Når henvisningen er vurdert og du har fått rett til spesialistvurdering, vil du få innkalling til poliklinisk konsultasjon. Du må føre hodepinedagbok fram til konsultasjonen og svare på spørsmålene som ligger ved innkallingsbrevet. Spesielt er det viktig å ta med oversikt over legemidlene du bruker nå og legemidler du tidligere har brukt mot hodepine.
Hodepinedagboka (app)
Nevrologisk utredning av hodepine innebærer en kartlegging av din hodepinehistorie, en klinisk nevrologisk undersøkelse og eventuelle tilleggsundersøkelser.
For enkelte pasienter kan det være aktuelt med en eller flere tilleggsundersøkelser
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Hjernen og ryggmargen omgis av en væske som kalles spinalvæske. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken. Ved en spinalpunksjon tas det en prøve av væsken for å undersøke dette.
Vi har ca. 150 mililiter spinalvæske, men den skiftes ut fort. Det produseres normalt ca. en halv liter spinalvæske daglig. Det tas kun ut noen få milliliter ved tapping.
-
Før
Undersøkelsen krever ingen forberedelse fra din side. Bruker du blodfortynnende medisiner må du alltid kontakte legen dinog gi beskjed om det på forhånd. Noen medisiner kandu fortsette med uendret,andre mådu slutte med. Presis informasjon om dette finner du i innkallingsbrevet ditt.
Du kan spise frokost dersom du ikke har fått beskjed om noe annet.
-
Under
Selvepunksjonenog tappingen tar omtrent 20-30 minutter. Du blir bedt om å ligge på siden med ryggen mot legen, i forsterstilling. Av og til kan det være en fordel å foreta punksjonen sittende med bøyd rygg. Begge stillinger gjør at åpningen mellom ryggtaggene blir større slik at punksjonen blir enklere å gjennomføre.
Punksjonen gjøres med steril teknikk. Det brukes sterile hansker og huden desinfiseres (vaskes) i et vel håndflatestort område rundt punksjonsstedet. Punksjonen gjøres nederst i korsryggen.
Du vil merke et stikk i huden. Selve ryggmargen ender flere nivå over innstikksstedet, og det er ingen fare for at nålen kommer borti den. En sjelden gang kan noen nerver mot beina irriteres. Du vil da merke smerter i beina. Dette er ikke farlig, men gi beskjed hvis du merker det slik at nålens stilling kan korrigeres. Når nålen er på plass drypper væsken passivt ut og samles opp i noen rør for analyse. Etter at væsken er oppsamlet tas nålen ut og en liten bandasje legges over innstikksstedet.
-
Etter
Du kan gjerne ligge en time og hvile deg etter undersøkelsen, men det er ikke vist at sengeleie etter undersøkelsen forebygger hodepine. Du bør unngå kraftige anstrengelser som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet. Vi anbefaler at du er sykemeldt undersøkelsesdagen. Det kan ta en måned eller mer før alle resultatene fra undersøkelsen foreligger.Resultatet blir sendt til henvisende lege og du blir fult opp der. Hvis nødvendig følges du opp vedNevrologiskavdeling.
Ettervirkninger
En ettervirkning som kan forekomme er hodepine etter punksjonen. Den kommer vanligvisinnen 1 døgn, og er lokalisert til panne eller bakhode. Den gir seg nesten helt når du ligger og kommer raskt igjen når du står opp. Hodepinen skyldes en liten lekkasje rundt punksjonsstedet. Dette fører til lavere trykk rundt hjernen og strekk på smertestrukturer. Ofte gir hodepinen seg i løpet av 24 timer, og det er i den tiden vanlig å prøve smertestillende tabletter. Reseptfrie koffeininnholdige smertestillende anbefales.Vedvarer smertene lengre enn 3 dager kan du kontakte avdelingen/legen hvor undersøkelsen ble foretatt.Legen vil vurdere om hodepinen skal behandles vedå sette litt av ditt eget blod rundt innstikksstedet (blood patch). Dette vil lodde igjen lekkasjeåpningen, og smertene gi seg.
Blødning eller infeksjon er svært sjelden etter spinalpunksjon. Kontakt lege ved feber etter prosedyren. Noen kan også kjenne smerter og stivhet i ryggen etter undersøkelsen. Dette kan også vare i noen dager.
Gå til
Spinalpunksjon
Spinalpunksjon med trykkmåling:
Hodepine kan oppstå grunnet for høyt eller for lavt væsketrykk. Derfor måles trykket i spinalvæsken før den tappes ut.
EKG er en metode som brukes for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.
-
Før
Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.
-
Under
Under EKG-takingen ligger dupå en undersøkelsesbenk / i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.
Klistrelapper med ledninger festes på huden, en på hver arm og hver fot, samt 6 ledninger på brystet. Ledningene kobles til EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.
Selve undersøkelsen er helt smertefri, man merker ikke at registreringen utføres og resultatetblir best om man ligger stille.
-
Etter
Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.
Vær oppmerksom
Det er ingen risiko forbundet med EKG.
Gå til
EKG
En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.
Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold.Ved enkeltesykdommerkan blodet viseforandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.
-
Før
Forberedelser hjemme
Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdu følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett rettes tilhenvisende lege.
Barnkangjerne synes at det å ta blodprøveer vondt og skummelt. For at det ikke skalgjøre vondt, kan derelegge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført.Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.
Forberedelse på sykehuset
Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer. Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel. Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.
-
Under
Gjennomføring
Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.
Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et båndrundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.
Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengdenblod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viserhvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.
Vanligvis er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, menubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.
Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).
Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Denutføres som regel med personen i sittende stilling.Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst15 minutter på forhånd.
Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger.Nårblodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger. Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.
-
Etter
Resultat av undersøkelsen
Svar på blodprøveneblir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.
Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar.
Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.
Gå til
Blodprøve
Resultatet av utredningen, og plan for videre oppfølging sendes i brev til fastlege og henvisende instans.
Øyeblikkelig hjelp
Ved hyperakutt eller kraftig forverret hodepine kan det være behov for innleggelse ved Nevrologisk eller Nevrokirurgisk avdeling. Dette skjer via fastlege eller legevakt.