Hoftebrudd/lårhalsbrudd blir behandlet med operasjon. Hensikten med operasjonen er å stabilisere bruddet slik at bruddet kan gro godt og at du kan komme deg opp og belaste beinet med en gang.
Før
Når du kommer til sykehuset får du snakke med sykepleier og lege. Det er viktig at du tar opp ting som er viktige for deg i forbindelse med operasjonen, sykehusoppholdet eller tiden etterpå slik at vi får vi nødvendige opplysninger om helsetilstanden din og kan planlegge behandlingen bedre.
Du får informasjon om hvilket type brudd du har og hvilken operasjonsmetode vi anbefaler.
Faste
Det er et mål å operere hoftebrudd så raskt som mulig. Så snart tidspunktet er avklart, får du beskjed. Du må faste før operasjonen, det vil si ikke spise, snuse, røyke, tygge tyggegummi eller spise pastiller. Du kan drikke klar væske inntil 2 timer før operasjonen. Personalet orienterer nærmere om når du skal begynne å faste.
Smertelindring og bedøvelse
En anestesilege vurderer din fysiske form, eventuelle andre sykdommer og går gjennom hvilke medisiner du vanligvis tar. Dette gjør vi for å finne riktig bedøvelse. Det er viktig at du forteller oss om smertene dine slik at du kan få best mulig smertelindring. Vanligvis får du før operasjonen bedøvelse i lysken på den siden bruddet er. Bedøvelsen gjør at du får mindre vondt og lettere kan bevege deg.
Andre forberedelser
Når du er innlagt på sykehuset tar vi blodprøver av deg og legger inn en tynn plastslange (venekanyle) i hånda/armen som du får væske og medisiner gjennom. Du kan også få tilført surstoff gjennom en slange i nesen.
Når det nærmer seg tidspunktet for operasjon, legger vi inn et blærekateter (tynn slange) inn i blæren, som urinen kan renne ut gjennom. Kateteret blir fjernet når operasjonen er over.
Legene vurderer om du trenger flere undersøkelser før operasjonen.
Når du kommer til sykehuset får du snakke med sykepleier og lege. Det er viktig at du tar opp ting som er viktige for deg i forbindelse med operasjonen, sykehusoppholdet eller tiden etterpå slik at vi får vi nødvendige opplysninger om helsetilstanden din og kan planlegge behandlingen bedre.
Du får informasjon om hvilket type brudd du har og hvilken operasjonsmetode vi anbefaler.
Faste
Det er et mål å operere hoftebrudd så raskt som mulig. Så snart tidspunktet er avklart, får du beskjed. Du må faste før operasjonen, det vil si ikke spise, snuse, røyke, tygge tyggegummi eller spise pastiller. Du kan drikke klar væske inntil 2 timer før operasjonen. Personalet orienterer nærmere om når du skal begynne å faste.
Smertelindring og bedøvelse
En anestesilege vurderer din fysiske form, eventuelle andre sykdommer og går gjennom hvilke medisiner du vanligvis tar. Dette gjør vi for å finne riktig bedøvelse. Det er viktig at du forteller oss om smertene dine slik at du kan få best mulig smertelindring. Vanligvis får du før operasjonen bedøvelse i lysken på den siden bruddet er. Bedøvelsen gjør at du får mindre vondt og lettere kan bevege deg.
Andre forberedelser
Når du er innlagt på sykehuset tar vi blodprøver av deg og legger inn en tynn plastslange (venekanyle) i hånda/armen som du får væske og medisiner gjennom. Du kan også få tilført surstoff gjennom en slange i nesen.
Når det nærmer seg tidspunktet for operasjon, legger vi inn et blærekateter (tynn slange) inn i blæren, som urinen kan renne ut gjennom. Kateteret blir fjernet når operasjonen er over.
Legene vurderer om du trenger flere undersøkelser før operasjonen.
Under
På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier. Ved hoftebrudd er det mest vanlig å gi bedøvelse i ryggen. Du er våken under operasjonen, men du kan få medisin som gjør at du slapper godt av.
Noen ganger er det ikke mulig å bruke ryggbedøvelse. Da vil du få narkose i stedet.
Operasjonen varer fra 30 minutter til 3 timer.
Operasjonsmetoder
Valg av operasjonsmetode avhenger av hvilken type brudd det er snakk om, hvor stor feilstillingen er og alderen din.
Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen moderat, stabiliserer vi bruddet med to skruer inn fra hofteknuten, gjennom lårhalsen, forbi bruddet og inn i leddhodet.
Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen betydelig, er det fare for at blodforsyningen til lårbeinshodet er ødelagt. Lårhalsen og lårbeinshodet blir da erstattet med en protese av metall.
Hos yngre pasienter vurderer vi i disse tilfellene å sette inn en totalprotese.
Sitter bruddet nedenfor lårhalsen, stabiliserer vi bruddet med en skrue i lårhalsen. Skruen blir forbundet med en plate og festes til øvre del av lårbeinsskaftet.
