner. Det er vanligere blant eldre med høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Andre risikofaktorer kan være diabetes, høyt alkoholforbruk, lungesykdommer og for høyt stoffskifte.

Atrieflimmer kan øke risikoen for å få hjerneslag, men det finnes god behandling for å forhindre dette.​​

Symptomer på atrieflimmer

Det vanligste symptomet er følelsen av at hjertet  ”raser avgårde”. Noen kan i tillegg få brystsmerter, svimmelhet, kaldsvetting og tung pust. Merker du disse symptomene bør du ringe etter ambulanse (tlf 113). Det kan være tegn på et hjerteinfarkt.

På sykehuset vil det bli gjennomført en EKG-undersøkelse,  en test som viser hvordan hjertet slår. Det kan også være aktuelt å gjøre et ekkokardiogram, som ved hjelp av ultralyd lager et bilde av hjertet ditt.​

Les mer om Atrieflimmer (helsenorge.no)

Innledning

Hovedgupper av hjerterytmeforstyrrelse aktuelle for vurdering/behandling er:

  • «Ekstraslag» i hjertet
  • Forkammerflimmer (hjerteflimmer) med rask og uregelmessig hjerteaksjon
  • Anfallsvis rask hjerteaksjon på grunn av medfødte ledningsbaner i hjertet.
  • Rytmeforstyrrelser i hjertets hovedkamre på grunn av hjertesykdom
  • Langsom hjerteaksjon

 

illustrasjon hjerterytmeforsyrrelser
Normalt blir hjertets elektriske aktivitet styrt av sinusknuten. Impulsene blir ledet derifra gjennom ledningsbanene i forkamrene og via atrioventrikulærknuten til hjertekamrene. Dersom det foreligger en medfødt ekstra ledningsbane, kan impulsene plutselig begynne å gå i sirkel og en rytmeforstyrrelse oppstår.

Henvisning og vurdering

De mest alvorlige hjerterytmeforstyrrelser fører ofte til direkte innleggelse i sykehus. Hvis en selv  eller fastlege registrerer ny hjerterytmeforstyrrelse vil ofte en vurdering av indremedisiner eller hjertespesialist være nødvendig. Fastlege kan henvise til slik undersøkelse.

Henvisningen sendes til en sykehuspoliklinikk eller til indremedisiner eller hjertespesialist utenfor sykehus. Derfra vil en eventuell videre henvisning gå til en behandlende sykehusavdeling.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det må vedlegges EKG av hjerterytmeforstyrrelsen hvis det foreligger.
Det må angis:

  • Varighet av rytmeforstyrrelsen og hvilke plager pasienten har av den.
  • Eventuell kjent familiær disposisjon for hjertesykdom.
  • Kjent hjertesykdom eller annen relevant sykdom.
  • Medikamenter som benyttes eller har vært benyttet.
  • Om pasienten ønsker videre utredning.

1. Utredning

2. Behandling

  • Hvis behandling er nødvendig vil en vurdere bruk av medisiner eller sjeldnere et inngrep i hjertet (ablasjonsbehandling).
  • Ved hjerteflimmer vil elektrokonvertering være aktuell hos noen.
  • Ved langsom hjerteaksjon kan innleggelse av en hjertestimulator (pacemaker) være aktuell.
Les mer om Pacemakerinnleggelse, Bodø

Pacemakerinnleggelse, Bodø

En pacemaker er et lite apparat (ca. 4x3 cm) som opereres inn under huden øverst på venstre side av brystkassen. Pacemakeren overvåker hjerterytmen din og gir deg behandling dersom din egen hjerterytme går for langsomt eller ujevnt. Pacemakeren vil da gi et elektrisk signal til hjertet slik at det kommer et nytt hjerteslag.

  1. Før

    Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Vanligvis kan du ta de faste medisinene dine på morgenen, med litt vann. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner som Marevan®, Pradaxa®, Xarelto® eller Eliquis® gjelder egne regler, hør med legen/sykepleieren din. Du må dusje/vaske deg godt kvelden før eller om morgenen operasjonsdagen. Ved behov skal brystet barberes til under brystvortene, samt et område på 10x20 cm på fremsiden av høyre lår. Sykepleier vil legge inn en kanyle (hult plastrør) på hånden/armen din i forkant av behandlingen, slik at du kan få avslappende/smertestillende medikamenter direkte i blodet. Du kan ha på deg ren sykehusskjorte, rent undertøy og rene sokker. Smykker, klokke etc. må tas av.

  2. Under

    På operasjonsdagen hentes du og kjøres i seng til operasjonsstuen. Der blir du lagt på en benk og blir dekket over med sterile duker, unntatt ved hodet. Du vil være våken, og både lege og sykepleiere snakker med deg og forklarer hva som skjer underveis. Pacemakeren legges vanligvis under kravebeinet på venstre side. Lege setter lokalbedøvelse i området, skjærer et 4‐5 cm langt snitt i huden og lager en lomme under huden som pacemakeren får plass i. Via blodårer (vener) legges det en eller to ledninger ned til hjertet. Det brukes gjennomlysning med røntgen når legen skal plassere ledningen(e). Til slutt sys huden sammen over pacemakeren, og det legges på en kompresjonsbandasje.

    Gjør det vondt ?

    Du vil få tilbud om beroligende før operasjonen. På operasjonsstuen settes det lokalbedøvelse, hvor operatør skal legge snittet. Du vil i tillegg få smertestillende og beroligende intravenøst ved behov av sykepleier som passer på deg under hele inngrepet.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Operasjonen tar vanligvis under 45 min.

