HELSENORGE
Kirurgisk klinikk

Hode-halskreft

Hode- og halskreft er en betegnelse på ondartede svulster som utgår fra nese og bihuler, leppe, munnhule, svelg, strupehode eller spyttkjertler. De primære behandlingsmetodene er operasjon og strålebehandling.

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist til ØNH-spesialist. Hvis undersøkelser hos ØNH-spesialist gir begrunnet mistanke om hode-halskreft blir du henvist til pakkeforløp for hode-halskreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, men mange blir undersøkt med ulike røntgenundersøkelser.Noen vil også bli undersøkt med et skop, en liten optisk slange som vi fører ned gjennom nese eller svelg for å skaffe bedre oversikt over området som skal undersøkes. Det blir ofte tatt en vevsprøve for å stille diagnosen.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om hode- og halskreft (helsedirektoratet.no)

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratoriets poliklinikk for prøvetaking
Sted
Bodø, sentrum
Les mer om CT

CT

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om MR
Les mer om Skopiundersøkelse med biopsi
Les mer om Røntgen av kjeve, Bodø

Røntgen av kjeve, Bodø

Røntgen av kjeve (OPG) gir oss en fremstilling over alle tennene, tannrøtter og kjeve (panoramabilde). OPG tas ofte før fjerning av visdomstenner, rutine før hjerteoperasjon, tannstatus før en eventuell strålebehandling og ved spørsmål om brudd.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelse.

  2. Under

    Bilder tas fortrinnsvis stående, eventuelt sittende. Eventuelle tannproteser, piercing og tyggegummi må tas ut. Røntgenmaskina beveger seg rundt deg mens bildet blir tatt. Det krever at du kan stå/sitte stille i 2-3 minutter når det forberedes og mens bildeopptaket foregår.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen oppfølging.

Gå til Røntgen av kjeve, Bodø

Avdeling
Øre-nese-hals- kjeve kirurgiske inngrep
Sted
Bodø, sentrum

Kjevetilsyn vil også bli gjort. Det er en vanlig tannlegeundersøkelse (lager tannbeskyttere ved åpenbar stråling). I tillegg skal du til samtale og undersøkelse hos øre-nese-hals-lege.

Hvis du har tilleggssykdommer, for eksempel hjerte-lungesykdom, kan det være aktuelt å henvise deg til hjerte- og/eller lungelege i forkant av utredningen. 

Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

For pasienter med hode-halskreft vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling alene eller i kombinasjon.

Les mer om Strålebehandling mot øre-nese-hals-området

Strålebehandling mot øre-nese-hals-området

Strålebehandling blir brukt både for å helbrede kreftsykdom og for å forebygge eller lindre symptomer for pasienter med ikke-kurerbar kreftsykdom. I behandlingen benytter vi stråling med høy energi. Vi tilstreber å gi en stråledose som er stor nok til å ødelegge kreftsvulsten, og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

 

  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at vi skal kunne planlegge og gjennomføre behandlingen, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Legene vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose vi skal gi.

    Det er viktig at du alltid ligger i samme leie ved hver behandling. For å sikre dette, og for å unngå og måtte tegne i ansiktet ditt, lager vi som regel en spesialtilpasset maske.

    Med CT tar vi spesielle røntgenbilder av den delen av kroppen som skal vi skal strålebehandle. Disse CT-bildene benytter vi til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg for deg (doseplan).

    De fleste skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrast-middel satt inn i en blodåre) ved CT-undersøkelsen.

    Det er viktig at du følger eventuelle anvisninger fra lege.

  2. Under

    Ved behandlingsstart får du informasjon om gjennomføring av strålebehandlingen, eventuelt forventede bivirkninger og råd for å forebygge og lindre disse. Du får også utlevert en timeliste over alle planlagte behandlinger.

    Behandlingen tar ca. 10 -20 minutter hver gang. Mesteparten av denne tiden går med til å stille inn strålefeltene. Selve strålingen varer kun noen få minutter og er helt smertefri. Det er viktig at du ligger helt stille mens behandlingen pågår.

    Antall behandlinger varierer avhengig av svulsttype, -størrelse og lokalisasjon.

    Behandlingene blir vanligvis gitt en gang daglig, fra mandag til fredag, men ved noen behandlingsopplegg blir det gitt en ekstra behandling en av ukedagene.

  3. Etter

    Du blir fulgt opp med ukentlige kontroller ved poliklinikken i strålebehandlingsperioden. Det kan være lurt å skrive ned spørsmål du ønsker å ta opp. Ernæringsspesialist konsulteres etter behov. Du vil treffe stråleterapeuter ved hver behandling og kan også ta opp aktuelle spørsmål med dem.

    Personlig hygiene

    Du kan dusje i strålebehandlingsperioden, men bør ikke bruke såpe på huden i strålefeltet. Er det allikevel ønskelig/nødvendig å benytte såpe, må denne være uparfymert som f.eks. Neutrogena eller Lactacyd (fås kjøpt på apotek).

    Huden i strålefeltet bør du ikke tørke hardt, men klappe tørr.

    Bruk maskin, ikke høvel, ved barbering, og unngå bruk av aftershave. Dette fordi det kan virke irriterende på huden.

    Soling

    Du må unngå å sole det bestrålte området i den perioden du får strålebehandling. De to første årene etter strålebehandlingen må området dekkes til eller smøres med solkrem med høy beskyttelsesfaktor (faktor 30 eller høyere).