Hvis bruddet er et godt stykke nedenfor hoften setter vi noen ganger en margnagle inn i knokkelens hulrom.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier. Ved hoftebrudd er det mest vanlig å gi bedøvelse i ryggen. Du er våken under operasjonen, men du kan få medisin som gjør at du slapper godt av.
Noen ganger er det ikke mulig å bruke ryggbedøvelse. Da vil du få narkose i stedet.
Operasjonen varer fra 30 minutter til 3 timer.
Operasjonsmetoder
Valg av operasjonsmetode avhenger av hvilken type brudd det er snakk om, hvor stor feilstillingen er og alderen din.
Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen moderat, stabiliserer vi bruddet med to skruer inn fra hofteknuten, gjennom lårhalsen, forbi bruddet og inn i leddhodet.
Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen betydelig, er det fare for at blodforsyningen til lårbeinshodet er ødelagt. Lårhalsen og lårbeinshodet blir da erstattet med en protese av metall.
Hos yngre pasienter vurderer vi i disse tilfellene å sette inn en totalprotese.
Sitter bruddet nedenfor lårhalsen, stabiliserer vi bruddet med en skrue i lårhalsen. Skruen blir forbundet med en plate og festes til øvre del av lårbeinsskaftet.
Hvis bruddet er et godt stykke nedenfor hoften setter vi noen ganger en margnagle inn i knokkelens hulrom.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Etter operasjonen ligger du på overvåkningsavdelingen, før du kommer til sengeposten der du skal være etter operasjonen.
Mens du ligger på sengeposten tar vi regelmessig blodprøver av deg, blant annet for å følge med på blodprosenten din. Du får blodfortynnende medisin for å redusere risikoen for blodpropp. Vi fjerner også blærekateteret som ble lagt inn før operasjonen.
Det er vanlig å oppleve en del smerte i området du er operert i. Hvor vondt det er varierer fra person til person, og hvilket inngrep du har vært gjennom. Smerter skal ikke hindre deg i å være i aktivitet og opptrening. Det er derfor viktig at du gir oss beskjed hvis du begynner å få vondt.
Etter operasjonen kan det renne blod fra såret. Vi bruker en type bandasje som er skånsom mot huden og tåler dusjing. Vi følger nøye med på såret, spesielt dersom det blør gjennom bandasjen. Vi kontrollerer sår og bandasje før du reiser fra sykehuset. Stingene i operasjonssåret blir fjernet etter 2 - 3 uker hos fastlegen din eller på den institusjonen du eventuelt oppholder deg.
Det er vanlig å få hevelse, blåmerker og blodansamlinger i det opererte beinet. Dette blir borte av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen kan du gjøre sirkulasjonsøvelser og passe på å veksle mellom hvile og aktivitet. Når du hviler er det lurt å legge beina høyt.
Å være i aktivitet og trene er viktig for at du skal kommer deg fortere. Det forebygger også komplikasjoner som lungebetennelse, blodpropp, liggesår, forstoppelse og problemer med å tisse.
De fleste kommer seg på beina samme dag som de er operert. Personalet legger til rette og hjelper deg med å sitte på sengekanten eller stå oppreist allerede på overvåkningsavdelingen.
Opptreningen starter allerede første gang du er oppe og består både av gang- og bevegelsestrening, personlig pleie og påkledning. Du kan bevege og belaste det opererte benet fritt hvis du ikke har fått beskjed om noe annet.
Du skal bruke egne klær og stødige sko etter operasjonen. Vi anbefaler vanligvis at du:
Trener på daglige aktiviteter, som for eksempel å kle på deg og å komme inn og ut av senga
Er oppe så mye som mulig på dagtid
Sitter oppe ved måltidene
Bruker prekestol eller krykker når du går
Trener på å gå i trapper - gjerne sammen med en fysioterapeut
Mange har mindre matlyst etter operasjonen, men det er veldig viktig at du får i deg mat som er næringsrik og proteinrik (for eksempel melkeprodukter, kjøtt fisk og egg), samt rikelig med drikke. Det er lurt å spise mange små måltider og tilsette smør, fløte eller ernæringspulver i maten. Mange sykehus har et godt utvalg av ernæringsdrikker som du kan få i tillegg til vanlig mat etter operasjoner.
Det du spiser og drikker er viktig for at bruddet og operasjonssåret skal gro og at du skal komme i gang med opptreningen. Riktig kosthold er også med på å forebygge fall og å redusere risikoen for trykksår.
Etter operasjonen ligger du på overvåkningsavdelingen, før du kommer til sengeposten der du skal være etter operasjonen.
Mens du ligger på sengeposten tar vi regelmessig blodprøver av deg, blant annet for å følge med på blodprosenten din. Du får blodfortynnende medisin for å redusere risikoen for blodpropp. Vi fjerner også blærekateteret som ble lagt inn før operasjonen.
Det er vanlig å oppleve en del smerte i området du er operert i. Hvor vondt det er varierer fra person til person, og hvilket inngrep du har vært gjennom. Smerter skal ikke hindre deg i å være i aktivitet og opptrening. Det er derfor viktig at du gir oss beskjed hvis du begynner å få vondt.