  3. Etter

    Når operasjonen er ferdig blir du kjørt i seng tilbake til sengeposten. Sykepleier måler blodtrykk og kobler i de fleste tilfeller på en liten boks, telemetri, slik at hjerterytmen overvåkes.

    Du må holde sengen i 4‐6 timer og unngå store bevegelser med den venstre armen. Etter dette kan du stå opp, men ta det rolig. Vanligvis får du spise og drikke med en gang. Du vil få antibiotika for å forebygge infeksjon/betennelse. Noen ganger tas det røntgenbilde enten samme kveld eller dagen etter for å se at ledningene ned til hjertet ligger riktig. De aller fleste pasientene reiser hjem dagen etter operasjonen. Før hjemreise vil innstillingene på pacemakeren justeres, slik at den passer best mulig til deg. Sykepleier fjerner kompresjonsbandasjen og ser at såret ser fint ut.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det leges. Paracetamol vil som regel være tilstrekkelig som smertebehandling

    Forholdsregler

    Du skal bruke armen på operert side som normalt. Dette er viktig slik at den ikke stivner til. Inntil såret er grodd (etter ca. 14 dager), skal du ikke overdrive høy armføring og avstå fra tunge løft/ryggsekk. Når såret er grodd vil man igjen leve et vanlig aktivt liv. Du kan gjenoppta seksuell aktivitet. Skigåing og styrketrening må du vente med i 6 uker etter operasjonen. Normal fysisk anstrengelse og trening er normalt gunstig for hjertet ditt. Fysisk aktivitet må tilpasses den enkelte pasient. Spør sykepleieren/legen som kontrollerer deg om dette.

    De fleste sting absorberes av seg selv og skal således ikke fjernes. Eventuelle sting/agraffer i operasjonsåret som ikke forsvinner av seg selv fjernes etter 14 dager. Hør med lege/sykepleier før hjemreise om hvilke sting du har. Du skal unngå å dusje/få vann på operasjonsområdet de første 14 dagene for å forhindre infeksjon. Du kan dusje fra livet og ned. Karbad, badstue, bading i basseng og sjø må du avstå fra i 4-6 uker etter operasjonen. Før hjemreise får du en liten bandasje over operasjonssåret. Denne bandasjen kan fjernes etter 14 dager, og skal ikke skiftes før dette. For at arret skal bli penest mulig kan du sette på en tape/strips (anbefales silikontape) som holder det sammen i ytterligere 14 dager, samt skjerme det for direkte sollys de første 3-6 månedene.

    Du skal alltid huske å informere behandlende lege og annet helsepersonell om din pacemaker, slik at de kan ta sine forhåndsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr. MR-undersøkelse kan du bare ta hvis du har fått et MR-kompatibelt system. De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet er ufarlig for pacemakeren din. Mobiltelefon bør brukes og oppbevares minst 20-25 cm fra pacemakeren. Mobiltelefoner vil ikke skade pacemakeren din, men kan få den til å oppføre seg rart.

    I utlandet vil de fleste sykehus kunne kontrollere din pacemaker. Sørg alltid for å ha med deg et internasjonalt bevis (Norwegian Pacemaker Registry). Dette beviset får du fra sykehuset. Det er trygt for pasienter med pacemaker å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser, men det er mulig at metallkannen på pacemakeren din kan utløse alarmen. Om dette skulle hende, forklarer du sikkerhetsvakten at du har pacemaker, og viser frem ditt internasjonale bevis. Dette er noe sikkerhetsvakten er vant med.

    Kontroll - oppfølging

    Ved utreise får du en legesamtale med informasjon om resultat og videre oppfølging og kontroll av pacemakeren. Du blir innkalt til kontroll etter ca. 2-6 uker. Kontrollene skjer enten ved det sykehuset som har operert deg eller ved ditt lokalsykehus. Ta kontakt med ditt lokale sykehus dersom du ikke blir innkalt.

Vær oppmerksom

Komplikasjoner til operasjonen er sjeldne, men det som kan oppstå er:

  • Blødning i operasjonssåret
  • Økende hevelse eller smerte fra operasjonssåret
  • Feber
  • Økende svimmelhet eller besvimelse
  • Dersom noe av dette skulle oppstå innen de første 14 dagene skal du ta kontakt med sykehuset som opererte deg.
  • Utover dette må du ta kontakt med fastlege/legevakt for vurdering.

Gå til Pacemakerinnleggelse

Ved ablasjonsbehandling av rytmeforstyrrelse vil en etter minst 4 uker med antikoagulasjon få fjernet hjerterytmeforstyrrelsen.

3. Oppfølging

Etter ablasjonsbehandling vil en oftest være sengeliggende noen timer og bli utskrevet neste dag. Hos noen kan behandlingen gjøres som en dagbehandling.

Medisiner og tid til etterkontroll avgjøres ved utskrivning og avhenger av typen rytmeforstyrrelse og ablasjonsprosedyre.

Man må rapportere feber, smerter og tung pust umiddelbart til behandlende avdeling.
Kontroll av eventuell antikoagulasjonsbehandling bør gjøres innen en uke hos egen lege.

Total vurdering utføres ofte 3 til 6 måneder etter behandlingen.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

  • ICD- kurs, Bodø

    Lærings- og mestringskurs for deg som har fått operert inn en implanterbar hjertestarter (implantable cardioverter-defibrillator = ICD) og en av dine nærmeste pårørende

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.