    Du kan sole kroppen på de områdene som ikke får eller er strålebehandlet.

    Røyking

    Røyking vil både gi mindre surstofftilførsel til svulsten og dermed redusere effekten av strålebehandlingen og samtidig irritere slimhinnene i munnhulen og halsen. Det anbefales derfor at du slutter å røyke. Dersom dette ikke er mulig, bør du ikke røyke to timer før og etter strålebehandling.

Vær oppmerksom

All stråling er i større eller mindre grad forbundet med bivirkninger som varierer fra person til person. Bivirkningene er avhengig av hvor store stråledoser som gis, hvilket område på kroppen som bestråles og størrelsen på strålefeltene.

Dersom du har fått eller får cellegift i forbindelse med strålebehandlingen, vil du lettere kunne få strålereaksjoner i form av bivirkninger.

For å tåle behandlingen best mulig, er det viktig at du får i deg nok næring og drikke.

Vanlige generelle bivirkninger
Tretthet

Du kan føle deg mer trett og slapp enn ellers, og ha et økt søvnbehov.

Vanlige lokale bivirkninger
Hudreaksjoner

Strålereaksjoner i huden (likner solbrenthet) kan oppstå innenfor det området som får strålebehandling, men vanligvis ikke før etter ca. 2 - 3 uker. For å lindre ubehag kan du smøre det bestrålte området etter behandling med fet krem, f.eks. Apobase (blå). Omslag med fysiologisk saltvann kan også ha en lindrende virkning.

Du bør benytte tøy av naturfiber, som bomull og lin, og unngå parfymerte produkter innenfor området som får behandling.

Munntørrhet

Munntørrhet kan oppstå ved bestråling av spyttkjertler. Dette skjer fordi spyttproduksjonen avtar og spyttet endrer konsistens og blir seigt. En konsekvens av dette er økt risiko for hull i tennene.

Tap av / forandret smakssans

Både behandlingen og selve sykdommen kan være årsak til endret eller tapt smakssans. Smaksoppfatningen kan noen ganger forandres ved f.eks. at søtt smaker surt og omvendt.

Sårhet i munnhule og hals

Det kan oppstå sårhet i munnhule og hals, fordi slimhinnen blir påvirket av strålingen. Dette kan gi smerter og grobunn for infeksjoner.

Sårhet i munnhulen kan også gjøre det vanskelig å benytte tannproteser.

Kvalme / oppkast

Kvalme kan oppstå ved stråling mot hode-/ halsregionen og må ofte behandles med kvalmedempende medisin som forordnes av lege. Frisk luft og rikelig med drikke kan også redusere plagene.

Ved kvalme kan det være lurt å spise små og hyppige måltider. Det kan også være aktuelt med veiledning av ernæringsspesialist.

Svelgvansker og vekttap

Munntørrhet, endret smaksopplevelse, sårhet i munn og svelg samt kvalme kan føre til at du får dårlig matlyst og vanskeligheter med å spise. En konsekvens av dette kan være at du går ned i vekt.

For å forebygge og lindre disse bivirkningene er det svært viktig med god munnhygiene, rikelig med drikker, å spise næringsrik og tilpasset mat samt unngå tobakk og alkohol i behandlingsperioden.

Håravfall

Hår i behandlingsfeltet vil ofte falle av etter to til tre uker. Om håret vokser ut igjen, er avhengig av hvor høy stråledose du får.

Gå til Strålebehandling mot øre-nese-hals-området

Tilleggsbehandlinger

Noen kreftsvulster er mer aggressive enn andre, og de kan ha til dels betydelig lokal vekst. Disse svulsttypene krever ofte behandling utover den behandlingsmetoden som er valgt som hovedbehandling (operasjon eller strålebehandling).

Målsetningen med å gi pasientene tilleggsbehandling er å øke langtidsoverlevelsen ved bedret lokal kontroll og utryddelse av spor av kreftceller som har spredt seg.

Cellegiftbehandling

Immunterapi

Immunterapi er behandling der kroppens eget immunforsvar stimuleres til å drepe kreftcellene. Dette er en ny behandling som fortsatt er i utvikling. Behandlingen er aktuell å gi til flere pasientgrupper inkludert pasienter med avansert kreft i hode-halsområdet hvor det enten er lokalt tilbakefall eller spredning av sykdommen til andre organer. Behandlingen kan gis alene eller i kombinasjon med cellegift.

 

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Lindrende behandling

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

 

Oppfølging

Etter at anbefalt behandling er gjennomført og avsluttet, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging.

Vanlig kontrollregime etter avsluttet behandling for hode-halskreft er:

  • 0-1 år: Kontroll klinisk hver 2. måned
  • 1-2 år: Kontroll klinisk hver 3. måned
  • 2-5 år: Kontroll klinisk hver 4.-6. måned

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

 

 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Åpent alle hverdager fra kl. 09.00-15.00.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Frisør

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Kantine (Kafé Panorama)

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Kiosk

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 06.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-21.00
  • Søndag: 10.00-21.00

Prest

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Nordlandssykehuset i Bodø sentrum og Rønvik har to prester tilgjengelig som står til disposisjon som et fortrolig menneske å snakke med enten du er pasient, pårørende eller personell. Prestene har taushetsplikt.

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


Røyking

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Zefyr hotell, pasienthotell

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.

Fant du det du lette etter?