Etter operasjonen kan det renne blod fra såret. Vi bruker en type bandasje som er skånsom mot huden og tåler dusjing. Vi følger nøye med på såret, spesielt dersom det blør gjennom bandasjen. Vi kontrollerer sår og bandasje før du reiser fra sykehuset. Stingene i operasjonssåret blir fjernet etter 2 - 3 uker hos fastlegen din eller på den institusjonen du eventuelt oppholder deg.
Det er vanlig å få hevelse, blåmerker og blodansamlinger i det opererte beinet. Dette blir borte av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen kan du gjøre sirkulasjonsøvelser og passe på å veksle mellom hvile og aktivitet. Når du hviler er det lurt å legge beina høyt.
Å være i aktivitet og trene er viktig for at du skal kommer deg fortere. Det forebygger også komplikasjoner som lungebetennelse, blodpropp, liggesår, forstoppelse og problemer med å tisse.
De fleste kommer seg på beina samme dag som de er operert. Personalet legger til rette og hjelper deg med å sitte på sengekanten eller stå oppreist allerede på overvåkningsavdelingen.
Opptreningen starter allerede første gang du er oppe og består både av gang- og bevegelsestrening, personlig pleie og påkledning. Du kan bevege og belaste det opererte benet fritt hvis du ikke har fått beskjed om noe annet.
Du skal bruke egne klær og stødige sko etter operasjonen. Vi anbefaler vanligvis at du:
Trener på daglige aktiviteter, som for eksempel å kle på deg og å komme inn og ut av senga
Er oppe så mye som mulig på dagtid
Sitter oppe ved måltidene
Bruker prekestol eller krykker når du går
Trener på å gå i trapper - gjerne sammen med en fysioterapeut
Mange har mindre matlyst etter operasjonen, men det er veldig viktig at du får i deg mat som er næringsrik og proteinrik (for eksempel melkeprodukter, kjøtt fisk og egg), samt rikelig med drikke. Det er lurt å spise mange små måltider og tilsette smør, fløte eller ernæringspulver i maten. Mange sykehus har et godt utvalg av ernæringsdrikker som du kan få i tillegg til vanlig mat etter operasjoner.
Det du spiser og drikker er viktig for at bruddet og operasjonssåret skal gro og at du skal komme i gang med opptreningen. Riktig kosthold er også med på å forebygge fall og å redusere risikoen for trykksår.
Vær oppmerksom
Komplikasjoner kan oppstå etter skader og operasjoner. En tidlig komplikasjon kan være infeksjon. Hvis såret blir rødt og hovent og/eller du får feber, kan det være tegn på at du har fått en infeksjon. Kontakte sykehuset så raskt som mulig.
Du får medisiner som skal forebygge blodpropp, men det kan likevel oppstå. Får du hevelse og smerte i leggen eller smerter i brystet og vanskeligheter med å puste, må du kontakte med lege med en gang.
Merker du økende smerter i hoften etter noen uker kan det bety at bruddet ikke er stabilt eller er kommet ut av stilling. Vi må da ta et nytt røntgenbilde. Viser bildet at bruddet er kommet mye ut av stilling, kan det være nødvendig med en ny operasjon. Det blir da ofte satt inn et kunstig leddhode (protese).
Etter at bruddet har grodd og du er mer i aktivitet, kan du merke smerter på utsiden av hoften. Dette kan komme av at skruene som ble satt inn for å stabilisere bruddet, irriterer sener og muskler i området. Skruene kan i så fall fjernes, men helst ikke før det har gått 1 år etter operasjonen fordi det er viktig å sikre at bruddet har grodd først.
Blodforsyningen til leddhodet kan bli ødelagt i forbindelse med bruddet. Hvis det har skjedd, vil leddhodet ikke fungere i lengden og du får etter en periode økende smerter i hoften og lysken. Slike smerter kommer ofte 1 -2 år etter skaden. Hvis du opplever dette, får du operert inn et kunstig hofteledd (totalprotese).
Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.
Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!
Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen.
Åpningstider:
Mandag-fredag: 07.00-21.00
Lørdag: 09.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00
Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.
Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.
Det er ønskelig at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk time når du ankommer sykehuset. Det står innsjekksautomater ved hovedinngangen og ved enkelte steder i alle etasjene.
Her bruker du fødselsdato og etternavn for registrering.
Betaling
Du kan betale ved de samme innsjekkingsautomatene. Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang. Regn med noen ekstra minutter før oppgjøret blir klart i automaten.
Dersom du av ulike grunner ikke ønsker å betale på automaten, kan du henvende deg til vår ekspedisjon i 1. etasje.
Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
Har du behov for assistanse til selvinnsjekk eller betaling, ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.
Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.
Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.
Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.
Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.
Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.
Det er gratis parkering for pasienter ved alle våre sykehus og enheter.
Praktisk informasjon
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Kantinen ligger i første etasje, til høyre ved hovedinngangen.
Åpningstider:
Fra 07.30-14.00 på hverdager.
Stengt helg og høytider.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Det er stor parkeringsplass på utsiden av sykehuset med gratis parkering.
Praktisk informasjon
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
